Stikkordarkiv: klima

Sats på elektrisk sjøtransport

Ordfører,

Jeg vil gi honnør til representanten Kjærland for et godt innlegg, og flere som fulgte etter. De gjør at jeg kan forkorte mitt innlegg.

Klimaplan for Hordaland er en plan med mange gode tanker. Særlig vil jeg trekke fram strategiene for sjøtransport der planen slår fast at landstrøm skal etableres i Bergen sentrum innen 2020. Videre sier den at sjøfarten skal bli den mest bærekraftige i verden innen 2020. Det er veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt noe litt mer konkret.

Men planen mangler ett viktig aspekt. Næringslivet i Hordaland i dag er veldig avhengig av olje og gass, og så lenge vi har denne avhengigheten vil det være vanskelig å få ned utslippene. Skal vi klare å utvikle ny, klimavennlig teknologi og nærme oss et lavutslippssamfunn, må vi tjene pengene våre på andre ting enn fossil energi. Hordaland fylkeskommune bør ha en strategi for hvordan vi skal få det til. Og vi må være forberedt på mer aktiv klimapolitikk i andre deler i verden. Som vi sier i merknad 2, «Hordaland Fylkeskommune [bør] derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.»

La meg også fremheve merknad nr. 4. For sjøfart er en viktig næring i Hordaland, som allerede har utviklet ny, miljøvennlig teknologi. La meg særlig nevne Norleds løsning for batteriferge på E39 over Sognefjorden. Den fergen blir en Tesla til sjøs. Byluftlisten mener derfor det er en viktig næring å satse på og støtte teknologiutviklingen. Det vil redusere klimagassutslippene og gi bedre byluft. Men det vil ikke minst også skape nye verdier og arbeidsplasser til når oljeindustrien rir inn i solnedgangen. Her har fylkeskommunen en viktig rolle som etterspørrer av kollektiv sjøtransport.

Takk.

(Sak 112/2014: Høring om Hordalands klimaplan)

Byluftlistens merknader:

1. Hordaland bør prioritere klimatiltak som gir både lokal og global gevinst, f.eks. tiltak som reduserer lokale og globale utslipp fra veitrafikk og havn.

2. Hordaland bør ikke utelukkende søke å redusere klimagassutslipp skapt innenfor fylket, men også utslipp fra fossile brensler (olje og gass) produsert i fylket men brent og sluppet ut i atmosfæren i andre land.

3. Hordaland bør redusere sin avhengighet av næringer som produserer fossile brensler og dermed bidrar sterkt til å skape klimaendringer. Frem mot neste revidering av klimaplanen bør Hordaland Fylkeskommune derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.

4. Norge er et maritimt land og Hordaland er et maritimt fylke. Bergen bystyre fremhever mulighetene som finnes for næringsutvikling i utslippsfri skipsfart, f.eks. i form av batteriferger. Her kan fylkeskommunen spille en rolle både ved å støtte næringsutvikling og ved å ta i bruk og etterspørre nullutslippsteknologi til ferger og hurtigbåter. Fylkeskommunen bør så langt det er mulig kreve nullutslipp fra ferger og hurtigbåter ved utlysning av anbud.

5. Utslipp fra skip i havn er unødvendige utslipp med dagens teknologi. Utvikling av havner i fylket sees allerede i sammenheng og her spiller fylkeskommunen en viktig rolle. Fylkeskommunen bør være en pådriver for å få etablert landstrøm i Bergen indre havn.

Reklamer

Utvikling av Mindemyren

Ordfører,

Det er svært positivt at vi får byutvikling på Mindemyren.

For noen uker siden kom det internasjonale klimapanelet, IPCC, ut med sin tredje delrapport, som omhandler tiltak for å redusere klimagassutslipp. Rapporten har et eget kapittel, kapittel 12, om arealplanlegging og byer.

Blant annet slår rapporten fast at byer i rike OECD-land, som Bergen, har lavere energibruk per innbygger enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, tett by betyr mindre utslipp. Det blir mindre transport og mindre behov for oppvarming.

Det står også i IPCC-rapporten at en viktig strategi for å redusere utslipp er å «samlokalisere konsentrert boligbygging med konsentrasjoner av arbeidsplasser» kombinert med offentlig transport. Dette blir planlagt på Mindemyren, og det er bra.

Jeg vil også fremheve fagrapporten som sier at «Utvikling av Mindemyren bidrar til ‘rett virksomhet på rett plass’ og en byutvikling der de mest sentrale fortettingsområdene bygges ut først. Presset på de ytre områdene reduseres.» (s. 7).

Men som flere har vært inne på, så kunne denne saken vært bedre på dette verdifulle området midt i Bergensdalen. Dekningen av boliger er for eksempel fremdeles lav. Her er SV på rett spor.

Det er også litt trist at et såpass traust og litt kjedelig uttrykk er blitt valgt. I mulighetsstudiene fra 2009 lå det bl.a. på bordet et forslag om en bred kanalpark med god plass mellom byggene, kompensert med høyere bygg for å ha like høy utnyttelse. Men denne ser dessverre ut til å ha havnet i skuffen.

Byrådet skriver at variert og større utnyttelse kan vurderes i detaljplanleggingen. Det bør skje. Urbant jordskifte og muligheter for luftrettigheter («air rights») bør absolutt videreføres. Det er derfor med særlig glede jeg kommer til å stemme for innstillingens punkt 3 og 4.  Jeg tror ikke «luftrettigheter» betyr det representanten Bjørdal sier. I New York (uten sammenligning forøvrig) handler det såvidt jeg forstår om at man begrenser hvor høyt og massivt det kan bygges til sammen, men ikke sier noe om nøyaktig hvor det skal bygges høyt eller lavt. (Litt som klimakvoter, som regulerer totale utslipp.)

Det er også bra at planen legger til rette for god utlufting i det lange byrommet. For Mindemyren er utsatt for luftforurensning, ikke bare nitrogenoksider fra trafikken men også svevestøv fra vedfyring.

Det er positivt at byggene skal knyttes til fjernvarme, selv om fjernvarme i dag ikke er så ren som den burde være: Dagens fjernvarme brenner både olje og boss som burde vært resirkulert. Det er stort potensial for både grunnvarme, fjordvarme og solfangere til oppvarming i Bergen: vi har både ressursene og kompetansen her.

Dessuten er det unødvendig at nye bygg, med dagens krav til isolasjon, har kilder til oppvarming som lager røyk. Dette gjelder ikke bare oljefyr, som gir særdeles meningsløse klimagassutslipp og heldigvis er på vei ut, men i enda større grad vedfyring. Bergensdalen trenger færre ildsteder som brenner ved, og ikke flere. Derfor fremmer jeg en merknad om at området skal ha røykfri oppvarming.

Takk.

Merknad: “Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»”

(sak 97/2014-Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren)

Bergen bør beskytte seg mot fossil risiko

Ordfører,

Dette forslaget handler om å skape harmoni mellom Bergen kommune sine politiske og finansielle mål. Og det handler om at Bergen skal unngå en opphopning av risiko mellom skatteinngang og pensjoner.

Bergen Kommune støtter togradersmålet i vår egen klimaplan, vedtatt i 2010. Dersom dette målet skal nås, må sannsynligvis 2/3 av fossile reserver, først og fremst kull, bli liggende. Dette er blitt bekreftet både av det internasjonale energibyrået IEA og FNs klimapanel, IPCC, samt i regjeringens perspektivmelding.  Hvis vi ønsker at klimapolitikken skal lykkes, ønsker vi samtidig at kullselskaper skal bli mindre verdt. Da bør vi ikke ha andeler i sånne selskaper.

Men dere trenger ikke bare å høre på meg i denne saken. I Financial Times i forrige uke kunne vi lese at 72 institusjonelle investorer med til sammen 3 billioner dollar under forvaltning (altså 12 nuller) hadde skrevet til verdens største kull, olje og gass-selskaper og bedt dem om å forberede seg på mulig reduksjon i etterspørsel på grunn av klimatiltak. Disse selskapene inkluderer Aviva, verdens 6. største forsikringsselskap, flere pensjonsfond fra amerikanske delstater, inkludert California, og Nordea.

Og her hjemme har Storebrand vært enda mer aktive: I juli meldte de at de ville ekskludere 19 selskaper i kull og oljesand fra samtlige investeringer. La meg sitere pressemeldingen: “– Dette gjør vi for å redusere fossil- og CO₂-eksponeringen og sikre langsiktig stabil avkastning, sier … Storebrand. …  Om de uttalte klimamålene blir virkelighet, blir disse ressursene verdiløse rent økonomisk».

For en 10-12 år siden jobbet jeg i forsikringsbransjen i London, og jeg kan bevitne at forsikring ikke er en spesielt radikal eller avantgarde-bransje. Der går man med dressjakke og slips selv om andre finansfolk har sluttet med det for lenge siden (bare se på meg). Storebrand er heller ikke kjent for å være spesielt langhåret. Så når Storebrand kan selge seg ut av kull og oljesand, kan BKP gjøre det også.

Her vil jeg skyte inn at det private forslaget ble levert i mars, Storebrand sin strategi ble kjent i juli, så etter komitemøtet og BKP sitt notat har jeg oppdatert vedtakspunkt 1 så det begrenser seg til kull og oljesand.

Men det er også et annet aspekt som gjelder Vestlandet og Bergen spesielt. Det handler om dobbel risiko (og det er punkt to i forslaget). For en stor del av skatteinngangen til Bergen kommune kommer fra virksomheter i olje og gass. Det er derfor risikabelt å ha for stor eksponering mot denne sektoren også i pensjonsfondet.

Og jeg vil da sitere investoren og gründeren Jens Ulltveit-Moe. «Oljefondet burde ikke investere i fossil energi. Dette handler om risiko: vår formue er i olje, og da burde ikke finansformuen vår være der» sier han til Finansavisen. Han sier også: «Ut fra vanlig porteføljeteori er det uforsiktig, for å si det mildt, å doble risikoen for at oljeprisen skal falle» … «Det er et paradoks, ikke av hensyn til miljøet, men ut fra økonomi og risiko»

Nå vil kanskje noen si at dette bare er en politiker som kommer med et hett investeringstips. Det er det ikke. Jeg har ingen tro på at politikere skal legge seg opp i rene investeringsbeslutninger. Men det jeg har en tro på er at vi som politikere kan og skal ha politiske målsetninger, og at måten vi behandler våre økonomiske verdier på skal ses i sammenheng med våre politiske målsetninger.

For å oppsummere: Bergen bør være bekymret for dobbel risiko, og Bergen bør ikke ha aksjer i kull, men heller følge Storebrand sitt eksempel. Vi må ikke være i en situasjon der vi taper penger på ett område, altså pensjon, dersom vi får det som vi vil på et annet område, altså miljø og klima.

(Sak 203/2013: «Privat forslag fra Endre M. Tvinnereim (BY): Hva om klimapolitikken lykkes? Fossil risiko for Bergen kommunes pensjonsfond.«)

Oppdatering: Her er det alternative forslaget som ble enstemmig vedtatt.

«Med utgangspunkt i de store klimautfordringer vi i fellesskap står overfor, sist dokumentert gjennom siste IPCC-rapport, ber bystyret om at styret i BKP drøfter selskapets investeringer i fossile ressurser. Dette bør inkludere BKPs risikoprofil basert på det faktum at viktige deler av Bergens økonomi har relasjon til petroleumsindustrien. I den sammenheng merker bystyret seg at BKP per dags dato allerede er undervektet i sin investering i oljeselskaper»

Merknad: «BKPs direktør inviteres til møte i KFIN for å orientere om selskapets investerings- og risikostrategi, herunder etiske regelverk hva gjelder investeringer.»

Tysk klimapolitikk er fremdeles bedre enn den norske. Dessverre.

Dette innlegget fra Endre Tvinnereim stod på trykk i BT 30. september 2013 i forkortet versjon.

Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen angriper 26.9 Lars-Henrik Paarup Michelsen fordi sistnevnte antyder at tysk klimapolitikk er bedre enn den norske («Dårlige råd fra Norsk Klimastiftelse»). Henriksen skriver at «Det er på resultatene politikk bør dømmes.» Han insinuerer at norsk klimapolitikk er bedre enn den tyske ved hjelp av data fra to år som passer ham godt, nemlig 2011 og 2012.

La oss da dømme norsk og tysk klimapolitikk utfra nasjonale utslippstrender. Norge slapp i perioden 2008-12 ut 7% mer enn i 1990, og 6% mer enn Kyoto-målsetningen, siden Norge fikk lov å øke sine utslipp med 1% i Kyoto-avtalen. Tyskland slapp i perioden 2008-12 ut 25% mindre enn i 1990, og 4% mindre enn Kyoto-målsetningen, siden Tysklands mål i Kyoto og EU sin byrdefordeling var å redusere sine utslipp med 21%.

Hva med kull? Det stemmer at Tyskland økte sitt kullforbruk fra 2011 til 2012, med 2,2%. Det er dette Henriksen kaller «en sterk økning.» Kullforbruket i 2012 var likevel lavere enn i alle årene mellom 1990 og 2008. Sammenligner vi femårsperioden 2003-07 med femårsperioden 2008-12, ser vi at Tysklands kullforbruk falt med 16% samtidig som bruken av fornybar energi gikk opp med 69%.
Tysklands forbruk av kull og fornybar energi 1990-2012

Kilde til dataene:

Normal
0

21

false
false
false

EN-US
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:»Calibri»,»sans-serif»;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:EN-US;
mso-fareast-language:EN-US;}
http://www.ag-energiebilanzen.de/
Konklusjon: Henriksens bruk av tall er tendensiøs og grenser til det uetterrettelige. Du kan bevise nesten hva som helst med trender fra ett utvalgt år til et annet. Å konkludere fra en slik sammenligning at Norge fører en bedre klimapolitikk enn Tyskland er et tegn på enten kunnskapsløshet eller et ønske om å villede.

Endre Tvinnereim
Byluftlisten i Bergen

Bergen Havn bør få miljødifferensierte havneavgifter

La oss feire innføringen av miljødifferensiering i havnen. Her har byrådet lært av andre havner, ikke minst Gøteborg. Så la meg bare legge til at i Gøteborg gjøres dette ved at skip som tilfredsstiller kravene under den såkalte «Clean Shipping Index» får 30% rabatt. Kategoriene for utslipp inkluderer CO2, nitrogenoksider, svoveldioksid, svevestøv, kjemikalier og avfall.

Representanten Myksvoll nevner selvkost som bærende prinsipp for havneavgifter, og det er riktig. Men det skal ikke være noe i veien for at havnevesenet selv finansierer deler av et landstrømanlegg over havnebudsjettet.

Se også Byluftlistens muntlige spørsmål om miljødifferensiering av havneavgifter fra november 2012, med svar fra byrådsleder Mæland.

(Sak 171/2012 – Interpellasjon nr 25 fra repr Torstein Dahle, «Bergen Havn bør få miljødifferensierte havneavgifter»)

Kommunen bør spre risikoen: Pensjonskassens årsmelding for 2013

Ordfører,

Bergen kommunale pensjonskasse forvalter verdier på vegne av kommunen for at kommunens ansatte skal ha en trygg tilværelse som når de går av med pensjon. Som sagt: Vi er heldige i Bergen som har en dyktig pensjonskasse som gjør en grundig og god jobb.

Byluftlisten kommer til å stemme for innstillingen. Men jeg vil lufte en bekymring som vi har rundt kommunens felles investeringer. Her har Byluftlisten et privat forslag som skal opp til votering i september.

Det jeg er bekymret for er to ting.

For det første har byen et næringsliv som er sterkt preget av en eller kanskje to sektorer. Energi og evt. fisk. Som det står i årsmeldingen: Kriteriene for forvaltningen i BKP er: «Sikkerhet, risikospredning, likviditet, avkastning». BKP følger dette.

Men som kommune må vi tenke på litt mer enn BKP: Vi må tenke risikospredning mellom byens økonomi, som er grunnlaget for skatt, og finansielle investeringer, i BKP, som gir pensjon. Risikospredning betyr at hvis den ene går mindre bra, skal den andre forhåpentligvis gå bedre.

For det andre er jeg bekymret for BKP sine investeringer i gammeldags og klimaskadelig virksomhet. Det handler om kull. Pensjonskassen har en eierpost på en drøy million i kulldrift, det er ikke veldig mye, men det er for mye.

Vi bør selge oss ut av kull. Det er gårsdagens brennstoff, det skaper farlige klimaendringer og dårlig byluft. Derfor har USA, Kina, EU og Australia, innført flere tiltak for å få ned bruken av kull.
For eksempel: I en tale i går gikk Obama ut mot av kull både nasjonalt og internasjonalt. (USA vil ikke lenger finansiere kullkraftverk i andre land, og Obama ba andre land om å slutte seg til dette prinsippet.)

Hvis disse store landene lykkes med sin politikk, blir investeringer i kulldrift lite verdt. Det fins tusenvis av bedre ting å investere i.

Jeg ser frem til å debattere dette etter sommerferien.

Takk.

(Sak 132-2013: Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2012, bruk av premiefond og oppfølgning av bystyresak 252-12: Bergen kommunale pensjonskasse – honorarer, selskapsform og vedtekter)

Fossil risiko for Bergen kommunes pensjonsfond

Privat forslag fra Byluftlisten, levert til bystyret i Bergen 22. mars 2013.

Forbrenning av fossile ressurser som kull, olje og gass fører til opphopning av CO2 i atmosfæren, som igjen fører til klimaendringer og dermed risiko for havnivåstigning, ekstremvær, redusert matvareproduksjon og sykdomsspredning [1]. Samtidig innebærer eksisterende og planlagte tiltak for å redusere menneskeskapte klimaendringer en risiko for at bokførte reserver i fossile brensler taper verdi. Risikoen er ekstra stor for Bergen kommune, som får store deler av sine skatteinntekter fra selskaper involvert i utvinning av fossile ressurser. Dette private forslaget tar sikte på å redusere slik risiko for Bergen kommune ved å be om en justering av porteføljen til Bergen Kommunale Pensjonskasse med tanke på slik fossil risiko. En slik risikojustering vil også kunne sette en standard for andre investeringsfond, både offentlige og private.

Begrunnelse:
1. Risiko ved en “fossil boble.”
Over 100 land har gitt sin tilslutning til målet om at global oppvarming bør begrenses til 2 grader Celsius dette hundreåret. Norge deler dette målet, som bl.a. uttrykt i Klimaforliket fra 2012. International Energy Agency (IEA) anslår i sin årlige World Energy Outlook for 2012 at bare ⅓ av påviste fossile reserver kan forbrennes innen 2050 dersom togradersmålet skal nås, om ikke karbonfangst og -lagring iverksettes i stor skala.[2]

Forholdet mellom mengden forbrente fossile ressurser og menneskeskapte klimaendringer er også fremhevet i Perspektivmeldingen 2013 , der regjeringen skriver:

Verdens kjente reserver av kull, olje og gass har et karboninnhold på til sammen 2860 mrd. tonn CO2-ekvivalenter. Kull utgjør om lag 65 pst. av disse reservene, olje vel 20 pst. og gass 15 pst. Skal den globale temperaturøkingen begrenses til to grader, må mer enn 2/3 av de fossile reservene forbli uutnyttet.

Imidlertid har mange energiselskap i dag bokført store reserver av kull, olje og gass som ikke kan utvinnes dersom togradersmålet skal nås. De overskytende reservene blir “ubrennbare” og dermed verdiløse. Dersom global klimapolitikk lykkes, f.eks. ved en akselerert overgang til fornybar energi og restriksjoner på bruk av fossile brensler, vil dermed selskaper med store bokførte fossile reserver miste betydelige deler av markedsverdien. [3]

Dette er en stor finansiell risiko som få investorer bør være villige til å ta. Kommunen, først og fremst ved Bergen Kommunale Pensjonskasse (BKP), bør derfor selge sine eiendeler i selskaper som har bokført store ubrennbare karbonreserver.

2. Balansering av risiko av særlig interesse for Bergen kommune
Bergen kommune og regionen rundt er sterkt avhengig av sysselsetting i og skatteinntekter fra utvinning av fossile brensler. Det å samtidig ha aksjer i samme type virksomhet er en uklok konsentrasjon av risiko. Dersom olje og gass faller i verdi, vil Bergen risikere både tap av skatteinntekter og et fall i verdien på pensjonsfondet. Det å redusere innslaget av fossil-baserte aksjer i pensjonsfondet vil gi bedre balanse i Bergens totale portefølje og utgjøre klok risikostyring.

3. Harmoni mellom politiske og finansielle mål.
Bergen kommunes energi- og klimaplan, vedtatt i 2010, uttrykker kommunens ønske om å bidra til at Norges oppnår sine nasjonale klimamål (s. 22). Norge har bl.a. gjennom FNs klimakonvensjon sluttet seg til hovedmålet om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre skadelige menneskeskapte inngrep i klimasystemet.

Denne målsetningen står imidlertid i motsetning til ønsket om sikre verdier og god avkastning på kommunens investeringer. Dersom skadelige menneskeskapte inngrep i klimasystemet skal unngås, vil konsekvensene bli negative for selskaper som har bokført store fossile ressurser, som vist over. For å unngå konflikt mellom kommunens politiske klimamål og kommunens finansielle mål, bør kommunen redusere sine beholdninger av aksjer i slike selskaper. Bergen bør ikke være i en situasjon der kommunens klimamål motarbeider kommunens finansielle interesser.

Forslag til vedtak:

  1. Bystyret anmoder Bergen kommunale pensjonskasse om å selge sine eierandeler i selskaper med betydelige bokførte verdier av ikke produserte fossile ressurser (fossile reserver).
  2. Bystyret ber Bergen kommunale pensjonskasse om å utarbeide retningslinjer for investeringer av kommunens pensjonsfond for å minimere kommunens risiko for samtidig reduksjon av skatteinntekter og tap i pensjonsfondet.

 

Noter:

[1]

Se magasinet Tograder, produsert i Bergen av Norsk Klimastiftelse og Bjerknessenteret, og IPCC: “Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaptation and Vulnerability.

[2]

Se side 3 av World Energy Outlook 2012, Executive Summary. Tallene er basert bl.a. på utregninger publisert i Meinshausen m.fl. (2009): “Greenhouse-gas emission targets for limiting global warming to 2 °C.”

[3]

For en liste over de 200 børsnoterte selskapene med høyest estimerte verdier av fossile reserver, se “Unburnable Carbon – Are the world’s financial markets carrying a carbon bubble?” s. 13.