Boliger for studentfamilier i Jekteviken

Bergen trenger flere boliger. Det å bo i Bergen sentrum er noe som svært mange ønsker, og med god grunn. Byluftlisten ønsker at flere skal kunne bo i sentrum og kommer til å stemme for forslaget.

Jeg er enig i at det er problematisk å øke studentenes innslag i demografien på Nygårdshøyden og Sydnes. Høyden har allerede et sterkt innslag av studenter. Saken hadde faktisk vært ganske annerledes dersom dette hadde vært normale studentboliger. I så fall ville nok det ideelle vært å bygge alminnelige utleieboliger her. Men det er ikke kommet godt nok frem i mediene at disse boligene skal bygges for studenter med barn. Og studenter som er foreldre er først og fremst foreldre, dernest studenter.

Det er også nødvendig at parken ved Johanneskirken snarest mulig gjenopprettes. Jeg fremmer derfor en merknad for å understreke behovet for å holde tidsplanen ved Møhlenpris skole. Jeg vil også gi honnør til komiteen som la inn færre parkeringsplasser enn forutsatt i kommuneplanens arealdel.

Denne saken har dessuten en fordelingsmessig side. Et viktig klasseskille i Norge i dag går mellom dem som har egen bolig og dem som ikke har det, som bl.a. representanten Myksvoll var inne på. Mangel på rimelige boliger, også utleieboliger, er en viktig årsak til dette skillet. Bergen trenger derfor mange flere boliger av den typen som Sib planlegger her. Det ville være regelrett galt å ikke bygge ut dette området.

Representantene Åsgård og Båtstrand har selvfølgelig rett i at det finnes flere andre tomter det går an å bygge boliger på. Særlig gjelder dette tilfeldige parkeringsplasser og tomter som av en eller annen grunn står ubrukt. For eksempel gjelder dette universitetets parkeringsplasser i dagen i Dokkeveien ved toppen av Jekteviksbakken. Kommunen bør ta i bruk sterkere lut for å få bygd boliger på disse områdene.

Men jeg må si jeg reagerer på beskrivelsen av grøntområdene som det mest verdifulle vi har i sentrum. Det mest verdifulle vi har i sentrum er folkene som bor og arbeider der, og bebyggelsen de bruker. Bergen sentrum har faktisk mange grøntarealer, mange plasser og parker. Vi har store blå arealer. Vi har byfjell. Ikke alle uorganiserte grøntområder kan fredes.

Og selvfølgelig skal vi ha boliger på Dokken. Men uansett er det riktig å bygge boliger for studentfamilier i Jekteviken. De trengs også. Derfor stemmer vi for utbyggingen.

(Sak 80-2013: Bergenhus gnr 164 bnr 7, 133 m.fl., Jekteviksbakken, PlanID 8900100 Reguleringsplan)

Urbanisering av Wergeland

Områdereguleringen av Wergeland sentrum har en del gode grep. Wergeland trenger en oppgradering og flere beboere enn i dag for å kunne fungere som et bydelssenter. Bebyggelsen gir gode forhold for fotgjengere og nødvendig fortetting. Den kunne faktisk med fordel vært enda tettere når det er et så sentralt område med den gode kollektivdekningen i området. Vi støtter derfor merknaden fremsatt av representanten Macody Lund fra Fremskrittspartiet om å kunne bygge høyere.

(Jeg tror forresten det er første gang jeg støtter representanten Macody Lund fra talerstolen, jeg håper flere anledninger kan by seg med tiden.)

Jeg fremmer to merknader. Merknad 1, om energikrav, muliggjør merknad 2, som lyder: «Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»

Motivasjonen for denne merknaden er at Wergeland ligger midt i området som er utsatt for det famøse bergenske inversjonslokket. Og vi vet at vedfyring er den største kilden til svevestøv. Vedfyring i sånne områder er negativt for folkehelsen generelt, og spesielt på kalde, klare dager. Vedfyring bør derfor fases ut i hele området, og vi må i hvert fall ikke bygge nye ildsteder. Det er helt normalt nedover i Europa at man ikke brenner ved midt i en by. Det er også forbudt å brenne biobrensel innenfor indre ringvei i Oslo. Bergen bør innføre tilsvarende regulering.

Ellers er jeg misunnelig på SV sin gode merknad om el-biler og bildeling. Byluftlisten hadde tenkt å utforme en slik merknad, men SV kom oss i forkjøpet. Særlig vil jeg fremheve bildeling som en plassbesparende og økonomisk rasjonell form for bilhold i sentrale bystrøk som Wergeland nå etter hvert kommer til å bli.

(sak 73-Årstad, gnr. 13, bnr. 96, Wergeland sentrum, PlanID 1201-61160000. Forslag til områdereguleringsplan, 2.gangs behandling)

Skatteparadiser og Bergen kommune

Byluftlisten setter pris på at denne saken blir tatt opp av SV. Jeg vil også gi honnør til de som har laget et godt gjennomtenkt alternativt fellesforslag i komite for finans, av komiteleder Visnes og andre. Byluftlisten er glad for å være med på dette fellesforslaget.

Dette er en sak der det er naturlig si at staten må gå foran. Det er klart at tilnærmingen ideelt sett skal være nasjonal og overnasjonal. Internasjonale tiltak er en viktig del av arbeidet for å få bukt med det store problemet som skatteparadiser utgjør.

Men siden verden ikke er perfekt, er det også nyttig og viktig at kommuner som Bergen bidrar. Som de sier i USA, delstatene er laboratorier for demokratiet. Bergen bystyre – vår kjære BeBy – er også et sånt laboratorium. Det vi bestemmer her i dag blir lagt merke til andre steder. Håper vi.

Det er nemlig ikke bare på de store internasjonale arenaene at vi kan gjøre noe med dette problemet. Som vi vet, er Bergen kommune Norges største primærkommune. Vi tar inn store midler i skatteinntekter, og er avhengige av disse skattemidlene for å drifte kommunen. Det er derfor bra, og helt rimelig, at kommuner som Bergen er med på å dra dette lasset.

(Sak 70-2013: Privat forslag fra Tina Åsgård og Kuberan Thurairajah: «Bergen kommune som skatteparadisfri sone»)

Nærbarnehager: muntlig spørsmål i bystyret

Det bygges barnehager i Bergen kommune, og kommunen ser ut til å komme nærmere målet om full barnehagedekning. Samtidig er befolkningsveksten i Bergen sterk, og behovet for nye barnehageplasser vil øke naturlig med denne i mange tiår framover.

Nærbarnehager har mange sterkt positive sider ved seg: Barna får gå i barnehage i sine lokale omgivelser, og det er med på å danne et sosialt bånd og tilhørighet i lokalsamfunnet når barnehagen blir en felles møteplass. Nærbarnehagene er tilgjengelige uten bil, og en slipper unødvendig trafikk på veier med i utgangspunktet lav kapasitet. Å redusere transportbehovet er et likeså godt miljøtiltak som å legge restriksjoner på biltrafikken, derfor er nærbarnehagen en veldig viktig brikke i en god, lokal miljøpolitikk.

Når barnehagedekningen nå blir bedre, har byrådet mulighet til å prioritere å realisere nærbarnehage for alle bergensere.

Spørsmål:
Hvordan vurderer byrådet muligheten for å innføre barnehagekretser i framtiden?

Svar fra byråd Raghnild Stolt-Nielsen (kort oppsummert):
Byrådet prioriterer bydelsvis dekning. Vi kan komme tilbake til nærbarnehager senere.

Debattinnlegg i BT om helseskadelig luft

Innlegg i Bergens Tidende 13.04.2013 fra Ole Hallvard Dyrbekk, Byluftlistens gruppesekretær. Innlegget er noe forkortet i avisen, men her er det i sin helhet.

Joda, luften er fremdeles helseskadelig i Bergen

Kjell Larsen stilte spørsmål i BT 10. april om hvorvidt det har vært målbar luftforurensning i Bergen de siste to månedene. Utgangspunktet for spørsmålet var at forholdene har ligget til rette for høy luftforurensning, med tørt vær og lite vind, samtidig som det ikke har vært snakk om luftforurensning i offentligheten i denne perioden. Spørsmålet er betimelig.

 

Svaret er enkelt: Ja. Og luftforurensningen har også nådd helseskadelige nivåer. Mange ganger, hele tiden. De tillatte grenseverdiene for gassen NO2 og svevestøv målt i de ulike partikkelstørrelsene PM10 og PM2,5 ble brutt 61 av 88 dager på Danmarks plass og 43 av 88 dager ved Rådhuset. Siden nyttår har det også vært flere episoder med svært høye timeverdier. Byluftlisten publiserer dataene fra målestasjonene i magasinet Luftmonitoren (enkelt Google-søk), og mai-utgaven vil vise at luftforurensningen av NO2 var godt over tillatt årsgjennomsnitt for januar, februar og mars på Danmarks plass, og for januar og februar ved Rådhuset. Tittelen på Larsens innlegg “Forurensning forbigått i stillhet” er med andre ord helt korrekt og treffende.

 

Dette reiser det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor er det stillhet rundt luftforurensningen? Det mest åpenbare svaret er nok at luftforurensningen i Bergen ikke lenger er noen nyhet. For pressen er det nok vanskelig å finne nye vinklinger på det stadig tilbakevendende problemet. For det er ikke slik at bergenserne har uflaks hvis luften blir forurenset: Bergen er generelt en forurenset by. Luften på Danmarks plass er i årsgjennomsnitt helseskadelig. Uten at det ser ut til at Etat for helsetjenester, som har ansvaret for folkehelsen i byen vår, blir nevneverdig alarmert av den grunn. Det kan tvert imot virke som om etaten har blitt smittet av Høyre sin laissez-faire-tilnærming til samfunnsproblemer i Bergen.

 

Et annet, mindre åpenbart, svar er at akuttiltakene har liten effekt og at byrådet ikke har lyst til å bruke den utilstrekkelige tiltaksplanen de selv har laget og fått vedtatt. Debatten om akuttiltak virker død da de fleste tilsynelatende er enige om at planen ikke fungerer, noe som selvsagt er Høyre, FrP og KrF sitt ansvar. De styrer Bergen, og Høyre og FrP styrer dessuten også på fylket (kollektivtransporten). Det er den langsiktige byutviklingen som kan løse Bergens luftproblemer permanent, akkurat som den har skapt dagens luftsituasjon, blant annet gjennom tiår med satsing på bil i byen. Byluftperspektivet må derfor inn i alle plansaker og samferdselsprosjekter (også fergefri E39) dersom en virkelig vil at bergenserne skal puste inn frisk luft.

 

Hvorfor tas ikke dette miljø- og folkehelseproblemet skikkelig på alvor? Er det fordi Norge har strengere grenseverdier for luftforurensning enn andre land og slår alarm ved relativt lave nivåer? Nei. Tillatte grensenivåer for svevestøv i Norge er dobbelt så høye som det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, en grense USA har tilnærmet seg. Så det er ikke akkurat som om at norske myndigheter har lagt listen for høyt. Bergen kommune er bare ikke så god på miljø og folkehelse.

Skriftlig spørsmål med svar: Sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater

Skriftlig spørsmål fra Endre Tvinnereim (BY) til byråd Filip Rygg. Ryggs svar finner du nederst i innlegget.

Sendt inn 4. april 2013. Stilles i KMBY 11.04.2013

 

Bakgrunn:

Sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater øker fremkommeligheten for syklister og er et enkelt tiltak med lave kostnader. Tiltaket er prøvd i to gater i Oslo med godt resultat. I en evaluering skriver TØI:

 

I to enveisregulerte gater i Oslo, Kirkegata og Skippergata, ble det i august 2011 anlagt og skiltet sykkelfelt i begge retninger og tillatt å sykle mot kjøreretningen. Tiltaket er evaluert gjennom intervjuer av trafikanter i disse gatene før og etter sykkelfeltene ble anlagt og skiltet, gjennom tellinger av syklister og gjennom videoregistreringer av konflikter i trafikk. Tiltaket har ført til generelt mer sykling og mindre sykling på fortau. Syklistene er svært fornøyde med tiltaket og opplever også at det er tryggere å ferdes i trafikken. Fotgjengere mener også tiltaket er fornuftig, mens bilistene er mer skeptiske. Det er registrert svært få konflikter, så tiltaket ser ikke ut til å ha negative virkninger på trafikksikkerheten.

 

I Bergen peker Kong Oscars gate, Strandgaten, Strandkaien, Nygårdsgaten og Håkonsgaten seg ut som kandidater for utprøving av sykling mot kjøreretningen.

 

Spørsmål:

Har Bergen kommune planer om å tilrettelegge for sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater?

Svar fra byråden

Svar:
Generelt er Bergen kommune positive til denne type tiltak, og vi har ved flere anledninger forsøkt, uten å lykkes. Det er politiet som har skiltmyndigheten, og de har generelt ment at dette ikke skal innføres i Bergen. I forbindelse med at det er laget et forprosjekt for utforming av gatene C. Sundts gate og Strandgaten (ytre del), har likevel politiet vært positive til en løsning med sykkel mot kjøreretningen, etter at det ble gjort en risikovurdering av løsningen. Så kanskje det er en endring på gang. I Lars Hillesgate bygges det nå en løsning med sykkel mot kjøreretningen, der det er en liten kant mot biltrafikken. Sykkel mot envegskjøring er gjennomført i noen gater i Oslo, også der med politiets motvillige aksept. Sykling mot envegskjøring krever noe areal, som vi ikke har i flere av de nevnte gatene i spørsmålet. Både Håkonsgaten, Nygårdsgaten og Strandkaien er relativt nylig utformet uten at det er tilstrekkelig «restareal» til sykkelfelt mot kjøreretningen.

Filip Rygg
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

Skriftlig spørsmål med svar: Parkering i sykkelfelt

Skriftlig spørsmål fra Endre Tvinnereim (BY) til byråd Filip Rygg. Ryggs svar finner du nederst i innlegget.

Sendt inn 4. april 2013. Stilles i KMBY 11.04.2013.

 

Bakgrunn:

Biler i sykkelfelter utgjør et stort problem for syklister. Trafikkfarlige situasjoner oppstår når syklister tvinges ut i veibanen for å komme rundt hindringen. Man mister fart og må bruke tid og krefter på å akselerere. Dermed blir det mindre attraktivt å sykle i forhold til å bruke andre transportmidler. Undersøkelser viser at følelse av utrygghet er en viktig årsak til at mange velger ikke å sykle.

Oslo kommune har ved flere anledninger hatt et spesielt fokus på bøtelegging av feilparkerte biler i sykkelfelt for å redusere problemet. Fysiske barrierer mellom sykkelfelter og bilfelter er stedvis brukt i flere andre byer.

 

Spørsmål:

Hva gjør Bergen kommune for å forhindre at biler parkerer eller stopper midlertidig i sykkeltraseer?

 

Svar fra byråden

Svar:
I trafikkreglenes § 17.1.g står det følgende: «Det er forbudt å stanse i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt….»
Parkeringsavdelingen i Trafikketaten overvåker denne bestemmelsen og ilegger gebyr der det er grunnlag for det.
Overvåking av sykkelfelt er et prioritert område for parkeringsavdelingen, men vi klarer naturligvis ikke å fange opp all ulovlig parkering/stans i sykkelfelt. Statens vegvesen har ikke myndighet til å utstede gebyr, men politiet gir bøter.

Filip Rygg
Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø

Skriftlig spørsmål med svar: Gjennomgående sykkelvei i Michael Krohns gate

Skriftlig spørsmål fra Endre Tvinnereim (BY) til byråd Filip Rygg. Ryggs svar finner du nederst i innlegget.

Sendt inn 4. april 2013. Stilles i Komite for miljø og byutvikling 11. april 2013.

 

Bakgrunn:

Syklister som bruker Michael Krohns gate påpeker at sykkelfeltene er oppstykket og virker lite gjennomført. For eksempel stopper sykkelfeltene plutselig flere steder, og midlertidige hindringer i sykkelfeltene som parkerte biler forekommer hyppig. Flere steder tvinges syklister ut i veibanen,  og stadige skifter mellom sykkelfelt og bilvei reduserer trafikksikkerheten og syklistenes trygghetsfølelse.

 

Det bygges mange boliger i området. DnB og flere andre selskaper kommer til å flytte mange arbeidsplasser til området. Transportbehovet er derfor økende. Gode løsninger for transportsykling er nødvendig for å gjøre området tilgjengelig.

 

Spørsmål:

Hvilke planer har kommunen for å bygge en gjennomgående løsning for sykling mellom Solheimsgaten og Puddefjordsbroen?

 

Svar  fra byråden

Svar:
Michael Krohns gate ble opprustet i 2005. Utfordringen da var å finne løsninger for både syklister, fotgjengere og varelevering, samt gi noe plass parkeringsbehovet i gaten. Løsningen ble slik vi kjenner den i dag. Med det fokus en har på etablering av hovedsykkelruter, er det ingen konkrete planer for å gjøre nye tiltak i gaten.

 

Byråden vil for øvrig peke på at Damsgårdsveien kan fungere som tverrforbindelse når den nå rustes opp i forbindelse med den pågående transformasjonen langs Puddefjorden.

 

Filip Rygg
Byråd for byutvikling, klima og miljø