Fellesmerknad med SP:
Bystyret vil understreke at det må iverksettes tiltak som sikrer at utvidelsen ikke medfører økt trafikkbelastning og dårligere luftkvalitet i Bergen sentrum. Arbeidet med å finne en ny plassering av havnen må fortsette.
(sak 226/2013: Bergen og Omland Havnevesen – Gjenåpnet sak om lån til finansiering av Dokken Vest.)
Overskriften på dette forslaget kunne vært «Fra kratt til kåk». Eller «Fra busk til by».
Jeg vokste opp i nærheten av dette området, og har ofte gått forbi og tenkt at her burde noen bygge boliger. Så dette er en gledelig sak.
Dette er et eksempel på det som Senter for byøkologi kaller for «Left overs» i sin utmerkede rapport fra 2004. De identifiserer ubebygde områder i byen som med fordel kan bygges ut for å skape fortetting. Vi trenger flere saker som denne.
Forslaget har god utnyttelse med 400%. Det er skole, idrettsanlegg, butikk og bibliotek i nærheten. Og uteområdene er tilfredsstillende. Det er god kollektivdekning med trolleybuss like ved, og 700m til bybane.
Det skal være færre parkeringsplasser (24) enn boenheter. Det er helt akseptabelt i en by, men for å gjøre biltilgangen mer fleksibel foreslår vi at to av disse prioriteres for bildeling, dersom bildelingsforetak melder sin interesse. Det er uvanlig at bildeleordninger har bruk for mer enn to plasser. Vi ønsker imidlertid at det blir tilrettelagt for lading av bil på halvparten, altså 12, av parkeringsplassene. Det høres kanskje dramatisk ut for noen, men dette er bygg som skal stå i mange tiår, og vi har store ambisjoner for elbil i denne byen. Og stikkontakter koster lite.
Jeg vil derfor fremme de to merknadene som dere ser på skjermen:
1. Det skal tilrettelegges for lading av el-bil ved 50 prosent av parkeringsplassene.
2. Ordninger for bildeling skal gis prioritet til å leie minst to av parkeringsplassene.
Takk.
Ordfører,
Journalist og syklist Linda Eide publiserte i 2011 en liste med ti billige tiltak for å få flere til å sykle. Forslag nr. 1 lyder:
«Tillat sykling mot køyreretninga i einvegskøyrde gater. Dette fungerer finfint i Belgia, Tyskland og Nederland. Kostar blekket til vedtaket og krangling med lokalt politi, men du kan faktisk slå i bordet med godvilje frå både Samferdsledepartementet (uttale 2009) og Statens vegvesen.»
I tillegg til dette så stiller også Transportøkonomisk institutt seg positive til tiltaket. OG Veidirektoratet konkluderte i år 2000 med at tiltaket ikke har hatt noen negativ virkning på trafikksikkerheten de stedene der det er innført
Erfaringer fra Oslo har vist det samme. I en prøveordning åpnet Oslo kommune i 2011 for sykling mot kjøreretningen i to enveiskjørte gater. Målet var å bedre forholdene for syklister både med tanke på sikkerhet og fremkommelighet. Tiltaket har blitt evaluert og vurdert som en stor suksess av Transportøkonomisk institutt. Ikke bare økte antallet syklister i de to gatene med henholdsvis 30 og 40 prosent, men syklistene opplevde også økt trygghetsfølelse i trafikken og de syklet mindre på fortau etter at tiltaket ble innført.
Jeg vil igjen anbefale Linda Eides 10-punktsliste til denne sal, og nevne at vi etter dette vil gå videre til punkt 5 på listen, som er å forby sykling på fortau, og nr. 10, som er å ta eksisterende bilfelt og gjøre om til sykkelfelt.
(Sak 205/2013: «Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) vedr sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater.»)
Vedtaket var enstemmig (H+Ap+FrP+V+KrF+SV+R+MDG+Sp+BY).
Ordfører,
Dette forslaget handler om å skape harmoni mellom Bergen kommune sine politiske og finansielle mål. Og det handler om at Bergen skal unngå en opphopning av risiko mellom skatteinngang og pensjoner.
Bergen Kommune støtter togradersmålet i vår egen klimaplan, vedtatt i 2010. Dersom dette målet skal nås, må sannsynligvis 2/3 av fossile reserver, først og fremst kull, bli liggende. Dette er blitt bekreftet både av det internasjonale energibyrået IEA og FNs klimapanel, IPCC, samt i regjeringens perspektivmelding. Hvis vi ønsker at klimapolitikken skal lykkes, ønsker vi samtidig at kullselskaper skal bli mindre verdt. Da bør vi ikke ha andeler i sånne selskaper.
Men dere trenger ikke bare å høre på meg i denne saken. I Financial Times i forrige uke kunne vi lese at 72 institusjonelle investorer med til sammen 3 billioner dollar under forvaltning (altså 12 nuller) hadde skrevet til verdens største kull, olje og gass-selskaper og bedt dem om å forberede seg på mulig reduksjon i etterspørsel på grunn av klimatiltak. Disse selskapene inkluderer Aviva, verdens 6. største forsikringsselskap, flere pensjonsfond fra amerikanske delstater, inkludert California, og Nordea.
Og her hjemme har Storebrand vært enda mer aktive: I juli meldte de at de ville ekskludere 19 selskaper i kull og oljesand fra samtlige investeringer. La meg sitere pressemeldingen: “– Dette gjør vi for å redusere fossil- og CO₂-eksponeringen og sikre langsiktig stabil avkastning, sier … Storebrand. … Om de uttalte klimamålene blir virkelighet, blir disse ressursene verdiløse rent økonomisk».
For en 10-12 år siden jobbet jeg i forsikringsbransjen i London, og jeg kan bevitne at forsikring ikke er en spesielt radikal eller avantgarde-bransje. Der går man med dressjakke og slips selv om andre finansfolk har sluttet med det for lenge siden (bare se på meg). Storebrand er heller ikke kjent for å være spesielt langhåret. Så når Storebrand kan selge seg ut av kull og oljesand, kan BKP gjøre det også.
Her vil jeg skyte inn at det private forslaget ble levert i mars, Storebrand sin strategi ble kjent i juli, så etter komitemøtet og BKP sitt notat har jeg oppdatert vedtakspunkt 1 så det begrenser seg til kull og oljesand.
Men det er også et annet aspekt som gjelder Vestlandet og Bergen spesielt. Det handler om dobbel risiko (og det er punkt to i forslaget). For en stor del av skatteinngangen til Bergen kommune kommer fra virksomheter i olje og gass. Det er derfor risikabelt å ha for stor eksponering mot denne sektoren også i pensjonsfondet.
Og jeg vil da sitere investoren og gründeren Jens Ulltveit-Moe. «Oljefondet burde ikke investere i fossil energi. Dette handler om risiko: vår formue er i olje, og da burde ikke finansformuen vår være der» sier han til Finansavisen. Han sier også: «Ut fra vanlig porteføljeteori er det uforsiktig, for å si det mildt, å doble risikoen for at oljeprisen skal falle» … «Det er et paradoks, ikke av hensyn til miljøet, men ut fra økonomi og risiko»
Nå vil kanskje noen si at dette bare er en politiker som kommer med et hett investeringstips. Det er det ikke. Jeg har ingen tro på at politikere skal legge seg opp i rene investeringsbeslutninger. Men det jeg har en tro på er at vi som politikere kan og skal ha politiske målsetninger, og at måten vi behandler våre økonomiske verdier på skal ses i sammenheng med våre politiske målsetninger.
For å oppsummere: Bergen bør være bekymret for dobbel risiko, og Bergen bør ikke ha aksjer i kull, men heller følge Storebrand sitt eksempel. Vi må ikke være i en situasjon der vi taper penger på ett område, altså pensjon, dersom vi får det som vi vil på et annet område, altså miljø og klima.
(Sak 203/2013: «Privat forslag fra Endre M. Tvinnereim (BY): Hva om klimapolitikken lykkes? Fossil risiko for Bergen kommunes pensjonsfond.«)
Oppdatering: Her er det alternative forslaget som ble enstemmig vedtatt.
«Med utgangspunkt i de store klimautfordringer vi i fellesskap står overfor, sist dokumentert gjennom siste IPCC-rapport, ber bystyret om at styret i BKP drøfter selskapets investeringer i fossile ressurser. Dette bør inkludere BKPs risikoprofil basert på det faktum at viktige deler av Bergens økonomi har relasjon til petroleumsindustrien. I den sammenheng merker bystyret seg at BKP per dags dato allerede er undervektet i sin investering i oljeselskaper»
Merknad: «BKPs direktør inviteres til møte i KFIN for å orientere om selskapets investerings- og risikostrategi, herunder etiske regelverk hva gjelder investeringer.»
Spørsmål: Bruken av sykkel i Bergen kommune går ned ved syv av de ni tellepunktene Statens vegvesen drifter, på tross av innsatsen i Bergensprogrammet og bystyrets ambisiøse målsetninger. Vurderer byrådet å sette inn ytterligere tiltak og intensivere tilretteleggingen ut over allerede vedtatt satsning på sykling i kommunen?
(Sak 199/2013: Muntlige spørsmål.)
The Bergen City Council passed the following unanimous resolution (67 votes):
«Based on the great climate challenges facing us as a community, most recently documented by the latest IPCC report, the City Council asks the board of the Bergen Municipal Pension Fund (BKP) to discuss the company’s investments in fossil resources. This discussion should include the BKP’s risk profile based on the fact that major parts of the Bergen economy are related to the petroleum industry. In this context, the City Council notes that the BKP is currently underweighted in oil companies.»
The following note was also appended to the resolution, again with unanimous support:
«The director of the BKP is invited to appear at a meeting of the Finance Committee to inform about the company’s investment and risk strategy, including ethical rules for investments.’
October 30, 2013
(Read the background of this resolution here.)
The City Air List (Byluftlisten) in the Bergen City Council on March 22, 2013 submitted a proposal to sell the city pension fund’s holdings in companies with significant fossil fuel reserves. The «unburnable» carbon risk consists in significant portions of such holdings becoming worthless if global climate policy succeeds. Unless carbon capture and storage is massively deployed, successful climate policy requires that roughly 2/3 of proven fossil fuel reserves – notably coal, but also oil and gas – will have to remain in the ground.
Holding such shares thus constitutes a risk to the future pensions of Bergen city employees. Furthermore, the city of Bergen is particularly vulnerable to fluctuations in the value of fossil fuel shares in general, since oil and gas extraction constitutes a mainstay of the local economy. Fossil fuel divestment is thus a way to alleviate compound risk. Finally, the Bergen City Council has determined to support national and international goals to reduce dangerous anthropogenic climate change, while the business models of companies with large fossil fuel reserves depend on this goal not being met. The proposal will thus harmonize the city’s political and financial goals.
The full proposal may be found here (in Norwegian).
Update: Here’s the text of the resolution that was finally adopted, unanimously, on Oct 30, 2013.
Dette innlegget fra Endre Tvinnereim stod på trykk i BT 30. september 2013 i forkortet versjon.
Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen angriper 26.9 Lars-Henrik Paarup Michelsen fordi sistnevnte antyder at tysk klimapolitikk er bedre enn den norske («Dårlige råd fra Norsk Klimastiftelse»). Henriksen skriver at «Det er på resultatene politikk bør dømmes.» Han insinuerer at norsk klimapolitikk er bedre enn den tyske ved hjelp av data fra to år som passer ham godt, nemlig 2011 og 2012.
La oss da dømme norsk og tysk klimapolitikk utfra nasjonale utslippstrender. Norge slapp i perioden 2008-12 ut 7% mer enn i 1990, og 6% mer enn Kyoto-målsetningen, siden Norge fikk lov å øke sine utslipp med 1% i Kyoto-avtalen. Tyskland slapp i perioden 2008-12 ut 25% mindre enn i 1990, og 4% mindre enn Kyoto-målsetningen, siden Tysklands mål i Kyoto og EU sin byrdefordeling var å redusere sine utslipp med 21%.
Hva med kull? Det stemmer at Tyskland økte sitt kullforbruk fra 2011 til 2012, med 2,2%. Det er dette Henriksen kaller «en sterk økning.» Kullforbruket i 2012 var likevel lavere enn i alle årene mellom 1990 og 2008. Sammenligner vi femårsperioden 2003-07 med femårsperioden 2008-12, ser vi at Tysklands kullforbruk falt med 16% samtidig som bruken av fornybar energi gikk opp med 69%.
Kilde til dataene:
Normal
0
21
false
false
false
EN-US
X-NONE
X-NONE
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:»Calibri»,»sans-serif»;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:EN-US;
mso-fareast-language:EN-US;}
http://www.ag-energiebilanzen.de/
Konklusjon: Henriksens bruk av tall er tendensiøs og grenser til det uetterrettelige. Du kan bevise nesten hva som helst med trender fra ett utvalgt år til et annet. Å konkludere fra en slik sammenligning at Norge fører en bedre klimapolitikk enn Tyskland er et tegn på enten kunnskapsløshet eller et ønske om å villede.
Endre Tvinnereim
Byluftlisten i Bergen
Byluftlisten 