Stikkordarkiv: sentrum

Byluftlistens innsigelse mot etasjekutt-tyranniet

Ordfører,

Hvis vi skulle laget en liste over områder i Nord-Europa med best kollektivdekning, så ville området ved Bergen stasjon komme ganske høyt opp. Her går det tog, bybane, buss, trolleybuss og drosje like ved. Sykkelvei er det også i nærheten. Og det er gangavstand til hurtigbåt og til og med til Hurtigruten.

Det er derfor skammelig at det ikke blir bygget høyere her. Det er forstemmende at maks byggehøyde er redusert med 6,5 meter. Utnyttelsesgraden burde vært mye høyere på en så sentralt plassert tomt.

Dette betyr kontorplasser eller leiligheter som ikke vil bygges med god kollektivdekning og gangavstand til det meste, men som i stedet havner på Kokstad eller utenbys. Det betyr mer bilkø, dårligere byluft og høyere blodtrykk.

Det er en uting, denne dansen med at planer rutinemessig kuttes med en etasje eller to. Fylkeskommunen burde ikke ha fremmet innsigelse på byggehøyden.  Bergen blir en kjedeligere by av dette. Og byluften blir dårligere. I denne situasjonen burde heller bystyret lagt på en etasje. Jeg kommer derfor til å stemme mot punkt 3. Vi trenger mer plass til kontorarealer i sentrum, og den opprinnelige planen legger ikke opp til en urimelig byggehøyde.

Så merker jeg meg at utbygger har bedt om at den foreliggende planen blir vedtatt selv om den er dårligere og har lavere utnyttelsesgrad. Men her må jeg beklage. Jeg kan ikke stemme mot min overbevisning i en så viktig prinsippsak for byluften. La heller denne stemmen stå som Byluftlistens innsigelse mot etasjekutt-tyranniet.

(Sak 254/2013: Område øst for Bergen jernbanestasjon: Forslag til detaljregulering.)

Reklamer

Viderefør suksessen med sykkelvei i Lars Hilles gate!

Ordfører,

Bergensprogrammet er kanskje vårt viktigste verktøy for å få bygget en by med bedre luft, helse og fremkommelighet. Dette gjelder ikke minst utbygging av sykkelveier.

Som vi vet, har Bergen et stort forbedringspotensial når det gjelder sykkel, og heldigvis har byråden høye ambisjoner på dette feltet.

La meg særlig trekke frem sykkelprosjektet i Lars Hilles gate. Dette prosjektet er godt planlagt og gjennomført. Det som er genialt med sykkelveien i Lars Hilles gate er at denne gaten før har gitt bilene to felter i samme kjøreretning. Der har man tatt det ene feltet fra bilene og gitt det til syklistene, som får en flott sykkelvei som går i begge retninger. Dette er så smart at vi må gjøre mer av det.

En god kandidat for en sånn videreføring er strekket fra den pågående traseen i Lars Hilles gate via Strømgaten og opp Nygårdsgaten langs Grieghallen. Her er det bilvei i to felt i samme retning, og dessuten meget god plass i Strømgaten. Her kan det lett bli plass til en god sykkelvei på samme lest som i Lars Hilles gate. Et alternativ er å videreføre traseen i Lars Hilles gate videre nordover mot Vaskerelven. Begge bør vurderes seriøst. Jeg vil derfor fremme merknaden dere ser her om at dette blir vurdert i neste planperiode.

Problemet med dagens situasjon er nemlig at når gravemaskinene og veivalsene er ferdige med den nye sykkelveien i Lars Hilles gate frem til Smålungeren, så slutter et stort sentrumsprosjekt uten at et nytt settes i gang. Det blir litt som å feire at bybanen er kommet til Nesttun og så si seg fornøyd med det. Og bybanen er naturligvis det som svever over vannene her. Det har vært vanskelig å planlegge sykkelveier i sentrum før bybanetraseen mot nord er klarlagt.

Men det er viktig at vi ikke bare tenker på den prioriterte gjennomgående traseen mellom Åsane og Rådal, vi må tenke sykkelveier i hele sentrum. I utgangspunktet bør alle gater i sentrum være tilrettelagt for sykkel. De siste 50 årene har det vært en selvfølge at de skal være tilrettelagt for biler, så vi må derfor jobbe med å få det til å bli like selvfølgelig at det skal være enkelt å sykle i sentrum.

Dette fører oss til Sandviken. Som det står i sykkelstrategien fra 2010, skal sentrum og aksen mellom Åsane og Fana ha høyest prioritet. Men uavhengig av bybanen så vet vi at strekket Sandviksvei-Nye Sandviksvei-Øvregaten blir mye brukt av syklister, selv om det er dårlig tilrettelagt. (La oss kalle det SNØ: Sandviksveien-Nye Sandviksvei-Øvregaten). Det er andre del av vår merknad: bedre forhold for syklister langs dette strekket.

Oppdatering: 

Følgende merknad, fremmet av Byluftlisten sammen med Ap og V, ble enstemmig vedtatt:

«Bystyret ber om at det i løpet av neste planperiode settes i gang utredning/planlegging av disse prosjektene:
1. Videreføring av sykkelvei i sentrum fra eksisterende prosjekt i Lars Hilles gate i retning Dokken og Nordnes.
2. Trafikkdempende tiltak samt bedre tilrettelegging for sykkel langs ruten Sandviksveien- Nye Sandviksvei-Øvregaten.

(sak 251-2013: Bergensprogrammets Handlingsprogram 2014-2017, Plan og byggeprogram for 2014 samt Årsmelding for 2012.)

Hva betyr bybanetunnel bak Bryggen for sykling i sentrum?

Sykkelvei mot nord har vært knyttet opp mot en dagløsning for Bybanen. Denne løsningen ser nå ut til å falle bort, og tunnelalternativet tilbyr ingen løsning på byens uferdige sykkeltilbud. Dessuten var sykkelveiens finansiering knyttet opp mot Bybanen i dagen.

Helsedirektoratet kaller stillesitting Norges største folkehelseproblem, luftforurensningen i Bergen er i årsgjennomsnitt helseskadelig, Bergens næringsliv taper 4 milliarder årlig på bilkøer, Bergen sentrum har knapt med areal, og ikke minst: Bystyret har ambisiøse planer for sykkelandelen.

Spørsmål: Hvordan ser byråden for seg det videre arbeidet med sykkeltrasé gjennom sentrum og nordover med en eventuell tunnelløsning for Bybanen? Og hvilke konsekvenser vil dette ha for finansiering av sykkelveiene?

(Sak 240/2013: Muntlige spørsmål til byrådet.)

Rådhuset kan fange solenergi, stilig og billig

Forslaget om solfangere på Rådhusets kan være godt og fortjener en videre utredning. En ren sørvegg eller skrå takplassering kunne vært enda bedre, men man ville ikke fått den samme visuelle effekten. Dessuten er den foreslåtte veggen en av de største tilgjengelige flatene i byen, og kan bli et flott utstillingsvindu. Og veggen må oppgraderes uansett.

Det finnes seks solfangeranlegg i Bergen allerede. Vår kjære nabo i sør, Os, har landets største solcelleanlegg, altså anlegg som produserer strøm fra solenergi. Solceller produserer faktisk mer strøm ved lave temperaturer, som vi har i Skandinavia, og det er ikke store forskjeller i hvor mye som produseres mellom Tyskland og Bergen, kanskje rundt 5%.

Dersom man velger solceller, kan overskuddsstrøm selges tilbake til nettet via plusskunde-ordningen til NVE. Prisen på solceller faller stadig og dette markedet er i stor vekst verden rundt. Teknologien blir stadig bedre. Solfangere og solceller er automatiske, varer lenge, og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Men det er dyrere i Norge enn i Sverige og Tyskland. Det som koster i Norge er transport, moms og mangel på kompetanse.

Ikke minst er dette en mulighet for å bygge opp kompetanse. Solenergi på Rådhuset vil kunne stimulere kompetanse i byggebransjen, utdanningssystemet, energibransjen og VVS-bransjen.

Rådhuset har i dag fjernvarme til varmtvann og har hatt dette siden 2009. Men oppvarming av rom er fremdeles elektrisk. Det er derfor på sin plass å vurdere en større omlegging av energibruken på Rådhuset, særlig trengs det radiatorer hvis man velger å installere solfangere for oppvarming og tappevann.

Og så til finansiering. Kommunen bør søke Enova om støtte for tiltaket. Dersom man velger solfangere, vil det kunne tilbakebetale seg selv over 4-8 år. Etter tilbakebetalingen har kommunen gratis energi.

For å oppsummere: Dette tiltaket bør utredes, for det kan bli et signalanlegg for byen, øke kompetansen på fornybar energi i byen, og i det lange løp trenger det ikke å koste noe i det hele tatt.

Ja til flere boliger og barnehage på Skansemyren

Ordfører,

Mange vil bo i Bergen. Skansemyren er et attraktivt og sentrumsnært område som tåler mer utbygging. Det er relativt godt betjent med kollektivtrafikk, ved Fløibanen, og det ligger i gangavstand fra sentrum og den nye bybanetraseen. Det er god skoledekning med Christi Krybbe og Krohnengen, og god barnehagedekning. Og det er ikke riktig, som det er blitt sagt, at det ikke er små barn i området. Jeg vet om flere.

Det er altså nødvendig og ønskelig å bygge ut dette området.

Det kan sies at utbyggingsprosjektet kunne hatt en bedre utforming. Det kan godt være. Mange utbyggingsprosjekter kunne hatt en bedre utforming. Og naboer har selvfølgelig rett til å protestere. Men dette alene er ikke et godt nok argument for å si nei til planen. Og det er viktig å ikke redusere antallet boenheter. Bergen sentrum trenger de boligene vi kan få. Da kan vi lette presset på mindre bynære strøk og omegnskommunene.

Løsningen på trafikkproblemer er ikke å ha mindre bygging i sentrum, men å redusere behovet for transport og samtidig ha rasjonell trafikkstyring, inkludert fysiske trafikkdempende tiltak, f.eks. i Skansemyrveien. Flere boliger på Skansemyren betyr at flere vil kunne gå på jobb. Apostlenes hester er generelt et nedprioritert transportmiddel i kommunen vår. Men i en tid da mange har støttemedlemskap på helsestudio, utgjør motbakke-gange et fremragende alternativ.

Jeg vil også fremme en merknad. Det pekes i saken på at barn vil kunne ta Fløibanen til og fra barnehagen. Dette er en praksis som fungerer utmerket på den kommunale barnehagen Granebo og Radiostasjonen, som ligger oppe på Fløien. Merk imidlertid at dette kun er realistisk sammen med barnehageansatte, ikke med foreldre. Dette gjelder derfor kun for barn fra 2-3-årsalderen, og ikke de aller yngste. Like fullt er dette en mulighet som er viktig å benytte, da det vil være til fordel for både barn, foreldre og beboere på Skansemyren.

Takk.

(Sak 55-2013: Bergenhus, gnr. 166, del av bnr. 22 og 241 m.fl. Skansemyrsveien, PlanID 19360000. Forslag til offentlig detaljreguleringsplan , 2.gangs behandling)