Stikkordarkiv: havn

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Advertisements

…men kommunen bestemmer over forurensningen i havnen

Jeg vil referere til et punkt i havneloven som gir havnevesenet adgang til å nekte skip atkomst på grunn av miljøhensyn.

«Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen.» heter det i loven.

I BT 26. november sier havnedirektør Tangerås at Bergen og Omland Havnevesen ikke vil bruke denne hjemmelen: «I så fall må eierkommunene fatte vedtak om at vi skal gjøre det,» sier han.

Denne merknaden er en spesifisering av at Bergen kommune forbeholder seg retten til å kunne gjøre nettopp det. Det er den samme merknaden vi har vedtatt enstemmig tidligere år.

Takk.

Forslag til merknad:

«Bystyret forutsetter at videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse når Helsevernetaten tilrår dette.»

(Sak 147/2014: Bergen og Omland havnevesen (BOH) – delegasjon av forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven.)

Sats på elektrisk sjøtransport

Ordfører,

Jeg vil gi honnør til representanten Kjærland for et godt innlegg, og flere som fulgte etter. De gjør at jeg kan forkorte mitt innlegg.

Klimaplan for Hordaland er en plan med mange gode tanker. Særlig vil jeg trekke fram strategiene for sjøtransport der planen slår fast at landstrøm skal etableres i Bergen sentrum innen 2020. Videre sier den at sjøfarten skal bli den mest bærekraftige i verden innen 2020. Det er veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt noe litt mer konkret.

Men planen mangler ett viktig aspekt. Næringslivet i Hordaland i dag er veldig avhengig av olje og gass, og så lenge vi har denne avhengigheten vil det være vanskelig å få ned utslippene. Skal vi klare å utvikle ny, klimavennlig teknologi og nærme oss et lavutslippssamfunn, må vi tjene pengene våre på andre ting enn fossil energi. Hordaland fylkeskommune bør ha en strategi for hvordan vi skal få det til. Og vi må være forberedt på mer aktiv klimapolitikk i andre deler i verden. Som vi sier i merknad 2, «Hordaland Fylkeskommune [bør] derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.»

La meg også fremheve merknad nr. 4. For sjøfart er en viktig næring i Hordaland, som allerede har utviklet ny, miljøvennlig teknologi. La meg særlig nevne Norleds løsning for batteriferge på E39 over Sognefjorden. Den fergen blir en Tesla til sjøs. Byluftlisten mener derfor det er en viktig næring å satse på og støtte teknologiutviklingen. Det vil redusere klimagassutslippene og gi bedre byluft. Men det vil ikke minst også skape nye verdier og arbeidsplasser til når oljeindustrien rir inn i solnedgangen. Her har fylkeskommunen en viktig rolle som etterspørrer av kollektiv sjøtransport.

Takk.

(Sak 112/2014: Høring om Hordalands klimaplan)

Byluftlistens merknader:

1. Hordaland bør prioritere klimatiltak som gir både lokal og global gevinst, f.eks. tiltak som reduserer lokale og globale utslipp fra veitrafikk og havn.

2. Hordaland bør ikke utelukkende søke å redusere klimagassutslipp skapt innenfor fylket, men også utslipp fra fossile brensler (olje og gass) produsert i fylket men brent og sluppet ut i atmosfæren i andre land.

3. Hordaland bør redusere sin avhengighet av næringer som produserer fossile brensler og dermed bidrar sterkt til å skape klimaendringer. Frem mot neste revidering av klimaplanen bør Hordaland Fylkeskommune derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.

4. Norge er et maritimt land og Hordaland er et maritimt fylke. Bergen bystyre fremhever mulighetene som finnes for næringsutvikling i utslippsfri skipsfart, f.eks. i form av batteriferger. Her kan fylkeskommunen spille en rolle både ved å støtte næringsutvikling og ved å ta i bruk og etterspørre nullutslippsteknologi til ferger og hurtigbåter. Fylkeskommunen bør så langt det er mulig kreve nullutslipp fra ferger og hurtigbåter ved utlysning av anbud.

5. Utslipp fra skip i havn er unødvendige utslipp med dagens teknologi. Utvikling av havner i fylket sees allerede i sammenheng og her spiller fylkeskommunen en viktig rolle. Fylkeskommunen bør være en pådriver for å få etablert landstrøm i Bergen indre havn.

Det er lov å sende de forurensende skipene vekk

Ordfører,

Jeg vil bare lese opp den relevante paragrafen i Havneloven.

«§ 39. Adgang til å benytte havn

Eiere og operatører av havner og havneterminaler har plikt til å motta fartøy i det omfang plassforholdene tillater det, og fartøyet ikke er til urimelig fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen. Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen.»

Det er en slik begrensning vi ønsker at byrådet skal fastsette.  Det gjelder skip som ikke nødvendigvis må ligge til kai i Bergen sentrum når det er meldt fare for helseskadelig luft. Jeg kan ikke forstå hvorfor byrådet vil nekte å utarbeide slike retningslinjer. Det er lov, det står i loven at anleggseier kan gjøre det.

Det er heller ikke noe problem at dette er delegert til Bergen og Oland Havnevesen. Hvert år delegerer bystyret myndighet til Havnevesenet, og hvert år har et enstemmig bystyre presisert i merknads form at «… videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse… .»

Og nå har flertallspartiene snakket om landstrøm som den store løsningen på det hele. Men landstrømprosjektet til byrådet har flatt batteri. Den såkalte storsatsningen har forresten alltid gått på lavspenning. To millioner i årets budsjett er ca. 15 millioner for lite, og nå klarer ikke byrådet å bruke disse pengene heller. Kanskje ikke så rart at de ikke klarer å få noen anbud inn, når prisen er så lav.

Så inntil vi får landstrøm på plass, må vi ha restriktive tiltak for å unngå unødvendig forurensning i havnen. Man må gjerne komme med juridiske betenkninger om hvordan Havneloven skal tolkes. Men kommunen gjør ingenting galt i å begrense adgangen inntil videre. Så får vi heller få en korreks etterpå dersom vi har tolket feil. Vårt ansvar er å sette innbyggernes helse først, og fjerne en umiddelbar kilde til forurensning nær to barneskoler og en ungdomsskole. Vi kan ikke skjule oss bak en mulig risiko for at høyere myndigheter en dag vil irettesette oss.

(Sak 33/2014: Interpellasjon nr 4 til BEBY 190214 fra repr Sondre Båtstrand (MDG) vedr havnen)

 

 

Vi har bevilget to millioner kroner til elektrifisering, og der er det mye på gang, sier Rygg. til BT 23. januar. Men det er det altså ikke. (http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Disse-ni-batene-forurenser-like-mye-som-40000-biler-3045186.html#.Uv0sc9JLP2Y)

Byluftlistens innspill om fremtidig godshavn

Et synlig røyklag legger seg over Bergen. Utslippene kommer fra bulkbåten UBC Cork

Utslipp fra bulkbåten UBC Cork i oktober 2013. Bildet er hentet fra BT TV.

Byluftlisten har akkurat sendt inn en høringsuttalelse til Hordaland Fylkeskommune om hva som bør vektlegges når ny godshavn skal utredes. Byluftlisten har programfestet at havnen bør ligge utenfor giftlokkområder, og har arbeidet for landstrøm for skip i Bergen havn.

“Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet” – Høyring av revidert planprogram frå Byluftlisten

Vi viser til høyringsforslag til revidert planprogram for “Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet” med høyringsfrist 23. desember. I det følgjande er Byluftlisten sine innspel til planprogrammet.

Byluftlisten er ei lokal valliste som vart skipa i 2010 og har vore representert i bystyret i Bergen sidan 2011.

  • Planen generelt

Utslepp til luft frå aktivitet i hamna er ei viktig årsak til redusert luftkvalitet i Bergensområdet. For å lukkast med å regulere utsleppa og byggje ein infrastruktur som kan svare på desse utfordringane er det viktig med langsiktig planlegging. Vi meiner difor det er positivt at det vert utarbeida ein framtidig plan for hamnelokalisering i området.

 

For å redusere utsleppa frå hamna er landstraum eit potensielt tiltak. Dette har lenge vore under planlegging til hamna i Bergen, men er framleis ikkje realisert. Dagens planar omfattar kun eit mindre pilotanlegg. For å kunne realisere eit større anlegg vil det komme store utgifter til utbygging av infrastruktur. Ei avklaring om framtidig lokalisering av godshamna vil gjere det mogleg å vurdere det framtidige behovet og potensialet for landstraum. Dersom ein vel lokalisering av godshamna utanfor Bergen sentrum vil det frigjere gode tomter for bustader og arbeidsplassar. Det frigjorte arealet vil opne for fortetting og mindre  transport, som igjen vil kunne vere postitivt for bylufta. For å kunne starte arbeidet med å vurdere bruk av desse områda vil det vere viktig å få avklart lokaliseringa av hamna. Ein tydeleg prosess som fører til ei snarleg avklaring på lokaliseringsspørsmålet er difor ønskjeleg.

 

  • Konsekvensutgreiing

For Byluftlisten er det viktigaste temaet korleis dei ulike alternativa vil påverke luftkvaliteten i byen. Det kjem an på fleire spørsmål, som alle bør utgreiast som del av konsekvensutgreiinga.

  • Vare- og godsstruktur er nemnt som utgreiingstema og vil vere veldig viktig for å vurdere i kva grad flytting av hamn vil føre til meir eller mindre godstransport på veg i byen. Her må ein nytte eit realistisk bilete av vegnettet i framtida. Det er viktig at ei slik utgreiing er detaljert nok til å vurdere trafikkvekst eller -reduksjon i dei delane av byen som har utfordringar med luftkvaliteten.
  • Forureining til luft er også nemnt som tema. Her er det viktig at utslepp til luft frå skip som ligg til hamn er inkludert i analysen. Vidare vil det vere viktig å samle data om utslepp frå person- og godstrafikk til og frå dei ulike lokaliseringsalternativa. Her gjeld som i punktet over, at kjeldene må vere detaljert nok skildra til å kunne gje eit bilete av venta endring i luftkvalitet i utsette delar av byen.
  • Topografi påverkar graden av opphoping og spreiing av luftforurensning, og bør difor også vere ein faktor når alternativa skal samanliknast. Til dømes er tronge dalar særs sårbare for inversjon midtvinters.
  • Å flytte delar eller heile hamneaktiviteten ut av dei indre delane av Bergen hamn vil frigjere tomteareal som kan nyttast til fortetting. Konsekvensutgreiinga bør gje eit estimat på kor store areal som vil kunne frigjerast og potensiell bruk av områda.
  • Utsleppa frå skip i Bergen indre havn er i dag ei utfordring for luftkvaliteten i  byen og eit bidrag til helseskadeleg luft somme dagar. Dersom framtidig lokalisering av godshamna vil vere der ho er i dag, vil det vere naudsynt å byggje ut tilstrekkeleg infrastruktur til å forsyne skipa med landstraum. Kostnader og andre konsekvensar av eit fullskala landstraumanlegg bør difor vere del av konsekvensutgreiinga for alternativa som inkluderer indre Bergen havn.

 

På vegne av Byluftlisten,

Endre Tvinnereim

Gruppeleiar

Kommunen må fortsatt ha kontroll over luftforurensning fra havnen

Merknad fremmet av Byluftlisten: «Bystyret forutsetter at videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse når Helsevernetaten tilrår dette.»

Enstemmig vedtatt, som i 2011 og 2012.

(Sak 291 – Bergen og Omland havnevesen (BOH) – delegasjon av forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven.)

Spørsmål om kommunens mulighet til å kontrollere og begrense utslipp fra Bergen havn

Svar på muntlig spørsmål nr.25 i KFIN 161013 fra repr. Endre M. Tvinnereim (BY) vedr kommunens mulighet til å kontrollere og begrense utslipp fra Bergen havn.

foto - per lindberg, bt

Foto: Per Lindberg, Bergens Tidende

Spørsmål:

1. Hvem har myndighet til å begrense tilgang til Bergen havn? Vi tenker da konkret på
de skipene som forurenser mest, og særlig når værforholdene gjør at luften ikke er i
bevegelse, slik som på søndag (inversjon).

2. Hvem kontrollerer utslippene fra havnen? I denne saken var det henvendelser fra
publikum som fikk havneinspektøren til å handle, og tilsynelatende ikke egen overvåkning av
utslippssituasjonen.

3. Har havnevesenet (eller Bergen kommune) myndighet til å kreve at skip reduserer
utslippene sine, slik havneinspektøren forsøkte, ved behov?

Svar til spørsmål 1:

Forurensning fra det enkelte fartøy/skip, er regulert i skipssikkerhetsloven og havneloven, jf.
forurensingsloven § 5 andre ledd. (Forurensning fra sammenhengende havn vurderes samlet
etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 7-4.)

Kommunen har myndighet som havnemyndighet havne- og farvannsloven (hfl) § 9, hvis ikke
i annet er fastsatt med hjemmel i loven. Kommunen har delegert sin myndighet til Bergen og
Omland Havnevesen (BOH) iht. hfl § 10 og kommuneloven kapittel 5.

BOH har som havnemyndighet en plikt til å ta imot fartøy med lovlig ærend, jf. hfl § 39 første
ledd. Plikten følger også av internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg å følge.

Fartøyet må gis adgang til å anløpe vedkommende havneinnretning og benytte
havneinnretningen, typisk ved å legge til kai, laste og losse, få forsyninger ombord, benytte
tilgang til vann og landstrøm osv., på samme måte som andre fartøyer og i samsvar med den
utrustning havnen har og de ytelser den kan tilby, jf. omtale i Havne- og farvannsloven med
kommentarer av Brynjar Østgård.

Det følger av hfl § 39 første ledd, andre punktum, at BOH kan begrense adgangen til å anløpe
havn bl.a. av hensyn til miljø. Med «miljø» siktes det i utgangspunktet til de mer akutte
miljøtrusler, typisk fare for oljeutslipp, strålingsfare mv., jf. Ot.prp. nr. 75 (2007-2008). Det er
lagt til grunn at den alminnelige og lovlige miljøbelastning som skipsfarten representerer,
ikke kan begrunne avvisning av fartøy, jf. B. Østgård.

Svar til spørsmål 2:

Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Det er kommunen som skal
overvåke luftforurensning ved havnen og som har ansvar for at det foretas målinger, jf.
forurensingsforskriften § 7-4. Kommunen kan pålegge anleggseiere som bidrar vesentlig (20
% eller mer) til forurensning å iverksette tiltak og dekke en forholdsmessig kostnad som følge
av dette.

Det er imidlertid anleggseier selv som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes.
Kommunen kan ilegge tvangsmulkt til staten dersom anleggseier ikke etterkommer pålegg.,
jf. forurensingsloven § 73 første ledd, jf. forskrift 2003-12-05 nr. 1909.

I tillegg har BOH, som anleggseier av havnen, et selvstendig ansvar for å påse virksomheten
ikke bidrar vesentlig til at grenseverdier og målsettingsverdier for luftkvalitet overskrides,
medvirke ved måleberegninger og tiltaksutredninger, samt iverksette nødvendige tiltak for å
overholde grenseverdier jf. forurensingsforskriften § 7-3.

Svar til spørsmål 3:

Dersom havneanlegget BOH drifter, bidrar vesentlig (20 % eller mer) til overskridelsen av
grenseverdier eller målsettingsverdier for luftkvalitet i et område, har BOH en selvstendig
plikt og adgang til å iverksette nødvendige tiltak med hjemmel i forurensningsforskriften § 7-
3 første eller andre ledd, så lenge dette ikke gjøres på en måte som er i strid med plikter etter
hfl § 39. Dersom fartøy er avhengig av strøm for å drifte nødvendige funksjoner, laste og
losse mv., må alternativ energikilde være tilgjengelig for å ivareta dette.