Stikkordarkiv: skole

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Brakkebygrenda

Ordfører,

Inspirert av representanten Hermansen vil jeg sitere Bergens Tidende på lederplass 18. november:

«At Byrådsavdeling for barnehage og skole insisterer på å kalle byggverkene «paviljonger» og ikke brakker, rokker ikke ved det triste faktum at situasjonen skyldes årevis med politisk unnlatelse, og at den er en belastning for elevene.»

Takk.

(Sak 272/2014: Kvalitetsmelding 2013 – tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen)

 

Søreide skole: utsett salget

Ordfører,

Byluftlisten støtter utsettelsen av salget av Søreide skole til neste rullering av skolebruksplanen. Vi tror at verdien av å holde muligheten for ny ungdomsskole åpen er høyere enn verdien av å selge med en gang. For å si det finansielt, er opsjonsverdien av å beholde tomten i ett år til større enn rentetapet fra ikke å selge i dag.

Vi er heller ikke overbevist om at området er så uegnet til skoleformål som det som står i saken. Det er ikke noe problem for sentrumsområdet på Søreide å ha en skole der. Se på sentrumsskolene. Parkeringsplasser kan vi gi dispensasjon for, siden det er et sentrumsområde. Det er også mulig å få til samdrift med barneskolen i nærheten.

Denne saken trenger ikke stå for seg selv. Den føyer seg inn i en rekke av saker som handler om ubalanse i tilbudet i bydeler og områder i Bergen. Det er en egen kategori av utbyggingssaker som dessverre bugner over av saker. Et tydelig eksempel fra nyere tid er saken om Brakhaugen næringsområde i bystyremøtet i mai. Området har rikelig med arbeidsplasser, men alt for lite boliger. I debatten om den saken var det skjønn tverrpolitisk enighet om at vi måtte planlegge for en bedre balanse mellom bolig og næring.

Byluftlisten vil understreke viktigheten av denne debatten: I områder der innbyggerne har bolig, jobb, barnehager og skoler i nærheten, vil transportbehovet være lavt. Får vi til dette, balanserte bydeler, har vi gjort noe med selve årsaken til privatbilismen, transportbehovet, uten å byrde folk med en enenste avgiftskrone. Det krever bare god byplanlegging. Derfor har vi fremmet den merknaden sammen med KrF og Venstre som står på skjermen. Og vi håper den kan støttes av alle da alt den gjør er å be om at disse ideene, som vi stort sett er enige om alle sammen, tar steget fra prat til plan.

Takk.

(Sak 201: Behandling av innbyggerinitiativet «Ja til ungdomsskole på Søreide.»)

Evaluering av ungdomsskolelærere: bare ett lite skjema til?

Ordfører,

Interpellantene ønsker at ungdomsskolelever skal evaluere lærerne sine og viser samtidig til artikkelen av Taylor og Tyler, “Can teacher evaluation improve teaching?”

Det kan godt være at evaluering av lærere kan ha en god effekt på elevers resultater, dersom det gjøres riktig, og av rette personer. Men jeg lurer på om representantene Rasch og Frølich har lest samme artikkel i denne saken.

Artikkelen de referer til, tar ikke for seg elevvurderinger (som representanten Furevik også har påpekt). Den tar for seg vurderinger fra erfarne lærere (peers) og administratorer som er grundig  trent opp i bruke av et bestemt evalueringsskjema («Teacher Evaluation System»).

Det virker derfor søkt å ta Taylor og Tyler til inntekt for ideen om at ungdomsskoleelever skal evaluere lærere.

Med den grunnholdning at skolen trenger mindre rapportering, ikke mer, kommer derfor Byluftlisten til å stemme mot forslaget.

(Sak 75/2014: Interpellasjoner)

Taylor og Tyler

 

Svar på skriftlig spørsmål om planer for Landås skole

Byluftlistens Endre Tvinnereim stilte spørsmål om framdriftsplan for Landås skole til Komite for oppveksts (KOPP) møte 4. mars. Her er spørsmålet og svaret:

Spørsmål
«Planer for Landås skole:
I forbindelse med stengingen av Landås skole vinteren 2011 ble det avholdt to allmøter der
foreldregruppen på Landås var invitert. Byråd Harald V. Hove og Anne Marit Presterud var
også til stede på begge møtene, 29.11.11 og januar 2012. På begge møtene ble det uttrykt stor
forståelse og sympati med frustrasjonen i foreldregruppen. I januar 2012, da det var blitt kjent
at byrådet likevel bestemte seg for nybygging av Landås skole (og ikke rehabilitering av
Ulriken) uttrykte byråd Hove at han fullt ut forstod viktigheten av å gjenoppbygge tilliten
blant foreldrene. Dette skulle blant annet gjøres ved å igangsette riving og få synlig fremdrift i
prosessen. I dag, et år etter, er det fremdeles ingen store maskiner på plass på Landås.

Spørsmål:
Hva er fremdriftsplanen for Nye Landås skole? Når er den beregnet ferdigstilt?»

Svar fra Byråd for barnehage og skole, Ragnhild Stolt-Nielsen

Etter at det var besluttet at man ønsket å bygge ny Landås skole som OPS-prosjekt, i
stedet for å rehabilitere Ulriken, ble forarbeidet/prosjekteringen av ny skole startet opp mai
2012. Etter fremdriftsplanen skulle rivningsarbeidet starte tidlig 2013, og byggearbeidet
igangsettes umiddelbart i forlengelsen av dette, etter opprinnelig plan i april 2013. Skolen
skal etter planen stå ferdig til skolestart 2015. I forbindelse med forarbeid/prosjekteringen
ble de nødvendige søknader sendt byggesak (høsten 2012), bla søknad om rivningstillatelse.
Byantikvar kom i denne forbindelse med innsigelser, likeså Fylkeskonservator. Disse tilsa at
kun deler av Landås skole kunne rives, mens resten burde bevares.

Byggesaksavdelingen har nå gitt rivningstillatelse for bygningsmassen til Landås skole med
unntak av høyblokken. De har satt krav til antikvarisk dokumentasjon for bygningsmassen
før igangsettingstillatelse for rivningen gis. En håper ut fra dette at rivning kan starte før sommeren.

Fordi deler av skolens bygningsmasse skal beholdes, og fordi det må tas antikvariske hensyn,
vil dette skape utfordringer for både prosess og prissetting. Etat for eiendom holder nå på
å utrede konsekvensene av dette. I denne prosessen må det gjøres ytterligere avklaringer
mot byggesak og antikvariske myndigheter. På bakgrunn av dette skal det utformes et OPS
konkurransegrunnlag. Først når OPS-leverandør er valgt, kan det utarbeides en konkret
fremdriftsplan.

Ragnhild Stolt-Nielsen
Byråd for barnehage og skole

 

Mistillit på grunn av skoleforfallet

Ordfører,
Byluftlisten ønsker ikke mistillitsforslag i tide og utide. Men i denne saken er det nødvendig. Vi har et systematisk skoleforfall som har foregått over lang tid, og vi har en byregjering som, ifølge Sintef, «i liten grad har vist vilje til å ta tak i disse realitetene» men som «heller har fokus på å bestride forelagt dokumentasjon og gjennomføre perifere og utsettende tiltak.» I stedet for vedlikehold, får skolene våre brannslukning, og selv brannslukning får ikke dette byrådet til. Denne byregjeringen er som en snekker som skal fikse hull i taket men som i stedet maler døren og henger opp en krans.
Representanten Moltu har nevnt det, og flere andre kommer sikkert til å fremheve hvor mye penger kommunen skal bruke på skoler fremover, hvilken historisk satsing de har på gang, hvor bra det skal bli – (pust inn) … og hvor aldeles forferdelig det var allerede på 70-tallet, hvordan skoleforfallet har foregått nesten siden krigen, og så videre og så videre.
Da vil jeg si: Stryk alt det der. For dette mistillitsforslaget handler ikke om budsjetter, parti eller ideologi. Det handler ikke om fortidens politikere gjorde eller ikke gjorde. Det handler om dagens byregjering, som har sittet i ni år og administrert et kontinuerlig forfall, ignorert advarsler, og aktivt motarbeidet informasjon fra faglig hold. Og som har hatt flertall til å gjøre akkurat hva de har villet.
De har ikke villet, de har ikke klart det – jeg vet ikke hva som er verst, vond vilje eller ren og skjær udyktighet. Men det er det det handler om her. Og når byregjeringen omsider har forstått at det systematiske forfallet er blitt en realitet, har de ikke våget å informere om det.
Og det handler heller ikke bare om at bystyret er holdt utenfor. Foreldre, lærere og elever har ikke fått vite det de bør. Som en forelder på Varden skole sier i BA i november (5.11.12): “De lovde oss at vi skulle få informasjon i god tid og bli involvert i prosessen. Ingen av delene har skjedd.“ og videre “Det er et ord som er viktig, men som kommunen ikke forstår. Informasjon.” Eller fra Nattland skole i august, «Vi har hele tiden etterlyst konkret og god informasjon fra kommunen, men det har vi ikke fått.» (BA, 14 aug)
Men det er ikke bare opposisjonen, lærere, foreldre og elever som har grunn til å mene at byregjeringen ikke har gjort jobben sin. Jeg er ganske sikker på at vanlige bystyremedlemmer i flertallspartiene gjerne også skulle visst mer om skoleforfallet.
De som sitter i bystyret for H, KrF og FrP er derfor nødt til å stille seg spørsmålet: Kan jeg stå oppreist og støtte skoleforfallet under Mæland-byrådet? For dette er ikke en kritikk mot våre kolleger i bystyret. Det handler derimot om en byregjering som ikke har vist seg verdig den tilliten de har fått delegert. Jeg oppfordrer derfor særlig representantene for disse partiene til å holde byregjeringen til ansvar, på samme måte som vi andre. Ikke bare lukke øynene og la det skure.
Takk.

(sak 282/2012: Mistillitsforslag mot byrådsleder Monica Mæland (H) fremsatt av A, V, SV, R, MDG, Sp og BY)

Skriftlig spørsmål og svar om rapport om Landås skole (Komite for finans)

Svar på skriftlig spørsmål nr 14 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr rapport om Landås skole.

Representanten Endre M. Tvinnereim (BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Rapporten Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader fra Sintef om forholdene ved Landås skole avdekket forhold som gjorde en stengning nødvendig. Stengningen før opprinnelig plan og bussing av elever til tre andre skoler førte til ekstrautgifter for kommunen. Kort tid etter ble et enda større etterslep avdekket. Sintef-rapporten er datert 8. desember 2011. Bystyret vedtok 2012-budsjettet 19. desember. Det er sannsynlig at kjennskap til rapporten og de økte utgifter fra vedlikeholdsetterslepet ville hatt en effekt på budsjettdebatten.

Spørsmål:
Hvorfor ble ikke Sintef-rapporten gjort kjent for bystyret før budsjettbehandlingen?»

Svar:
Rapporten fra Sintef av 08.12.11 ble bestilt av Arbeidstilsynet for at de skulle gi en vurdering av inneklima på Landås skole. Den ble oversendt Bergen kommune fra Arbeidstilsynet i brev av 22.12.11. Bergen kommune mottok denne 23.12.11, så Bergen kommune var altså ikke kjent med rapporten da bystyret hadde møte 19.12.11.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Skriftlig spørsmål og svar om bussing av elever (Komite for finans)

Svar på skriftlig spørsmål nr 13 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr bussing av elever.

Representanten Endre M. Tvinnereim (BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Hvor mange elever i grunnskolen i Bergen sendes i dag med buss til en annen skole enn den de egentlig sogner til? (Vi spør ikke her om ordinær skolebuss). Hvor mange elever vil etter planen bli busset til skolen ved utgangen av skoleåret 2012-13?

Svar:

Det busses elever i dag fra Landås, Ny-Krohnborg, Nattland og Hellen skoler. For Landås og Ny-Krohnborg busses alle elevene, henholdsvis 358 og 243. For Nattland og Hellen busses mindre elevgrupper, 44 fra hver skole. Totalt busses det nå 689 elever til andre skoler. Ved utgangen av skoleåret 2012/2013 forventes det at Nattland, Ulsmåg og Hellen skole har elever som busses til andre skoler. Nattland vil da busse hele barnetrinnet med 413 elever til Sædalen mens nybygg/rehabilitering av skolen pågår, Ulsmåg vil busse 203 elever og Hellen 56 elever. Totalt 672 elever, eller 2 % av den totale elevmassen i Bergen som er 28826. Det er selvsagt knyttet usikkerhet til tallene frem i tid, grunnet endringer i elevtall, eventuelt omdisponeringer lokalt på skolene, samt eventuelle uforutsette forhold som kan påvirke
fremdriftsplaner for byggeprosjektene.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Skriftlig spørsmål og svar om plan for brakkeskoler til Komite for finans

Svar på skriftlig spørsmål nr 12 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr plan for brakkeskoler.

Representanten EndreM. Tvinnereim(BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Hvor stor andel av Bergens grunnskole elever har nå sin daglige skolegang i midlertidige bygg (brakker)? Hvor stor regner byrådet med at andelen skal være ved utgangen av 2012? Har byrådet en plan for å avvikle bruken av brakker og få alle elever inn i permanente skolebygg? I såfall, når skal alle elever være ute av brakkene og inne i permanente skolebygg ifølge planen?»

Svar:
Paviljongbygg ved skolene er plassert der av ulike årsaker. Det kan være som erstatningslokaler ved rehabilitering eller nybygg, som erstatningslokaler for utrangerte bygg, som midlertidige lokaler i påvente av nybygg eller som midlertidige lokaler grunnet midlertidig høyt elevtall.

Følgende skoler har elever i paviljonger i dag (ca antall elever i parantes): Garnes (120), Søreide (116), Mjølkeråen (94), Slåtthaug (120), Lone (82), Skeie (150), Damsgård (50), Alvøen (190), Ulsmåg (151), og Nattland (120). Dette utgjør 1175 elever av totalt 28826 elever i Bergen eller 4 % av det totale elevtall. Paviljongene på Garnes, Søreide, Damsgård, Ulsmåg og Nattland skal utfases når disse skolene gjennomfører byggeprosjektene.
Økt/endrede paviljongbehov neste år er grunnet flere store byggeprosjekt. Ved utgangen av 2012 regner vi med at Ulsmåg vil ha 270 elever i paviljonger (119 flere enn i dag), Nattland 369 elever og Møhlenpris 165 elever, samt Varden skole med ca 100 elever. Dette utgjør 904 elever (651 flere enn i dag). Til sammen vil da 1826 elever være i paviljongbygg (6 % av det totale elevtall). Det gjøres oppmerksom på at paviljongene som etableres er av høy standard, har godt inneklima og er meget godt egnet til undervisningsformål. Vi således på ingen måte om annenrangs undervisningslokaler!

Det er et omfattende rehabiliteringsprogram som skal gjennomføres ved en rekke skoler. Først ved de 11 som nå er ferdig kartlagt. Videre kartlegging av resten av de 89 bergensskolene som skal foregå frem til 2014 vil muligens avdekke at noen av skolene kan ha lignende behov.
Dette betyr at det sannsynligvis også i fortsettelsen til enhver tid vil være skoler som er under bygging/rehabilitering slik at det vil være elever som enten må busses til andre skoler i en periode eller i en periode ha opphold i midlertidige bygg. Bruken av disse avvikles etter hvert som fremdriften ved byggeprosjektene går sin gang.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Høring om skoleforfallet i Bergen

Komite for oppvekst har bestemt at det skal arrangeres en åpen høring om vedlikeholdssituasjonen i bergensskolen, etter krav fra partiene A, V og R. Høringen finner sted onsdag 28. mars 2012 kl. 08.30 – 16.00 i Bergen rådhus, møterom 224/225. Høringen omfatter flere byrådsavdelinger, i tillegg til at enkelte utenfor kommunens administrasjon er invitert.

Programmet for høringen kan du laste ned her. Meld inn spørsmål til oss (byluftlisten@gmail.com eller endrem.tvinnereim@bergen.kommune.no) så skal vi samle dem opp og stille dem i høringen.