Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer

Ordfører,

Denne saken er viktig fordi den legger føringer for miljø, folkehelse og allmenn trivsel i Bergen i tiden fremover. Kommuneplanen og kommuneplanens arealdel, når den skal vedtas, kommer til å påvirke hvordan Bergen vil se ut i fremtiden.

Jeg vil vise til kronikken av Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i BT sist mandag. Der står det blant annet, og jeg siterer:

«Nye lavutslippsteknologier vil kunne løse noen av utfordringene vi står overfor. Men vi vet at transportsystemene, boligene og annen infrastruktur vi bygger i dag, vil bestå om 35 år, og lenger. Med andre ord: Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer. Det viktige nå er at hensynet til klima må gjennomsyre alle langsiktige investeringer»

Byluftlisten er optimistisk på vegne av utslippsfri transport. Men det er like fullt viktig å unngå byspredning. I tillegg til byluft handler det om fremkommelighet, bærekraftig ressursbruk og folkehelse.

Derfor kan vi ikke være med på punkt 4c i tilleggsforslaget som er felles for de fleste partiene. I stedet fremmer vi vår egen versjon der «boliger i nye områder» ikke er med.

Utover det vil Byluftlisten takke for samarbeidet med å få på plass mange gode fellesforslag i denne saken. Vi er særlig glade for at bystyret er enig i å utarbeide standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftige områder, og at bærekraft skal få konsekvenser for utbygging.

Takk.

Fellesforslag: 
1)            Tilleggsforslag på s.8 etter siste setning under «klima og miljø» (før «føringer for planarbeidet»): Punktum endres til komma med følgende tillegg: «… og innføres restriktive tiltak for å redusere privatbilismen.»

2)            Nederst på s. 9, kolonne 2, under “Føringer for planarbeidet” legges følgende til: “Det skal identifiseres noen spesifikke områder der kommunen tar en mer aktiv rolle i arbeidet med å planlegge og utføre fortetting og transformasjon.”

3)            Tilleggsforslag på s.16 etter første avsnitt: «Utredninger som omfatter prosjekter med potensielt stor klimaeffekt skal inkludere klimaregnskap.»

4)            Tilleggsforslag under “Boligforsyning og fortetting” på s. 16:

• Bærekraftige områder med god kollektivdekning må vokse betydelig mer enn perifere områder. Dette kan sikres gjennom standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftig slik at hvert område kan vurderes ut fra disse. Kollektivtrafikk, sykkel, gange og balanse mellom funksjoner er viktige elementer i vurderingen av bærekraft. Områder med lav bærekraft bør ikke bygges ut.
• Det må utredes hvordan kommuneplanen kan bidra til balanse mellom arbeidsplasser og boliger i alle bydeler.
• Muligheten for fortetting og boligbygging i eksisterende og fremtidige senterområder langs kollektivtraseer må utredes samt bygging av infrastruktur og boliger i nye områder, herunder hvordan kjøpesenterområder kan transformeres til urbane bydelssentre.
• Utrede store urbane sentrumsområder i Bergensdalen med høy tomteutnyttelse og høyhus.

5)            Tilleggsforslag under “Hovedvegsystem”:  «Det skal foreslås en overordnet plan for gang- og sykkelveier i kommunen.»

6)            Tilleggsforslag på s. 16 under «Flyplass»: tillegg etter komma: «inkludert klimaregnskap»

7)            Tilleggsforslag under “Næring og transport” på s. 16: «Strategiene må ta hensyn til at det skal være en balanse mellom bolig, næring og tjenester.»

8)            Forslag om nytt hovedpunkt: Kommunens tjenesteområder:

1. Utrede fremtidige behov i kommunens tjenesteområder (skole, barnehage, helse, eldre, idrett) opp mot kommuneplanens arealdel. Dette for å sikre utvikling av komplette bydeler – med boliger, arbeidsplasser og servicetilbud, samt minske bergensernes transportbehov for å skape en mer miljøvennlig by med mindre luftforurensning.
2. Vurdere vekstprognosene i Bergen opp mot muligheter og behov for byarena og større satsninger innenfor ulike tjenesteområdene kultur og idrett.

9)            Høyhusutredning: Nytt kulepunkt:

• Utrede områder hvor høyhus ikke er aktuelt

 

(Sak 274/2014: Planprogram for ny kommuneplan)

Søreide skole: utsett salget

Ordfører,

Byluftlisten støtter utsettelsen av salget av Søreide skole til neste rullering av skolebruksplanen. Vi tror at verdien av å holde muligheten for ny ungdomsskole åpen er høyere enn verdien av å selge med en gang. For å si det finansielt, er opsjonsverdien av å beholde tomten i ett år til større enn rentetapet fra ikke å selge i dag.

Vi er heller ikke overbevist om at området er så uegnet til skoleformål som det som står i saken. Det er ikke noe problem for sentrumsområdet på Søreide å ha en skole der. Se på sentrumsskolene. Parkeringsplasser kan vi gi dispensasjon for, siden det er et sentrumsområde. Det er også mulig å få til samdrift med barneskolen i nærheten.

Denne saken trenger ikke stå for seg selv. Den føyer seg inn i en rekke av saker som handler om ubalanse i tilbudet i bydeler og områder i Bergen. Det er en egen kategori av utbyggingssaker som dessverre bugner over av saker. Et tydelig eksempel fra nyere tid er saken om Brakhaugen næringsområde i bystyremøtet i mai. Området har rikelig med arbeidsplasser, men alt for lite boliger. I debatten om den saken var det skjønn tverrpolitisk enighet om at vi måtte planlegge for en bedre balanse mellom bolig og næring.

Byluftlisten vil understreke viktigheten av denne debatten: I områder der innbyggerne har bolig, jobb, barnehager og skoler i nærheten, vil transportbehovet være lavt. Får vi til dette, balanserte bydeler, har vi gjort noe med selve årsaken til privatbilismen, transportbehovet, uten å byrde folk med en enenste avgiftskrone. Det krever bare god byplanlegging. Derfor har vi fremmet den merknaden sammen med KrF og Venstre som står på skjermen. Og vi håper den kan støttes av alle da alt den gjør er å be om at disse ideene, som vi stort sett er enige om alle sammen, tar steget fra prat til plan.

Takk.

(Sak 201: Behandling av innbyggerinitiativet «Ja til ungdomsskole på Søreide.»)

Utvikling av Mindemyren

Ordfører,

Det er svært positivt at vi får byutvikling på Mindemyren.

For noen uker siden kom det internasjonale klimapanelet, IPCC, ut med sin tredje delrapport, som omhandler tiltak for å redusere klimagassutslipp. Rapporten har et eget kapittel, kapittel 12, om arealplanlegging og byer.

Blant annet slår rapporten fast at byer i rike OECD-land, som Bergen, har lavere energibruk per innbygger enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, tett by betyr mindre utslipp. Det blir mindre transport og mindre behov for oppvarming.

Det står også i IPCC-rapporten at en viktig strategi for å redusere utslipp er å «samlokalisere konsentrert boligbygging med konsentrasjoner av arbeidsplasser» kombinert med offentlig transport. Dette blir planlagt på Mindemyren, og det er bra.

Jeg vil også fremheve fagrapporten som sier at «Utvikling av Mindemyren bidrar til ‘rett virksomhet på rett plass’ og en byutvikling der de mest sentrale fortettingsområdene bygges ut først. Presset på de ytre områdene reduseres.» (s. 7).

Men som flere har vært inne på, så kunne denne saken vært bedre på dette verdifulle området midt i Bergensdalen. Dekningen av boliger er for eksempel fremdeles lav. Her er SV på rett spor.

Det er også litt trist at et såpass traust og litt kjedelig uttrykk er blitt valgt. I mulighetsstudiene fra 2009 lå det bl.a. på bordet et forslag om en bred kanalpark med god plass mellom byggene, kompensert med høyere bygg for å ha like høy utnyttelse. Men denne ser dessverre ut til å ha havnet i skuffen.

Byrådet skriver at variert og større utnyttelse kan vurderes i detaljplanleggingen. Det bør skje. Urbant jordskifte og muligheter for luftrettigheter («air rights») bør absolutt videreføres. Det er derfor med særlig glede jeg kommer til å stemme for innstillingens punkt 3 og 4.  Jeg tror ikke «luftrettigheter» betyr det representanten Bjørdal sier. I New York (uten sammenligning forøvrig) handler det såvidt jeg forstår om at man begrenser hvor høyt og massivt det kan bygges til sammen, men ikke sier noe om nøyaktig hvor det skal bygges høyt eller lavt. (Litt som klimakvoter, som regulerer totale utslipp.)

Det er også bra at planen legger til rette for god utlufting i det lange byrommet. For Mindemyren er utsatt for luftforurensning, ikke bare nitrogenoksider fra trafikken men også svevestøv fra vedfyring.

Det er positivt at byggene skal knyttes til fjernvarme, selv om fjernvarme i dag ikke er så ren som den burde være: Dagens fjernvarme brenner både olje og boss som burde vært resirkulert. Det er stort potensial for både grunnvarme, fjordvarme og solfangere til oppvarming i Bergen: vi har både ressursene og kompetansen her.

Dessuten er det unødvendig at nye bygg, med dagens krav til isolasjon, har kilder til oppvarming som lager røyk. Dette gjelder ikke bare oljefyr, som gir særdeles meningsløse klimagassutslipp og heldigvis er på vei ut, men i enda større grad vedfyring. Bergensdalen trenger færre ildsteder som brenner ved, og ikke flere. Derfor fremmer jeg en merknad om at området skal ha røykfri oppvarming.

Takk.

Merknad: “Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»”

(sak 97/2014-Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren)

Fra kratt til kåk, fra busk til by

Overskriften på dette forslaget kunne vært «Fra kratt til kåk». Eller «Fra busk til by».

Jeg vokste opp i nærheten av dette området, og har ofte gått forbi og tenkt at her burde noen bygge boliger. Så dette er en gledelig sak.

Dette er et eksempel på det som Senter for byøkologi kaller for «Left overs» i sin utmerkede rapport fra 2004. De identifiserer ubebygde områder i byen som med fordel kan bygges ut for å skape fortetting. Vi trenger flere saker som denne.

Forslaget har god utnyttelse med 400%. Det er skole, idrettsanlegg, butikk og bibliotek i nærheten. Og uteområdene er tilfredsstillende. Det er god kollektivdekning med trolleybuss like ved, og 700m til bybane.

Det skal være færre parkeringsplasser (24) enn boenheter. Det er helt akseptabelt i en by, men for å gjøre biltilgangen mer fleksibel foreslår vi at to av disse prioriteres for bildeling, dersom bildelingsforetak melder sin interesse. Det er uvanlig at bildeleordninger har bruk for mer enn to plasser. Vi ønsker imidlertid at det blir tilrettelagt for lading av bil på halvparten, altså 12, av parkeringsplassene. Det høres kanskje dramatisk ut for noen, men dette er bygg som skal stå i mange tiår, og vi har store ambisjoner for elbil i denne byen. Og stikkontakter koster lite.

Jeg vil derfor fremme de to merknadene som dere ser på skjermen:

1. Det skal tilrettelegges for lading av el-bil ved 50 prosent av parkeringsplassene.

2. Ordninger for bildeling skal gis prioritet til å leie minst to av parkeringsplassene.

Takk.

(Sak 223/2013 Årstad, gnr. 161, bnr. 971, Erleveien. Plan-ID 60510000. Forslag til reguleringsplan, 2.gangs behandling.)

Byspredning med blokker er ikke fortetting

Alle kan ikke ha enebolig og to biler i garasjen. Derfor trenger vi fortetting. Og vi har en god del fortetting i Bergen, særlig langs bybanetraseen, og det er bra. Men som diskutert i spørsmålsrunden i morges, er det mange definisjoner av fortetting.

Sånn som Byluftlisten ser det, handler ikke dette prosjektet om fortetting. Det handler om bilbasert utbygging. Det handler om forklumping og byspredning.

Ved fortetting er jo hovedprinsippet at en bruker eksisterende strukturer, for eksempel ubrukte industritomter og store hager, i områder hvor man allerede har infrastrukturen som trengs. Dette prosjektet er ikke fortetting. Området ligger helt i utkanten av tettstedsbebyggelsen og prosjektet vil føre til byspredning.

Det er langt fra kollektivårer selv om det ligger et busstopp nede i veien. Dessuten er det er lagt opp til en meget generøs parkeringsdekking, 80 boenheter og 123 parkeringsplasser. Så Byluftlisten kommer til å stemme mot dette forslaget.

Det er vanskelig å se den gode fortettingen når all bygging som ikke innebærer eneboliger og tomannsboliger kalles fortetting av enten forslagsstiller eller av kommunen. Det må lages noen kriterier for hva som gir god fortetting.

Flertallspartiene i denne sal sier at den helseskadelige luften i Bergen må bekjempes med langsiktige midler. Vel, denne typen utbygging er nettopp den type beslutninger som har negative konsekvenser for byluften i det lange løp. De som skal bo i disse byggene kommer til å bruke bil, de kommer til å sitte i kø, det vil føre til dårligere byluft, dårlig fremkommelighet, tapte inntekter for næringslivet og generelt en by med høyere blodtrykk.

Hundreogtjuetre parkeringsplasser til 80 boenheter er ikke det samme som enebolig med dobbeltgarasje. På mange måter er det verre. Dette forslaget blir som å bygge en stabel med eneboliger på den ene siden, og en stabel med dobbeltgarasjer på den andre.

Det vi trenger er skikkelig fortetting, ikke byspredning og forklumping av denne typen.

Takk.

(Sak 150-2013: Fana, gnr. 50, bnr. 103, 271, Totlandsvegen, Lindåsmyra, Forslag til reguleringsplan PlanID 17380000)

Boliger for studentfamilier i Jekteviken

Bergen trenger flere boliger. Det å bo i Bergen sentrum er noe som svært mange ønsker, og med god grunn. Byluftlisten ønsker at flere skal kunne bo i sentrum og kommer til å stemme for forslaget.

Jeg er enig i at det er problematisk å øke studentenes innslag i demografien på Nygårdshøyden og Sydnes. Høyden har allerede et sterkt innslag av studenter. Saken hadde faktisk vært ganske annerledes dersom dette hadde vært normale studentboliger. I så fall ville nok det ideelle vært å bygge alminnelige utleieboliger her. Men det er ikke kommet godt nok frem i mediene at disse boligene skal bygges for studenter med barn. Og studenter som er foreldre er først og fremst foreldre, dernest studenter.

Det er også nødvendig at parken ved Johanneskirken snarest mulig gjenopprettes. Jeg fremmer derfor en merknad for å understreke behovet for å holde tidsplanen ved Møhlenpris skole. Jeg vil også gi honnør til komiteen som la inn færre parkeringsplasser enn forutsatt i kommuneplanens arealdel.

Denne saken har dessuten en fordelingsmessig side. Et viktig klasseskille i Norge i dag går mellom dem som har egen bolig og dem som ikke har det, som bl.a. representanten Myksvoll var inne på. Mangel på rimelige boliger, også utleieboliger, er en viktig årsak til dette skillet. Bergen trenger derfor mange flere boliger av den typen som Sib planlegger her. Det ville være regelrett galt å ikke bygge ut dette området.

Representantene Åsgård og Båtstrand har selvfølgelig rett i at det finnes flere andre tomter det går an å bygge boliger på. Særlig gjelder dette tilfeldige parkeringsplasser og tomter som av en eller annen grunn står ubrukt. For eksempel gjelder dette universitetets parkeringsplasser i dagen i Dokkeveien ved toppen av Jekteviksbakken. Kommunen bør ta i bruk sterkere lut for å få bygd boliger på disse områdene.

Men jeg må si jeg reagerer på beskrivelsen av grøntområdene som det mest verdifulle vi har i sentrum. Det mest verdifulle vi har i sentrum er folkene som bor og arbeider der, og bebyggelsen de bruker. Bergen sentrum har faktisk mange grøntarealer, mange plasser og parker. Vi har store blå arealer. Vi har byfjell. Ikke alle uorganiserte grøntområder kan fredes.

Og selvfølgelig skal vi ha boliger på Dokken. Men uansett er det riktig å bygge boliger for studentfamilier i Jekteviken. De trengs også. Derfor stemmer vi for utbyggingen.

(Sak 80-2013: Bergenhus gnr 164 bnr 7, 133 m.fl., Jekteviksbakken, PlanID 8900100 Reguleringsplan)

Urbanisering av Wergeland

Områdereguleringen av Wergeland sentrum har en del gode grep. Wergeland trenger en oppgradering og flere beboere enn i dag for å kunne fungere som et bydelssenter. Bebyggelsen gir gode forhold for fotgjengere og nødvendig fortetting. Den kunne faktisk med fordel vært enda tettere når det er et så sentralt område med den gode kollektivdekningen i området. Vi støtter derfor merknaden fremsatt av representanten Macody Lund fra Fremskrittspartiet om å kunne bygge høyere.

(Jeg tror forresten det er første gang jeg støtter representanten Macody Lund fra talerstolen, jeg håper flere anledninger kan by seg med tiden.)

Jeg fremmer to merknader. Merknad 1, om energikrav, muliggjør merknad 2, som lyder: «Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»

Motivasjonen for denne merknaden er at Wergeland ligger midt i området som er utsatt for det famøse bergenske inversjonslokket. Og vi vet at vedfyring er den største kilden til svevestøv. Vedfyring i sånne områder er negativt for folkehelsen generelt, og spesielt på kalde, klare dager. Vedfyring bør derfor fases ut i hele området, og vi må i hvert fall ikke bygge nye ildsteder. Det er helt normalt nedover i Europa at man ikke brenner ved midt i en by. Det er også forbudt å brenne biobrensel innenfor indre ringvei i Oslo. Bergen bør innføre tilsvarende regulering.

Ellers er jeg misunnelig på SV sin gode merknad om el-biler og bildeling. Byluftlisten hadde tenkt å utforme en slik merknad, men SV kom oss i forkjøpet. Særlig vil jeg fremheve bildeling som en plassbesparende og økonomisk rasjonell form for bilhold i sentrale bystrøk som Wergeland nå etter hvert kommer til å bli.

(sak 73-Årstad, gnr. 13, bnr. 96, Wergeland sentrum, PlanID 1201-61160000. Forslag til områdereguleringsplan, 2.gangs behandling)

Ja til flere boliger og barnehage på Skansemyren

Ordfører,

Mange vil bo i Bergen. Skansemyren er et attraktivt og sentrumsnært område som tåler mer utbygging. Det er relativt godt betjent med kollektivtrafikk, ved Fløibanen, og det ligger i gangavstand fra sentrum og den nye bybanetraseen. Det er god skoledekning med Christi Krybbe og Krohnengen, og god barnehagedekning. Og det er ikke riktig, som det er blitt sagt, at det ikke er små barn i området. Jeg vet om flere.

Det er altså nødvendig og ønskelig å bygge ut dette området.

Det kan sies at utbyggingsprosjektet kunne hatt en bedre utforming. Det kan godt være. Mange utbyggingsprosjekter kunne hatt en bedre utforming. Og naboer har selvfølgelig rett til å protestere. Men dette alene er ikke et godt nok argument for å si nei til planen. Og det er viktig å ikke redusere antallet boenheter. Bergen sentrum trenger de boligene vi kan få. Da kan vi lette presset på mindre bynære strøk og omegnskommunene.

Løsningen på trafikkproblemer er ikke å ha mindre bygging i sentrum, men å redusere behovet for transport og samtidig ha rasjonell trafikkstyring, inkludert fysiske trafikkdempende tiltak, f.eks. i Skansemyrveien. Flere boliger på Skansemyren betyr at flere vil kunne gå på jobb. Apostlenes hester er generelt et nedprioritert transportmiddel i kommunen vår. Men i en tid da mange har støttemedlemskap på helsestudio, utgjør motbakke-gange et fremragende alternativ.

Jeg vil også fremme en merknad. Det pekes i saken på at barn vil kunne ta Fløibanen til og fra barnehagen. Dette er en praksis som fungerer utmerket på den kommunale barnehagen Granebo og Radiostasjonen, som ligger oppe på Fløien. Merk imidlertid at dette kun er realistisk sammen med barnehageansatte, ikke med foreldre. Dette gjelder derfor kun for barn fra 2-3-årsalderen, og ikke de aller yngste. Like fullt er dette en mulighet som er viktig å benytte, da det vil være til fordel for både barn, foreldre og beboere på Skansemyren.

Takk.

(Sak 55-2013: Bergenhus, gnr. 166, del av bnr. 22 og 241 m.fl. Skansemyrsveien, PlanID 19360000. Forslag til offentlig detaljreguleringsplan , 2.gangs behandling)

Muntlig spørsmål om fotgjengeroverganger og trafikklys

Fotgjengere i sentrum må i dag stå og vente på grønt lys ved lysregulerte overganger, selv om dette er en trafikkgruppe som det bør legges godt til rette for. Samtidig er stillesitting et alvorlig folkehelseproblem der en vet at det å øke andelen gående og syklende vil være en nødvendig del av løsningen. For å prioritere opp de gående i sentrumstrafikken kan en redusere antallet lysregulerte overganger, og i stedet ha flere trafikklysfrie overganger hvor bilene har vikeplikt for fotgjengerne.

Spørreren er kjent med at det finnes planer om å innføre såkalt «shared space» i Kong Oscars gate. Imidlertid er det mange gater der fotgjengere gis lav prioritet, f.eks. Nygårdsgaten, Lars Hilles gate, Småstrandgaten og Fjøsangerveien.

KONSEPTET
Ved å fjerne trafikklysene der det er mulig, vil en redusere skillet mellom de ulike typene trafikkanter. Dette konseptet kalles “Shared spaces”, eller delt område. Grunnideen er at skillet mellom trafikkantene fjernes, og en får såkalte “levende gater”. Det går ut på at ulike trafikkanter, som syklende, gående og kjørende, må dele og forhandle om gaterommet. Dette øker usikkerheten, og denne usikkerheten fører til at bilene må sette ned farten. Trafikksikkerheten økes, sammen med gåendes status i trafikken, på bekostning av bilistenes dominans. Konseptet er godt utprøvet i en rekke byer i mange forskjelllige land.

Spørsmål: Har Bergen kommune planer om å øke fotgjengernes prioritet i trafikken ved å redusere antallet lysregulerte overganger i sentrum? Vil byrådet vurdere å legge til rette for at flere fotgjengeroverganger blir trafikklysfrie?

Skjoldnes: Utbygging på lokk over motorvei

Dette er en utbygging som det er lett å være mot. Troldhaugen og flere andre kulturaktører har uttrykt motstand. Busstilbudet er heller slunkent. Det mangler butikker og andre tjenester i nærheten. Det er snakk om fortetting et godt stykke fra bybanestoppet på Nesttun.

Vi har et problem med byspredning i Bergen. Men er Skjoldnes byspredning? Neppe. Det ligger ganske sentralt i Fana. Bybanen kommer til å gå i en bue drøye 800 m i luftlinje fra området, blant annet kommer stoppet Tors veg i byggetrinn 2.

Dessuten bør vi være glade for dette prosjektet. Området er allerede ødelagt av motorveien. Det er støyen fra motorveien som er den største synd som er blitt begått mot Troldhaugen.

Dessverre hjelper ikke Skjoldnes Troldhaugen så mye når det gjelder støy. Men utbyggingen legger gips på et landsapsbrudd og bedrer tilgangen til et ellers avsondret område. Bergen trenger flere prosjekter av denne typen. Vi trenger å få flere av veiene våre under jorden og bygge bolig og næring oppå. I Åsane sentrum, for eksempel. Skjoldnes kan bli et mønsterprosjekt for hvordan vi kan vinne tilbake arealer som ble tapt i motorveienes glanstid på 1980-tallet.

Byluftlisten stemmer derfor for innstillingen. Hvis vi bare kunne fått bukt med støyen på Troldhaugen, skulle jeg gjerne stemt for rosa blokker med grønne striper. Og det tror jeg Edvard Grieg ville gjort også.

En liten kommentar til rapporten fra Norsk Institutt for Luftforskning, dessverre har vi ikke den teknologiforbedringen de skriver om. Vi har snarere en teknologiforverring. Men jeg har allerede nevnt ordet «diesel» tidligere i dag, så det skal jeg ikke gjøre igjen.

Til sist vil jeg beklage at utnyttelsen er blitt kuttet. Flere av byggene kunne hatt flere etasjer, og flere folk ville ha hatt glede av å bo der. Og grunnlaget for kollektiv og nærbutikk ville vært bedre. Dessverre er det nesten en automatikk i at man kutter etasjer. Bystyret burde også fra tid til annen begynne å legge til etasjer i passende tilfeller.

(sak 145-2012: Skjoldnes boligområde, reguleringsplan)