Månedlige arkiver: januar 2015

Skriftlig spørsmål til byråd Warloe om sykkeltraseer i sentrum

Forslag til sentrumstrase

 

Stilt av Endre Tvinnereim til møte i KMBY 5.2.2015.

Åpningen av sykkelveien i Lars Hilles gate er et stort framskritt for framkomsten på sykkel i Bergen sentrum. Samlet sett, er allikevel framkommeligheten for syklende dårlig, noe de skuffende sykkeltallene i Reisevaneundersøkelsen for 2013 reflekterer. Byluftlisten mener at det kan være mulig å bygge videre fra Lars Hilles gate, og på den måten fortsette arbeidet for et tjenlig sykkelveinett.

Fra Lars Hilles gate kan det være mulig å lage en gjennomgående sykkeltrase mot Sparebanken vests nye lokaler i Jonsvollkvartalet, hvor mange nye arbeidsplasser vil bli lokalisert. Vi foreslår følgende mulige trase: Fra Lars Hilles gate kan sykkelveien gå videre over i Foreningsgaten og Engen, helt fram til Teatergaten, hvor det allerede finnes en sykkelvei i dag. Det foreslås at denne utbedres samtidig, da den må sies å ha en lite tilfredsstillende standard. Fra Teatergaten kan sykkelveien fortsette videre rundt til Håkonsgaten og videre over i Nygårdsgaten, hvor det vil være rom for å omdisponere gateareal fra bilvei til sykkelvei i begge retninger. Fra Nygårdsgaten kan sykkelveien knyttes til Lars Hilles gate igjen, via Strømgaten. En slik trase vil gi et kraftig forbedret tilbud til syklister i helt sentrale bygater, samtidig som en ikke er avhengig av å vente på større prosjekter som Bybanen eller en Skansetunnel for å realisere den. Tilgjengelige virkemidler som vil være relevante på denne rundtraseen, er å tilrettelegge for sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater, og å omdisponere fra bil til sykkel.

 

Spørsmål:

Hvordan vurderer byrådet dette forslaget? Vil byrådet vurdere å starte opp en planprosess basert på et slikt forslag?

Advertisements

70% og koordinert barnehageopptak i Solheimsviken

Ordfører,

Byluftlisten støtter pilotprosjektet med koordinert opptak, spesielt etter at byrådet har konkretisert hvordan dette skal gjennomføres i sitt tilleggsnotat. Vi tror prosjektet kan bli nyttig.

Det er bare en liten hake: Jeg er redd for at tallfesting av andelen minoritetsspråklige elever vil kunne få negative konsekvenser. Det er et visdomsord som sier at «det som blir målt, blir gjort». Selv om ordningen skal evalueres, frykter jeg at et måltall som f.eks. 70% vil kunne leve videre og bli brukt i andre barnehager dersom ordningen utvides. Da vil vi kunne havne i en situasjon der ønsket om måloppnåelse kommer i veien for barnehagedeltagelse for minoritetsspråklige barn.

Hadde det bare vært gode grunner til å tallfeste et mål, men i dette pilotprosjektet er det selve det koordinerte opptaket som er tiltaket, ikke tallet. La meg ta et eksempel som ligger mitt hjerte nært: I sykkelpolitikken har vi et mål på 10% sykkelandel. Men prosenten fører ikke til noen ting. Det er konkrete tiltak som trengs. Mer plass, for eksempel.

Selve tallet på 70% er også noe tilfeldig valgt. Jeg forstår det er basert på et kompromiss mellom det ønskelige og det mulige, og dermed tyder på kyndig politisk håndverk. Men siden det er snakk om et mål, og til og med et mål som ikke er bindende, kunne man like godt ha valgt et helt annet, og gjerne lavere, tall.

Det er derfor ingenting å vinne på å sette et slikt mål på 70%, eller 50%, eller et annet tall for den del. Risikoen ved tallfesting bør vi derimot ikke ignorere.

Vi har derfor et forslag sammen med SV som ligner på byrådets forslag, og støtter prøveordningen, men uten tallfesting.

Vi støtter også de tilleggsforslagene som er fremmet.

Takk.

Alternativt forslag fra SV og BY: “I perioden 2015 – 2017 opprettes et pilotprosjekt med formål språkutvikling og inkludering i området med de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien i Årstad bydel. I pilotprosjektet koordineres opptaket uten at det settes et kvantitativt mål for fordelingen av barn med ulik språkbakgrunn, og i tråd med barnehagelovens krav til likebehandling i søknadsprosessen.”

(sak 20/2015: Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014)

Bergen går inn for nullutslippssone

I bystyremøtet i dag stemte et enstemmig bystyre for følgende:

Bystyret ønsker å stimulere til både lavere lokale utslipp (nitrogenoksider og svevestøv) og lavere klimagassutslipp (karbondioksid). Bystyret ber derfor byrådet om å fremme en sak om nullutslippssoner.

Dette er et stort skritt fremover. Bergen kan bli en foregangsby i europeisk sammenheng, med en ordning som fremmer ikke bare lave lokale utslipp men også lave utslipp av klimagassen CO2.

feinstaub-muenchen

Bildekreditt: Süddeutsche Zeitung

Tyskland har lavutslippssoner i 40 byer, nå kan Bergen gå ett skritt videre.

(sak 7-2015: Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen)

 

PS. (27/1/15) Les Byluftlistens private forslag om nullutslippssoner her.


					

Nye tiltak for bedre byluft

Ordfører,

Bergen har dessverre et stort forbedringspotensial på byluft, og byrådets innstilling i denne saken hadde i utgangspunktet lite nytt å tilby.

Men jeg er glad for å si at det har vært gjort mye godt, tverrpolitisk arbeid for å sikre oss en mye bedre plan for luftkvalitet enn det vi har hatt til nå.

Midlertidige satser er en smidig måte å innføre tiltak på når det er meldt fare for helseskadelig luft. Det har også den fordelen at det allerede er lovhjemlet.

Representanten Vangberg stiller spørsmål ved om en tredobling av satsene er nok

Men jeg vil minne om at tredobling er et tall som bare er foreslått som en prøveballong og deretter havnet i media – jeg er skyldig – men altså:

Forslaget vårt ikke handler om tredobling, men derimot «et nivå som vil gi ønsket avvisende effekt på biltrafikken med tanke på å verne befolkningen fra overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften»

Samkjøring er blitt nevnt allerede av representanten Wingsternes. Dette er en type tiltak som allerede er i bruk i byer som San Francisco, og som bidrar til å redusere kø, og dermed også stress og høyt blodtrykk.

Ifølge Statens vegvesen er det om lag en halv million ledige seter i rushtiden i bergensområdet. Kan vi utnytte disse bedre, vil både køene, lokal luftforurensning og klimautslippene reduseres.

Så finnes det to ankepunkter mot samkjøring: En praktisk og en finansiell.

Praktisk sett kan det være vanskelig å gi folk rabatt for samkjøring: det er slitsomt å telle folk i hver bil.

Finansielt kan det også bli problemer: hva om flere samkjørte, slik at bompengeinntektene ble lavere?

Vel, for det første så kommer teknologien til unnsetning: det finnes i hvert fall to apper i bruk i Bergen i dag: hentmeg og Carma. Disse registrerer samkjøring og kan være grunnlag for rabatt.

Når det gjelder finansene, så er det klart at inntektsbortfall fra samkjøring kan vekke bekymring. Det kan bli vanskelig å finansiere nye veiprosjekter. Men hvis vi øker graden av samkjøring, faller også behovet for ny investering i vei.

Disse to tiltakene kan også ses i sammenheng: Samkjøring kan kanskje spesielt bli tatt i bruk ved meldt fare for helseskadelig luft, og dermed meldt midlertidig økning i bompengesatsene. Da er det mest å spare på å samkjøre, og da er det mest verdifullt for byen at man samkjører.

Jeg er ellers enig i representanten Båtstrands observasjon om at man nødig vil premiere dieselbiler. Men dessverre ble Byluftlistens forslag om byluftmerke nedstemt i juni 2014.

Vi støtter også forslag fra SV og fra MDG om å evaluere innfartsparkering. Innfartsparkering har vært sett på som en løsning, men konflikt med byutvikling og lokalbusser- det er kanskje ikke noen spesielt god løsning innenfor Bergen kommune, men heller noe for omegnskommunene.

Takk.

(Sak 7-2015: Tiltakstredning for bedre luftkvalitet i Bergen)

Støy og byluft har mye til felles

Ordfører,

Støy og byluft har mye til felles. Dette er en grundig plan, og bystyresiden har gjort et godt stykke arbeid for å gjøre den mer presis og bedre.

  1. Skoler

For det første er vi glade for at forslaget vårt om å sikre lav støy rundt skoler og barnehager har fått et flertall, om enn i noe omarbeidet form. Vår egen formulering i innstillingens punkt 3 er mer forpliktende, så vi foretrekker den, men vi støtter også Høyre og Arbeiderpartiets formulering av samme punkt subsidiært.

  1. Nullutslipp

For det andre, ser vi at teknologien har gjort store fremskritt, i og med at elbilene blitt mer og mer vanlige på norske veier. Utvalget av elektriske varebiler er også blitt mye bedre. Tiden er i ferd med å løpe fra forslag om å differensiere mellom biler med ulike grader av støy og utslipp. Nå er det biler uten støy og utslipp, som bør skilles fra biler med støy og utslipp. I stedet for lavutslippssoner bør vi heller satse på nullutslippssoner – en slags gågate med unntak for nullutslippskjøretøyer. Denne prosessen må skje før eller siden uansett: Ifølge EU, skal bruken av fossilbiler halveres innen 2030, og fjernes helt innen 2050. La oss starte tidlig i Bergen, og utforske muligheten for dette allerede i dag.

  1. Elektrifisering av godstransport

Tungtransport er også en betydelig kilde til helseskadelig støy, støv og gass i Bergen sentrum. Elektrifisering av godstransporten gjennom en trolleybusslignende teknologi kunne redusert dette problemet drastisk. Teknologien finnes allerede, Siemens har for eksempel et prosjekt som de kaller E-Highway. Konseptet er genialt: Når lastebilenes sensorer oppdager at de kjører under et kabelnett, strekkes en strømavtaker opp fra taket, og kobler lastebilen på ren strøm – slik trolleybussen gjør. Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvor og hvorvidt dette er relevant for Bergen, men bestiller i vårt tilleggsforslag en vurdering av muligheten for å elektrifisere godstransporten på vei i hovedretningene for varestrømmer i bergensområdet.

Vi skal også støtte SV sine tilleggsforslag nr. 3, 4, 5, 8.

Takk.

 

Tilleggsforslag fra BY, A, V, KrF og SV:

«Nullutslippskjøretøyer har også lav støy. Bystyret ber derfor bystyret fremskynde overgang til slike kjøretøyer, f.eks. ved innføring av nullutslippssoner. Dette må ses i sammenheng med handlingsplan for luftkvalitet.»

(Sak 5/2015: Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018)

Hva kan kommunen gjøre for el-sykling?

El-sykler kan få folk til å sykle lengre. Det er viktig, for i Bergensrregionen er det dessverre slik at folk er bosatt i en smultringformasjon rundt kollektivknutepunktene: Det bor flere noen kilometer unna sentrene, enn det gjør i nærheten av sentrene. Det gjør at veldig mange har en liten reise som må gjøres før de kommer til selve kollektivreisen. Denne reisen bør heller dekkes av sykkel enn av bil. Sykkel har vært seg selv lik omtrent 200 år, men elsykkelens inntreden i markedet kan åpne opp for en aldri så liten mobilitetsrevolusjon.

Bergen kommune bør støtte opp om dette, og tilrettelegge for el-sykler og transportsykler, som stiller helt andre krav til en parkeringsplass enn det vanlige sykler gjør. De er kostbare, og må stå trygt. Transportsykler er store, og trenger mer plass.

Spørsmål: Hva gjør Bergen kommune for å støtte opp om infrastruktur for elsykler ved knutepunkter for kollektivtransport?

Svar (omtrentlig gjengitt): Departementet har utlyst belønningsmidler, 95 millioner kroner. BK og HFK vil søke midler for anlegg på Vestkanten , Åsane og andre terminaler.

Oppfølgning: Fint å høre at man søker midler. Men hva med elektriske sykler? Lading, f.eks., og ekstra sikkerhet siden elsykler er ekstra dyre. 

Svar (omtrentlig gjengitt): Sikkerhet er viktig. Flere sykkeltyper er dyre. Det kommer også et sykkelparkeringshus under Rådhuset, allerede under bygging, det kan bli en modell for flere anlegg.

(Sak 3/2015: Muntlige spørsmål)