Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Grønnere og varmere retning på et stramt budsjett

Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Krf og Venstre, la idag fram Bergen kommunes budsjett for 2015 sammen med Høyre og FrP. Her kan du lese Ole Hallvard Dyrbekks (Byluftlistens budsjettforhandler) kommentarer til budsjettet. Hele pressekonferansen kan du se på NRK Hordalands nettsider.

Byluftlisten er glad for at dette budsjettet har fått inn flere gode miljøtiltak.

Vi får nå inn midler til framkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes framkommelighet får en økt støtte over bybudsjettet.

Det som blir målt, blir gjort. Og nå må vi få gjort noe med luftforurensningen i byen. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. Derfor mener Byluftlisten at innbyggerne i Loddefjord nå fortjener mer informasjon om sitt lokalmiljø, fordi det påvirker folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Det snakkes mye om vegtrafikk i forbindelse med luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming, som vil være mer effektiv enn den gamle orndingen som ble fjernet i 2011.

Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra havna. Bergen får i disse dager sitt første tilkoblingspunkt for strøm til skip i havn, og ved første anledning – budsjettet for 2015 – er det lagt inn midler til nok et tilkoblingspunkt. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn. Det vil merkes på byluften.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Et tomt klimafond, vil også få midler.

Samlet sett, har Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Venstre og Krf, trukket et stramt budsjett med begrenset handlingsrom, i en grønnere og varmere retning. Det er vi i Byluftlisten fornøyde med.

Takk.

Byluftlistens alternative budsjett: Landstrøm og mindre gjeld

Ordfører,

Byluftlisten følger opp fjorårets budsjett med en justering av byrådets forslag til budsjett for 2014. De nødvendige tiltakene for byluften koster i liten grad penger, men gjøres innenfor regulering av hva, hvor og hvordan en bygger i kommunen. Dessuten er Bergensprogrammet utenfor bybudsjett.

Byluftlistens budsjettforslag er kort, rimelig og målrettet. Største investering er 16,5 millioner kroner til landstrøm. Den nest største er 10 millioner kroner og går til Klima-, miljø- og energifondet, blant annet for røykfri oppvarming, altså oppvarming uten ved og olje. Ellers er det snakk om et begrenset antall rimelige, men målrettede tiltak.

Innkjøp av aktive målestasjoner er også en høyt prioritert investering, om enn ikke så dyr. Luftkvaliteten i Bergen er helseskadelig året rundt – det viser målingene av nitrogendioksid (NO2). Dersom Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets ekspertise skal lyttes til, har Bergen kommune også helseskadelige nivåer av svevestøv i årsgjennomsnitt, men dette måles altså knapt.

Foruten miljø- og byutviklingspolitikken, er det to ting som bekymrer Byluftlisten og som er viet stor plass i vårt budsjettforslag: Bergen kommunes gjeldsbyrde begynner å bli svært stor og skoleforfallet er omfattende. Byrådet legger opp til en økning i gjelden (17,5 mrd i 2017), som om få år er like stor som byens samlede budsjett (17,3 mrd for 2014). Vi foreslår derfor en justering i eiendomsskatten, sammen med Arbeiderpartiet og Venstre, den såkalte Rundholt-modellen. Vi gjeninnfører eiendomsskatt på private boliger, med et romslig bunnfradrag, samtidig som vi reduserer skatten på næringseiendom til samme sats.  Disse inntektene skal i all hovedsak, ca. ¾, brukes til å dempe de nye låneopptakene og til å finansiere nødvendige investeringer i Bergensskolens bygningsmasse. Vi har gode tider i Bergen og Norge i dag. I gode tider skal man betale ned gjeld, ikke legge seg opp ny gjeld.

Representanten Woldseth sa i sitt innlegg at det letteste som fins er å skrive ut nye skatter. Men det er feil. Det er nemlig er en ting som er enda lettere, det er å ta opp nye lån. Her velger flertallspartiene minste motstands vei.  Vårt forslag, derimot, reduserer gjelden og begynner å betale for skoleforfallet.

(Sak 282/2013: Byrådets forslag til budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017)

Havn: Dokken Vest må ikke forverre luftkvaliteten

Fellesmerknad med SP:

Bystyret vil understreke at det må iverksettes tiltak som sikrer at utvidelsen ikke medfører økt trafikkbelastning og dårligere luftkvalitet i Bergen sentrum. Arbeidet med å finne en ny plassering av havnen må fortsette.

(sak 226/2013: Bergen og Omland Havnevesen – Gjenåpnet sak om lån til finansiering av Dokken Vest.)

Fossil risiko for Bergen kommunes pensjonsfond

Privat forslag fra Byluftlisten, levert til bystyret i Bergen 22. mars 2013.

Forbrenning av fossile ressurser som kull, olje og gass fører til opphopning av CO2 i atmosfæren, som igjen fører til klimaendringer og dermed risiko for havnivåstigning, ekstremvær, redusert matvareproduksjon og sykdomsspredning [1]. Samtidig innebærer eksisterende og planlagte tiltak for å redusere menneskeskapte klimaendringer en risiko for at bokførte reserver i fossile brensler taper verdi. Risikoen er ekstra stor for Bergen kommune, som får store deler av sine skatteinntekter fra selskaper involvert i utvinning av fossile ressurser. Dette private forslaget tar sikte på å redusere slik risiko for Bergen kommune ved å be om en justering av porteføljen til Bergen Kommunale Pensjonskasse med tanke på slik fossil risiko. En slik risikojustering vil også kunne sette en standard for andre investeringsfond, både offentlige og private.

Begrunnelse:
1. Risiko ved en “fossil boble.”
Over 100 land har gitt sin tilslutning til målet om at global oppvarming bør begrenses til 2 grader Celsius dette hundreåret. Norge deler dette målet, som bl.a. uttrykt i Klimaforliket fra 2012. International Energy Agency (IEA) anslår i sin årlige World Energy Outlook for 2012 at bare ⅓ av påviste fossile reserver kan forbrennes innen 2050 dersom togradersmålet skal nås, om ikke karbonfangst og -lagring iverksettes i stor skala.[2]

Forholdet mellom mengden forbrente fossile ressurser og menneskeskapte klimaendringer er også fremhevet i Perspektivmeldingen 2013 , der regjeringen skriver:

Verdens kjente reserver av kull, olje og gass har et karboninnhold på til sammen 2860 mrd. tonn CO2-ekvivalenter. Kull utgjør om lag 65 pst. av disse reservene, olje vel 20 pst. og gass 15 pst. Skal den globale temperaturøkingen begrenses til to grader, må mer enn 2/3 av de fossile reservene forbli uutnyttet.

Imidlertid har mange energiselskap i dag bokført store reserver av kull, olje og gass som ikke kan utvinnes dersom togradersmålet skal nås. De overskytende reservene blir “ubrennbare” og dermed verdiløse. Dersom global klimapolitikk lykkes, f.eks. ved en akselerert overgang til fornybar energi og restriksjoner på bruk av fossile brensler, vil dermed selskaper med store bokførte fossile reserver miste betydelige deler av markedsverdien. [3]

Dette er en stor finansiell risiko som få investorer bør være villige til å ta. Kommunen, først og fremst ved Bergen Kommunale Pensjonskasse (BKP), bør derfor selge sine eiendeler i selskaper som har bokført store ubrennbare karbonreserver.

2. Balansering av risiko av særlig interesse for Bergen kommune
Bergen kommune og regionen rundt er sterkt avhengig av sysselsetting i og skatteinntekter fra utvinning av fossile brensler. Det å samtidig ha aksjer i samme type virksomhet er en uklok konsentrasjon av risiko. Dersom olje og gass faller i verdi, vil Bergen risikere både tap av skatteinntekter og et fall i verdien på pensjonsfondet. Det å redusere innslaget av fossil-baserte aksjer i pensjonsfondet vil gi bedre balanse i Bergens totale portefølje og utgjøre klok risikostyring.

3. Harmoni mellom politiske og finansielle mål.
Bergen kommunes energi- og klimaplan, vedtatt i 2010, uttrykker kommunens ønske om å bidra til at Norges oppnår sine nasjonale klimamål (s. 22). Norge har bl.a. gjennom FNs klimakonvensjon sluttet seg til hovedmålet om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre skadelige menneskeskapte inngrep i klimasystemet.

Denne målsetningen står imidlertid i motsetning til ønsket om sikre verdier og god avkastning på kommunens investeringer. Dersom skadelige menneskeskapte inngrep i klimasystemet skal unngås, vil konsekvensene bli negative for selskaper som har bokført store fossile ressurser, som vist over. For å unngå konflikt mellom kommunens politiske klimamål og kommunens finansielle mål, bør kommunen redusere sine beholdninger av aksjer i slike selskaper. Bergen bør ikke være i en situasjon der kommunens klimamål motarbeider kommunens finansielle interesser.

Forslag til vedtak:

1. Bystyret anmoder Bergen kommunale pensjonskasse om å selge sine eierandeler i selskaper med betydelige bokførte verdier av ikke produserte fossile ressurser (fossile reserver).
2. Bystyret ber Bergen kommunale pensjonskasse om å utarbeide retningslinjer for investeringer av kommunens pensjonsfond for å minimere kommunens risiko for samtidig reduksjon av skatteinntekter og tap i pensjonsfondet.

 

Noter:

[1]

Se magasinet Tograder, produsert i Bergen av Norsk Klimastiftelse og Bjerknessenteret, og IPCC: “Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaptation and Vulnerability.”

[2]

Se side 3 av World Energy Outlook 2012, Executive Summary. Tallene er basert bl.a. på utregninger publisert i Meinshausen m.fl. (2009): “Greenhouse-gas emission targets for limiting global warming to 2 °C.”

[3]

For en liste over de 200 børsnoterte selskapene med høyest estimerte verdier av fossile reserver, se “Unburnable Carbon – Are the world’s financial markets carrying a carbon bubble?” s. 13.

Rosenborg-Brann 4-2

Ordfører,

De fleste i denne sal er enige om de overordnede prinsippene: Vi vil ha ren luft å puste i, vi vil ha fremkommelighet for næringstransport og kollektivtrafikk og for dem som trenger kjøretøy i sitt daglige virke. Og vi vil at byen skal bli bra å bo i også for dem som ikke velger å ta med 5 kvadratmeter med metall hver gang de skal ut. Dessuten vil vi stimulere til økt bruk av nullutslippskjøretøy, sykkel og apostlenes hester.

Jeg vil slutte meg til dem som gir honnør til gruppen Ren Luft Danmarks plass som har kommet med mange gode innspill i denne saken. Jeg vil særlig fremheve følgende punkter derfra:

• Hele byen, ikke bare sentrum, skal skjermes for uønsket trafikkpress.
• Det skal etableres permanente luftmålinger i flere bydeler, i første omgang Loddefjord, Arna og Åsane.
• Bergen skal ha en sykkelandel på minimum 10% innen 2020.

Når det gjelder måling av luftkvalitet, vil jeg gjerne sitere BT sin leder fra 3. november: «Tidligere forskning på lokal luftforurensning i andre land har kommet til nøyaktig samme konklusjon: Kortvarige høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogenoksider er svært helseskadelig, og gir økt dødelighet. Nå ser det ut til at helsemyndighetene i Bergen har innsett at luftforurensning har samme helseeffekt i Norge som i andre land.» … «Problemet med dagens beredskapsplaner er at de først settes i verk etter at giftlokket har kommet.» Sitat slutt. Det haster å få på plass en bedre luftkriseberedskap, for vi risikerer å få en luftkrise allerede i løpet av de neste ukene.

For å kunne få på plass tiltak i tide, er det nødvendig først å måle og melde luftkvaliteten. Da trenger vi aktive luftmålere. Men i denne saken er stillingen: Rosenborg-Brann 4-2. Ja, trønderne har fire sånne aktive luftmålere, mens Bergen kun har to. Loddefjord, Arna og Åsane trenger sånne instrumenter for at Bergen skal kunne utligne og siden gå opp i ledelsen. Der vi hører hjemme, vi er jo tross alt en langt større by enn Trondhjem.

Og så kommer vi til dagens gladsak. Det er å beklage at byråd Rygg ikke er i salen i dag, for jeg vil berømme byutviklingsbyråden for å legge inn en grundig opprustning av kapasiteten for planlegging av sykkelveier i Bergen. Det er snakk om «nye organisasjonsmodeller» for å styrke sykkelinnsatsen og for å kunne bygge opp en planreserve for sykkeltiltak. Dessuten skal 5 nye millioner brukes til å øke plankapasiteten.

Dette er rett og slett meget fornuftig. For det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. Det er et behov for ca. 11 årsverk pr. år knyttet til infrastruktur. Så dagens vedtak vil bli en meget god begynnelse, som det er god grunn til å feire. 

Takk.

(Sak 291/12: Bergensprogrammet- Plan og byggeprogram for 2013 samt årsmelding for 2011.)

Mistillit på grunn av skoleforfallet

Ordfører,
Byluftlisten ønsker ikke mistillitsforslag i tide og utide. Men i denne saken er det nødvendig. Vi har et systematisk skoleforfall som har foregått over lang tid, og vi har en byregjering som, ifølge Sintef, «i liten grad har vist vilje til å ta tak i disse realitetene» men som «heller har fokus på å bestride forelagt dokumentasjon og gjennomføre perifere og utsettende tiltak.» I stedet for vedlikehold, får skolene våre brannslukning, og selv brannslukning får ikke dette byrådet til. Denne byregjeringen er som en snekker som skal fikse hull i taket men som i stedet maler døren og henger opp en krans.
Representanten Moltu har nevnt det, og flere andre kommer sikkert til å fremheve hvor mye penger kommunen skal bruke på skoler fremover, hvilken historisk satsing de har på gang, hvor bra det skal bli – (pust inn) … og hvor aldeles forferdelig det var allerede på 70-tallet, hvordan skoleforfallet har foregått nesten siden krigen, og så videre og så videre.
Da vil jeg si: Stryk alt det der. For dette mistillitsforslaget handler ikke om budsjetter, parti eller ideologi. Det handler ikke om fortidens politikere gjorde eller ikke gjorde. Det handler om dagens byregjering, som har sittet i ni år og administrert et kontinuerlig forfall, ignorert advarsler, og aktivt motarbeidet informasjon fra faglig hold. Og som har hatt flertall til å gjøre akkurat hva de har villet.
De har ikke villet, de har ikke klart det – jeg vet ikke hva som er verst, vond vilje eller ren og skjær udyktighet. Men det er det det handler om her. Og når byregjeringen omsider har forstått at det systematiske forfallet er blitt en realitet, har de ikke våget å informere om det.
Og det handler heller ikke bare om at bystyret er holdt utenfor. Foreldre, lærere og elever har ikke fått vite det de bør. Som en forelder på Varden skole sier i BA i november (5.11.12): “De lovde oss at vi skulle få informasjon i god tid og bli involvert i prosessen. Ingen av delene har skjedd.“ og videre “Det er et ord som er viktig, men som kommunen ikke forstår. Informasjon.” Eller fra Nattland skole i august, «Vi har hele tiden etterlyst konkret og god informasjon fra kommunen, men det har vi ikke fått.» (BA, 14 aug)
Men det er ikke bare opposisjonen, lærere, foreldre og elever som har grunn til å mene at byregjeringen ikke har gjort jobben sin. Jeg er ganske sikker på at vanlige bystyremedlemmer i flertallspartiene gjerne også skulle visst mer om skoleforfallet.
De som sitter i bystyret for H, KrF og FrP er derfor nødt til å stille seg spørsmålet: Kan jeg stå oppreist og støtte skoleforfallet under Mæland-byrådet? For dette er ikke en kritikk mot våre kolleger i bystyret. Det handler derimot om en byregjering som ikke har vist seg verdig den tilliten de har fått delegert. Jeg oppfordrer derfor særlig representantene for disse partiene til å holde byregjeringen til ansvar, på samme måte som vi andre. Ikke bare lukke øynene og la det skure.
Takk.

(sak 282/2012: Mistillitsforslag mot byrådsleder Monica Mæland (H) fremsatt av A, V, SV, R, MDG, Sp og BY)

Skriftlig spørsmål og svar om rapport om Landås skole (Komite for finans)

Svar på skriftlig spørsmål nr 14 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr rapport om Landås skole.

Representanten Endre M. Tvinnereim (BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Rapporten Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader fra Sintef om forholdene ved Landås skole avdekket forhold som gjorde en stengning nødvendig. Stengningen før opprinnelig plan og bussing av elever til tre andre skoler førte til ekstrautgifter for kommunen. Kort tid etter ble et enda større etterslep avdekket. Sintef-rapporten er datert 8. desember 2011. Bystyret vedtok 2012-budsjettet 19. desember. Det er sannsynlig at kjennskap til rapporten og de økte utgifter fra vedlikeholdsetterslepet ville hatt en effekt på budsjettdebatten.

Spørsmål:
Hvorfor ble ikke Sintef-rapporten gjort kjent for bystyret før budsjettbehandlingen?»

Svar:
Rapporten fra Sintef av 08.12.11 ble bestilt av Arbeidstilsynet for at de skulle gi en vurdering av inneklima på Landås skole. Den ble oversendt Bergen kommune fra Arbeidstilsynet i brev av 22.12.11. Bergen kommune mottok denne 23.12.11, så Bergen kommune var altså ikke kjent med rapporten da bystyret hadde møte 19.12.11.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Skriftlig spørsmål og svar om plan for brakkeskoler til Komite for finans

Svar på skriftlig spørsmål nr 12 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr plan for brakkeskoler.

Representanten EndreM. Tvinnereim(BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Hvor stor andel av Bergens grunnskole elever har nå sin daglige skolegang i midlertidige bygg (brakker)? Hvor stor regner byrådet med at andelen skal være ved utgangen av 2012? Har byrådet en plan for å avvikle bruken av brakker og få alle elever inn i permanente skolebygg? I såfall, når skal alle elever være ute av brakkene og inne i permanente skolebygg ifølge planen?»

Svar:
Paviljongbygg ved skolene er plassert der av ulike årsaker. Det kan være som erstatningslokaler ved rehabilitering eller nybygg, som erstatningslokaler for utrangerte bygg, som midlertidige lokaler i påvente av nybygg eller som midlertidige lokaler grunnet midlertidig høyt elevtall.

Følgende skoler har elever i paviljonger i dag (ca antall elever i parantes): Garnes (120), Søreide (116), Mjølkeråen (94), Slåtthaug (120), Lone (82), Skeie (150), Damsgård (50), Alvøen (190), Ulsmåg (151), og Nattland (120). Dette utgjør 1175 elever av totalt 28826 elever i Bergen eller 4 % av det totale elevtall. Paviljongene på Garnes, Søreide, Damsgård, Ulsmåg og Nattland skal utfases når disse skolene gjennomfører byggeprosjektene.
Økt/endrede paviljongbehov neste år er grunnet flere store byggeprosjekt. Ved utgangen av 2012 regner vi med at Ulsmåg vil ha 270 elever i paviljonger (119 flere enn i dag), Nattland 369 elever og Møhlenpris 165 elever, samt Varden skole med ca 100 elever. Dette utgjør 904 elever (651 flere enn i dag). Til sammen vil da 1826 elever være i paviljongbygg (6 % av det totale elevtall). Det gjøres oppmerksom på at paviljongene som etableres er av høy standard, har godt inneklima og er meget godt egnet til undervisningsformål. Vi således på ingen måte om annenrangs undervisningslokaler!

Det er et omfattende rehabiliteringsprogram som skal gjennomføres ved en rekke skoler. Først ved de 11 som nå er ferdig kartlagt. Videre kartlegging av resten av de 89 bergensskolene som skal foregå frem til 2014 vil muligens avdekke at noen av skolene kan ha lignende behov.
Dette betyr at det sannsynligvis også i fortsettelsen til enhver tid vil være skoler som er under bygging/rehabilitering slik at det vil være elever som enten må busses til andre skoler i en periode eller i en periode ha opphold i midlertidige bygg. Bruken av disse avvikles etter hvert som fremdriften ved byggeprosjektene går sin gang.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Byluftlistens alternative budsjett (tallforslag)

Her kan du laste ned Byluftlisten-alternativt-budsjett-2011 (XLS-format). Det er formulert som en variasjon over byrådets forslag til budsjett (som kommer til å bli vedtatt i dag). Budsjettet skiller mellom kvalitative målsetninger, investeringer og drift.