Månedlige arkiver: november 2011

Bergen har råd til etterisolering og røykfri oppvarming i kommunale bygg (Bystyremøtet #4)

Staten har gitt økt bostøtte, og kommunen får dermed økte leieinntekter. Kommunen støtter allerede ordningen http://www.oljefri.no. Alt ligger til rette for å spare utgifter og samtidig bedre byluften. (Sak: 2. tertialrapport 2011)

Merknad fra BY fikk støtte fra alle opposisjonspartiene: ”Siden den statlige bostøtteordningen øker utbetalingene til søkere i Bergen, og kommunen øker sine leieinntekter, bør deler av denne økningen brukes til utbedring av kommunale boliger, særlig på områdene etterisolering og effektive oppvarmingsformer. Slike tiltak vil redusere bokostnadene for søkerne og redusere lokal luftforurensning.”

Reklamer

Transport i Bergen frem mot 2040; klima og EU (bystyremøtet #3)

(Sak: Høringsuttalelse fra Bergen Kommune: Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet frem mot 2040)

Det er mye bra i denne KVUen. Byluftlisten vil bemerke at 5 av de 6 konseptene i rapporten ser for seg en reduksjon i biltrafikken over Nygårdstangen, i motsetning til hva man skulle tro ut fra det vi kan lese i avisene. Ikke tro avisene! For rapporten forutsetter at bompenger brukes aktivt til å påvirke trafikken – i motsetning til situasjonen i dag.

Som fagetaten sier, er det bra at sykkel er prioritert. Men den er preget av manglende spisskompetanse, for eksempel er det ingen variasjon i konseptene når det gjelder sykkel og gange (og ei heller på tog). Vi trenger mer kompetanse. Derfor vil BY foreslå etablering av et eget sykkelveikontor i løpet av desember.

Jeg vil også fremheve punkt 8: Det er lite tilfredsstillende at alle konsepter vil øke klimagassutslippene. I en hvitebok fra mars 2011 sier EU-kommisjonen at de vil ha CO2-frie byområder frem mot 2050 [seksjon 2.5 s. 9]. EU vil fase ut konvensjonelle drivstoff i byene, noe som er mulig gjennom elektrifisering. Dette kan gjøres fordi byreiser kun krever kortere rekkevidde. Her hadde representanten fra FrP [Eiler Macody Lund] et godt poeng. EU vil også satse på skinnegående transport, sykkel og bedre arealplanlegging.

Hvis EU skal ha nullutslipp i byene i 2050, bør vi klare å komme nokså nær i 2040.

Og vi må arbeide med dette, ikke bare for det globale klimaet, men like mye for at vår by skal være levelig for alle. Derfor har BY satt frem et alternativt forslag på punkt 8. Og vi tror at byluft og klima her vil gå hånd i hånd.

Debatt av tiltredelseserklæringen til Mæland III-byrådet (bystyremøtet #2)

Ordfører,

Byrådet skal ha ros for sine urbane visjoner i denne erklæringen. For to generasjoner siden bodde alle bergensere i sentrum. Ved å flytte havnen og transportterminalene vil flere kunne få glede av å bo sentralt, som så mange vil, samtidig som vi gjør byen mer interessant og reduserer transportbehovet.

Men når jeg hører detaljene i erklæringen så høres det mer ut som en Vegvesen-rapport fra 90-tallet. Det er mye vei og tunnel her.

Faktisk er det bemerkelsesverdig hvor gammeldags denne byrådserklæringen er på samferdsel, når vi sammenligner den med Vegvesenets KVU, som vi skal debattere senere i dag.

Og det skapes et inntrykk av at vi er på rett vei. Men vi er ikke på rett vei. Bilkøene øker, byen vokser mest i de ytre deler. Som vi hørte Eirik Glambek Bøe si på folkevalgtopplæringen, så taper Bergen i konkurransen mot andre byer, blant annet på grunn av en sterk suburbanisering. Fokus på tunnel og firefelts vei har gjort Bergen kjedeligere, mer amerikanisert. (Og det vil si amerikanisert på en negativ måte.)

Byrådslederen skulle ha derfor sagt: ”Bergen har vært Nordens største by, og fra i år av skal vi igjen begynne å satse på urbane kvaliteter. Det betyr at vi må sette en parentes rundt asfalt- og eksosæraen som har preget byen i to generasjoner.

Vi har så små arealer i denne byen – det betyr at vi må være ekstra gnitne med plassen. Folk kan ikke ta med seg 10 kvm metallflak hver gang de skal reise rundt i byen. Alle kan ikke ha enebolig og to biler i garasjen – da har vi ikke lenger en by.»

Ordfører,

la meg sitere fra erklæringen igjen. ”Bergen skal være Norges beste by for barn og unge.”  Og også for de eldre.

Men vi kan aldri bli Norges beste by å bo i når barn, eldre, og folk med astma, KOLS og andre lungelidelser og hjerteproblemer  , må holde seg innendørs i perioder. Det har skjedd de siste to vintrene, og det vil skje igjen denne vinteren.

Luftforurensningen er det som BT på lederplass kaller ”Bergens kanskje mest prekære problem.” Vi har skapt det selv, det er vi som lider under det, og det er vi som må handle for å få slutt på det.

Og her har byrådet selv valgt å kjempe med en hånd på ryggen. De sier nei til de enkle tiltakene som kan settes i gang med en gang, og som har fungert ellers i Europa: Køpris og parkeringsrestriksjoner. Og de satser på vanskelige tiltak som vil ta lang tid få på plass: sambruksfelt, miljødiff. bompenger.

Og det er ikke godt nok, for det haster. Da TV2 forleden ringte meg for å finne barnefamilier i Solheimsviken som var bekymret for lokal luftforurensning, var det faktisk ganske vanskelig. For så mange av de vi hadde på listen hadde allerede flyttet.

Vår fremste og eldste oppgave som politikere er å beskytte byens borgere mot fare. Det er faktisk derfor myndigheter fins.

Derfor skulle byrådslederen ha sagt følgende:

”Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å slippe å be bergensere om å holde seg innendørs.  Det betyr at vi vil iverksette restriksjoner på forurensning fra vedfyring, trafikk og havn før vi legger restriksjoner på den mest grunnleggende bevegelsesfriheten til våre borgere.

Spørsmål til byrådet om NO2-grenseverdi (bystyremøtet #1)

Bakgrunn: Bergen har igjen opplevd episoder med «svært dårlig» luftkvalitet i november. Vi ser også at bakgrunnsnivåene for nitrogenoksider (NOx) er urovekkende høye, ikke bare i Bergensdalen men bl.a. flere steder i Fana bydel.

Kommunen har i sitt «Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet» (15 nov 2011) spesifisert at enkelte tiltak, som innkalling av beredskapsråd og «evt. vedtak om innføring av datokjøring» skal inntreffe ved 250 mikrogram nitrogendioksid (NO2) per kubikkmeter (m3).

Til sammenligning setter forurensningsforskriften en grense på 200 mikrogram NO2/m3, som regnes å gi «svært stor helserisiko» og som ikke kan overskrides mer enn 18 timer i løpet av et år. Regjeringens nasjonale mål er at en grense på 150 mikrogram ikke skal overskrides mer enn 8 timer i året.

Spørsmål: På hvilket faglig grunnlag er kommunens grense på 250 mikrogram NO2/m3 bestemt?

Hvorfor Byluftlisten?

Byluftkrisen i Bergen er ingen enkeltsak. Tvert imot er Bergens helseskadelige byluft det som i byplanleggingskretser kalles et slemt problem (wicked problem). Slike problemer er svært vanskelige å løse. Den vanligste lokalpolitiske responsen er å utsette dem eller å skyve ansvaret for dem over på andre.

Det er nettopp dette byrådet i Bergen har gjort i alle de åtte årene de har sittet ved makten. Advarsler om at byen hurtig gikk mot smertegrensen for helsefarlig luft står i kommunens egne rapporter og handlingsplaner fra hele 2000-tallet. De to siste vintrene ble forurensningsloven brutt. Likevel er ikke engang de prioriterte tiltakene i Bergen kommunes handlingsplaner for byluft gjennomført verken før eller etter lovbruddene.

Byluftlisten står uvanlig godt rustet til å få gjort noe med Bergens slemme lokalpolitiske problem, fordi vi har tydelig lokalt fokus og fordi våre kandidater har uvanlig god og bred kompetanse. Dette vil komme Bergen til gode på mange ulike måter, men i møte med byluftkrisen er spesielt tre ting viktige.

For det første: Vi lar oss ikke vippe av pinnen. Vi vil forhindre at dårlig dokumenterte påstander om at byluften i Bergen ikke er et alvorlig helseproblem får stå uimotsagt. Byluftlisten har medisinere med spesialisering i lungemedisin på laget. Vi vet bedre og vi kommer til å si ifra.

For det andre, Byluftlisten bringer nye ideer på banen. I løpet av få måneder har vi gjort et enormt dugnadsarbeid for å utrede gode bylufttiltak for Bergen, blant annet ved å se på hva andre byer har gjort. Byluftmerket som Byluftlisten foreslo i februar i år er et eksempel. Det viser seg at lokalforurensningen fra privatbiltrafikken kan reduseres med ca. 20% dersom bilistene i Bergen kjører andre typer biler enn det de gjør i dag. I mange tyske byer har de allerede en velfungerende byluftmerke-ordning. Hvorfor ikke i Bergen?

For det tredje, Byluftlisten har innsett hvor viktig det er å ha fokus og utålmodighet i møte med slemme problemer. Langsiktighet høres fint ut, men betyr i realiteten nedprioritering. For å unngå dette skiller Byluftlisten mellom tiltak som kan gjøres med en gang (køprising, byluftmerke, krisetiltak); tiltak som kan gjennomføres i løpet av et år (billetteringen av bussene, sanntidsrapportering, låneordning for røykfri oppvarming, ny opptakspraksis for barnehager); og tiltak med virkning på lengre sikt (gjennomgående sykkelnett; bybane; flytting av parkeringsplasser og havn ut av sentrum; mindre areal- og transportkrevende byutvikling).

Ikke noe av dette vil skje automatisk og ikke noe vil være enkelt. Vi i Byluftlisten er overveldet over hvor mange dyktige og endringsvillige personer som i løpet av kort tid har samlet seg om vårt lokalpolitiske initiativ og den dugnadsånden de viser på vegne av byen vår. Vi tror initiativet er unikt i Norge i dette lokalvalget.

Vi håper velgerne i Bergen vil gripe denne muligheten til å stemme på oss slik at vi får anledning til å utgjøre en ny og positiv kraft i lokalpolitikken.

***

 

Byluftlisten er en tverrpolitisk byliste som stiller til valg i Bergen kommune og Hordaland fylke høsten 2011 for å få slutt på den helsefarlige luften i Bergen. Vi mener at å få vekk giftlokket over byen vår er den viktigste saken for våre lokalpolitikere. Vi vil sørge for at valgkampen og valget handler om dette. Bergen er en flott og vakker by, som trenger og fortjener bedre byluft.

Bedre luft i byen er en sak som går inn i veldig mange områder et kommunestyre kan gjøre noe med, og krever en helt ny byplanlegging i Bergen. Vi er derfor ikke en ensaksliste, men jobber med et stort saksområde. For å få bedre byluft trenger vi å tenke nytt om byutvikling, kollektivtrafikk, sykkel, bompenger, oppvarming av boliger, skole, barnehage, nærmiljø, godstransport og havn. Bedre byluft krever koordinert handling i en hel rekke saker, dette får ikke de vanlige partiene til fordi de mangler Byluftlistens fokus.