Ubebygde tomter i sentrum

Spørsmål stilt av Marianne Aanerud til bystyrets møte 24. juni 2015.

Til byråd Henning Warloe

Det trengs flere boliger i sentrum, samtidig står utallige tomter i sentrum ubebygd. Slik kan vi ikke ha det. Et konkret eksempel er Domkirkegaten 6, en del Vågsbunnen. Huset ble revet på 80-tallet og det ble gjort arkeologiske utgravninger. I 2001 fikk eier avslag på søknad om å etablere et 13 etasjers parkeringshus, men så vidt Byluftlisten kjenner til fikk eier godkjent å bygge et hybelhus på tomten. Ingenting har skjedd, og tomten er i dag et svært skjemmende del av bybildet i historiske Bergen. Tomten er omkranset av nedfallet gjerde, og selve tomten blir brukt til flate parkering og er i seg selv i en begredelig stand. Siden 60 tallet er også flere bygg på tomten revet til fordel for parkering.

Vi stiller følgende spørsmål til byråden:
1. Hva er status på utbyggers planer for tomten?
2. Er tomten regulert til flateparkering? I saken fra 2001 gjorde KMBY det klart at området ikke egnet seg til parkeringshus, mener byråden at det egner seg til flateparkering? Hvis nei, vil byråden følge opp vedtak fattet av Bergen bystyret i sak 68/15 25. Mars og innføre parkeringsrestriksjoner på tomten?

3. Visst det ikke er igangsatt planer for tomten, vil byråden ta kontakt med tomteeier med formål å starte en dialog om å etablere og bygge ut tomten?

Interpellasjon: Ny sykkelvei i sentrum

Vedtatt på bystyremøte 24. juni 2015.

Interpellasjon fremmet av representantene Endre Tvinnereim (BY), Idun Bortne (V) og Marita Moltu (KrF).

Tilrettelegging for syklister i sentrum

Trygghet i trafikken er et absolutt kriteria for at Bergen skal øke sykkelandelen, og egne
sykkelfelt er utvilsomt nøkkelen til tryggere forhold. Erfaringer fra andre byen tilsier at det aller største potensialet og der hvor det er aller viktigst å tilrettelegge for sykkel er for korte turer og spesiellt i sentrale deler av byen. I Danmark er 84% av alle turer kortere enn 5km, mens kun 4% er over 11km.1 Innfartsårene til byen kan selvsagt bli mye bedre, og det bør også satses her, men fra sør er det til tider god kvalitet allerede i dag. Men, Bergen sentrum er i dag tilnærmet blottet for tilrettelegging for syklister, noe som gjenspeiles i sykkelandelen i byen. Det foreligger ingen matnyttige forslag for forbedring for sykister i Bergen sentrum i dag, men både midler og muligheten er der. På strekket Lars Hilles gate – Forenings gaten – Vaskerelven – Engen – Teatergaten – Neumannsgate – Vestre Torggate – Nygårdsgaten – Strømgaten kan man med enkle grep i dag anlegge sykkelfelt ved å omdisponere areal fra biler i Lars Hilles gate og i Nygårdsgaten og tilrettelegge i de øvrige gatene. Et slikt forslag er trolig innenfor en kostnadsramme på 2-2,5 millioner2 kroner og vil gi et betydelig bedre tilbud da det knytter Nordnes sammen med hovedsykkelnettet.

Konkret forslag for tilrettelegging for syklister mot og fra Nordnes:

Lars Hilles gate og Forenings gaten: Dagens sykkeltrasè kan videreføres enveis i samme retning som veitrafikken i retning mot Nordnes. Sykkelfelt kan etableres i dagens grøntarealmellom nedkjøringen til Grieghallen parkering og frem til fotgjengerovergangen. Fra fotgjengerovergangen og frem til krysset Lars Hilles gate/Christies gate må dagens venstre kjørefelt omdisponeres til sykkelfelt med tilhørende veimerking og skilting. I krysset bør det være egen lysstyring for syklister som gir syklister forsprang ut i krysset, og det må etableres en “sykkelboks” slik at syklister kommer lenger frem i krysset enn biler og dermed blir mer synlige. Videre i Foreningsgaten kan sykkelfeltet videreføres på venstre side av gaten med tilsvarende veimerking, sykkelboks og lysregulering i krysset Foreningsgaten / Olav Kyrresgate. Det bør vurderes sykkelvennlig brostein eller midlertidig løsning i sykkelfeltet.

Forslaget vil trolig ikke påvirke kollektivtrafikken da areal disponert til kollektivtrafikk forblir slik det er i dag. Areal disponert øvrig trafikk vil bli redusert i enden av Lars Hilles gate fra to til et felt, men da det kun er et bilfelt i første del av Lars Hilles gate er det diskutabelt hvor stor effekt det vil ha. En stor forbedring for syklistene bør veie tyngre enn liten forverring for bilistene, og er også i tråd med kommunens øvrige visjoner.

Vaskerelven og Engen: Vaskerelven er for smal til toveis trafikk, og er relativt nyanlagt. Her bør det legge fokus på å synliggjøre at gaten er delt mellom syklister og bilister. Tydelig skilting og sykkelmerking i veibanen samt redusert fartsgrense er tiltak som vil gjøre opplevelsen av å sykle i Vaskerelven tryggere. Fra krysset Foreningsgaten / Olav Kyrresgate bør syklistene få grønt lys lenge før øvrig trafikk, slik at syklistene har mulighet til å kjøre langt inn i i Vaskerelven og plassere seg på en forsvarlig måte før øvrig trafikk kjører inn. Dagens sykkelvennlige brostein i starten av Vaskerelven bør forlenges ut hele gateløpet. I krysset Engen / Teatergaten bør det merkes tydelig for syklister samt innføres lysregulering som gir trygghet for syklistene. Fra Teatergaten til Jonsvollsgaten bør det etableres sykkelfelt slik at sykkelfeltet blir gjennomgående mot Nordnes.

Teatergaten – Neumannsgate – Vestre Torggaten: Teatergaten består av to gateløp; I det østlige gateløpet bør det merkes og tilrettelegges for 2-veis sykkelsti med videre merking og tilrettelegging i Neumannsgate og Vestre Torggate. Dette utgjør i praksis skilting og veimerking samt fjerning av kanter to steder. Dette vil gi syklister en trygg og effektiv forbindelse fra Nordnes mot hovednettet og sentrum samt en forbedret tverrforbindelse i sentrum. Det bør etableres 2-veis sykkelsti fra Teatergaten og forbi Konsertpalèet. I Vestre Torggate er det tilrettelagt for sykler, men det mangler merking av sykkelfeltene, her bør feltene merkes og skiltes for å sikre sykkelfeltenes integritet. Enveiskjøring for syklister må oppheves på strekningen.

Nygårdsgaten: Nygårdsgaten er en bred gate, men man har valgt å prioritere to bilfelt i gaten. Det kan etableres enveis sykkelfelt i trafikkens retning fra Vestre Torggate til Strømgaten ved at arealet disponert av biler og øvrig trafikk blir redusert til ett kjørefelt. På strekningen Vestre Torggate til Christies gate er det svært ubehagelig brostein for syklister, og sykkelvennlig brostein eller asfaslt bør etableres på sikt. Inntil sykkelvennlig brostein er på plass bør det asfalteres midlertidig for å sikre et trygt sykkelfelt. Fra Christies gate til Strømgaten bør sykkelfeltet fortsette og dagens asfalt oppgraderes ved behov. Nygårdsgaten er en sentral sentrumsgate med flere skoler og et flertall butikker, cafèer o.l. Dagens hastighet på 50 km/t bør reduseres til en hastighet som er forsvarlig i henhold til omgivelsene. I miljøgatestykket i Nygårdsgaten fra Strømgaten og videre mot Lars Hillesgate bør syklistenes tilstedeværelse tydeliggjøres.

Strømgaten: I Strømgaten fra Nygårdsgaten til Lars Hilles gate er det i dag delvis etablert et sykkelfelt på høyre side parallelt med fortauet på ytre side av trerekken. Sykkelfeltet blir avbrutt av en parkeringslomme. Her bør det etableres lysregulering og merking i krysset med en tydelig oppkjøringsrampe til sykkelfeltet, og sykkelfeltet må fremføres igjennom dagens parkeringslomme og frem til eksisterende sykkelvei i Lars Hilles gate. Det bør også vurderes et sykkelfelt i retning Nygårdshøyden for å gi Universitet og bydelen god tilgang til hovedsykkelnettet.»

Referanser:
1 Transportvaneundersøgelsen – http://www.modelcenter.transport.dtu.dk/Transportvaneundersoegelsen/TUudgivelser/Faktaark-om-cykeltrafik-i-Danmark-2013

2Trafikksikkerhetshåndboken – http://tsh.toi.no/doc617.htm

Ny sykkelvei i sentrum

Innlegg ved Marianne Aanerud til bystyrets møte 24. juni 2015, vedrørende interpellasjon fra BY, Krf og V.

Trygghet i trafikken er et absolutt kriteria for at Bergen skal øke sykkelandelen, og egne sykkelfelt er utvilsomt nøkkelen til tryggere forhold. Erfaringer fra andre byen tilsier at det aller største potensialet og der hvor det er aller viktigst å tilrettelegge for sykkel er for korte turer og spesielt i sentrale deler av byen.

Bergen sentrum er i dag tilnærmet blottet for tilrettelegging for syklister, noe som gjenspeiles i sykkelandelen i byen. Det er pinlig å henge så langt etter andre Norske byer som vi gjør.

På strekket Lars Hilles gate – Forenings gaten – Vaskerelven – Engen – Teatergaten – Neumannsgate – Vestre Torggate – Nygårdsgaten – Strømgaten kan man med enkle grep i dag anlegge sykkelfelt ved å omdisponere areal fra biler i Lars Hilles gate og i Nygårdsgaten og tilrettelegge i de øvrige gatene.

Det tar lang tid å bygge sykkelbyen Bergen, men dette er en god start som vi håper på bred støtte for i dag.

Investeringer i Bergen kommune sitt pensjonsfond

Innlegg ved Marianne Aanerud til bystyrets møte 24. juni 2015

Det er ikke mye nytt i denne saken, dere har sett det meste av disse forslagene før. Som kjent foreslo Byluftlisten i 2013 å anmode BKP om å selge seg ut av bl.a. kull. Etter at dette private forslaget ble levert, begynte Storebrand å selge seg ut av kull. Flere andre aktører, fra universiteter i Australia og USA til Californias pensjonsfond, har valgt å gjøre det samme.

Det eneste som er nytt siden sist er at Oslo kommune har bedt sitt pensjonsfond om å gå ut av kull. Og et sikkert argument for at Bergen skal vedta noe er vel at Oslo allerede har gjort det.

Jeg siterer finansbyråd Eirik Lae Solberg (H): «Vi trekker oss ut av kullselskapene, fordi kraftproduksjon basert på kull er noe av det mest miljøskadelige som finnes innen energisektoren.»

Bakgrunnen for våre forslag og merknad er at Bergen Kommune støtter det internasjonale togradersmålet i vår egen klimaplan, vedtatt i 2010. Dersom dette målet skal nås, må sannsynligvis minst 2/3 av fossile reserver, først og fremst kull, bli liggende. Dette kan skje både ved aktiv politikk, som f.eks. reguleringer og avgifter, og ved at alternativer, som fornybar energi, blir billigere. Vi vet at f.eks. solenergi er blitt dramatisk mye billigere de siste årene.

Deutsche Bank ser på sol som konkurransedyktig i flere store markeder allerede. Uansett er det negativt for de som eier aksjer i fossile ressurser, og særlig i kull. Kull slipper ut dobbelt så mye CO2 som gass per energienhet. Og kull skaper dessuten helsefarlig røyk, kvikksølvutslipp og dårlig byluft.

Og så er det merknaden. Den handler om dobbel risiko. Investoren og gründeren Jens Ulltveit-Moe sier at «Oljefondet burde ikke investere i fossil energi. Dette handler om risiko: vår formue er i olje, og da burde ikke finansformuen vår være der» sier han til Finansavisen. Og videre: «Ut fra vanlig porteføljeteori er det uforsiktig, for å si det mildt, å doble risikoen for at oljeprisen skal falle» … «Det er et paradoks, ikke av hensyn til miljøet, men ut fra økonomi og risiko»

Det Ulltveit-Moe sier gjelder for Bergen enda mer enn for Norge. Det å ha en så stor andel av skattebetalerne ansatt i olje og gass øker samlet risiko for Bergen kommune og Bergen by samlet sett.

Munnleg spørsmål: Sykkelparkering

Spørsmål ved Erla Løvseth til bystyrets møte 28. mai 2015.

For tida pågår det intensiverande arbeid òg i sentrumsnære bydelar for å fjerne bosspann frå gateplan. Det er positivt, men i mange tilfelle er bygardane så trange at det ikkje er plass til så mykje meir en eit spann i bakgangane. Det går utover mellom anna sykkelparkering.

Ei mogleg løysing er å gjere om eit par parkeringsplassar i alle sentrumsnære kommunale bustadparkeringshus til sykkelparkering. Det er plass til mange syklar per parkeringsplass for bil. Det gjer det òg lettare for familiar som ønsker å investere i transportsyklar som erstatning for bil, men som rett og slett ikkje har plass i gamle gardar og trehus.

Kva tenker byråden om eit slikt prosjekt, og er det noko byråden ønsker å ta initiativ til?

En uro knyttet til kommunereformen

Byluftlisten har ikke noen eksplisitt politikk på området kommunesammenslåing.

Men vi har en uro.

For lenge siden var Bergen kommune det samme som Bergen sentrum. Alle bergensere bodde i sentrum, som Asbjørn Kristoffersen sier. Det var en gåby.

Med kommunesammenslåingen i 1972 ble Bergen dramatisk utvidet. Det var flott for alle de som ønsket bedre plass, i Fyllingsdalen, Åsane og Ytrebygda. Både for familier og bedrifter var det positivt.

Men det å ha bedre plass fører også til et større transportbehov. Jeg kan ikke bevise det, men jeg konstaterer at spaghettikrysset på Nygårdstangen kom ikke så mange årene etter kommunesammenslåingen. Forslag om forstadsbane ble lagt til side i en generasjon.

Når flertallet av kommunens innbyggere bor spredt, vil bilen få større plass i styringen av kommunen.

Bergen har omsider snudd denne trenden. Vi har fått Bybanen, vi har fått strenge målsetninger om å fortette rundt kollektiv-knutepunkt og stoppe byspredningen.

Men hva skjer dersom vi utvider kommunen?

En større andel av befolkningen i en eventuell storkommune vil bo spredt, en større andel i storkommunen vil ønske å kjøre bil. Og det vil bli vanskeligere opprettholde den politiske støtten til for å fortsette den gode byutviklingen vi endelig begynner å se i Bergen.

Så kan du si at vi trenger en helhetlig arealpolitikk, ikke bare i Bergen men også i omegnskommunene.

For vi er jo en stor byregion med flere kommuner, som byrådslederen nettopp har gjort rede for. Og det er klart at vi trenger regional planlegging.

Men forskjellen er hvilke interesser vi vil kommunestyret skal representere.

I dag prioriterer Bergen bybane over f.eks. Nyborgtunnelen eller E39 Svegatjørn-Rådal. Det er ikke sikkert en storkommune med Os, Meland, Askøy og Lindås ville gjort de samme prioriteringer.

For eksempel har bystyret i Bergen vært strenge og krevd kollektivfelter på en ny sotrabro, og prioritert kollektivtunnel og kobling mot ringvei heller enn raskest mulig tilgang til sentrum med bil.

Jeg tviler på om vi ville fått samme utfall dersom Sotra og Øygarden var del av Bergen kommune.

Da risikerer vi en ny generasjon med byspredning, og en utsettelse av bybanen mot Sandviken og Åsane til 2042.

Det er vår bekymring.

Takk.

Boligsoneparkering

Innlegg ved Lise Rakner til bystyremøtet 29. april 2015

Utviklingen i andelen av elektriske biler er svært positivt og helt nødvendig. Utslipp fra transportsektoren må bli tilnærmet null i løpet av de neste tiårene for at Norge og Bergen skal nå sine klimaforpliktelser. Lokalt gir det også store fordeler, elbiler har som kjent ingen utslipp av Nox, CO2 eller svevestøv som stammer fra forbrenning. Et annet viktig moment, spesielt i tett bebyggelse som Bergen, er støy. Elbiler støyer vesentlig mindre enn fossilbiler, gitt lave hastigheter. I dag er det statlige incentiver for å kjøpe elbiler, men det er i Bergens beste interesser og også gi lokale incentiver for å velge elbil over fossilbil og her bør de nye parkeringsforskriftene også gjenspeile den pågående og nødvendige vridningen mot elektrifisering av transportsektoren.

BY fremmer derfor et tilleggsforslag hvor vi foreslår å gi rabatt til elbiler i boligsoneparkeringen!

Bymiljøavtale for Bergen

Innlegg ved Lise Rakner til bystyremøte 29. april 2015

Ordfører,

Vi vet hvilke negative økonomiske og helsemessige konsekvenser dagens høye bilandel i Bergen har for byen. Utslipp og støy er en ting, arealforbruk og køproblemer er et annet. Bilbruken er i dag for høy, og må reduseres. Det holder ikke med en relativ reduksjon i forhold til folketallet og vridning mot nullutslippskjøretøy, en total reduksjon av bilbruken er også nødvendig. Det er det også bred enighet om.

Derfor fremmer vi en merknad med krf og venstre om at byrådet fortsetter arbeidet for en reduksjon i biltrafikken.

Vi er også med å fremme et tilleggsforslag med resten av opposisjonen om at en representant fra hvert bystyreparti blir representert i en referansegruppe fordi vi tror det vil styrke arbeidet med å bygge en mer bærekraftig by.

Vi fremmer nytt tilleggsforslag med Krf, V, BY, A, Sp, SV, R og MDG:

«Bystyret ber om at en representant fra hvert bystyreparrti blir representert i referansegruppen»

Vi fremmer merknad med Krf og Venstre «Bystyret understreker det er bred enighet om at Bergen kommune har høyere ambisjoner for reduksjon i biltrafikken enn det stortinget har lagt til grunn for utformingen av bymiljøavtalene. Bystyret ber byrådet fortsette arbeidet for en reduksjon i biltrafikkensom er i tråd med budsjettforliket 2014»

Skiltmyndighet og sykling

Spørsmål stilt av Lise Rakner i bystyrets møte 29. april 2015

Ordfører,

Fra 1. Januar endret Samferdselsdepertementet skiltforskriften slik at politiet ikke lenger er skiltmyndighet. I Oslo har kommunen overtatt skiltmyndigheten. Politiet har gjentatte ganger forhindret kommunen i å skilte på en måte som gjøre det bedre å sykle i byen, spesielt der politiet har motsatt seg sykling i begge kjøreretninger og oppmerking av sykkelbokser., Byråd Guri Melby i Oslo kommune varsler flere og synlinge endringer i hovedstaden utover våren for å forbedre syklistenes vilkår.

1. Hvem overtar skiltmyndighet i Bergen?

2. Vil endringen i skiltmyndighet føre til konkrete endinger for skilting for syklister og/eller andre trafikkantgrupper i Bergen kommune?

Tomter tilsvarande halve havna på Nøstet står ledig i sentrum i dag!

Innlegg ved Erla Løvseth til bystyremøte 25. mars 2015

Ordfører,

Byluftlisten har tidligare tatt opp dette emnet i bystyret vedrørande ei spesifikk tomt i Vaskerelven.

Det er lite ønskjeleg at branntomter og andre tomter i sentrumskjerna skal stå ubrukt, av fleire grunnar. For det første er det eit enormt behov for fleire bustadar sentralt, og då er det kun logisk at me prioriterer ubebygde eksisterande sentrumstomter.

For det andre er det den visuelle opplevinga av byen. Ubebygde tomter som brukast som parkeringsplass eller berre ingenting er visuelt skjemmande, og ikkje verdig Bergen by.

I forbindelse med bustadsutstillinga i 2004 vart det i samarbeid med Miljøverndepartemenetet utført ei kartlegging av ubrukte tomter i Bergen sentrum; Møhlenpris til Store Lungegårdsvann, Byporten og Bontelabo. Nokre av tomtene er bebygd i dag, men etter det Byluftlisten har rekna ut er det framleis opp mot 90.000 kvadratmeter i Bergen sentrum som står ubebygd, opp mot 85.000 kvadratmeter som vart karakterisert som mogleg for fortetting vert i dag brukt til flateparkering for eit fåtal privatbilar.

Byluflisten ønskjer å gjere bystyret oppmerksomme på at heile havna på Nøstet tilsvarar ca 170.000 kvadratmeter. Det er altså ubrukte bustadtomter tilsvarande halve havna i sentrum i dag.

Ei stor hindring for utviklinga av desse tomtene er dei urimelege krava til parkeringsplassar me har i dag. I  utkastet til kommunenplanens samfunnsdel står det; “Revisjon av parkeringsbestemmelsene for senterområdene vil skje i arbeidet med kommuneplanens arealdel” (s. 33).  Det bør skje slik at minimums parkeringsnorm vert heilt fjerna i sentrum og fortettingsområde, og settast lavt i resten av kommunen. Då vert det mogleg med utbygging av veldig mange tomter i sentrum.

Ein treng ikkje eige eigen bil i sentrum, og mange ønskjer å vere bilfrie. Då er det meiningslaust å stille umoglege krav til utbygger om parkering på små tomter. Me støtter difor fellesforslaget, og ser fram til vidare diskusjon om parkeringsnorm i kommuneplanens arealdel.