Stikkordarkiv: elbil

Boligsoneparkering

Innlegg ved Lise Rakner til bystyremøtet 29. april 2015

Utviklingen i andelen av elektriske biler er svært positivt og helt nødvendig. Utslipp fra transportsektoren må bli tilnærmet null i løpet av de neste tiårene for at Norge og Bergen skal nå sine klimaforpliktelser. Lokalt gir det også store fordeler, elbiler har som kjent ingen utslipp av Nox, CO2 eller svevestøv som stammer fra forbrenning. Et annet viktig moment, spesielt i tett bebyggelse som Bergen, er støy. Elbiler støyer vesentlig mindre enn fossilbiler, gitt lave hastigheter. I dag er det statlige incentiver for å kjøpe elbiler, men det er i Bergens beste interesser og også gi lokale incentiver for å velge elbil over fossilbil og her bør de nye parkeringsforskriftene også gjenspeile den pågående og nødvendige vridningen mot elektrifisering av transportsektoren.

BY fremmer derfor et tilleggsforslag hvor vi foreslår å gi rabatt til elbiler i boligsoneparkeringen!

Advertisements

Støy og byluft har mye til felles

Ordfører,

Støy og byluft har mye til felles. Dette er en grundig plan, og bystyresiden har gjort et godt stykke arbeid for å gjøre den mer presis og bedre.

  1. Skoler

For det første er vi glade for at forslaget vårt om å sikre lav støy rundt skoler og barnehager har fått et flertall, om enn i noe omarbeidet form. Vår egen formulering i innstillingens punkt 3 er mer forpliktende, så vi foretrekker den, men vi støtter også Høyre og Arbeiderpartiets formulering av samme punkt subsidiært.

  1. Nullutslipp

For det andre, ser vi at teknologien har gjort store fremskritt, i og med at elbilene blitt mer og mer vanlige på norske veier. Utvalget av elektriske varebiler er også blitt mye bedre. Tiden er i ferd med å løpe fra forslag om å differensiere mellom biler med ulike grader av støy og utslipp. Nå er det biler uten støy og utslipp, som bør skilles fra biler med støy og utslipp. I stedet for lavutslippssoner bør vi heller satse på nullutslippssoner – en slags gågate med unntak for nullutslippskjøretøyer. Denne prosessen må skje før eller siden uansett: Ifølge EU, skal bruken av fossilbiler halveres innen 2030, og fjernes helt innen 2050. La oss starte tidlig i Bergen, og utforske muligheten for dette allerede i dag.

  1. Elektrifisering av godstransport

Tungtransport er også en betydelig kilde til helseskadelig støy, støv og gass i Bergen sentrum. Elektrifisering av godstransporten gjennom en trolleybusslignende teknologi kunne redusert dette problemet drastisk. Teknologien finnes allerede, Siemens har for eksempel et prosjekt som de kaller E-Highway. Konseptet er genialt: Når lastebilenes sensorer oppdager at de kjører under et kabelnett, strekkes en strømavtaker opp fra taket, og kobler lastebilen på ren strøm – slik trolleybussen gjør. Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvor og hvorvidt dette er relevant for Bergen, men bestiller i vårt tilleggsforslag en vurdering av muligheten for å elektrifisere godstransporten på vei i hovedretningene for varestrømmer i bergensområdet.

Vi skal også støtte SV sine tilleggsforslag nr. 3, 4, 5, 8.

Takk.

 

Tilleggsforslag fra BY, A, V, KrF og SV:

«Nullutslippskjøretøyer har også lav støy. Bystyret ber derfor bystyret fremskynde overgang til slike kjøretøyer, f.eks. ved innføring av nullutslippssoner. Dette må ses i sammenheng med handlingsplan for luftkvalitet.»

(Sak 5/2015: Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018)

Bergen trenger byluftmerking av kjøretøyer (innlegg)

Ordfører,

Vi har nettopp hørt at byrådet mener vi har 20 år med helseskadelig luft i vente. Selv om det kanskje kan være vel pessimistisk, må vi ha luftkriseberedskap på plass. Det betyr at akuttiltak vil måtte benyttes på en forutsigbar og automatisk måte på dager med meldt fare for helseskadelig luft. I dagens situasjon tør ikke byrådet bruke kommunens tiltakskort for dårlig luftkvalitet fordi datokjøring, som kommunens plan innebærer, oppleves som altfor dramatisk.

Byluftmerket som vi foreslår vil gjøre det mulig med målrettede restriksjoner på kjøretøy ved varsel om dårlig luft. Til vinteren kommer vi igjen til å ønske at vi har en slik merkeordning.

I tillegg vil et byluftmerke gjøre det mulig å miljødifferensiere bompenger og lavutslippssoner. Merk imidlertid at den typen lavutslippssone som fins i over 40 tyske byer, og som vi ønsker, ikke handler om det samme som det byrådet beskriver i sitt notat. I Tyskland betyr lavutslippssoner at kjøretøyer med for høye utslipp ikke får lov til å kjøre inne i sonen, og det inkluderer privatbiler. For byrådet har det handlet om at bompengene skal være høyere for tunge kjøretøyer med høye utslipp inne i sonen. Byluftlisten foretrekker den tyske modellen fordi den omfatter flere kjøretøyer, og fordi man ikke vil kunne kjøpe seg fri fra miljøtiltak. Det viktigste er ikke at forurenser betaler, men at forurenser slutter å forurense.

Siden det dessuten finnes mange elbiler etter hvert, kan det også snart bli aktuelt med nullutslippsoner, reservert for ladbare biler og hydrogenbiler.

I sitt tilsvar til Byluftlistens forslag skriver byrådet at miljødifferensiering ikke vil være hjemlet i veiloven. Jeg vil berømme byrådet for å arbeide opp mot sentrale myndigheter for å få til miljødifferensiering og lavutslippssoner, men jeg føler at arbeidet kanskje er noe halvhjertet. La meg derfor foreslå to måter vi kan arbeide på mens vi venter på hjemmelen:

For det første vil det være mulig å reservere rabatter i bompengeringen for biler som kvalifiserer for byluftmerket. Da får vi et økonomisk incentiv uten å snu opp-ned på bompengepakken.

For det andre har saken vist at det er særdeles vanskelig å få til miljødifferensiering av bompenger, både teknisk og politisk, og under skiftende regjeringer. Heldigvis kan vi da i mellomtiden få på plass tidsdifferensiering av bompenger, mens vi venter på Godot. Det er det hjemmel for i nasjonalt lovverk, og det er det flertall for her i bystyret også.

Derfor kommer vi til å støtte alternativt forslag nr. 2 fra SV om køpris.

SV sitt alternative forslag nr. 1 er litt mer tvetydig. For det å differensiere en pris det betyr å øke for noen og redusere for andre. Det gjelder også for tidsdifferensiering. Samtidig er det helt riktig som det står i setning 2, at Bergen allerede har miljødifferensiering av bompenger til en viss grad, gitt at elbiler kjører gratis. Jeg kommer derfor til å stemme for SVs alternative forslag med denne forklaring.

Takk.

(Sak 164/2014: Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner)

 

Sluttinnlegg

Jeg takker for støtten i bystyret. Jeg vil også takke Ungdommens bystyre for godt samarbeid i denne saken. Jeg eier også dieselbil, mange dieselbiler, faktisk, gjennom Bildeleringen.

Differensiering skal ikke nødvendigvis være nøytralt, det har representanten Båtstrand rett i. Differensiering betyr at det skal være forskjell. Men det som er viktig for Byluftlisten er å bruke bompengeringen som instrument for bedre byluft.

Det er åpenbart at «Livet er for kort til å ha med departementet å gjøre», som representanten Visnes sier. Men det er nå byrådets lodd i livet å jobbe med departementet, særlig når det gjelder å få gjennomslag for sin egen plattform. Jeg håper også at Unge Høyre ikke har gitt opp denne saken.

Jeg foreslår at vi i mellomtiden innfører køpris, altså tidsdifferensierte bompenger. Det er enkelt og greit, og det virker, og hjemmel finnes allerede. La oss vedta det i septembermøtet.

Takk.

Kirkebukten på Laksevåg: Skryt til byrådet for å planlegge bildeling

Jeg vil først og fremst benytte anledningen til å skryte av byrådet som har lagt inn tre plasser til bildeling og/eller elbil.

La det være sagt: minimum 2 plasser til el-bil eller bildeling er egentlig ganske minimalistisk. Beboerne kommer helt sikkert til å ha minst 2 elbiler på plass fra første dag, når vi ser hvor mange elbiler det er i Bergen allerede nå.

Det bør derfor skilles mellom elbil og bildeling i fremtidige planer. Bildeling kan kanskje ha bruk for for ca. to-tre plasser. Alle P-plasser bør ha lademuligheter (det er ganske enkelt og billig). Snarest mulig bør alle nye biler i byen være utslippsfrie. Det må være vårt mål. Det er også realistisk med dagens teknologi.

Men elbiler og hydrogenbiler tar fremdeles plass. Alle kan ikke kjøre rundt i en elbil i en by. Derfor trenger vi bildeling. Det er et særdeles arealeffektivt tiltak.

Mange i Bergen bruker ikke bil hver dag. Men samtidig er det få i Bergen som bruker bil sjeldnere enn et par ganger i året. I mellomsjiktet trenger vi ordninger som kan gi folk tilgang til kjøretøy uten å måtte ha en hel bil hver. En delebil erstatter mange privatbiler.

Stortinget bør derfor gi hjemmel til å reservere parkeringsplasser i byene for ordninger som tynner ut bilbruken og lar flere bruke færre biler. Her er Sverige og byer som Gøteborg kommet lenger enn oss.

Men altså, jeg skulle gi skryt til byrådet for å nevne bildeling i saksutredningen og innstillingen, og her kommer det: Det var hyggelig å se, og jeg ser frem til neste gang.

(sak 95/2014 Laksevåg gnr 153, bnr 30 m.fl. Kirkebukten bolig- og næringsområde. Arealplan ID62090000. Forslag til deltajregulering 2. gangs behandling)

Fra kratt til kåk, fra busk til by

Overskriften på dette forslaget kunne vært «Fra kratt til kåk». Eller «Fra busk til by».

Jeg vokste opp i nærheten av dette området, og har ofte gått forbi og tenkt at her burde noen bygge boliger. Så dette er en gledelig sak.

Dette er et eksempel på det som Senter for byøkologi kaller for «Left overs» i sin utmerkede rapport fra 2004. De identifiserer ubebygde områder i byen som med fordel kan bygges ut for å skape fortetting. Vi trenger flere saker som denne.

Forslaget har god utnyttelse med 400%. Det er skole, idrettsanlegg, butikk og bibliotek i nærheten. Og uteområdene er tilfredsstillende. Det er god kollektivdekning med trolleybuss like ved, og 700m til bybane.

Det skal være færre parkeringsplasser (24) enn boenheter. Det er helt akseptabelt i en by, men for å gjøre biltilgangen mer fleksibel foreslår vi at to av disse prioriteres for bildeling, dersom bildelingsforetak melder sin interesse. Det er uvanlig at bildeleordninger har bruk for mer enn to plasser. Vi ønsker imidlertid at det blir tilrettelagt for lading av bil på halvparten, altså 12, av parkeringsplassene. Det høres kanskje dramatisk ut for noen, men dette er bygg som skal stå i mange tiår, og vi har store ambisjoner for elbil i denne byen. Og stikkontakter koster lite.

Jeg vil derfor fremme de to merknadene som dere ser på skjermen:

1. Det skal tilrettelegges for lading av el-bil ved 50 prosent av parkeringsplassene.

2. Ordninger for bildeling skal gis prioritet til å leie minst to av parkeringsplassene.

Takk.

(Sak 223/2013 Årstad, gnr. 161, bnr. 971, Erleveien. Plan-ID 60510000. Forslag til reguleringsplan, 2.gangs behandling.)

Datokjøring: forskrift og Byluftlistens tilleggsforslag

Innlegg i bystyret, 23. januar 2012

Byluftlisten setter pris på at denne datokjøringsforskriften [1] kommer opp i dag. Vi kommer til å støtte den, og har også et forslag til tilleggsvedtak for å forbedre den.

Vi mener selvfølgelig at denne forskriften kunne vært enda litt bedre.
– Paragraf 3: Burde vært klarere på at tiltak skal iverksettes når det er ”meldt” fare for helseskadelig luft.
– Disse burde vært automatiske – som fra et uavhengig byrå, en slags sentralbank for luften.
– Og så ville vi hatt denne til å gjelde også i de andre bydelene: Åsane, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Arna. Da ville vi også trengt flere aktive målestasjoner, som AP har nevnt.
– Vi ville også hatt unntak for allerede registrerte biler med relativt lave lokale utslipp, ved hjelp av en merkeordning. Dette tiltaket ville gitt unntak for mange flere biler enn det som er foreslått i denne innstillingen, bl.a. bortimot alle bensinbiler registrert de siste 10-15 år. På denne måten ville vi fått tilnærmet lik effekt, men plaget langt færre folk.
– Og så burde dieselhybrider vært tatt vekk, fordi dieselbiler har høye lokale utslipp.

Det som er bra med denne forskriften, og som KMBY skal ha honnør for, er at man har fjernet det foreslåtte unntaket basert på CO2. Her reddet bystyret seg selv fra å gjenta regjeringens ”dieseltabbe” som har bidratt til høye NO2-utslipp. Det er viktig.

For denne reguleringen sender signaler til bergenserne om hvilken type kjøretøyer vi ønsker de skal investere i i fremtiden, til byens beste. Og som alltid er det viktig å gi folk en utvei. Hvis vi har regler ”simpel” datokjøring, responderer folk ved å kjøpe en ekstra bil med motsatt sistesiffer. Dette foregår allerede.

Hvis vi har ”smart” datokjøring, gir vi unntak for den typen biler som har lave utslipp, så folk kjøper hybrid eller, enda bedre, elbil i stedet for en dieselbil nr. 2.

Dette forslaget tar oss også et stykke på vei ved å gi unntak for hybrider og elbiler. Men vi skal kanskje ha en enda smartere måte å gjøre dette på. Heldigvis har byrådet bebudet en utredning av miljødifferensierte bompenger. Når den utredningen konkluderer, bør det bli samsvar mellom lave satser i bompengeringen og unntak fra datokjøring. Dermed har Byluftlisten følgende tilleggsforslag:

”Unntakene fra datokjøring revideres i sammenheng med behandling av sak om miljødifferensierte bompenger. Dette for å sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kjøretøy”.

[1] Sak 14, 2012: Vedtak av lokal forskrift med hjemmel i Vegtrafikklovens § 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning innenfor Bergen kommune.

Byluftlistens alternative budsjett (tallforslag)

Her kan du laste ned Byluftlisten-alternativt-budsjett-2011 (XLS-format). Det er formulert som en variasjon over byrådets forslag til budsjett (som kommer til å bli vedtatt i dag). Budsjettet skiller mellom kvalitative målsetninger, investeringer og drift.