Kategoriarkiv: Debattinnlegg

Grøntmiljøplanen: Leiligheten i byen må bli den nye bustaddraumen

Bergen kommunes grøntmiljøplan

Bergen kommunes grøntmiljøplan

Dette er ein viktig plan. Dette har ikkje berre med estetikk og velvere å gjere, men at Bergen skal opplevast som ein triveleg by og ein god stad å vere. Me vert fleire bergenserar, og me ønskjer at dei skal bu tett. For at Bergen sin byutviklingsstrategi, med fortetting langs kollektivårer, skal fungere, er det avgjerande at folk ønskjer å bu i urbane område. Leiligheten i byen må bli den nye bustaddraumen. Draumen om einebustad, bil og hage er ikkje berekraftig, verken for det globale eller lokale miljøet. For at folk skal velje byen, må byen opplevast som attraktiv. Difor er grøntmiljøplanen viktig.

Byluftlisten vil trekke fram to sentrale tema:
Parsellhagar og leikeplassar for born.

I planen står det at ved bruk av parsellhagar får folk utan eigne hagearal moglegheit til å dyrke frukt og grønt til eige bruk. Det fungerer òg som treffstad mellom naboar som integrerer unge og gamle, innvandrar og lokale, i gode lokalsamfunn. Bærekraftig liv på Landås har òg eit prosjekt med urban dyrking i matskog, noko som kan skape dei same gode konsekvensane som parsellhagar. Parsellhagar gjer at draumen om hage er mogleg, også om du har leilighet. Det er difor eit viktig tema for ein grøntmiljøplan i ein by, og me vil understreke at arbeidet med å kartlegge og sikre areal til parsellhagar er viktig, og bør prioriterast. Kommunen skal oppleves som en samarbeidspartner for folk som vil drive og utvikle parsellhager og urban dyrking.

Og så til borna. I byar over heile Europa har ein i dei seinare åra omforma parkareal og plener for å gje borna betre høve for leik. Ein beveger seg bort frå ideen om at grøntareala først og fremst har estetisk verdi, og viser samtidig tydeleg at ein ønskjer borna velkomen i byane. “Barnas grøne akse” som skal betene den mest sentrale delen av Bergen med leikeanlegg, kan endrast til å legge meir vekt på leik. Byluftlisten fremmer difor følgjande merknad:

“Bystyret registrerer at det i dag finst ein “barnas grøne akse” i Bergen sentrum, men at denne ikkje er dimensjonert for stor aktivitet. Dessutan består aksen av fleire installasjonar kor ein kan seie at leik i beste fall har ein sekundær funksjon. Bystyret ber difor byrådet planlegge større leikeanlegg med god kapasitet for born og ungdom i sentrum, med leik som hovudfunksjon”.

Forøvrig ser grasplenene i Byparken og i Teaterparken ut til å vere særleg godt eigna for leikestativ, om desse vert utforma med høge krav til design og stadstilpassing.

Reklamer

Tysk klimapolitikk er fremdeles bedre enn den norske. Dessverre.

Dette innlegget fra Endre Tvinnereim stod på trykk i BT 30. september 2013 i forkortet versjon.

Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen angriper 26.9 Lars-Henrik Paarup Michelsen fordi sistnevnte antyder at tysk klimapolitikk er bedre enn den norske («Dårlige råd fra Norsk Klimastiftelse»). Henriksen skriver at «Det er på resultatene politikk bør dømmes.» Han insinuerer at norsk klimapolitikk er bedre enn den tyske ved hjelp av data fra to år som passer ham godt, nemlig 2011 og 2012.

La oss da dømme norsk og tysk klimapolitikk utfra nasjonale utslippstrender. Norge slapp i perioden 2008-12 ut 7% mer enn i 1990, og 6% mer enn Kyoto-målsetningen, siden Norge fikk lov å øke sine utslipp med 1% i Kyoto-avtalen. Tyskland slapp i perioden 2008-12 ut 25% mindre enn i 1990, og 4% mindre enn Kyoto-målsetningen, siden Tysklands mål i Kyoto og EU sin byrdefordeling var å redusere sine utslipp med 21%.

Hva med kull? Det stemmer at Tyskland økte sitt kullforbruk fra 2011 til 2012, med 2,2%. Det er dette Henriksen kaller «en sterk økning.» Kullforbruket i 2012 var likevel lavere enn i alle årene mellom 1990 og 2008. Sammenligner vi femårsperioden 2003-07 med femårsperioden 2008-12, ser vi at Tysklands kullforbruk falt med 16% samtidig som bruken av fornybar energi gikk opp med 69%.
Tysklands forbruk av kull og fornybar energi 1990-2012

Kilde til dataene:

Normal
0

21

false
false
false

EN-US
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:»Calibri»,»sans-serif»;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:EN-US;
mso-fareast-language:EN-US;}
http://www.ag-energiebilanzen.de/
Konklusjon: Henriksens bruk av tall er tendensiøs og grenser til det uetterrettelige. Du kan bevise nesten hva som helst med trender fra ett utvalgt år til et annet. Å konkludere fra en slik sammenligning at Norge fører en bedre klimapolitikk enn Tyskland er et tegn på enten kunnskapsløshet eller et ønske om å villede.

Endre Tvinnereim
Byluftlisten i Bergen

Debattinnlegg i BT om helseskadelig luft

Innlegg i Bergens Tidende 13.04.2013 fra Ole Hallvard Dyrbekk, Byluftlistens gruppesekretær. Innlegget er noe forkortet i avisen, men her er det i sin helhet.

Dårlig luft i Bergen

Joda, luften er fremdeles helseskadelig i Bergen

Kjell Larsen stilte spørsmål i BT 10. april om hvorvidt det har vært målbar luftforurensning i Bergen de siste to månedene. Utgangspunktet for spørsmålet var at forholdene har ligget til rette for høy luftforurensning, med tørt vær og lite vind, samtidig som det ikke har vært snakk om luftforurensning i offentligheten i denne perioden. Spørsmålet er betimelig.

 

Svaret er enkelt: Ja. Og luftforurensningen har også nådd helseskadelige nivåer. Mange ganger, hele tiden. De tillatte grenseverdiene for gassen NO2 og svevestøv målt i de ulike partikkelstørrelsene PM10 og PM2,5 ble brutt 61 av 88 dager på Danmarks plass og 43 av 88 dager ved Rådhuset. Siden nyttår har det også vært flere episoder med svært høye timeverdier. Byluftlisten publiserer dataene fra målestasjonene i magasinet Luftmonitoren (enkelt Google-søk), og mai-utgaven vil vise at luftforurensningen av NO2 var godt over tillatt årsgjennomsnitt for januar, februar og mars på Danmarks plass, og for januar og februar ved Rådhuset. Tittelen på Larsens innlegg “Forurensning forbigått i stillhet” er med andre ord helt korrekt og treffende.

 

Dette reiser det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor er det stillhet rundt luftforurensningen? Det mest åpenbare svaret er nok at luftforurensningen i Bergen ikke lenger er noen nyhet. For pressen er det nok vanskelig å finne nye vinklinger på det stadig tilbakevendende problemet. For det er ikke slik at bergenserne har uflaks hvis luften blir forurenset: Bergen er generelt en forurenset by. Luften på Danmarks plass er i årsgjennomsnitt helseskadelig. Uten at det ser ut til at Etat for helsetjenester, som har ansvaret for folkehelsen i byen vår, blir nevneverdig alarmert av den grunn. Det kan tvert imot virke som om etaten har blitt smittet av Høyre sin laissez-faire-tilnærming til samfunnsproblemer i Bergen.

 

Et annet, mindre åpenbart, svar er at akuttiltakene har liten effekt og at byrådet ikke har lyst til å bruke den utilstrekkelige tiltaksplanen de selv har laget og fått vedtatt. Debatten om akuttiltak virker død da de fleste tilsynelatende er enige om at planen ikke fungerer, noe som selvsagt er Høyre, FrP og KrF sitt ansvar. De styrer Bergen, og Høyre og FrP styrer dessuten også på fylket (kollektivtransporten). Det er den langsiktige byutviklingen som kan løse Bergens luftproblemer permanent, akkurat som den har skapt dagens luftsituasjon, blant annet gjennom tiår med satsing på bil i byen. Byluftperspektivet må derfor inn i alle plansaker og samferdselsprosjekter (også fergefri E39) dersom en virkelig vil at bergenserne skal puste inn frisk luft.

 

Hvorfor tas ikke dette miljø- og folkehelseproblemet skikkelig på alvor? Er det fordi Norge har strengere grenseverdier for luftforurensning enn andre land og slår alarm ved relativt lave nivåer? Nei. Tillatte grensenivåer for svevestøv i Norge er dobbelt så høye som det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, en grense USA har tilnærmet seg. Så det er ikke akkurat som om at norske myndigheter har lagt listen for høyt. Bergen kommune er bare ikke så god på miljø og folkehelse.

Det lille spillet om bompengepakken

(Sto på trykk i BT 16.02.2012)

Etter at Bergen FrP gikk inn for byrådets foreslåtte bompengepakke uten at reelle
forhandlinger mellom byrådet og opposisjonen hadde vært prøvd, frykter vi at byrådet
ikke kommer til å gjøre et skikkelig forsøk på å få et bredt forlik. Hvis så skjer, velger
byrådspartiene i Bergen i realiteten å avslutte Bergensprogrammet. Da vil byen stå
svakere enn tidligere i kampen om statlige midler. Dette vil være helt unødvendig all
den tid bybanen til Nesttun har vært en kjempesuksess og det aldri før har vært en
bredere enighet i Bergen om at utbygging av bybanen til de andre bydelene nå skal
prioriteres.

Byluftlisten vil derfor på det sterkeste oppfordre Høyre og AP til å legge bort sine
instinkter for tvekamp, og møtes til reelle forhandlinger en siste gang før bystyremøtet
20. februar. Forhandlinger betyr at man er villig til å gi opp noe av faktisk verdi for å få
et utfall til felles beste. Imidlertid har byrådets bompengepakke, som ble lagt frem så
sent som 31. januar, fremstått som et fait accompli der større forandringer så langt er
blitt avvist.

Etter FrPs kuvending om bompenger er det nå klart at Høyre kan få sin foretrukne
pakke gjennom bystyret uten støtte fra opposisjonen. Dermed står opposisjonspartiene
svakere i forhandlingene enn tidligere. Samtidig er støtte fra AP og andre
opposisjonspartier verdifullt for byrådet fordi et bredt forankret Bergensprogram
vil styrke byen i nødvendige videre forhandlinger med fylke og stat, og gi økt
forutsigbarhet. Derfor bør byrådet være villig til å komme opposisjonen i møte.

Det lille spillet i bompengepakken handler om hvordan vi flytter på millionene vi tar inn
fra bompengeringen. Det store spiller handler om hvordan vi i Bergen skikker oss for å
sikre at staten betaler for en rettmessig andel av de store investeringene vi står overfor
i vår region. En pakke som bare støttes av en enkelt fløy i bystyret vil ha svakere status i
departementet og Stortinget.

Vi vet at Høyre ser frem til stortingsvalget om ett og et halvt år, men vi ber innstendig
om at tempoet og forutsigbarheten i utbygging av byens infrastruktur ikke ofres nå i
et spill om regjeringsmakt. Det er klart politiske partier vil søke mest mulig makt og
innflytelse, men uten et bredt forlik bak Bergensprogrammet nøyer Høyre-byrådet seg
med en bitteliten gevinst når en mye større seier for byen er mulig. Det vil etter vårt syn
være uklok maktbruk.

11 sykkelansatte er ikke tilfeldig

Av Endre Tvinnereim (BY) og Anders Skoglund (V)

På lederplass i BT lørdag 17. desember kunne en lese at avisen støttet Byluftlisten (BY) og Venstres forslag om et sykkelveikontor i Bergen. Det ble samtidig gitt uttrykk for at 11 ansatte hørtes litt mye ut. Vi ønsker derfor å redegjøre for hvorfor det er et sårt behov for et planleggingsdyktig antall ansatte.

Det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. På grunn av manglende planleggingskapasitet har Bergen fått en sykkelvei til 46 millioner kroner ut til Flesland som knapt blir brukt. Den var den eneste strekningen som var regulert ferdig i tide. Vi klarer ikke å bruke sykkelpengene våre. I år var det avsatt 43 millioner kroner, kun 26 millioner ble brukt.  Det skal brukes omtrent 80 millioner i Bergen i 2012, og det kommer etter alle solemerker ikke til å skje fordi det ikke er nok planleggingskapasitet, i det minste ikke på matnyttige strekninger. Bergen blir dermed år etter år sittende igjen uten et sykkelveinett, en «kunstig lav» sykkelandel (Statens Vegvesens formulering), unødvendig bruk av verdifullt areal i sentrum og dårlig byluft. Sykkelen er det beste transportmiddelet vi har og en absolutt nødvendighet dersom Bergen skal takle befolkningsveksten den står ovenfor de neste tiårene.

Det er klart at dersom en skal få fortgang i sykkelutbyggingen så må en ha en tilstrekkelig planleggingskapasitet. Ifølge Vegvesenet er det rimelig å bruke 10 prosent på planer, og med sykkelbudsjettet for 2012 blir det ca. 8 millioner kroner. Det kan dekke inn underskuddet på både mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner. Som det står i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, så er det ”behov for en vesentlig kapasitetsøkning for å nå målsetningene i strategien” (s. 53). Samme sted står det at det er et behov for ca. 11 årsverk pr år knyttet til infrastruktur.

BY og Venstre er utålmodige. Vi vil ha prosjekter gjennomført og byens infrastruktur forbedret. Vi ser derfor etter erfaring fra tidligere prosjekter som har vært vellykkede. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med fire ansatte. De jobbet stort sett med én ting: Å forberede en reguleringsplan om Bybanen. I 2006 ble aktiviteten trappet opp til 20 personer. I dag jobber 40 personer der, opp mot 50 med innleide krefter. På sin ettårsdag hadde Bybanen hatt over 6 millioner reisende. Andelen syklister i Bergen trenger et tilsvarende løft.

Sykkelveikontorets 11 ansatte vil innbringe statlige midler som kommunen i dag ikke klarer å få brukt raskt nok. Bergen risikerer å miste mangfoldige millioner kroner i statlige midler neste år. Kontorets oppstart og drift vil finansieres gjennom Bergensprogrammet, som har øremerkede sykkelmidler som uansett ikke kan brukes på noe annet. De 11 ansatte trengs, og de vil gjøre opp for sine lønninger ved at kapasiteten til å motta statlige midler blir økt. Bergen kommune har ikke råd til å si nei.

Jo, Byluftlisten trengs

Jo, Byluftlisten trengs

Noe er fundamentalt galt i politikken i Bergen. Byens egne innbyggere blir syke av byluften. Leger oppfordrer barnefamilier til å flytte vekk fra Bergensdalen. Det aller mest provoserende er at vi har sett en økning i helseskadelige utslipp både fra bil- og båttrafikk i inneværende byrådsperiode. De eksisterende politikerne har sviktet sitt mest elementære oppdrag—som er å beskytte innbyggerne mot helsefare. Dette gjør de fordi de ikke prøver hardt nok. Byluftlisten stiller til valg fordi vi vil tvinge alle politikere i Bergen til å skjerpe seg.

I politikken, som i idretten, er konkurranse sunt. Konkurranse gagner saken det konkurreres om, innbyggerne og demokratiet. Byluftlisten ønsker å spille rollen som en slags Northug frem imot valget: Vi skal gjøre de etablerte partiene redde for at vi kan ta dem på oppløpssiden og vinne dette valget. Og med hjelp fra de hundrevis av flotte bergensvelgere som allerede støtter opp om Byluftlisten, og de mange flere som vil lære om hvem vi er og hva vi står for frem imot valget, kan det godt være at det er nettopp det vi kommer til å gjøre.

Hvis de etablerte partiene lurer på hva de kan gjøre for å bekjempe Byluftlisten, så kan vi godt hjelpe dem med svaret: De kan bli bedre enn oss på å løse byluftkrisen. Men de skal da vite at Byluftlisten legger listen høyt, fordi vi lover å sette i gang både midlertidige og langsiktige tiltak som skal få slutt på den helsefarlige luften i byen alt fra neste høst og for all fremtid. Da holder det ikke å late som luften ikke er et problem slik FrP gjør; å komme med tomme løfter som KrF; å drive skyttergravspolitikk mot regjeringen slik som Høyre holder på; å føre slapp partilinje-politikk slik som Arbeiderpartiet; eller å fremme urealistiske og polariserende forslag slik miljøtrioen gjør.

Når politikerne roter det til i en så viktig sak, er det vi vanlige innbyggere som må ordne opp. Det gjør Byluftlisten nå på en måte som har virket i andre små og store byer når de etablerte politikerne har kjørt seg fast: Drammen Byliste ble opprettet for å sørge for at E18 ble lagt utenfor Drammens bebyggelse. Listen fikk kjempeoppslutning og har fått snudd den negative utviklingen som byen var kjent for. Drammen har vunnet en lang rekke priser for forvandlingen fra “Norges største veikryss”. Bylisten i Drammen har vært del av det styrende flertall i byen siden opprettelsen i 1995, og har vist seg som en seriøs samarbeidspartner for de etablerte partiene.

I Trondheim fikk Bylista i sin tid flere mandater og de forhindret nedlegging av trikken. Stockholmspartiet ble opprettet i 1979 og har flere ganger havnet på vippen i kommunen og fått store gjennomslag blant annet på sykkelveifronten.

Noe av det slike lokale lister gjør er å skape engasjement for lokalpolitikken. Kommuneforsker Jakob Aars viser at lokale lister siden midten av 80-tallet har økt valgdeltagelsen i de kommunene hvor de stiller. Vi i Byluftlisten vet vi skaper nytt engasjement fordi vi i motsetning til de etablerte partiene må samle underskrifter og derfor er ute og snakker med folk i byen. Faktisk engasjerer vi til og med bergensere som ikke engang visste at de har stemmerett.

Dette gjør vi fordi vi tilbyr noe helt nytt i bergenspolitikken – et lokalt alternativ som fokuserer på det som er viktigst for Bergen, nemlig å få en slutt på den helseskadelige luften som plager byen, og legge til rette for et godt byluftsliv for alle bergensere.

Endre Tvinnereim, 1. kandidat for Byluftlisten i kommunevalget

Frøy Gudbrandsen, 1. kandidat for Byluftlisten i fylkestingsvalget

Teksten er uredigert, som sendt til BA 8. mars 2011. Innlegget sto på trykk i BAs papirutgave 10. mars 2011 på s. 20

Skal kjøre, ikke ta billetter

Neste vinter vil vi sannsynligvis ha nye episoder med fare for helseskadelig luft, der det vil bli nødvendig med restriksjoner på biltrafikken i Bergen. Da er det svært viktig å ha et kollektivsystem som fungerer bedre enn det vi har i dag. Fylkeskommunen bør derfor prioritere å få billettsalget av bussene før vinteren kommer.

Byluftlisten vil at bussjåførene skal bruke tiden sin på å kjøre buss, ikke selge billetter. Vi har mangel på bussjåfører, og verdifull tid går tapt for alle reisende med dagens ineffektive system. Derfor vil Byluftlisten ha salg av billetter i kiosker og butikker. De som insisterer på å kjøpe billetten på bussen når et slikt system er på plass, vil måtte betale et påslag, f.eks. kr. 15 per gang.

Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) tilsier at tid ved holdeplass utgjør en femtedel av reisetiden for busser i byer. Om vi får redusert tiden ved holdeplass tre fjerdedeler ved å ta billetteringen av bussen – ikke urealistisk gitt dagens omstendelige system – vil en det som nå er en halvtimes busstur gå unna på ca. 25 minutter. Det blir som å ha seks busser i stedet for fem, til samme pris. Dessuten kommer folk fortere frem og får bedre plass inne på bussen.

Fylkeskommunen er ansvarlig for Skyss og prioriteringene som Skyss står for. Etter fylkestingsvalget vil derfor Byluftlisten be Skyss om å utarbeide en plan for å få salg av enkeltbilletter og klippekort vekk fra bussene innen utgangen av 2011. Dette handler om å spare tusenvis av transaksjoner hver dag, og må derfor prioriteres høyere enn f.eks. fornying av månedskort på internett.

Dersom Skyss ikke får til å lage en realistisk plan, vil det bli nødvendig å sette jobben ut til andre som kan få dette til. Vi kan da begynne med å spørre Ruter i Oslo, som allerede har et distribusjonssystem for enkeltbilletter og fleksikort i kiosker, butikker og på nett.

Ruters system vil sannsynligvis også kunne distribuere billetter som kan leses av Skyss sitt eksisterende elektroniske system på buss og bane. Men om dette skulle skjære seg, kan vi i verste fall innføre et parallelt system med mekanisk stempling av billetter i noen år. Oslo kommer snart til å ha mange stemplingsautomater til overs som Bergen sikkert vil kunne overta for en billig penge.

Byluftlisten har ikke funnet opp ideen om å få billettsalget av bussene. Men vi lover at vi vil prioritere denne saken dersom vi kommer i posisjon i fylkestinget til høsten. Bedre forutsigbarhet, hastighet og produktivitet for bussene er helt nødvendig for at flere skal kunne velge kollektivtrafikk og la bilen stå. Og flere må la bilen stå om vi skal få slutt på den helseskadelige luften i Bergensdalen.

Frøy Gudbrandsen og Endre Tvinnereim

BA, 8. april 2011, s. 18