Stikkordarkiv: Fana

Paradis: Bybanen bygger by

Ordfører,

Paradis er et glimrende eksempel på hvordan Bybanen bygger by. Paradis er allerede blitt et mye mer interessant område etter at Bybanen kom. Hovedtrekkene i fagetatens notat beskriver en ganske ideell sentrumsstruktur.

Det er ikke lagt opp til en økning av veikapasiteten (ref s. 5 i saksbeskrivelsen), selv om det her gjøre plass til 1200 nye boliger og 30 000 m2 næringareal. Her er refrenget at folk skal gå, sykle og ta bybanen. Skoleveien skal tas tilbake fra bilene, som har lånt den en stund. Dette er god byutvikling.

Det at vi bygger tett, og samtidig blander funksjoner som bolig, næring, kultur og offentlige tjenester i samme område, gjør at områdene blir selvforsynte og folkene som bor der får et lavt transportbehov i hverdagen, for de har det meste i området. Dette er det viktigste grepet vi som lokalpolitikere kan ta for å møte både lokale og globale miljøproblemer. Slik sett står denne saken i kontrast til Fleslandsaken som kommer senere idag, eller Brakhaugen på Kokstad som bystyret behandlet tidligere i år.

La meg også legge til at det er i saker som denne at bybanens enorme kraft som byutvikler kommer fram – og det er derfor vi fortsatt bør bygge bybane. En bane som suser avgårde under bakken i høy hastighet tar deg kanskje raskt fra A til Å, men den bygger ikke bydelssentre som dette dersom den ikke stopper der.

Som byrådet selv sier om denne planen: “Forslaget er i samsvar med sentrale målsettinger i kommuneplanen om fortetting og utvikling langs bybanen som hovedkollektivakse.” Dette budskapet må bare repeteres, for det er så godt, og det er så riktig å ha dette som langsiktig byutviklingsstrategi.

Takk.

Byluftlisten fremmet merknad sammen med V og KrF: «Bystyret legger til grunn at områdereguleringen ikke vil komme i konflikt med en mulig utvidelse av trolleybussruten fra Birkelundstoppen». Denne ble også støttet av Rødt, SV, Ap, Sp og MDG og fikk dermed flertall.

(Sak 280/2014: Fana, gnr. 13 m.fl.. Paradis sentrum. Områdereguleringsplan. Plan-ID 60760000, 2.gangs behandling)

Reklamer

God fortetting på Hopsmyren?

Ordfører, når Byluftlisten jobber med utbyggingssaker som denne starter vi alltid med en rekke spørsmål. Vil utbyggingen bidra til en bedre byutvikling? Er dette god fortetting? Det er en vanskelig affære fordi fortettingsbegrepet i liten grad er definert i denne bystyresalen. Ettersom fortetting er kommunens ledende byutviklingsstrategi er denne vagheten rundt begrepet et problem.

Byluftlisten har noen kriterier som vi bruker internt for å avgjøre om en sak er god eller dårlig – om vi er for eller mot. Det er mange hensyn å ta, om alt fra parkeringsdekning til barnehagedekning. Sammensetning av funksjoner som bolig, kultur og arbeid er også relevant for å vurdere sakene. Vi teller centimetere på kartet til nærmeste kollektivknutepunkt. Vil beboerne ha et stort transportbehov? Hvordan kommer de til å reise?

Ordfører, vi skulle ønske at sakspapirene i enda større grad belyste sakene ut ifra kommunens fortettingsstrategi. Idealet er alltid å lage områder hvor arbeidsplasser, boliger, barnehager og kultur bygges tett, langs effektive kollektivtransportårer; Områder hvor befolkningen har lavt transportbehov i hverdagen. For at vi som folkevalgte skal klare å gjøre det er vi avhengige av sakspapirer som omtaler disse problemstillingene på en oversiktlig og systematisk måte. Her er det et forbedringspotensiale.

Denne saken har mange fine kvaliteter, og framstår umiddelbart som en ganske god fortettingssak; En bygger mindre boenheter i terrassehus i et eneboligområde. Bybanen er nær. Det er gang- og sykkelvei i nærheten. Utnyttelsesgraden er ganske høy, om enn litt utenfor et senterområde. Parkeringsdekningen er som vanlig høy, og vi begynner å tenke: Vil disse beboerne kjøre bil eller reise kollektivt? Sannsynligvis det første – det blir lettest.

Vi må derfor spørre, ordfører: Hva er poenget med å fortette dersom en uansett har en høy parkeringsdekning? Spiller det noen rolle om en bygger blokk eller enebolig hvis parkeringsdekningen forblir den samme? Poenget med fortetting er at en skal slippe å ha bil for å komme seg rundt i hverdagen. Som juryen skrev i sin uttalelse da Bergen fikk statens bymiljøpris ifjor: “juryen applauderer dette [fortetting langs bybanen] som et skritt i riktig retning for å gi prioritering til kollektivtransport fremfor privatbilisme”. Vi venter fortsatt på prioriteringen.

I denne saken har en all verdens sjanse til å gi prioritering til kollektivtransport. En kan slippe bilen. Men Bergen henger fortsatt igjen i en byutvikling der bilen er en sentral komponent i alle planer bystyret behandler. I plansaker kan det skorte på barnehager, grøntområder, nærbutikker, sykkelveier, holdeplasser for kollektivtransport, arbeidsplasser eller boliger, men det skorter aldri på parkeringsplasser. Det er ikke bærekraftig, det gjør ingenting med byens kø- og luftproblemer, det skaper en mindre trivelig by med høye skuldre og utslipp. I dette tilfellet gjør parkeringsplassene en potensielt veldig god sak til en helt grei sak som en kan stemme for uten videre entusiasme. En sak vi vil huske for at den kunne blitt et godt eksempel på fortetting.

(Sak 13/2014: Fana, gnr.41 bnr.931 mfl. Hopsmyren Sør 2. Reguleringsendring, planID 62820000)

Skjoldnes: Utbygging på lokk over motorvei

Dette er en utbygging som det er lett å være mot. Troldhaugen og flere andre kulturaktører har uttrykt motstand. Busstilbudet er heller slunkent. Det mangler butikker og andre tjenester i nærheten. Det er snakk om fortetting et godt stykke fra bybanestoppet på Nesttun.

Vi har et problem med byspredning i Bergen. Men er Skjoldnes byspredning? Neppe. Det ligger ganske sentralt i Fana. Bybanen kommer til å gå i en bue drøye 800 m i luftlinje fra området, blant annet kommer stoppet Tors veg i byggetrinn 2.

Dessuten bør vi være glade for dette prosjektet. Området er allerede ødelagt av motorveien. Det er støyen fra motorveien som er den største synd som er blitt begått mot Troldhaugen.

Dessverre hjelper ikke Skjoldnes Troldhaugen så mye når det gjelder støy. Men utbyggingen legger gips på et landsapsbrudd og bedrer tilgangen til et ellers avsondret område. Bergen trenger flere prosjekter av denne typen. Vi trenger å få flere av veiene våre under jorden og bygge bolig og næring oppå. I Åsane sentrum, for eksempel. Skjoldnes kan bli et mønsterprosjekt for hvordan vi kan vinne tilbake arealer som ble tapt i motorveienes glanstid på 1980-tallet.

Byluftlisten stemmer derfor for innstillingen. Hvis vi bare kunne fått bukt med støyen på Troldhaugen, skulle jeg gjerne stemt for rosa blokker med grønne striper. Og det tror jeg Edvard Grieg ville gjort også.

En liten kommentar til rapporten fra Norsk Institutt for Luftforskning, dessverre har vi ikke den teknologiforbedringen de skriver om. Vi har snarere en teknologiforverring. Men jeg har allerede nevnt ordet «diesel» tidligere i dag, så det skal jeg ikke gjøre igjen.

Til sist vil jeg beklage at utnyttelsen er blitt kuttet. Flere av byggene kunne hatt flere etasjer, og flere folk ville ha hatt glede av å bo der. Og grunnlaget for kollektiv og nærbutikk ville vært bedre. Dessverre er det nesten en automatikk i at man kutter etasjer. Bystyret burde også fra tid til annen begynne å legge til etasjer i passende tilfeller.

(sak 145-2012: Skjoldnes boligområde, reguleringsplan)