Månedlige arkiver: mai 2014

Kokstad: Bygg boliger nå

Ordfører,

Bærekraftig utvikling får vi når vi har en høyere utnyttelse av arealet, tetthet av tilbud og flerfunksjonalitet. Bydelene må i større grad få blandede formål og balanse mellom næring og bolig. Det er gått for langt når fagfolkene vil gå inn for mer næring fordi området vurderes som uegnet for bolig på grunn av nettopp for mye næring.

Kommunen bør heller ha en visjon om at en skal betjene kokstad og sandsli med flere boliger. Det er åpenbart at denne pendlerdestinasjonen trenger boliger, og at en raskt kan kutte ned en masse utslipp og frigjøre masse veikapasitet om en bare gir flere av de som jobber her muligheten til å bo i samme område.

I denne saken brytes i hvert fall to av målsetningene i Bergensprogrammet:

  1. Trafikkveksten skal dempes
  2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov

Og hva sier Høyres landsmøte? Jo: “Bærekraftig utvikling av byene og byregionene er avgjørende for at vi skal kunne løse de globale klimautfordringene og de lokale miljøutfordringene. Den klart største utslippskilden i norske byer er transportsektoren. Kommuner og fylkeskommuner har en stor mulighet til å påvirke miljøet […]. Høyre mener derfor det er viktig at disse i større grad blir med på klimadugnaden og fører en offensiv klima- og miljøpolitikk blant annet gjennom å føre en miljøvennlig arealpolitikk og legge til rette for at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.”

Det er så fornuftig at jeg bare må si meg enig. Derfor kommer Byluftlisten til å støtte SV og V sitt velformulerte alternative forslag om avvisning av planen.

Representanten Macody Lund, og til dels Skansen og Stiegler spør hva som er logikken. Logikken er å bygge boliger i stedet for enda flere arbeidsplasser. Boliger passer også ganske godt nær bybanestopp. Leiligheter på Kokstad ville helt sikkert fått bein å gå på.

Takk.

(Sak 129/2014: Brakehaugen næringsområde)

Reklamer

Sandslikrysset bør ikke prioriteres

La meg lese en setning fra planforslaget: “Med bakgrunn i pågående planer om utbygging på Kokstad, Sandsli og bydelen generelt vil transportbehovet øke fremover” (s. 3 i fagnotatet).

Hva gjør vi så når transportbehovet øker?

–          I byrådserklæringen fra 2011 står følgende: “Det er avgjørende at veksten i antallet reisende i så stor grad som mulig skjer innen kollektivtrafikk slik Bergensprogrammet legger opp til.”

–          Høyres landsmøte oppfordret nettopp kommunene til å «legge til rette for at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.»

–          Bergensprogrammet har også noen relevante punkter:

  1. Trafikkveksten skal dempes
  2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov
  3. Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken
  4. De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre
  5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres
  6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress
  7. Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett
  8. Det skal skje færre trafikkulykker
  9. Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak

Det er heldigvis anledning for oss alle til å ta byrådet, Høyres landsmøte og ikke minst Bergensprogrammet på alvor og stemme mot denne planen som vil generere mer biltrafikk og svekke kollektivandelen i et viktig vekstområde i Bergen.

Byluftlisten støtter SVs alternative forslag og merknaden fra Venstre.

Takk.

(Sak 128/2014: Sandslikrysset)

Sats på elektrisk sjøtransport

Ordfører,

Jeg vil gi honnør til representanten Kjærland for et godt innlegg, og flere som fulgte etter. De gjør at jeg kan forkorte mitt innlegg.

Klimaplan for Hordaland er en plan med mange gode tanker. Særlig vil jeg trekke fram strategiene for sjøtransport der planen slår fast at landstrøm skal etableres i Bergen sentrum innen 2020. Videre sier den at sjøfarten skal bli den mest bærekraftige i verden innen 2020. Det er veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt noe litt mer konkret.

Men planen mangler ett viktig aspekt. Næringslivet i Hordaland i dag er veldig avhengig av olje og gass, og så lenge vi har denne avhengigheten vil det være vanskelig å få ned utslippene. Skal vi klare å utvikle ny, klimavennlig teknologi og nærme oss et lavutslippssamfunn, må vi tjene pengene våre på andre ting enn fossil energi. Hordaland fylkeskommune bør ha en strategi for hvordan vi skal få det til. Og vi må være forberedt på mer aktiv klimapolitikk i andre deler i verden. Som vi sier i merknad 2, «Hordaland Fylkeskommune [bør] derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.»

La meg også fremheve merknad nr. 4. For sjøfart er en viktig næring i Hordaland, som allerede har utviklet ny, miljøvennlig teknologi. La meg særlig nevne Norleds løsning for batteriferge på E39 over Sognefjorden. Den fergen blir en Tesla til sjøs. Byluftlisten mener derfor det er en viktig næring å satse på og støtte teknologiutviklingen. Det vil redusere klimagassutslippene og gi bedre byluft. Men det vil ikke minst også skape nye verdier og arbeidsplasser til når oljeindustrien rir inn i solnedgangen. Her har fylkeskommunen en viktig rolle som etterspørrer av kollektiv sjøtransport.

Takk.

(Sak 112/2014: Høring om Hordalands klimaplan)

Byluftlistens merknader:

1. Hordaland bør prioritere klimatiltak som gir både lokal og global gevinst, f.eks. tiltak som reduserer lokale og globale utslipp fra veitrafikk og havn.

2. Hordaland bør ikke utelukkende søke å redusere klimagassutslipp skapt innenfor fylket, men også utslipp fra fossile brensler (olje og gass) produsert i fylket men brent og sluppet ut i atmosfæren i andre land.

3. Hordaland bør redusere sin avhengighet av næringer som produserer fossile brensler og dermed bidrar sterkt til å skape klimaendringer. Frem mot neste revidering av klimaplanen bør Hordaland Fylkeskommune derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.

4. Norge er et maritimt land og Hordaland er et maritimt fylke. Bergen bystyre fremhever mulighetene som finnes for næringsutvikling i utslippsfri skipsfart, f.eks. i form av batteriferger. Her kan fylkeskommunen spille en rolle både ved å støtte næringsutvikling og ved å ta i bruk og etterspørre nullutslippsteknologi til ferger og hurtigbåter. Fylkeskommunen bør så langt det er mulig kreve nullutslipp fra ferger og hurtigbåter ved utlysning av anbud.

5. Utslipp fra skip i havn er unødvendige utslipp med dagens teknologi. Utvikling av havner i fylket sees allerede i sammenheng og her spiller fylkeskommunen en viktig rolle. Fylkeskommunen bør være en pådriver for å få etablert landstrøm i Bergen indre havn.

Et vennlig dytt: bare gjør det

Nuging, dulting, et vennlig dytt, kan sikkert fungere bra. Men det er egentlig et ganske ullent begrep som er vanskelig å definere presist. Det beste, heller en å snakke om det, er å gjøre det i praksis.

La meg dog si at bevissthet rundt hva som er standard, engelsk «default», er viktig.

La meg gi noen eksempler:

–          Standard beregning av trafikk som ÅDT premierer løsninger som gir høy biltrafikk. Teller vi persontrafikk i stedet, kommer buss, bane og sykkel bedre ut.

–          Vedtaket om å tilby vegetarmat i kommunens kantiner, som MDG la grunnlaget for, er en dulting: du gir en ny mulighet til å velge noe annet.

–          Og kanskje den viktigste dulting bystyret har satt i gang er da vi ba om å få ansatt en sykkelsjef. Et ombud. Det er en person som har sykkelen som standardsvar, med mange små effekter for dagliglivet til de syklende.

Men jeg er skeptisk til å sette opp en ny komite for å komme frem til dette. For det er faktisk vi i partiene som skal være sånne komiteer. MDG kan selv være den komiteen.

Konklusjon: Ikke sett ned en ny dulte-komite. Bare gjør det. 

Vi må prioritere bane og Ringvei Øst.

Byluftlisten støtter prioriteringen av samferdselsprosjekter som interpellanten foreslår. Bybanen er en selvsagt nr. 1, og Bergen-Voss er en god nr. 2. Felles for disse prosjektene er at de innebærer skinnegående transport. Bergensregionen har altfor lenge satset ensidig på utbygging av bilvei, og nasjonale byråkrater i Oslo har ikke forstått at jernbane også er viktig på Vestlandet.

Samtidig er bilveien Arna-Voss svært ulykkesutsatt, og trenger en omlegging. Derfor er det gledelig at veimyndighetene og Jernbaneverket nå har slått seg sammen for å planlegge vei og bane sammen. Det kan samfunnet spare mye på, og Bergen kan vokse østover.

Men det er ett rent veiprosjekt som er svært viktig for byen. For det er et tragisk faktum at Europavei 39 går midt gjennom Bergensdalen og forpester halve Sandviken. Og det er like tragisk å se hvordan den bypass-operasjonen byen trenger, Ringvei Øst, ikke kommer på topp blant veiprosjekter blant styrende partier i byen, men må se seg slått av nytt Sotra-samband, fergefri E-39 og kanskje til og med Nyborgtunnelen. For:

  • Bergen trenger Ringvei Øst mer enn utvidelse av veikapasitet mot Sotra.
  • Bergen trenger Ringvei Øst desperat dersom vi skal få fergefri E-39 med den trafikkøkningen og mulige byspredningen som følger.
  • Bergen trenger Ringvei Øst langt mer enn Nyborgtunnelen, som vil øke biltrafikken inn mot Åsane sentrum, Sandviken og Bergen sentrum.
  • Når du bygger mer vei ut av byen, bosetter folk seg lengre vekk, byen sprer seg, og det blir minst like mye trafikk, og enda vanskeligere å få et godt kollektivtilbud. Så her tar representanten Breistein feil: Nyborgtunnelen er faktisk det motsatte av god byutvikling.

Jeg vil derfor fremme følgende tilleggsforslag:

“Bystyret prioriterer Ringvei Øst på topp blant rene veiprosjekter i regionen.”

Takk.

Hvordan kan Bergen få mer bildeling?

Bildeling er en effektiv måte å utnytte biler og arealer på, samtidig som kostnadene synker for brukerne. Dette er et tilbud som finnes i mange byer, for eksempel er Gøteborg langt fremme på dette området. Erfaringsmessig erstatter en delebil ca.5 privatbiler.

Høyres landsmøte vedtok tidligere i måneden en resolusjon om at partiet vil «Legge til rette for p-plasser for sykler og biler fra godkjente bildelingsordninger i forbindelse med nye boligprosjekter.»

Hva skal til for at byrådet rutinemessig begynner å legge inn krav om p-plasser til bildeling i reguleringsplaner for nye boligprosjekter?

Jeg ber om skriftlig svar.

(Sak 109/2014 – Muntlige spørsmål til byrådet.)