Stikkordarkiv: byutvikling

Tomter tilsvarande halve havna på Nøstet står ledig i sentrum i dag!

Innlegg ved Erla Løvseth til bystyremøte 25. mars 2015

Ordfører,

Byluftlisten har tidligare tatt opp dette emnet i bystyret vedrørande ei spesifikk tomt i Vaskerelven.

Det er lite ønskjeleg at branntomter og andre tomter i sentrumskjerna skal stå ubrukt, av fleire grunnar. For det første er det eit enormt behov for fleire bustadar sentralt, og då er det kun logisk at me prioriterer ubebygde eksisterande sentrumstomter.

For det andre er det den visuelle opplevinga av byen. Ubebygde tomter som brukast som parkeringsplass eller berre ingenting er visuelt skjemmande, og ikkje verdig Bergen by.

I forbindelse med bustadsutstillinga i 2004 vart det i samarbeid med Miljøverndepartemenetet utført ei kartlegging av ubrukte tomter i Bergen sentrum; Møhlenpris til Store Lungegårdsvann, Byporten og Bontelabo. Nokre av tomtene er bebygd i dag, men etter det Byluftlisten har rekna ut er det framleis opp mot 90.000 kvadratmeter i Bergen sentrum som står ubebygd, opp mot 85.000 kvadratmeter som vart karakterisert som mogleg for fortetting vert i dag brukt til flateparkering for eit fåtal privatbilar.

Byluflisten ønskjer å gjere bystyret oppmerksomme på at heile havna på Nøstet tilsvarar ca 170.000 kvadratmeter. Det er altså ubrukte bustadtomter tilsvarande halve havna i sentrum i dag.

Ei stor hindring for utviklinga av desse tomtene er dei urimelege krava til parkeringsplassar me har i dag. I  utkastet til kommunenplanens samfunnsdel står det; “Revisjon av parkeringsbestemmelsene for senterområdene vil skje i arbeidet med kommuneplanens arealdel” (s. 33).  Det bør skje slik at minimums parkeringsnorm vert heilt fjerna i sentrum og fortettingsområde, og settast lavt i resten av kommunen. Då vert det mogleg med utbygging av veldig mange tomter i sentrum.

Ein treng ikkje eige eigen bil i sentrum, og mange ønskjer å vere bilfrie. Då er det meiningslaust å stille umoglege krav til utbygger om parkering på små tomter. Me støtter difor fellesforslaget, og ser fram til vidare diskusjon om parkeringsnorm i kommuneplanens arealdel.

 

Nei til mer byspredning – ja til balanse i Ytrebygda

Ordfører,

Jeg vil si som kirkefaderen Augustin på slutten av 300-tallet:

Gi meg dyd og måtehold, men ikke ennå.[1]

Dette fremstår som et greit forslag. Området er preget av flystøy og egner seg ikke for boliger. Bybanen går like ved, og flyplassen er også nær. Men det er ikke så enkelt.

En viktig grunn til at denne byen opplever trafikkork og dårlig byluft er at vi har en svært skjev fordeling av arbeidsplasser og boliger, og at arbeidsplasser er perifert lokalisert i forhold til boligområdene. Dette er ikke en utbygging vi trenger: Dette prosjektet vil konkurrere med sentrum, og den velbalanserte Årstad bydel med Mindemyren. Vi stemmer derfor mot denne planen. Takk

[forberedt men ikke lest opp:

La meg utdype. Jeg vil låne noen tall fra Asplan Viak sin presentasjon på Plankonferansen 29. oktober. Hvis vi tar antallet ansatte i et område og deler på hvor mange som bor der, får vi et mål på om det er balanse i dekningen av bosatte og ansatte. Snittet for hele Norge er 0,51, altså ca. to bosatte per ansatt. Bergen har 0,6 ansatte per bosatt, det betyr en del pendling inn til Bergen. Det vet vi jo. Ikke uventet har Bergenhus bydel 1,54 ansatte per bosatt. Men Ytrebygda har også en stor overdekning av ansatte: 0,84. Til sammenligning er tallet for Åsane bare 0,37, langt under landsgjennomsnittet og enda lenger under de 0,6 som gjelder for hele Bergen. Årstad har best balanse med 0,47.

Dette er heller ikke en utbygging vi trenger: Dette prosjektet vil konkurrere med sentrum, og den velbalanserte Årstad bydel med Mindemyren. Vi risikerer at bedrifter flytter arbeidsplasser vekk fra disse områdene som har god kollektivdekning og balanse med bolig og tjenestetilbud. Det er nettopp det som skjedde bl.a. med Telenor da de flyttet fra Telegrafen til Kokstad.

Når vi nettopp har understreket behovet for balansert byutvikling og å unngå byspredning for to saker siden, så skulle jeg ønske at disse intensjonene kunne ha tilbakevirkende kraft.

…]

(Sak 276/2014: Ytrebygda – Flesland)

[1] «Da mihi castitatem et continentiam, sed noli modo.» Bekjennelser 8:7.

Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer

Ordfører,

Denne saken er viktig fordi den legger føringer for miljø, folkehelse og allmenn trivsel i Bergen i tiden fremover. Kommuneplanen og kommuneplanens arealdel, når den skal vedtas, kommer til å påvirke hvordan Bergen vil se ut i fremtiden.

Jeg vil vise til kronikken av Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i BT sist mandag. Der står det blant annet, og jeg siterer:

«Nye lavutslippsteknologier vil kunne løse noen av utfordringene vi står overfor. Men vi vet at transportsystemene, boligene og annen infrastruktur vi bygger i dag, vil bestå om 35 år, og lenger. Med andre ord: Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer. Det viktige nå er at hensynet til klima må gjennomsyre alle langsiktige investeringer»

Byluftlisten er optimistisk på vegne av utslippsfri transport. Men det er like fullt viktig å unngå byspredning. I tillegg til byluft handler det om fremkommelighet, bærekraftig ressursbruk og folkehelse.

Derfor kan vi ikke være med på punkt 4c i tilleggsforslaget som er felles for de fleste partiene. I stedet fremmer vi vår egen versjon der «boliger i nye områder» ikke er med.

Utover det vil Byluftlisten takke for samarbeidet med å få på plass mange gode fellesforslag i denne saken. Vi er særlig glade for at bystyret er enig i å utarbeide standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftige områder, og at bærekraft skal få konsekvenser for utbygging.

Takk.

Fellesforslag: 
1)            Tilleggsforslag på s.8 etter siste setning under «klima og miljø» (før «føringer for planarbeidet»): Punktum endres til komma med følgende tillegg: «… og innføres restriktive tiltak for å redusere privatbilismen.»

2)            Nederst på s. 9, kolonne 2, under “Føringer for planarbeidet” legges følgende til: “Det skal identifiseres noen spesifikke områder der kommunen tar en mer aktiv rolle i arbeidet med å planlegge og utføre fortetting og transformasjon.”

3)            Tilleggsforslag på s.16 etter første avsnitt: «Utredninger som omfatter prosjekter med potensielt stor klimaeffekt skal inkludere klimaregnskap.»

4)            Tilleggsforslag under “Boligforsyning og fortetting” på s. 16:

  • Bærekraftige områder med god kollektivdekning må vokse betydelig mer enn perifere områder. Dette kan sikres gjennom standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftig slik at hvert område kan vurderes ut fra disse. Kollektivtrafikk, sykkel, gange og balanse mellom funksjoner er viktige elementer i vurderingen av bærekraft. Områder med lav bærekraft bør ikke bygges ut.
  • Det må utredes hvordan kommuneplanen kan bidra til balanse mellom arbeidsplasser og boliger i alle bydeler.
  • Muligheten for fortetting og boligbygging i eksisterende og fremtidige senterområder langs kollektivtraseer må utredes samt bygging av infrastruktur og boliger i nye områder, herunder hvordan kjøpesenterområder kan transformeres til urbane bydelssentre.
  • Utrede store urbane sentrumsområder i Bergensdalen med høy tomteutnyttelse og høyhus.

5)            Tilleggsforslag under “Hovedvegsystem”:  «Det skal foreslås en overordnet plan for gang- og sykkelveier i kommunen.»

6)            Tilleggsforslag på s. 16 under «Flyplass»: tillegg etter komma: «inkludert klimaregnskap»

7)            Tilleggsforslag under “Næring og transport” på s. 16: «Strategiene må ta hensyn til at det skal være en balanse mellom bolig, næring og tjenester.»

8)            Forslag om nytt hovedpunkt: Kommunens tjenesteområder:

  1. Utrede fremtidige behov i kommunens tjenesteområder (skole, barnehage, helse, eldre, idrett) opp mot kommuneplanens arealdel. Dette for å sikre utvikling av komplette bydeler – med boliger, arbeidsplasser og servicetilbud, samt minske bergensernes transportbehov for å skape en mer miljøvennlig by med mindre luftforurensning.
  2. Vurdere vekstprognosene i Bergen opp mot muligheter og behov for byarena og større satsninger innenfor ulike tjenesteområdene kultur og idrett.

9)            Høyhusutredning: Nytt kulepunkt:

  • Utrede områder hvor høyhus ikke er aktuelt

 

(Sak 274/2014: Planprogram for ny kommuneplan)

Paradis: Bybanen bygger by

Ordfører,

Paradis er et glimrende eksempel på hvordan Bybanen bygger by. Paradis er allerede blitt et mye mer interessant område etter at Bybanen kom. Hovedtrekkene i fagetatens notat beskriver en ganske ideell sentrumsstruktur.

Det er ikke lagt opp til en økning av veikapasiteten (ref s. 5 i saksbeskrivelsen), selv om det her gjøre plass til 1200 nye boliger og 30 000 m2 næringareal. Her er refrenget at folk skal gå, sykle og ta bybanen. Skoleveien skal tas tilbake fra bilene, som har lånt den en stund. Dette er god byutvikling.

Det at vi bygger tett, og samtidig blander funksjoner som bolig, næring, kultur og offentlige tjenester i samme område, gjør at områdene blir selvforsynte og folkene som bor der får et lavt transportbehov i hverdagen, for de har det meste i området. Dette er det viktigste grepet vi som lokalpolitikere kan ta for å møte både lokale og globale miljøproblemer. Slik sett står denne saken i kontrast til Fleslandsaken som kommer senere idag, eller Brakhaugen på Kokstad som bystyret behandlet tidligere i år.

La meg også legge til at det er i saker som denne at bybanens enorme kraft som byutvikler kommer fram – og det er derfor vi fortsatt bør bygge bybane. En bane som suser avgårde under bakken i høy hastighet tar deg kanskje raskt fra A til Å, men den bygger ikke bydelssentre som dette dersom den ikke stopper der.

Som byrådet selv sier om denne planen: “Forslaget er i samsvar med sentrale målsettinger i kommuneplanen om fortetting og utvikling langs bybanen som hovedkollektivakse.” Dette budskapet må bare repeteres, for det er så godt, og det er så riktig å ha dette som langsiktig byutviklingsstrategi.

Takk.

Byluftlisten fremmet merknad sammen med V og KrF: «Bystyret legger til grunn at områdereguleringen ikke vil komme i konflikt med en mulig utvidelse av trolleybussruten fra Birkelundstoppen». Denne ble også støttet av Rødt, SV, Ap, Sp og MDG og fikk dermed flertall.

(Sak 280/2014: Fana, gnr. 13 m.fl.. Paradis sentrum. Områdereguleringsplan. Plan-ID 60760000, 2.gangs behandling)

Innlegg i bystyret om høyhus på Mølleneset

 

mølleneset

Dette er en vanskelig sak for Byluftlisten. Det er vektige argumenter både for og mot å bygge et høyhus på Mølleneset. Saken framstår også som en prinsippsak i en større diskurs om hvordan Bergen by bør utvikles for å møte befolkningsveksten og svare til lokale og globale miljøproblemer. Denne byen, som møter framtidens utfordringer, skal også oppleves som god for borgerne. De fleste synes enige i at vi bør bygge tett, men bør vi bygge høyt når vi skal skape denne gode framtidsbyen? Foreløpig har vi i Byluftlisten ikke noe klarere svar enn at det spørs på omstendighetene

Så hva er omstendighetene i denne saken? Like bak det tenkte høyhuset, skal Kunsthøgskolen få sitt nye, nedstrippende, men fortsatt betydelige bygg – et bygg som er tiltenkt en rolle som signalbygg for området. Det er tenkt at en “Byallmenning” skal strekke seg fra Kunsthøgskolen og ned til Storelungeren. Byggene rundt foreslås dimensjonert i en menneskelig skala. Da dette høyhuset ikke er en del av noen større plan for området, må vi spørre oss selv hvilken effekt høyhuset vil ha på disse omgivelsene. Denne utbyggingen blir nokså tett, men blir den god?

Fordelen med å bygge høyt her, er at en kan frigjøre plass på bakken da fotavtrykket til et høyhus er mindre. Ulempene er at disse rommene rundt gjerne oppleves som mindre trivelige, at de er trekkfulle og at de har en skygge over seg store deler av døgnet. Fagetaten er tydelig på at bygget vil forringe kvalitetene en prøver å få til i området, og at høyhus er lite egnet for barnefamilier. På den annen side vil imidlertid ikke dette bygget kaste skygger over allmenningen og Kunsthøgskolen før ganske sent på dagen, noe sol- og skyggediagrammet viser

Det frigjorte arealet mot Storelungeren kan bli veldig bra, med plass til bevertning og det hele, men et høyhus er av sin natur ikke til å stikke under en stol. Da bystyret kun skal vedta bygget på volumstadiet, og ikke etter at den arkitektoniske utformingen er klar, synes det risikofylt å vedta et signalbygg når en ikke vet hvilke signaler det vil sende. Byrådet vektlegger forrige høyhusmeldings regel om at signalbygg må ha en ekstraordinær symbolverdi eller ha spesielt betydningsfulle og samlende fellesfunksjoner for allmenheten. Boliger ansees ikke som egnet til å være høye signalbygg. Denne regelen synes imidlertid noe absolutt, og en kan jo spørre seg om et ikke et privat boligbygg med en særlig god arkitektonisk utforming også kunne være et signalbygg. Denne typen spørsmål bør løftes fram i en ny høyhusmelding

Dette bygget vil i kraft av sitt store volum prege området og det vil bli et signalbygg om det bygges. De arkitektoniske kvalitetene er imidlertid helt i det blå. Venstre sitt alternative forslag møter denne innvendingen, og vi vil derfor støtte det subsidiært. Vi vil gjerne se høyhus der de inngår som en del av en større plan for et område. Det er imidlertid ikke tilfellet her, og risikoen for at bygget vil redusere kvalitetene i området rundt, slik fagetaten argumenterer for, synes for høy. Det sitter langt inne for Byluftlisten, som tidligere protestert mot det vi har kalt “etasjekuttyranniet”, å gå imot denne planen, men vi er bekymret for at vil forringe kvalitetene på området mer enn det de ekstra kvadratmeterne på bakken tilfører. Her vil det kanskje bygges tett på Mølleneset, men det er for usikkert om det blir godt til at Byluftlisten kan støtte utbyggingen.

Søreide skole: utsett salget

Ordfører,

Byluftlisten støtter utsettelsen av salget av Søreide skole til neste rullering av skolebruksplanen. Vi tror at verdien av å holde muligheten for ny ungdomsskole åpen er høyere enn verdien av å selge med en gang. For å si det finansielt, er opsjonsverdien av å beholde tomten i ett år til større enn rentetapet fra ikke å selge i dag.

Vi er heller ikke overbevist om at området er så uegnet til skoleformål som det som står i saken. Det er ikke noe problem for sentrumsområdet på Søreide å ha en skole der. Se på sentrumsskolene. Parkeringsplasser kan vi gi dispensasjon for, siden det er et sentrumsområde. Det er også mulig å få til samdrift med barneskolen i nærheten.

Denne saken trenger ikke stå for seg selv. Den føyer seg inn i en rekke av saker som handler om ubalanse i tilbudet i bydeler og områder i Bergen. Det er en egen kategori av utbyggingssaker som dessverre bugner over av saker. Et tydelig eksempel fra nyere tid er saken om Brakhaugen næringsområde i bystyremøtet i mai. Området har rikelig med arbeidsplasser, men alt for lite boliger. I debatten om den saken var det skjønn tverrpolitisk enighet om at vi måtte planlegge for en bedre balanse mellom bolig og næring.

Byluftlisten vil understreke viktigheten av denne debatten: I områder der innbyggerne har bolig, jobb, barnehager og skoler i nærheten, vil transportbehovet være lavt. Får vi til dette, balanserte bydeler, har vi gjort noe med selve årsaken til privatbilismen, transportbehovet, uten å byrde folk med en enenste avgiftskrone. Det krever bare god byplanlegging. Derfor har vi fremmet den merknaden sammen med KrF og Venstre som står på skjermen. Og vi håper den kan støttes av alle da alt den gjør er å be om at disse ideene, som vi stort sett er enige om alle sammen, tar steget fra prat til plan.

Takk.

(Sak 201: Behandling av innbyggerinitiativet «Ja til ungdomsskole på Søreide.»)

«Bryggen er død»

Ordfører,

“Bryggen er død,” sier representanten Macody Lund. Ja, jeg jobbet på Bryggen i fire år. Bryggen er faktisk død 300 dager i året.  Vårt forslag vil gi Bryggen nytt liv. Ikke minst er det store muligheter ved Koengen, Bontelabo og festningen.

Men med dagens forslag kommer ikke det til å bli noe av. Bryggen kommer til å forbli død. Og for sikkerhets skyld kan det også ta knekken på Finnegården.

(innlegg nr. 2 i bybanedebatten)