Tidsdifferensiering av bompenger i Bergen: Endelig

Ordfører,

Dette er en merkedag i kampen for bedre fremkommelighet, mer rasjonell transport og bedre byluft i Bergen.

La meg sitere Jens Frølich Holte, nåværende rådgiver for miljøvernministeren og tidligere medlem av bystyret, i en kronikk i BT i 2010:

«Ekte politisk lederskap betyr å sette solide samfunnsøkonomiske prinsipper foran kortsiktig populisme. Det er tross alt køprising som er markedsløsningen på et alvorlig miljøproblem.»

Fem år senere kommer vi altså til vedtak om dette. Og det er et godt vedtak, særlig etter presiseringen av ettermiddagsrushet som vi har fått på plass de siste par dagene. Poenget med ordningen er ikke å ta inn flere penger, men å bruke bompengeringen som et instrument for bedre fremkommelighet og bedre byluft. For i rushet fører marginale reduksjoner i trafikken til betydelige reduksjoner i kø. Og kø skaper dårlig byluft, særlig fra dieseldrevne kjøretøyer, inkludert busser og tungtransporten.

Til de som sier at denne ordningen flytter trafikken til andre tider på døgnet, vil jeg si: Ja, det er den viktigste effekten. Det å redusere køene er i seg selv et viktig bylufttiltak. Og når vi reduserer køene, slipper bussene å stå i kø, og vi får mer ut av kollektivtransporten.

Det er klart det hadde vært kjekt, som representanten Åsgård sier, å ha kollektivfelter på alle innfartsårer først, eller som representanten Hjemdal sier, å ha Ringvei Øst først. Personlig skulle jeg hatt bybane og trolleybuss overalt først. Men hvis alt må vente på alt, kommer vi ingen steder.

Og så er representanten Dahle redd for at vi mister inntekter dersom trafikken går ned. Men det er ingen grunn til bekymring. For hvis det skjer, så har vi heldigvis innstillingens punkt 3, som representanten Åsgård kalte «selvmordsparagrafen», til å sikre inntektene til bl.a. bybanen.

Derfor er det på tide å få køprising vedtatt, før vi høster erfaringer og justerer ordningen underveis.

Dette vedtaket vårt skal på en potensielt hard ferd senere, hvor andre instanser også skal si sitt, og vi må polstre det med så bred støtte og så mye legitimitet som mulig. Det er forståelig om noen finner forbedringspotensial. Men det er viktig at bystyret samler seg om denne modellen, subsidiært om nødvendig.

Totrinnsmodellen som det nå blir flertall for, er god. Den har de siste dagene blitt bedre på grunn av noen justeringer på ettermidddagsrushet. Vi unngår denne uheldige toppen som i følge fagetatens beregninger ville oppstå før rushet. Nå skal ettermiddagsrushet fordeles mer utover og ikke nå de samme høydene som vi ser i dag. Det er fra for framkommeligheten og miljøet.

Takk.

Sandslikrysset bør ikke prioriteres

La meg lese en setning fra planforslaget: “Med bakgrunn i pågående planer om utbygging på Kokstad, Sandsli og bydelen generelt vil transportbehovet øke fremover” (s. 3 i fagnotatet).

Hva gjør vi så når transportbehovet øker?

–          I byrådserklæringen fra 2011 står følgende: “Det er avgjørende at veksten i antallet reisende i så stor grad som mulig skjer innen kollektivtrafikk slik Bergensprogrammet legger opp til.”

–          Høyres landsmøte oppfordret nettopp kommunene til å «legge til rette for at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.»

–          Bergensprogrammet har også noen relevante punkter:

1. Trafikkveksten skal dempes
2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov
3. Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken
4. De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre
5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres
6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress
7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett
8. Det skal skje færre trafikkulykker
9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak

Det er heldigvis anledning for oss alle til å ta byrådet, Høyres landsmøte og ikke minst Bergensprogrammet på alvor og stemme mot denne planen som vil generere mer biltrafikk og svekke kollektivandelen i et viktig vekstområde i Bergen.

Byluftlisten støtter SVs alternative forslag og merknaden fra Venstre.

Takk.

(Sak 128/2014: Sandslikrysset)

Viderefør suksessen med sykkelvei i Lars Hilles gate!

Ordfører,

Bergensprogrammet er kanskje vårt viktigste verktøy for å få bygget en by med bedre luft, helse og fremkommelighet. Dette gjelder ikke minst utbygging av sykkelveier.

Som vi vet, har Bergen et stort forbedringspotensial når det gjelder sykkel, og heldigvis har byråden høye ambisjoner på dette feltet.

La meg særlig trekke frem sykkelprosjektet i Lars Hilles gate. Dette prosjektet er godt planlagt og gjennomført. Det som er genialt med sykkelveien i Lars Hilles gate er at denne gaten før har gitt bilene to felter i samme kjøreretning. Der har man tatt det ene feltet fra bilene og gitt det til syklistene, som får en flott sykkelvei som går i begge retninger. Dette er så smart at vi må gjøre mer av det.

En god kandidat for en sånn videreføring er strekket fra den pågående traseen i Lars Hilles gate via Strømgaten og opp Nygårdsgaten langs Grieghallen. Her er det bilvei i to felt i samme retning, og dessuten meget god plass i Strømgaten. Her kan det lett bli plass til en god sykkelvei på samme lest som i Lars Hilles gate. Et alternativ er å videreføre traseen i Lars Hilles gate videre nordover mot Vaskerelven. Begge bør vurderes seriøst. Jeg vil derfor fremme merknaden dere ser her om at dette blir vurdert i neste planperiode.

Problemet med dagens situasjon er nemlig at når gravemaskinene og veivalsene er ferdige med den nye sykkelveien i Lars Hilles gate frem til Smålungeren, så slutter et stort sentrumsprosjekt uten at et nytt settes i gang. Det blir litt som å feire at bybanen er kommet til Nesttun og så si seg fornøyd med det. Og bybanen er naturligvis det som svever over vannene her. Det har vært vanskelig å planlegge sykkelveier i sentrum før bybanetraseen mot nord er klarlagt.

Men det er viktig at vi ikke bare tenker på den prioriterte gjennomgående traseen mellom Åsane og Rådal, vi må tenke sykkelveier i hele sentrum. I utgangspunktet bør alle gater i sentrum være tilrettelagt for sykkel. De siste 50 årene har det vært en selvfølge at de skal være tilrettelagt for biler, så vi må derfor jobbe med å få det til å bli like selvfølgelig at det skal være enkelt å sykle i sentrum.

Dette fører oss til Sandviken. Som det står i sykkelstrategien fra 2010, skal sentrum og aksen mellom Åsane og Fana ha høyest prioritet. Men uavhengig av bybanen så vet vi at strekket Sandviksvei-Nye Sandviksvei-Øvregaten blir mye brukt av syklister, selv om det er dårlig tilrettelagt. (La oss kalle det SNØ: Sandviksveien-Nye Sandviksvei-Øvregaten). Det er andre del av vår merknad: bedre forhold for syklister langs dette strekket.

Oppdatering: 

Følgende merknad, fremmet av Byluftlisten sammen med Ap og V, ble enstemmig vedtatt:

«Bystyret ber om at det i løpet av neste planperiode settes i gang utredning/planlegging av disse prosjektene:
1. Videreføring av sykkelvei i sentrum fra eksisterende prosjekt i Lars Hilles gate i retning Dokken og Nordnes.
2. Trafikkdempende tiltak samt bedre tilrettelegging for sykkel langs ruten Sandviksveien- Nye Sandviksvei-Øvregaten.

(sak 251-2013: Bergensprogrammets Handlingsprogram 2014-2017, Plan og byggeprogram for 2014 samt Årsmelding for 2012.)

Rosenborg-Brann 4-2

Ordfører,

De fleste i denne sal er enige om de overordnede prinsippene: Vi vil ha ren luft å puste i, vi vil ha fremkommelighet for næringstransport og kollektivtrafikk og for dem som trenger kjøretøy i sitt daglige virke. Og vi vil at byen skal bli bra å bo i også for dem som ikke velger å ta med 5 kvadratmeter med metall hver gang de skal ut. Dessuten vil vi stimulere til økt bruk av nullutslippskjøretøy, sykkel og apostlenes hester.

Jeg vil slutte meg til dem som gir honnør til gruppen Ren Luft Danmarks plass som har kommet med mange gode innspill i denne saken. Jeg vil særlig fremheve følgende punkter derfra:

• Hele byen, ikke bare sentrum, skal skjermes for uønsket trafikkpress.
• Det skal etableres permanente luftmålinger i flere bydeler, i første omgang Loddefjord, Arna og Åsane.
• Bergen skal ha en sykkelandel på minimum 10% innen 2020.

Når det gjelder måling av luftkvalitet, vil jeg gjerne sitere BT sin leder fra 3. november: «Tidligere forskning på lokal luftforurensning i andre land har kommet til nøyaktig samme konklusjon: Kortvarige høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogenoksider er svært helseskadelig, og gir økt dødelighet. Nå ser det ut til at helsemyndighetene i Bergen har innsett at luftforurensning har samme helseeffekt i Norge som i andre land.» … «Problemet med dagens beredskapsplaner er at de først settes i verk etter at giftlokket har kommet.» Sitat slutt. Det haster å få på plass en bedre luftkriseberedskap, for vi risikerer å få en luftkrise allerede i løpet av de neste ukene.

For å kunne få på plass tiltak i tide, er det nødvendig først å måle og melde luftkvaliteten. Da trenger vi aktive luftmålere. Men i denne saken er stillingen: Rosenborg-Brann 4-2. Ja, trønderne har fire sånne aktive luftmålere, mens Bergen kun har to. Loddefjord, Arna og Åsane trenger sånne instrumenter for at Bergen skal kunne utligne og siden gå opp i ledelsen. Der vi hører hjemme, vi er jo tross alt en langt større by enn Trondhjem.

Og så kommer vi til dagens gladsak. Det er å beklage at byråd Rygg ikke er i salen i dag, for jeg vil berømme byutviklingsbyråden for å legge inn en grundig opprustning av kapasiteten for planlegging av sykkelveier i Bergen. Det er snakk om «nye organisasjonsmodeller» for å styrke sykkelinnsatsen og for å kunne bygge opp en planreserve for sykkeltiltak. Dessuten skal 5 nye millioner brukes til å øke plankapasiteten.

Dette er rett og slett meget fornuftig. For det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. Det er et behov for ca. 11 årsverk pr. år knyttet til infrastruktur. Så dagens vedtak vil bli en meget god begynnelse, som det er god grunn til å feire. 

Takk.

(Sak 291/12: Bergensprogrammet- Plan og byggeprogram for 2013 samt årsmelding for 2011.)

Bompengesaken i bystyret: En oppsummering

Byluftlisten mener bybane og hyppigere bussavganger er viktigere enn tunnel i sentrum. (Foto: Byluftlisten. Bildet sto også på trykk i Åsane Tidende.)

Bompengepakken for 2013-25 ble vedtatt sist mandag, med knapt flertall (35-32) av partiene i byregjeringen: Høyre, FrP og KrF. Den er nå på vei til å bli vedtatt i fylket, men kan få problemer i Stortinget fordi det politiske grunnlaget er så smalt, noe vi også advarte mot i et BT-innlegg før bystyremøtet.

Her er noen av de forslagene som Byluftlisten fremmet eller støttet. Hele protokollen kan du lese her.

1. Vi støttet dette punktet i innstillingen fra byrådspartiene: » Bergen kommune anbefaler at dagens bompengeordning vedtatt i Prop.S 108 (2009-2010), endres ved at prosjektporteføljen utvides og nye takster innføres fra 1. januar 2013.» (Vedtatt med 61 stemmer: H+A+FrP+V+KrF+Sp+BY.)

2. Her kom vi med alternativt fellesforslag (AP, V, SP og BY) for å innføre differensierte satser i stedet for den flate prisen på 25 som ble vedtatt): «Dagens bompengeperiode til og med 2025 opprettholdes, og taksten fastsettes til 25 kroner for liten bil og 50 kroner for stor bil fra og med 2013. Det innføres rushtidsdifferensierte bompenger, slik at det i trengselsperioder på hverdager, betales mer enn øvrige tidspunkt på døgnet. Satsen for de tidsdifferensierte bompengene og tidsrommet for økningen fastsettes i egen sak i tråd med faglige beregninger på hvor knekkpunktet for å redusere biltrafikken inn til sentrum ligger. En slik sak legges frem snarest. Bergen kommune forutsetter at inntektsutviklingen følges opp i tråd med denne saken og føringer gitt i St. prp 108 S (2009-2010). Bergen kommune anbefaler fortsatt låneopptak for gjennomføring av programmet.» (Fikk 30 stemmer – opposisjonen minus Rødt.)

Byluftlisten stilte også et eget tilleggsforslag her: «Det avsettes 250 millioner kroner til hyppigere bussavganger over perioden 2013-17, med målsetning om å bruke 20% av bompengene til drift av kollektivtrafikken i Bergen i 2017. Midlene tas fra veiprosjekter, og først og fremstde 700 mill. kroner som er satt av til Skansentunnelen.» (Ble støttet av BY, SV, MDG og SP.)

(Punktene 3-5 handlet om regionale og nasjonale prosesser samt miljødifferensiering og ble vedtatt med store flertall; under punkt 6 ba partiene i byregjeringen om at fylket vedtar samme pakke som dem.)

7. Siden vårt tilleggsforslag til pkt. 2 hadde falt, støttet vi her alternativt forslag fra Harald Schjelderup (AP): «Bergen kommune anbefaler at de 700 millioner kroner som i saken er satt av til Skansentunnelen tas ut og avsettes til forsering av bygging av bybane mot Åsane. En forutsetning for at det avsettes kr 700 millioner til bybanen til Åsane er betydelig statlig medvirkning og finansiering til bybanens videre utbygging. Bystyret viser til at bybanen mot Nesttun/Rådal/Flesland i all hovedsak er forskuttert og betalt gjennom bompenger som en del av Bergensprogrammet.»

I tråd med vårt program (del II, pkt. 12) støttet vi også følgende tilleggsforslag fra AP: «Bergen kommune anbefaler at for å redusere biltrafikken og dermed også luftforurensingen i Bergensdalen settes utløpet for en fremtidig Arnatunnel/ringveg øst til området Fjøsanger/Hop. Dette prinsippet må legges til grunn for all videre planlegging av dette prosjektet. En slik løsning vil kunne kople sammen E39 med Ringvei Vest og redusere gjennomgangtrafikken gjennom Bergensdalen og belastningen i de sentrale deler av Bergen.»

Vi støttet også følgende to tilleggsforslag fra Venstre:
– «Dersom Skansentunnelen medfører en ikke hensiktsmessig kost/nytte-effekt, skal midlene overføres til utbygging av Bybanen.» (Støttet av hele opposisjonen, 32 stemmer mot byrådets 35.)
– «Bystyret ber om en utredning for forlengelse av Bybanen til Åsane også videre til Vågsbotn, og når det eventuelt vil være tilstrekkelig trafikkgrunnlag for en eventuell videreføring av denne strekningen» (enstemmig vedtatt).

Til sist støttet vi SPs tre tilleggsforslag om sykkel, innfartsparkering og byplanlegging for redusert transportbehov.

(Sak 47 i bystyret i 2012)

Investeringer under Bergensprogrammet i 2012: Mer sykkel

Jeg noterer fra dokumentet at det er “aktuelt å styrke innsatsen ytterligere for planlegging og bygging av sykkelprosjekter.” Det er meget bra! Takk til byråd Rygg som står bak saken.

Det er også lovet en egen sak om sykkelveisatsningen spesielt. Flere av partiene i bystyret setter pris på at fagetaten ønsker å arbeide mer med dette, og vi ser frem til saken. Jeg vil foreslå at vi tas med tidlig i prosessen på samme måten som gruppelederne er blitt involvert i sakene rundt rusproblemene i Nygårdsparken. Da kan vi sikkert få på plass en tverrpolitisk allianse for samferdsel, noe vi ikke fikk til for bompengepakken.

Vi ser også frem til forprosjektet for lysregulering med prioritet for kollektivtrafikken (s. 11 i bygge- og planprogrammet). Jeg tror jeg hørte om det for første gang på 1980-tallet, så det er på høy tid vi får prioritering av buss i lyskryss. Hvis vi får dette på plass for trolleybussen, som vi har for Bybanen, er vi ikke så forferdelig langt, kvalitetsmessig, fra en bybane på gummihjul.

Vi støtter også merknaden fra rep. Breistein om hurtigbåt fra Knarvik/Frekhaug til Bergen. Kanskje vi på sikt kan få plass en elektrisk hurtigbåt, som Sør-Trøndelag fylkeskommune planlegger mellom Trondheim og Vanvikan.

(sak 48)

11 sykkelansatte er ikke tilfeldig

Av Endre Tvinnereim (BY) og Anders Skoglund (V)

På lederplass i BT lørdag 17. desember kunne en lese at avisen støttet Byluftlisten (BY) og Venstres forslag om et sykkelveikontor i Bergen. Det ble samtidig gitt uttrykk for at 11 ansatte hørtes litt mye ut. Vi ønsker derfor å redegjøre for hvorfor det er et sårt behov for et planleggingsdyktig antall ansatte.

Det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. På grunn av manglende planleggingskapasitet har Bergen fått en sykkelvei til 46 millioner kroner ut til Flesland som knapt blir brukt. Den var den eneste strekningen som var regulert ferdig i tide. Vi klarer ikke å bruke sykkelpengene våre. I år var det avsatt 43 millioner kroner, kun 26 millioner ble brukt.  Det skal brukes omtrent 80 millioner i Bergen i 2012, og det kommer etter alle solemerker ikke til å skje fordi det ikke er nok planleggingskapasitet, i det minste ikke på matnyttige strekninger. Bergen blir dermed år etter år sittende igjen uten et sykkelveinett, en «kunstig lav» sykkelandel (Statens Vegvesens formulering), unødvendig bruk av verdifullt areal i sentrum og dårlig byluft. Sykkelen er det beste transportmiddelet vi har og en absolutt nødvendighet dersom Bergen skal takle befolkningsveksten den står ovenfor de neste tiårene.

Det er klart at dersom en skal få fortgang i sykkelutbyggingen så må en ha en tilstrekkelig planleggingskapasitet. Ifølge Vegvesenet er det rimelig å bruke 10 prosent på planer, og med sykkelbudsjettet for 2012 blir det ca. 8 millioner kroner. Det kan dekke inn underskuddet på både mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner. Som det står i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, så er det ”behov for en vesentlig kapasitetsøkning for å nå målsetningene i strategien” (s. 53). Samme sted står det at det er et behov for ca. 11 årsverk pr år knyttet til infrastruktur.

BY og Venstre er utålmodige. Vi vil ha prosjekter gjennomført og byens infrastruktur forbedret. Vi ser derfor etter erfaring fra tidligere prosjekter som har vært vellykkede. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med fire ansatte. De jobbet stort sett med én ting: Å forberede en reguleringsplan om Bybanen. I 2006 ble aktiviteten trappet opp til 20 personer. I dag jobber 40 personer der, opp mot 50 med innleide krefter. På sin ettårsdag hadde Bybanen hatt over 6 millioner reisende. Andelen syklister i Bergen trenger et tilsvarende løft.

Sykkelveikontorets 11 ansatte vil innbringe statlige midler som kommunen i dag ikke klarer å få brukt raskt nok. Bergen risikerer å miste mangfoldige millioner kroner i statlige midler neste år. Kontorets oppstart og drift vil finansieres gjennom Bergensprogrammet, som har øremerkede sykkelmidler som uansett ikke kan brukes på noe annet. De 11 ansatte trengs, og de vil gjøre opp for sine lønninger ved at kapasiteten til å motta statlige midler blir økt. Bergen kommune har ikke råd til å si nei.