Ubehjelpelig men ikke grunn til mistillit

Ordfører,

Som representanten Dahle sier, så er det svært alvorlig når innbyggerne i Bergen utsettes for ulovlig høye verdier av helseskadelig luft. En time med helseskadelig luft er en time for mye. Vi må kunne være trygg på at byens øverste ledere forstår dette alvoret: At de følger med på luftmålingene, og er bevisst sitt ansvar i krisesituasjoner. Erfaringene fra Bergen de siste årene, viser at dette har byrådet vært altfor dårlig på. BT-saken det vises til her, avslørte også et byråd uten kontroll på situasjonen.

Men her snakker vi om en situasjon som var vanskelig å forutse. Byluftlisten fulgte nøye med på luftkvaliteten denne dagen. Vi oppfattet ikke situasjonen som særlig alvorlig på forhånd. Vi fulgte med på luftkvalitet.info, der var nivået av forurensning lavere enn det som var varslet.

Geofysisk institutt sine nettsider viste at det ikke var i nærheten av inversjon, og forholdene lå ikke til rette for at det skulle bli langvarig luftforurensning. Derfor ble også vi tatt på sengen av at målingene bikket rødt for svevestøv på Danmarks plass. Dette var en atypisk tilfelle. Det er et tynt grunnlag for mistillit.

Hvis vi hadde sett at dette gjentok seg, i en mer typisk situasjon hvor forurensningnivået ble værende høyt, ville vi hatt en annen holdning. Vi ser imidlertid at det motsatte skjedde. Ved neste tilfelle av varslet luftkrise var byråden ute i god tid og varslet om tiltak, inkludert datokjøring. Etter det aktuelle tilfellet har vi også vedtatt en ny beredkapsplan, som vil gi oss flere og bedre virkemidler til rådighet for fremtidige luftkriser.

Ja, byrådet opptrådte ubehjelpelig i denne situasjonen, men det var en uventet situasjon og Byluftlisten vil derfor ikke støtte dette mistillitsforslaget.

Takk.

(Sak 40-2015: Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith-Sivertsen)

Nye tiltak for bedre byluft

Ordfører,

Bergen har dessverre et stort forbedringspotensial på byluft, og byrådets innstilling i denne saken hadde i utgangspunktet lite nytt å tilby.

Men jeg er glad for å si at det har vært gjort mye godt, tverrpolitisk arbeid for å sikre oss en mye bedre plan for luftkvalitet enn det vi har hatt til nå.

Midlertidige satser er en smidig måte å innføre tiltak på når det er meldt fare for helseskadelig luft. Det har også den fordelen at det allerede er lovhjemlet.

Representanten Vangberg stiller spørsmål ved om en tredobling av satsene er nok

Men jeg vil minne om at tredobling er et tall som bare er foreslått som en prøveballong og deretter havnet i media – jeg er skyldig – men altså:

Forslaget vårt ikke handler om tredobling, men derimot «et nivå som vil gi ønsket avvisende effekt på biltrafikken med tanke på å verne befolkningen fra overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften»

Samkjøring er blitt nevnt allerede av representanten Wingsternes. Dette er en type tiltak som allerede er i bruk i byer som San Francisco, og som bidrar til å redusere kø, og dermed også stress og høyt blodtrykk.

Ifølge Statens vegvesen er det om lag en halv million ledige seter i rushtiden i bergensområdet. Kan vi utnytte disse bedre, vil både køene, lokal luftforurensning og klimautslippene reduseres.

Så finnes det to ankepunkter mot samkjøring: En praktisk og en finansiell.

Praktisk sett kan det være vanskelig å gi folk rabatt for samkjøring: det er slitsomt å telle folk i hver bil.

Finansielt kan det også bli problemer: hva om flere samkjørte, slik at bompengeinntektene ble lavere?

Vel, for det første så kommer teknologien til unnsetning: det finnes i hvert fall to apper i bruk i Bergen i dag: hentmeg og Carma. Disse registrerer samkjøring og kan være grunnlag for rabatt.

Når det gjelder finansene, så er det klart at inntektsbortfall fra samkjøring kan vekke bekymring. Det kan bli vanskelig å finansiere nye veiprosjekter. Men hvis vi øker graden av samkjøring, faller også behovet for ny investering i vei.

Disse to tiltakene kan også ses i sammenheng: Samkjøring kan kanskje spesielt bli tatt i bruk ved meldt fare for helseskadelig luft, og dermed meldt midlertidig økning i bompengesatsene. Da er det mest å spare på å samkjøre, og da er det mest verdifullt for byen at man samkjører.

Jeg er ellers enig i representanten Båtstrands observasjon om at man nødig vil premiere dieselbiler. Men dessverre ble Byluftlistens forslag om byluftmerke nedstemt i juni 2014.

Vi støtter også forslag fra SV og fra MDG om å evaluere innfartsparkering. Innfartsparkering har vært sett på som en løsning, men konflikt med byutvikling og lokalbusser- det er kanskje ikke noen spesielt god løsning innenfor Bergen kommune, men heller noe for omegnskommunene.

Takk.

(Sak 7-2015: Tiltakstredning for bedre luftkvalitet i Bergen)

Innlegg om luftkvalitet og helse

(Sak 36 – 2012, debatt om interpellasjon fra SV: «Er Bergen en lovløs by»?)

Ordfører,

Aller først må jeg si at jeg deler engasjementet til representanten Myksvoll for godshavn til Flesland, reell fortetting og E39 innom Arna bydel. Faktisk har Byluftlisten programfestet alle disse tre punktene. La det skje!

Så vil jeg benytte anledningen til å nevne en fersk studie om effekten av luftforurensning på hjertesykdom. Journalen er The Journal of the American Medical Association, regnet som ett av verdens 4 beste medisinske tidsskrifter.

Artikkelen gjennomgår resultatene av 34 studier som undersøker sammenhengen mellom hjerteinfarkt og korttidseksponering for luftforurensning. (Som kjent har Bergen også problemer med langtidseksponering, men det er de akutte episodene vi er berømt for.)
Konklusjonen i denne artikkelen er at luftforurensning har sammenheng med hjerteinfarkt. Forfatterene anslår at de forskjellige komponentene i forurensningen forårsaker mellom 0.6 – 4.5% av hjerteinfarktene.

Høyt blodtrykk, sukkersyke og røyking er forbundet med større individuell risiko for hjerteinfarkt, men det betyr ikke at vi kan se bort fra luftforurensning i denne sammenhengen. Fordi alle i byområder blir utsatt for foruresning, også gamle og personer med høy risiko for hjerteinfarkt fra før, vil reduksjon av luftforurensning kunne ha effekt på folkehelsa. Mekanismen for hvordan luftforuresning skader hjertet er ikke klarlagt.

Men studien viser altså at de viktigste komponentene i luftforurensningen karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), det grove svevestøvet (PM10), det fine svevestøvet (PM2,5) – alle bortsett fra ozon (O3) – har en statistisk signifikant sammenheng med hjerteinfarkt.

Datokjøring: forskrift og Byluftlistens tilleggsforslag

Innlegg i bystyret, 23. januar 2012

Byluftlisten setter pris på at denne datokjøringsforskriften [1] kommer opp i dag. Vi kommer til å støtte den, og har også et forslag til tilleggsvedtak for å forbedre den.

Vi mener selvfølgelig at denne forskriften kunne vært enda litt bedre.
– Paragraf 3: Burde vært klarere på at tiltak skal iverksettes når det er ”meldt” fare for helseskadelig luft.
– Disse burde vært automatiske – som fra et uavhengig byrå, en slags sentralbank for luften.
– Og så ville vi hatt denne til å gjelde også i de andre bydelene: Åsane, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Arna. Da ville vi også trengt flere aktive målestasjoner, som AP har nevnt.
– Vi ville også hatt unntak for allerede registrerte biler med relativt lave lokale utslipp, ved hjelp av en merkeordning. Dette tiltaket ville gitt unntak for mange flere biler enn det som er foreslått i denne innstillingen, bl.a. bortimot alle bensinbiler registrert de siste 10-15 år. På denne måten ville vi fått tilnærmet lik effekt, men plaget langt færre folk.
– Og så burde dieselhybrider vært tatt vekk, fordi dieselbiler har høye lokale utslipp.

Det som er bra med denne forskriften, og som KMBY skal ha honnør for, er at man har fjernet det foreslåtte unntaket basert på CO2. Her reddet bystyret seg selv fra å gjenta regjeringens ”dieseltabbe” som har bidratt til høye NO2-utslipp. Det er viktig.

For denne reguleringen sender signaler til bergenserne om hvilken type kjøretøyer vi ønsker de skal investere i i fremtiden, til byens beste. Og som alltid er det viktig å gi folk en utvei. Hvis vi har regler ”simpel” datokjøring, responderer folk ved å kjøpe en ekstra bil med motsatt sistesiffer. Dette foregår allerede.

Hvis vi har ”smart” datokjøring, gir vi unntak for den typen biler som har lave utslipp, så folk kjøper hybrid eller, enda bedre, elbil i stedet for en dieselbil nr. 2.

Dette forslaget tar oss også et stykke på vei ved å gi unntak for hybrider og elbiler. Men vi skal kanskje ha en enda smartere måte å gjøre dette på. Heldigvis har byrådet bebudet en utredning av miljødifferensierte bompenger. Når den utredningen konkluderer, bør det bli samsvar mellom lave satser i bompengeringen og unntak fra datokjøring. Dermed har Byluftlisten følgende tilleggsforslag:

”Unntakene fra datokjøring revideres i sammenheng med behandling av sak om miljødifferensierte bompenger. Dette for å sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kjøretøy”.

[1] Sak 14, 2012: Vedtak av lokal forskrift med hjemmel i Vegtrafikklovens § 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning innenfor Bergen kommune.

Byluft-forslag fra MDG: Vårt innlegg

Bystyret behandlet forslag (interpellasjon) fra Sondre Båtstrand (MDG) i møtet 23. januar. Dette var vårt innlegg til debatten:

Byluftlisten støtter denne pakken som helhet.
Det er positivt at byrådsleder nevner helseskaden ved luftforurensning.
Jeg kjenner TØI-rapporten [om kommunens tiltak i 2010]. Det var mye aktivitet, men få virkningsfulle tiltak. Datokjøring ville ha hatt større effekt hvis det hadde vært satt i verk tidligere. Men den gangen, i 2010 ventet byrådet altfor lenge. Heldigvis skal vi vedta datokjøringsforskrift senere i dag.
Det er merkelig at representanten Macody Lund trekker frem klimagassen CO2 i denne sammenheng. Den er ikke helseskadelig lokalt. Det som er største problemet er nitrogendioksid – NO2. Vi har aldri hatt høyere NO2-konsentrasjoner i Bergen. Misforståelsene rundt lokal luftforurensning sitter åpenbart dypt i byrådspartiene.
Det som må gjøres for å få ned NO2-utslippene er å redusere veitrafikken, og å få rest-trafikken til å bli minst mulig forurensende.
Og i motsetning til hva representanten Breistein sier, er det ikke først og fremst været, men utelukkende været som gjør at vi har hatt relativt lite lokal luftforurensning. For trafikken øker, og dieselandelen øker.
Nå nevnes det at trafikken til sentrum har gått ned. Det er sant.
Men trafikken øker jevnt ellers i byen, inkludert over Danmarks plass. Der venter vi fremdeles på tiltak. Det er to år siden Bergen gikk gjennom en alvorlig luftkrise – det er på tide å sette i gang tiltak som faktisk har effekt.

Svar på spørsmål om grenseverdi for tiltak

Byluftlisten har nå mottatt svar fra byrådet på vårt spørsmål om den øvre grenseverdien brukt i kommunens tiltakskort ved dårlig luftkvalitet. (Selve svarbrevet kan du finne her.)

Representanten Endre Tvinnereim (BY) stilte følgende muntlige spørsmål i bystyrets møte 28. november 2011:

«Bergen har igjen opplevd episoder med «svært dårlig» luftkvalitet i november. Vi ser også at bakgrunnsnivåene for nitrogenoksider (NOx) er urovekkende høye, ikke bare i Bergensdalen men bl.a. flere steder i Fana bydel.

Kommunen har i sitt «Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet» (15 nov 2011) spesifisert at enkelte tiltak, som innkalling av beredskapsråd og «evt. vedtak om innføring av datokjøring» skal inntreffe ved 250 mikrogram nitrogendioksid (NO2) per kubikkmeter (m3).
Til sammenligning setter forurensningsforskriften en grense på 200 mikrogram NO2/m3, som regnes å gi «svært stor helserisiko» og som ikke kan overskrides mer enn 18 timer i løpet av et år. Regjeringens nasjonale mål er at en grense på 150 mikrogram ikke skal overskrides mer enn 8 timer i året.

Spørsmål: På hvilket faglig grunnlag er kommunens grense på 250 mikrogram NO2/m3 bestemt?

Svar:
Kommunens øvre grense i ”Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet” skal være 200 μg NO2/m³, ikke 250 slik det kommer frem i dokumentet vedtatt av byrådet. Dette skyldes en feil.
I beredskapsplan ved dårlig luftkvalitet er det grensen 200 μg NO2/m³ som benyttes:
”Maksimalnivået for forsvarlig luftkvalitet for nitrogenoksider er definert til 200 μg/m³
(mikrogram pr. kubikkmeter luft).”

Den øvre grensen i tiltakskortet skal selvfølgelig være den samme, altså til 200 μg/m³. Denne feilen skal korrigeres i tiltakskortet umiddelbart.

Monica Mæland
byrådsleder