Tre parkeringsanlegg

Vi støtter ikke parkeringsanlegget under Skansendammen. I tillegg til å sette kulturminner og naturlige kvaliteter på spill, vil et slikt anlegg føre til mer bilkjøring gjennom trange gater i et boligstrøk som ble bygget lenge før bilen kom.

Det vi trenger i stedet, og som Byluftlisten støtter, er et større boligsoneanlegg lenger nede med innkjøring fra hovedveiene og utganger for fotgjengere i området rundt Skansen. Det er beklagelig at vi ikke har fått utredet et slikt alternativ.

Bedre tilrettelegging for bildeling i Skansen-området ville dessuten gjort det mulig for flere husstander å klare seg uten egen bil. Dette er et strøk der etter måten få som bruker bilen til og fra jobb. Vi støtter altså De Grønne sitt forslag.

Så til Bygarasjen. Byluftlisten mener at Bygarasjen bør rives og erstattes med bolig og næring, som for eksempel i Nordeas forslag. Parkeringsplassene kan delvis erstattes med anlegg under bakken, delvis med det andre anlegget jeg nettopp nevnte, men ikke minst med anlegg for parker og reis ved kollektivknutepunkter utenfor Bergensdalen.

La meg sitere administrerende direktør i Nordea Liv, Jørund Vandvik: ”Bygarasjen er den største hindringen for en sammenhengende byutvikling mot sør i Bergen”
Hele Bygarasjen og spaghettikrysset på Nygårdstangen var et byplanmessig feilgrep fra 1980-tallet. Vi må begynne å rette opp i dette nå.

Men akkurat dette arbeidet er fullført, og vi vil derfor ikke stemme mot denne delen av finansieringsplanen. Men når plan for nordre del av Bygarasjen, plan 0, kommer opp, bør vi ta det opp igjen til diskusjon.

(sak 86 – 2012)

Interpellasjon nr.10 til BEBY 230112 fra repr. Endre Tvinnereim (BY) og Julie Andersland (V) vedr. utredning av sykkelveikontor

Representantene Endre Tvinnereim (BY) og Julie Andersland (V) har til bystyrets møte 23. januar 2012 fremmet følgende interpellasjon:
″Utredning av sykkelveikontor.
Det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. På grunn av manglende planleggingskapasitet har Bergen fått en sykkelvei til 46 millioner kroner ut til Flesland som knapt blir brukt. I fjor var det avsatt 43 millioner kroner, kun 26 millioner ble brukt. Det skal brukes omtrent 80 millioner i Bergen i 2012, og det kommer etter alle solemerker ikke til å skje fordi det ikke er nok planleggingskapasitet, i det minste ikke på matnyttige strekninger. Bergen blir dermed år etter år sittende igjen uten et sykkelveinett, en «kunstig lav» sykkelandel (Statens
Vegvesens formulering), unødvendig bruk av verdifullt areal i sentrum og dårlig byluft.

Sykkelen er det beste transportmiddelet vi har og en absolutt nødvendighet dersom Bergen skal takle befolkningsveksten den står ovenfor de neste tiårene. Det er klart at dersom en skal få fortgang i sykkelutbyggingen må en ha en tilstrekkelig planleggingskapasitet. Det er rimelig å bruke 10 prosent av rammebudsjett på planer. Med sykkelbudsjettet for 2012 blir det ca. 8 millioner kroner. Det kan dekke inn underskuddet på både mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner. Som det står i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, er det ”behov for en vesentlig kapasitetsøkning for å nå målsetningene i strategien” (s. 53). Samme sted står det at det er et behov for ca. 11 årsverk pr. år knyttet til infrastruktur.

Bergen kommune bør se til erfaring fra tidligere prosjekter som har vært vellykkede. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med fire ansatte. I 2006 ble aktiviteten trappet opp til 20 personer. I dag jobber 40 ansatte på Bybanekontoret, opp mot 50 med innleide krefter.

Et sykkelveikontor vil innbringe statlige midler som kommunen i dag ikke klarer å få brukt raskt nok. Bergen risikerer å miste 12,5 millioner kroner i statlige midler neste år, som er øremerket gang- og sykkelvei ved E39. Kontorets oppstart og drift kan finansieres gjennom midlene i Bergensprogrammet. Et slikt kontor vil gi Bergen et konkurransefortrinn i kampen om statlige sykkelmidler, midler kommunen i dag går glipp av på grunn av manglende reguleringsplaner.

Forslag til vedtak:
1. Bystyret ber byrådet legge frem en sak om mulighetene for å opprette et Sykkelveikontor etter modell fra Bybanekontoret, finansiert av midler fra Bergensprogrammet.

Endre Tvinnereims innlegg om sykkelveikontor i BEBY 26.3.2012

Forslaget om å utrede sykkelveikontor ble vedtatt av bystyret!
Her er Byluftlistens innlegg i salen:
«Mangelen er plankapasitet. Bystyret får ikke planene vi ønsker.
Det vi ønsker er simpelthen en utredning, en vurdering av spørsmålet om hva som er fordelene og ulempene ved å organisere planleggingen i et eget kommunalt sykkelveikontor. Vi tror fordelene er større enn ulempene, ikke minst fra en økonomisk synsvinkel. I motsetning til hva byråden sier, så hører jeg fra kilder i Vegvesenet og andre steder at store statlige midler faktisk står på spill – det handler ikke bare om E39.
Vi skal ikke bare bruke bompenger, men også statlige og fylkeskommunale samferdselsmidler. Uansett kommer sykling også bilister til gode ved at det blir bedre plass til dem som faktisk trenger å kjøre bil. Mange av dagens bilister ønsker å sykle, men tør ikke – med god grunn.
Det er nemlig fremdeles uavklart hvordan byrådet har tenkt å bygge opp et sykkelprosjekt. Vi har stilt veldig spesifikke skriftlige spørsmål til byrådet om hvem som jobber med dette, og hvor mange stillinger det blir til sammen, uten å få oppklarende svar. Vi tror sykkelveikontoret kan være en god måte å sikre at vi får nok planleggere til å jobbe med sykkel, og at sykkelveiprosjektet – som byrådet jo ønsker å gjennomføre – med fordel kan legges inn i et slikt kontor. Poenget er nettopp å samle den kompetansen som finnes og som etter hvert skal nyansettes.
Uten en slik organisering er jeg redd vi får en fragmentering av planleggingskapasiteten og at sykkelplanleggerne brukes i andre forefallende prosjekter. Bare se på historien: Bybanekontoret har gitt oss en prisbelønnet bane, mens vi har fått svært lite sammenhengende sykkelvei ut av de få planleggerne som sitter i deltidsstillinger – fragmentert – på hver sin tue hos veivesen, fylke og kommune.
Men vi trenger klarhet i hvordan vi som kommune skal planlegge den store satsningen på sykkel som vi er lovet både lokalt og sentralt. På samme måte som det er vanskelig å bygge bybane i en by som allerede ligger der, er det vanskelig å bygge sykkelveier i en eksisterende bystruktur. Derfor må vi bruke ressurser på planlegging. Vi oppfordrer bystyret til å være med på å be byrådet om en vurdering av hvordan det kan gjøres på best mulig måte.»
(sak 67-2012)

Landstrøm på Dokken

Skip i havn er en av de tre store kildene til helseskadelig luftforurensning i Bergen. Landstrøm er en viktig del av løsningen. Byrådet og fylkeskommunen er i gang med arbeid på dette feltet, som dere har sett i sakspapirene. Et pilotprosjekt ble vedtatt av byrådet 12. april i fjor. Penger er bevilget. Byrådsavdelingen har forhandlet med Hurtigruten for ca. en uke siden om landstrøm på terminalen på Dokken.
Imidlertid trenger vi å holde trykket oppe. Fjord Line bygger to nye ferger uten eksplisitte planer om å tilknytte landstrøm. Signalene vi har sett fra BKK sin side er lunkne når det gjelder landstrøm. Vi trenger dessuten å tenke bredere enn Dokken: Når det gjelder Vågen, bør vi forutsette at alle supplybåter har strøm for å få lov til å ligge til kai der. Folk på Nedre Åstveit har også problemer med støy og dårlig luft fra skip ved landligge. Det er altså mye godvilje, men også mange skjær i sjøen.
Her har vi mye å lære fra Gøteborg, og jeg har sirkulert en liten artikkel her i komiteen om hva som gjøres i Gøteborg havn. De har innført landstrøm med forskjellige standarder – et problem er nemlig at forskjellige skip har forskjellige spesifikasjoner sånn som frekvens – 50 Hz på land må ofte transformeres til 60 Hz ombord. (Gøteborg gir dessuten rabatt på 60 000 kr pr. år i havneavgifter for skip som møter gitte standarder for utslipp. Det er for tiden tre skip som kvalifiserer.) Hvis dere ser på siste setning i den artikkelen nevnes det at Bergen skal lære av Gøteborg under prosjektet Clean North Sea Shipping.
Nå skal såvidt jeg vet IMO (den internasjonale maritime organisasjon) publisere en standard som skal komme i mai, og vi kan forvente en egen sak fra vårt eget byråd på landstrøm. Så det som er viktig i dag er at vi signaliserer at vi på bystyresiden synes at dette er et prosjekt som er viktig å få på plass nå som vi likevel skal bygge en ny havn. Derfor oppfordrer jeg alle til å vurdere å støtte forslaget som Senterpartiet har formulert. Tilsvarende kommer til å bli fremmet i KMBY i morgen.

(Komite for finans, sak 20/2012: Flytting av fergehavn til Jekteviken. Til bystyret 26. mars 2012.)

Skriftlig spørsmål til byråd Rygg i KMBY 15.3.2012 om sykkeltelling

Endre Tvinnereim, Byluftlisten

 

I Bergensprogrammet er det planlagt å bruke 200 millioner kroner til gang- og sykkelveg de neste årene for å nå målsetningen om en sykkelandel på 10 prosent innen 2019 (Bergensprogrammet, Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019). Innenfor dette er transportsyklistene prioritert fordi de skifter ut bil med sykkel og har størst effekt på helse og miljø. I 2012 skal Bergen kommune bruke 80 millioner kroner på sykkelvei.  Med en slik planlagt bruk av penger kan sykkelveier nå med rette kalles et reelt satsningsområde, målt i kroner og øre.  Det vil derfor være et behov for å spore utviklingen i sykkelbruken i Bergen.

 

Tellepunkter på prioriterte transportstrekninger for sykkel vil kunne gi gode og presise mål på sykkelbruken i Bergen. I dag finnes det ni slike tellepunkter i Bergen kommune, men disse er plassert langs én strekning og har lite spredning ut i bydelene. Tellepunktene gir nyttig informasjon for politikere og byråkrater, men kan samtidig virke motiverende på eksisterende og potensielle syklister dersom disse gis fortløpende informasjon om antall passeringer. Dette har vært en suksess i flere norske kommuner. Konkrete data fra tellepunktene vil også være en meget god indikator på grad av måloppnåelse når det gjelder sykkelbruk i kommunen. Derfor bør kommunen investere i flere tellepunkter for sykkel.

 

Tellepunktene gir kommunen mulighet til å se effektene av tiltakene sine, noe som er nødvendig når det er snakk om investeringer av det aktuelle omfanget. Dersom de er knyttet til en digital tavle, som koster noe mer, vil de også kunne stimulere til økt bruk av sykkel som transportmiddel.

 

Spørsmål: Har Bergen kommune planer om å installere flere sykkeltellepunkter for å blant annet måle effekten av investeringene på sykkelvei? Hvis ikke, vil kommunen vurdere å kjøpe inn flere tellestasjoner? Vil Bergen kommune vurdere å kjøpe inn tellestasjoner med digital tavle som informerer syklister om antall passeringer?

Skriftlig spørsmål til KMBY 15.3.2012 om sykkelregnskap

Fra Endre Tvinnereim, Byluftlisten

 

Sandefjord kommune har på kort tid doblet andelen syklister i byen. I samme periode har kommunen samlet inn data om sykkelbruken i kommunen og produsert et sykkelregnskap. I 2005 ble 4,4 prosent av reisene i kommunen foretatt med sykkel. I 2009 var tallet steget til åtte prosent. Videre har antallet kilometer reist med sykkel per innbygger per dag økt fra 1,8 kilometer i 2006 til 3,46 kilometer i 2010. Denne informasjonen finnes i Sandefjord kommunes sykkelregnskap for 2011. I forordet beskrives rasjonale bak å produsere et sykkelregnskap: «Sykkelregnskapet gir oversikt over de viktigste tallene for syklingens vilkår i byen, som et grunnlag for å gjennomføre tiltak der det er størst behov».

 

Det er planlagt store investeringer i sykkelveinettet i Bergen kommune og sykkelandelen skal tredobles innen 2019. Byluftlisten mener at slike investeringer fordrer empirisk fundert, objektiv og tilgjengelig informasjon om effekten av investeringene for Bergens politikere, byråkrater og offentligheten generelt. Et sykkelregnskap vil kunne gi oversikt over utviklingen og skape en felles forståelse av hvor utfordringene ligger og hvor tiltak bør prioriteres.

 

Spørsmål: Vil Bergen kommune vurdere å produsere sykkelregnskap i forbindelse med de planlagte investeringene i sykkelveinettet?

Høring om skoleforfallet i Bergen

Komite for oppvekst har bestemt at det skal arrangeres en åpen høring om vedlikeholdssituasjonen i bergensskolen, etter krav fra partiene A, V og R. Høringen finner sted onsdag 28. mars 2012 kl. 08.30 – 16.00 i Bergen rådhus, møterom 224/225. Høringen omfatter flere byrådsavdelinger, i tillegg til at enkelte utenfor kommunens administrasjon er invitert.

Programmet for høringen kan du laste ned her. Meld inn spørsmål til oss (byluftlisten@gmail.com eller endrem.tvinnereim@bergen.kommune.no) så skal vi samle dem opp og stille dem i høringen.