Krisesenter og Voss kommune

Ordfører,

Dette er en sak som først og fremst angår Voss kommune. Byluftlisten kommer til å støtte innstilingen, men jeg ønsker likevel å bemerke at det er problematisk at Voss legger ned sitt eget tilbud. 

For det første, vil tilbudet i hele Hordaland bli mer sårbart. Bergen krisesenter dekker allerede 19 kommuner. På Østlandet har både Oslo kommune, Asker, Bærum og Drammen sine egne krisesentre, og de har nytte av hverandre. Dersom krisesenteret i Bergen blir fullt, er det langt til Stord eller Florø.

Mangel på plass på krisesenteret vil også øke det implisitte presset på kvinner som allerede bor der til å flytte ut for at senteret skal kunne ta imot nye voldsutsatte kvinner og barn. Da vil mange risikere å flytte tilbake til voldsutøveren pga. vanskeligheter med å skaffe seg bolig på kort tid.

Barnets beste blir ikke tatt vare på hvis de må flytte langt vekk fra eget miljø, skole, barnehage og venner. Barnas normale hverdag, i en vanskelig periode, er en viktig brikke for deres psykiske helse.

Takk.

(Sak 42/2014 201201846 Endringer i samarbeidsavtale jf.kommuneloven § 28-1 e, nye deltakerkommuner i samarbeidsavtalen mellom Bergen kommune som vertskommune og omegnskommuner om utførelse av oppgaver etter Lov om kommunale krisesentertilbud.)

Trafikksikkerhetsplanen og Nygårdslien skole

Ordfører,

Sikker skolevei er et selvfølgelig gode i seg selv. Det er også viktig for å redusere trafikken og dermed redusere behovet for å bygge ut ny vei. I saken om Lyngbøveien ser det ut til at veien ikke er bred nok til å ha plass til både to kjørebaner og fortau. Den kanskje mest alvorlige konsekvensen av dette er at busser må rygge når de møtes, noe som er svært trafikkfarlig, ikke minst for små barn.

Nå er heldigvis endelig Samferdselsetaten kommet i kontakt med FAU ved Lyngbø skole, og de skal jobbe frem noen tiltak rundt Nygårdslien skole. Men noe som uansett kan vurderes på kort sikt er enveiskjøring for buss nr. 16/17. Et godt eksempel på det samme ser vi i Sollien på Landås der det også går buss i en retning, i en sløyfe. Det har fungert godt i flere tiår på Landås, det kan også fungere i Lyngbøveien. Det bør i hvert fall vurderes. Imidlertid føler vi at det er litt for tidlig å innføre enveiskjøring for all trafikk, og kan derfor ikke støtte Arbeiderpartiets merknad nr. 1 i kveld. Imidlertid støtter vi flere andre tilleggsforslag og merknader, særlig SVs forslag om trafikkreduksjon og fartsreduksjon, barnetråkk og behovet for høyere prioritering av trafikksikkerhet i Bergensprogrammet.

Vi fremmer også en merknad om feilparkerte biler og hensatte konteinere som reduserer sikt og trafikksikkerhet i Lyngbøveien.

Takk.

Merknader fremsatt av Byluftlisten: 

“Bystyret ber Skyss om å vurdere enveis trase for buss i Lyngbøveien på linje 16/17 for å unngå farlig rygging med buss. Bystyret viser til at samme type sløyfe med enveiskjøring brukes på linje 12 i Sollien.”

“Bystyret ber byrådet om å sende parkeringsvakter oftere til Lyngbøveien for å motvirke trafikkfarlig feilparkering og hensetting av konteinere.”

(Sak 36-Trafikksikkerhetsplan for Bergen i perioden 2014-2017)

Se også «Innbyggerinitiativet ved Nygårdslien skole fortjener støtte» fra da saken var oppe i bystyret i 2012.

Billigere måneskort heller enn gratis buss i Bergen

Ordfører, 

Gratis kollektivtransport høres forlokkende ut, men det er ikke noe vi bør prioritere i Bergen kommune.

• For det første, er pris ikke hovedgrunn til at folk kjører bil i stedet for buss i Bergen.
• For det andre vil det føre til at færre vil gå og sykle mens det blir trangere og trengs flere busser, særlig i rushet. Buss er greit, men sykkel slipper ut mindre, er bedre for folkehelsen og bruker mindre plass.
• For det tredje er det dyrt og vil innebære en subsidiering av trafikanter som helt fint klarer å betale selv.

Men til forslagets fordel vil jeg nevne at man kan spare penger på billettinnkreving. Så dyrt som Skyss sitt system er blitt, hadde det vært mye å spare. Men de 200 millionene ser vi nok aldri igjen.

Og så var det eksempelet Tallinn. Jeg sjekket med en bekjent i Tallinn som mener systemet der har vært en suksess: Flere tar kollektivtransport, og det har hatt en stor positiv effekt for fattige og eldre. Men inntektsfordelingen i Bergen er annerledes enn i Tallinn.

Tallinn har også begynt med egne kollektivfelter på innfartsårene før de satte i gang gratis kollektivtransport. Jeg tror det er stedet å begynne, og her jobber allerede byrådet med

Noe som vil kunne fungere bedre er en forsøksordning med billigere månedskort, som representanten Bjørdal nettopp nevnte. Årsaken til at mange velger bil i stedet for buss er nettopp at engangskostnadene ved å ha bil ligger i bunnen, mens de marginale kostnadene ved hver enkelt tur er nokså liten. Bompenger og bensin koster mindre enn bussbillett. Men har man først kjøpt månedskort, så blir de marginale kostnadene enda lavere enn for 

Mange kollektivbrukere mener også at det beste tiltaket vi kan komme med er at bussen kommer oftere. Det vil hjelpe. Og så hadde det hjulpet om klippekort og enkeltbilletter hadde hett f.eks. det heller enn superskyss og reiseskyss.

Jeg vil derfor fremme fellesmerknadene som står på skjermen, sammen med Høyre, KrF og Fremskrittspartiet.

Takk.

(34/14   201325412      Privat forslag fra Sondre Båtstrand (MDG) og Torstein Dahle (R) vedrørende gratis kollektivtransport)

Vedtatte merknader fra BY, H, FrP og KrF:

1. Bystyret ber fylkeskommunen vurdere en forsøksordning med billigere månedskort, særlig sett i sammenheng med en positiv inntektsutvikling og muligheten for å legge grunnlaget for hyppigere avganger.

2. Siden hyppighet er det viktigste tiltaket for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv, ber bystyret fylkeskommunen om å øke antallet avganger permanent eller som rushtidstiltak.

3. Bystyret ber fylkeskommunen om å forenkle navnene på forskjellige billettyper slik at de kan forstås intuitivt (f.eks. «klippekort» og «enkeltbillett»).

 

Det er lov å sende de forurensende skipene vekk

Ordfører,

Jeg vil bare lese opp den relevante paragrafen i Havneloven.

«§ 39. Adgang til å benytte havn

Eiere og operatører av havner og havneterminaler har plikt til å motta fartøy i det omfang plassforholdene tillater det, og fartøyet ikke er til urimelig fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen. Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen.»

Det er en slik begrensning vi ønsker at byrådet skal fastsette.  Det gjelder skip som ikke nødvendigvis må ligge til kai i Bergen sentrum når det er meldt fare for helseskadelig luft. Jeg kan ikke forstå hvorfor byrådet vil nekte å utarbeide slike retningslinjer. Det er lov, det står i loven at anleggseier kan gjøre det.

Det er heller ikke noe problem at dette er delegert til Bergen og Oland Havnevesen. Hvert år delegerer bystyret myndighet til Havnevesenet, og hvert år har et enstemmig bystyre presisert i merknads form at «… videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse… .»

Og nå har flertallspartiene snakket om landstrøm som den store løsningen på det hele. Men landstrømprosjektet til byrådet har flatt batteri. Den såkalte storsatsningen har forresten alltid gått på lavspenning. To millioner i årets budsjett er ca. 15 millioner for lite, og nå klarer ikke byrådet å bruke disse pengene heller. Kanskje ikke så rart at de ikke klarer å få noen anbud inn, når prisen er så lav.

Så inntil vi får landstrøm på plass, må vi ha restriktive tiltak for å unngå unødvendig forurensning i havnen. Man må gjerne komme med juridiske betenkninger om hvordan Havneloven skal tolkes. Men kommunen gjør ingenting galt i å begrense adgangen inntil videre. Så får vi heller få en korreks etterpå dersom vi har tolket feil. Vårt ansvar er å sette innbyggernes helse først, og fjerne en umiddelbar kilde til forurensning nær to barneskoler og en ungdomsskole. Vi kan ikke skjule oss bak en mulig risiko for at høyere myndigheter en dag vil irettesette oss.

(Sak 33/2014: Interpellasjon nr 4 til BEBY 190214 fra repr Sondre Båtstrand (MDG) vedr havnen)

 

 

Vi har bevilget to millioner kroner til elektrifisering, og der er det mye på gang, sier Rygg. til BT 23. januar. Men det er det altså ikke. (http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Disse-ni-batene-forurenser-like-mye-som-40000-biler-3045186.html#.Uv0sc9JLP2Y)