Bergen trenger byluftmerking av kjøretøyer (innlegg)

Ordfører,

Vi har nettopp hørt at byrådet mener vi har 20 år med helseskadelig luft i vente. Selv om det kanskje kan være vel pessimistisk, må vi ha luftkriseberedskap på plass. Det betyr at akuttiltak vil måtte benyttes på en forutsigbar og automatisk måte på dager med meldt fare for helseskadelig luft. I dagens situasjon tør ikke byrådet bruke kommunens tiltakskort for dårlig luftkvalitet fordi datokjøring, som kommunens plan innebærer, oppleves som altfor dramatisk.

Byluftmerket som vi foreslår vil gjøre det mulig med målrettede restriksjoner på kjøretøy ved varsel om dårlig luft. Til vinteren kommer vi igjen til å ønske at vi har en slik merkeordning.

I tillegg vil et byluftmerke gjøre det mulig å miljødifferensiere bompenger og lavutslippssoner. Merk imidlertid at den typen lavutslippssone som fins i over 40 tyske byer, og som vi ønsker, ikke handler om det samme som det byrådet beskriver i sitt notat. I Tyskland betyr lavutslippssoner at kjøretøyer med for høye utslipp ikke får lov til å kjøre inne i sonen, og det inkluderer privatbiler. For byrådet har det handlet om at bompengene skal være høyere for tunge kjøretøyer med høye utslipp inne i sonen. Byluftlisten foretrekker den tyske modellen fordi den omfatter flere kjøretøyer, og fordi man ikke vil kunne kjøpe seg fri fra miljøtiltak. Det viktigste er ikke at forurenser betaler, men at forurenser slutter å forurense.

Siden det dessuten finnes mange elbiler etter hvert, kan det også snart bli aktuelt med nullutslippsoner, reservert for ladbare biler og hydrogenbiler.

I sitt tilsvar til Byluftlistens forslag skriver byrådet at miljødifferensiering ikke vil være hjemlet i veiloven. Jeg vil berømme byrådet for å arbeide opp mot sentrale myndigheter for å få til miljødifferensiering og lavutslippssoner, men jeg føler at arbeidet kanskje er noe halvhjertet. La meg derfor foreslå to måter vi kan arbeide på mens vi venter på hjemmelen:

For det første vil det være mulig å reservere rabatter i bompengeringen for biler som kvalifiserer for byluftmerket. Da får vi et økonomisk incentiv uten å snu opp-ned på bompengepakken.

For det andre har saken vist at det er særdeles vanskelig å få til miljødifferensiering av bompenger, både teknisk og politisk, og under skiftende regjeringer. Heldigvis kan vi da i mellomtiden få på plass tidsdifferensiering av bompenger, mens vi venter på Godot. Det er det hjemmel for i nasjonalt lovverk, og det er det flertall for her i bystyret også.

Derfor kommer vi til å støtte alternativt forslag nr. 2 fra SV om køpris.

SV sitt alternative forslag nr. 1 er litt mer tvetydig. For det å differensiere en pris det betyr å øke for noen og redusere for andre. Det gjelder også for tidsdifferensiering. Samtidig er det helt riktig som det står i setning 2, at Bergen allerede har miljødifferensiering av bompenger til en viss grad, gitt at elbiler kjører gratis. Jeg kommer derfor til å stemme for SVs alternative forslag med denne forklaring.

Takk.

(Sak 164/2014: Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner)

 

Sluttinnlegg

Jeg takker for støtten i bystyret. Jeg vil også takke Ungdommens bystyre for godt samarbeid i denne saken. Jeg eier også dieselbil, mange dieselbiler, faktisk, gjennom Bildeleringen.

Differensiering skal ikke nødvendigvis være nøytralt, det har representanten Båtstrand rett i. Differensiering betyr at det skal være forskjell. Men det som er viktig for Byluftlisten er å bruke bompengeringen som instrument for bedre byluft.

Det er åpenbart at «Livet er for kort til å ha med departementet å gjøre», som representanten Visnes sier. Men det er nå byrådets lodd i livet å jobbe med departementet, særlig når det gjelder å få gjennomslag for sin egen plattform. Jeg håper også at Unge Høyre ikke har gitt opp denne saken.

Jeg foreslår at vi i mellomtiden innfører køpris, altså tidsdifferensierte bompenger. Det er enkelt og greit, og det virker, og hjemmel finnes allerede. La oss vedta det i septembermøtet.

Takk.

Reklame i offentlige rom: Store kostnader, små inntekter

Ordfører,

Jeg føler at jeg ikke kan beskrive denne saken bedre enn Anders Waage Nilsen, og vil derfor tillate meg noen sitater [fra BT, «Skriften på veggen», 19. november 2013]:

«Annonser er som vann, noe som nesten umerkelig omgir oss på alle kanter, i alle kanaler. Vi bergensere legger ikke merke til det visuelle støynivået før vi reiser til en annen by. Tilreisende merker ikke stillheten før de kommer til Bergen.»

«Det unike ved Bergen har en enorm verdi. Det er det som gjør oss til en internasjonal reiselivsmagnet. Det er det som gir bolyst, gründerånd og evne til mobilisering mot all den ensrettende konformiteten som både staten og – i dette tilfellet – sjelløse merkevarer konstant bombarderer oss med.»   …

«Det er ikke slik at reklameinntektene øker i takt med antallet annonseflater. Markedsmidlene som brukes på å nå bergenserne på hjemmebane er allerede i dag viktig drivstoff til ulike deler av samfunnsmaskineriet. Ved å gjøre byen til en annonseplakat, smøres de samlede markedskronene tynnere utover, og det er en reell sjanse for at man svekker finansieringen av andre virksomheter og fellesoppgaver.»

Og til sist: «Et godt argument for å innføre reklame i byrommet i Bergen er at nesten alle andre byer gjør det. Det er også et godt argumentert for å la være.»

Byluftlisten støtter derfor alternativt forslag fra mesteparten av opposisjonen og eventuelt Senterpartiets tilleggsforslag om å sende et eventuelt avtaleutkast tilbake til bystyret til endelig avgjørelse. Vi støtter også de fleste merknadene til Senterpartiet.

Takk.

(Sak 153/2014: Reklamefinansiering av kollektivtransport og byromsmøbler)

Til utsettelsesforslaget fremmet av MDG:

Ordfører,

Byluftlisten kan ikke støtte folkeavstemning i denne saken, selv om vi er enige med det meste av opposisjonen i selve saken. Som representanten Nilsen sa, er det en vesensforskjell mellom målform og byreklame. Det store problemet med folkeavstemning er nemlig hvordan man formulerer spørsmålet. I målform er det to mulige valg, og de er helt klare. Med byreklame er det mange mulige måter å legge frem saken på, og det kan også være forskjellige grader av byreklame og uenighet om hvorvidt man har forhandlet frem en god avtale med eventuelle tilbydere. Svaret avhenger i stor grad av spørsmålet.

Derfor er det en bedre ide som Senterpartiet har foreslått, å be om endelig godkjenning av bystyret på en eventuell avtale, gjerne etter neste lokalvalg.

Takk.

Årsmeldingen viser at kommunen ikke forstår lokal luftforurensning

Ordfører,

Det er fullstendig uakseptabelt at kommunen ser for seg at Bergen fremdeles skal ha 10-20 år med helseskadelig luft. Representanten Båtstrand har allerede sitert fra årsmeldingen, la meg bare gjenta at rapporten er unødvendig defensiv på luftkvalitet.[1] Den bygger også på tvilsomme forutsetninger:

1. Den første tvilsomme forutsetningen grunner i politisk uenighet. For en veldig enkel og rasjonell måte å få ned luftforurensningen med en gang, ikke om 20 år, det er å innføre tidsdifferensierte bompenger. Byrådsleder har hevdet i media at tidsdifferensiering ikke reduserer utslippene, at det bare vil flytte utslippene til et annet tidspunkt på dagen, men det er heldigvis ikke sant: Kø skaper ekstra forurensning, særlig svevestøv fra tungtrafikken. Køpris er en velprøvd måte å redusere kø på, og dermed lokal luftforurensning. Det er bare å vedta det. Det er til og med flertall i bystyret for det.

2. Men den andre tvilsomme forutsetningen i årsmeldingen grunner i manglende tro på mulighetene som ligger i teknologien. Som representanten Macody Lund sa tidligere i dag, er bilen et lovlig fremkomstmiddel i Norge, og det skal den fremdeles være. Heldigvis er det kommet flere utslippsfrie alternativer, særlig siden 2011. Elbiler blir mer og mer normale, og nå kommer også hydrogenbiler. En ting vi kan gjøre lokalt er å legge mer til rette for denne typen nullutslippsbiler, f.eks. å lage nullutslippssoner i utvalgte gater.

La meg si litt mer om byluft. Det finnes to typer grenseverdier for dårlig luftkvalitet.

Den første grensen er en timesgrense: Det skal ikke være mer enn 18 timer per kalenderår med verdier over 200 mikrogram nitrogenoksid (NO2) per kubikkmeter.

Den andre grensen er årsmiddelverdi: Den skal ikke være mer enn gjennomsnittlig 40 milligram per NO2 per kubikkmeter i løpet av et kalenderår.

De famøse giftlokkene vi har hatt de senere år er eksempler på at timegrensen er brutt. Men det kroniske problemet, som vi ser på Danmarks plass, Loddefjord og antagelig flere steder, er like alvorlig. Her blander årsmeldingen begrepene, og den utelater også data fra 2013 i teksten. Derfor vil jeg fremme følgende merknader:

1. Bystyret bemerker at grenseverdiene for luftkvalitet også ble overskredet i 2013, ikke kun i 2010 og 2012 som det står i årsmeldingen.

2. Siden det er grenseverdien for årsgjennomsnittet som er overskredet tre av de fire siste år, er det upresist å hevde at byen er sårbar for luftforurensning «under visse klimatiske forhold» (s. 46). Snarere fremstår luftforurensningen i Bergen som et kronisk problem knyttet til normale værforhold.

(Sak 142/2014: Bergen kommunes Årsregnskap 2013 og Årsmelding 2013)

[1] Se årsmeldingen, side 46: «Men det er først når en får effekt av de langsiktige tiltakene ved utbygging av kollektivtrafikken og fortetting langs Bybanen at luftkvaliteten vil nå et akseptabelt nivå i forhold til forurensningsforskriften. Det antas at dette vil få full effekt først om 10 til 20 år.» Dette er et svært defensivt utsagn.

«Bryggen er død»

Ordfører,

“Bryggen er død,” sier representanten Macody Lund. Ja, jeg jobbet på Bryggen i fire år. Bryggen er faktisk død 300 dager i året.  Vårt forslag vil gi Bryggen nytt liv. Ikke minst er det store muligheter ved Koengen, Bontelabo og festningen.

Men med dagens forslag kommer ikke det til å bli noe av. Bryggen kommer til å forbli død. Og for sikkerhets skyld kan det også ta knekken på Finnegården.

(innlegg nr. 2 i bybanedebatten)

Byrådet har rotet til bybaneprosessen, og Sandviken er glemt

Ordfører,

Det er godt at bystyret har samlet seg om at vi ønsker bybane gjennom sentrum og mot nord, til Sandviken og Åsane. Men det er sterkt beklagelig at byrådet ikke har klart å få til en prosess som sikrer et bredt flertall for en fornuftig og faglig forankret trase mot nord. Det forslaget som byrådspartiene har lagt frem er både risikabelt og mangler den brede støtten som et sånt prosjekt krever. En trase som ødelegger sentrale kulturminner, som ikke er utredet, og som blir presset gjennom bystyret med knappest mulig flertall, er ikke noe vi kan være fornøyd med.

Jeg vil særlig fremheve hvordan Sandviken er blitt forbikjørt i denne debatten. Det er svært beklagelig, for det er i Sandviken de største mulighetene for ny by ligger. Særlig Ytre Sandviken har store muligheter for å bosette mange nye bergensere og å gi bedre kvaliteter til dem som allerede bor der.

Som det er nå, passerer 40-50 tusen biler daglig i Ytre Sandviken. Midt i et ellers attraktivt og sentrumsnært område. Dette må vi gjøre noe med. Derfor går vi inn for dagløsningen i Helleveien og flytting av motorveien. Dette vil gi en rask og effektiv bybane med gode løsninger for sykkel og lokaltrafikk. Vi fremmer derfor fellesforslag med Venstre og SV om dette, og støtter subsidiært Arbeiderpartiets forslag som har samme trase i Ytre Sandviken.

Vårt forslag gir stopp ved Sandviken Sykehus, en stor arbeidsplass med mange besøkende og store prosjekter for nybygg like ved i Nyhavn. Vårt forslag har bane i dagen, som er det bybanen er ment for, mens byrådet vil sende banen under jorden i hele Ytre Sandviken. Vårt forslag er også det eneste som garanterer sammenhengende høykvalitets sykkelvei på strekket.

Men Sandviken er blitt yderst stemoderlig behandlet av dette byrådet. Jeg oppforder velgerne til å notere seg hvilke partier det er som vender ryggen til Sandviken, og hvilke partier som ønsker å revitalisere Sandviken ved å velge den beste bybanetraseen.

Hva så med sentrum? Utrolig nok har ikke byrådet klart å bestemme seg for en av traseene som fagfolkene har sagt er mulig. Vi politikere fikk valget mellom å sende banen til høyre for Bryggen, i tunnel ved Peter Motzfeldts gate, eller til venstre for Bryggen, ut til Koengen og i tunnel derfra til Sandviken.

Men i stedet har byrådet sagt: Ikke til venstre for Bryggen, ikke til høyre for Bryggen, men rett gjennom Bryggen. For det er det de foreslår: Et gapende hull i Bryggesporden. Det planlegges en vandalisme man ikke skulle tro var mulig. Forslaget om bybanetunnel ved Kjøttbasaren er simpelthen en nasjonal skandale.

Bybane langs Bryggen er best, sikrest og billigst, og vi støtter oss til vurderingene gjort av fageetaten i Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Vi stiller derfor felles forslag med Venstre, KrF og SV om dette.

Dersom bystyreflertallet ikke tar fornuften fangen og stemmer for bane langs Bryggen, stemmer vi subsidiært for alternativet med innslag i Peter Motzfeldts gate. Dette er ikke vårt foretrukne alternativ, men fagetaten har utredet det og mener det er gjennomførbart, og det vil ikke rasere Bryggen. (Byluftlisten ønsker mest mulig bane fortest mulig, og vi har programfestet at banen skal gå mot nord før vest. Gjennomgående bane er også best for trafikkgrunnlaget.)

I Åsane støtter vi den omforenede løsningen fra komiteen, inkludert miljølokk over motorveien, og det viktige stoppet ved Prestestien, byens største borettslag.

Samtidig med utbygging av bybanen må vi sikre at byen får en sammenhengende og trygg sykkelvei igjennom sentrum og ut til Åsane. Det er ikke tilfresstillende med en sykkelvei som går deler av veien og ikke dekker bykjernen.

Vi stemmer også mot Skansetunnelen. Det er en plan fra forrige århundre om en tunnel som ingen vet hvor skal gå og ingen vet hvor mye vil koste. Denne foreslåtte Bybiltunnelen kommer ikke til å redusere biltrafikken i sentrum. Og det er tvilsom prioritering å bruke milliarder på en tunnel som først og fremst skal trenges som avlastning når Fløifjellstunnelen er stengt.

Sist, men ikke minst: For å sikre en levende by må vi prioritere fremkommelighet for bybane, syklende og gående. Dette vil vi gjøre ved å unngå gjennomganstrafikk i gateløpet Sandviksveien – Nye Sandviksveien – Øvregaten – som skissert i vårt tilleggsforslag sammen med Venstre og SV. Jeg håper alle vil kunne støtte dette tilleggsforslaget.

Takk