Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Grønnere og varmere retning på et stramt budsjett

Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Krf og Venstre, la idag fram Bergen kommunes budsjett for 2015 sammen med Høyre og FrP. Her kan du lese Ole Hallvard Dyrbekks (Byluftlistens budsjettforhandler) kommentarer til budsjettet. Hele pressekonferansen kan du se på NRK Hordalands nettsider.

Byluftlisten er glad for at dette budsjettet har fått inn flere gode miljøtiltak.

Vi får nå inn midler til framkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes framkommelighet får en økt støtte over bybudsjettet.

Det som blir målt, blir gjort. Og nå må vi få gjort noe med luftforurensningen i byen. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. Derfor mener Byluftlisten at innbyggerne i Loddefjord nå fortjener mer informasjon om sitt lokalmiljø, fordi det påvirker folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Det snakkes mye om vegtrafikk i forbindelse med luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming, som vil være mer effektiv enn den gamle orndingen som ble fjernet i 2011.

Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra havna. Bergen får i disse dager sitt første tilkoblingspunkt for strøm til skip i havn, og ved første anledning – budsjettet for 2015 – er det lagt inn midler til nok et tilkoblingspunkt. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn. Det vil merkes på byluften.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Et tomt klimafond, vil også få midler.

Samlet sett, har Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Venstre og Krf, trukket et stramt budsjett med begrenset handlingsrom, i en grønnere og varmere retning. Det er vi i Byluftlisten fornøyde med.

Takk.

Byluftlistens alternative budsjett: Landstrøm og mindre gjeld

Ordfører,

Byluftlisten følger opp fjorårets budsjett med en justering av byrådets forslag til budsjett for 2014. De nødvendige tiltakene for byluften koster i liten grad penger, men gjøres innenfor regulering av hva, hvor og hvordan en bygger i kommunen. Dessuten er Bergensprogrammet utenfor bybudsjett.

Byluftlistens budsjettforslag er kort, rimelig og målrettet. Største investering er 16,5 millioner kroner til landstrøm. Den nest største er 10 millioner kroner og går til Klima-, miljø- og energifondet, blant annet for røykfri oppvarming, altså oppvarming uten ved og olje. Ellers er det snakk om et begrenset antall rimelige, men målrettede tiltak.

Innkjøp av aktive målestasjoner er også en høyt prioritert investering, om enn ikke så dyr. Luftkvaliteten i Bergen er helseskadelig året rundt – det viser målingene av nitrogendioksid (NO2). Dersom Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets ekspertise skal lyttes til, har Bergen kommune også helseskadelige nivåer av svevestøv i årsgjennomsnitt, men dette måles altså knapt.

Foruten miljø- og byutviklingspolitikken, er det to ting som bekymrer Byluftlisten og som er viet stor plass i vårt budsjettforslag: Bergen kommunes gjeldsbyrde begynner å bli svært stor og skoleforfallet er omfattende. Byrådet legger opp til en økning i gjelden (17,5 mrd i 2017), som om få år er like stor som byens samlede budsjett (17,3 mrd for 2014). Vi foreslår derfor en justering i eiendomsskatten, sammen med Arbeiderpartiet og Venstre, den såkalte Rundholt-modellen. Vi gjeninnfører eiendomsskatt på private boliger, med et romslig bunnfradrag, samtidig som vi reduserer skatten på næringseiendom til samme sats.  Disse inntektene skal i all hovedsak, ca. ¾, brukes til å dempe de nye låneopptakene og til å finansiere nødvendige investeringer i Bergensskolens bygningsmasse. Vi har gode tider i Bergen og Norge i dag. I gode tider skal man betale ned gjeld, ikke legge seg opp ny gjeld.

Representanten Woldseth sa i sitt innlegg at det letteste som fins er å skrive ut nye skatter. Men det er feil. Det er nemlig er en ting som er enda lettere, det er å ta opp nye lån. Her velger flertallspartiene minste motstands vei.  Vårt forslag, derimot, reduserer gjelden og begynner å betale for skoleforfallet.

(Sak 282/2013: Byrådets forslag til budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017)

Debattinnlegg i BT om helseskadelig luft

Innlegg i Bergens Tidende 13.04.2013 fra Ole Hallvard Dyrbekk, Byluftlistens gruppesekretær. Innlegget er noe forkortet i avisen, men her er det i sin helhet.

Joda, luften er fremdeles helseskadelig i Bergen

Kjell Larsen stilte spørsmål i BT 10. april om hvorvidt det har vært målbar luftforurensning i Bergen de siste to månedene. Utgangspunktet for spørsmålet var at forholdene har ligget til rette for høy luftforurensning, med tørt vær og lite vind, samtidig som det ikke har vært snakk om luftforurensning i offentligheten i denne perioden. Spørsmålet er betimelig.

 

Svaret er enkelt: Ja. Og luftforurensningen har også nådd helseskadelige nivåer. Mange ganger, hele tiden. De tillatte grenseverdiene for gassen NO2 og svevestøv målt i de ulike partikkelstørrelsene PM10 og PM2,5 ble brutt 61 av 88 dager på Danmarks plass og 43 av 88 dager ved Rådhuset. Siden nyttår har det også vært flere episoder med svært høye timeverdier. Byluftlisten publiserer dataene fra målestasjonene i magasinet Luftmonitoren (enkelt Google-søk), og mai-utgaven vil vise at luftforurensningen av NO2 var godt over tillatt årsgjennomsnitt for januar, februar og mars på Danmarks plass, og for januar og februar ved Rådhuset. Tittelen på Larsens innlegg “Forurensning forbigått i stillhet” er med andre ord helt korrekt og treffende.

 

Dette reiser det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor er det stillhet rundt luftforurensningen? Det mest åpenbare svaret er nok at luftforurensningen i Bergen ikke lenger er noen nyhet. For pressen er det nok vanskelig å finne nye vinklinger på det stadig tilbakevendende problemet. For det er ikke slik at bergenserne har uflaks hvis luften blir forurenset: Bergen er generelt en forurenset by. Luften på Danmarks plass er i årsgjennomsnitt helseskadelig. Uten at det ser ut til at Etat for helsetjenester, som har ansvaret for folkehelsen i byen vår, blir nevneverdig alarmert av den grunn. Det kan tvert imot virke som om etaten har blitt smittet av Høyre sin laissez-faire-tilnærming til samfunnsproblemer i Bergen.

 

Et annet, mindre åpenbart, svar er at akuttiltakene har liten effekt og at byrådet ikke har lyst til å bruke den utilstrekkelige tiltaksplanen de selv har laget og fått vedtatt. Debatten om akuttiltak virker død da de fleste tilsynelatende er enige om at planen ikke fungerer, noe som selvsagt er Høyre, FrP og KrF sitt ansvar. De styrer Bergen, og Høyre og FrP styrer dessuten også på fylket (kollektivtransporten). Det er den langsiktige byutviklingen som kan løse Bergens luftproblemer permanent, akkurat som den har skapt dagens luftsituasjon, blant annet gjennom tiår med satsing på bil i byen. Byluftperspektivet må derfor inn i alle plansaker og samferdselsprosjekter (også fergefri E39) dersom en virkelig vil at bergenserne skal puste inn frisk luft.

 

Hvorfor tas ikke dette miljø- og folkehelseproblemet skikkelig på alvor? Er det fordi Norge har strengere grenseverdier for luftforurensning enn andre land og slår alarm ved relativt lave nivåer? Nei. Tillatte grensenivåer for svevestøv i Norge er dobbelt så høye som det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, en grense USA har tilnærmet seg. Så det er ikke akkurat som om at norske myndigheter har lagt listen for høyt. Bergen kommune er bare ikke så god på miljø og folkehelse.

Rosenborg-Brann 4-2

Ordfører,

De fleste i denne sal er enige om de overordnede prinsippene: Vi vil ha ren luft å puste i, vi vil ha fremkommelighet for næringstransport og kollektivtrafikk og for dem som trenger kjøretøy i sitt daglige virke. Og vi vil at byen skal bli bra å bo i også for dem som ikke velger å ta med 5 kvadratmeter med metall hver gang de skal ut. Dessuten vil vi stimulere til økt bruk av nullutslippskjøretøy, sykkel og apostlenes hester.

Jeg vil slutte meg til dem som gir honnør til gruppen Ren Luft Danmarks plass som har kommet med mange gode innspill i denne saken. Jeg vil særlig fremheve følgende punkter derfra:

• Hele byen, ikke bare sentrum, skal skjermes for uønsket trafikkpress.
• Det skal etableres permanente luftmålinger i flere bydeler, i første omgang Loddefjord, Arna og Åsane.
• Bergen skal ha en sykkelandel på minimum 10% innen 2020.

Når det gjelder måling av luftkvalitet, vil jeg gjerne sitere BT sin leder fra 3. november: «Tidligere forskning på lokal luftforurensning i andre land har kommet til nøyaktig samme konklusjon: Kortvarige høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogenoksider er svært helseskadelig, og gir økt dødelighet. Nå ser det ut til at helsemyndighetene i Bergen har innsett at luftforurensning har samme helseeffekt i Norge som i andre land.» … «Problemet med dagens beredskapsplaner er at de først settes i verk etter at giftlokket har kommet.» Sitat slutt. Det haster å få på plass en bedre luftkriseberedskap, for vi risikerer å få en luftkrise allerede i løpet av de neste ukene.

For å kunne få på plass tiltak i tide, er det nødvendig først å måle og melde luftkvaliteten. Da trenger vi aktive luftmålere. Men i denne saken er stillingen: Rosenborg-Brann 4-2. Ja, trønderne har fire sånne aktive luftmålere, mens Bergen kun har to. Loddefjord, Arna og Åsane trenger sånne instrumenter for at Bergen skal kunne utligne og siden gå opp i ledelsen. Der vi hører hjemme, vi er jo tross alt en langt større by enn Trondhjem.

Og så kommer vi til dagens gladsak. Det er å beklage at byråd Rygg ikke er i salen i dag, for jeg vil berømme byutviklingsbyråden for å legge inn en grundig opprustning av kapasiteten for planlegging av sykkelveier i Bergen. Det er snakk om «nye organisasjonsmodeller» for å styrke sykkelinnsatsen og for å kunne bygge opp en planreserve for sykkeltiltak. Dessuten skal 5 nye millioner brukes til å øke plankapasiteten.

Dette er rett og slett meget fornuftig. For det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. Det er et behov for ca. 11 årsverk pr. år knyttet til infrastruktur. Så dagens vedtak vil bli en meget god begynnelse, som det er god grunn til å feire. 

Takk.

(Sak 291/12: Bergensprogrammet- Plan og byggeprogram for 2013 samt årsmelding for 2011.)

Datokjøring: forskrift og Byluftlistens tilleggsforslag

Innlegg i bystyret, 23. januar 2012

Byluftlisten setter pris på at denne datokjøringsforskriften [1] kommer opp i dag. Vi kommer til å støtte den, og har også et forslag til tilleggsvedtak for å forbedre den.

Vi mener selvfølgelig at denne forskriften kunne vært enda litt bedre.
– Paragraf 3: Burde vært klarere på at tiltak skal iverksettes når det er ”meldt” fare for helseskadelig luft.
– Disse burde vært automatiske – som fra et uavhengig byrå, en slags sentralbank for luften.
– Og så ville vi hatt denne til å gjelde også i de andre bydelene: Åsane, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Arna. Da ville vi også trengt flere aktive målestasjoner, som AP har nevnt.
– Vi ville også hatt unntak for allerede registrerte biler med relativt lave lokale utslipp, ved hjelp av en merkeordning. Dette tiltaket ville gitt unntak for mange flere biler enn det som er foreslått i denne innstillingen, bl.a. bortimot alle bensinbiler registrert de siste 10-15 år. På denne måten ville vi fått tilnærmet lik effekt, men plaget langt færre folk.
– Og så burde dieselhybrider vært tatt vekk, fordi dieselbiler har høye lokale utslipp.

Det som er bra med denne forskriften, og som KMBY skal ha honnør for, er at man har fjernet det foreslåtte unntaket basert på CO2. Her reddet bystyret seg selv fra å gjenta regjeringens ”dieseltabbe” som har bidratt til høye NO2-utslipp. Det er viktig.

For denne reguleringen sender signaler til bergenserne om hvilken type kjøretøyer vi ønsker de skal investere i i fremtiden, til byens beste. Og som alltid er det viktig å gi folk en utvei. Hvis vi har regler ”simpel” datokjøring, responderer folk ved å kjøpe en ekstra bil med motsatt sistesiffer. Dette foregår allerede.

Hvis vi har ”smart” datokjøring, gir vi unntak for den typen biler som har lave utslipp, så folk kjøper hybrid eller, enda bedre, elbil i stedet for en dieselbil nr. 2.

Dette forslaget tar oss også et stykke på vei ved å gi unntak for hybrider og elbiler. Men vi skal kanskje ha en enda smartere måte å gjøre dette på. Heldigvis har byrådet bebudet en utredning av miljødifferensierte bompenger. Når den utredningen konkluderer, bør det bli samsvar mellom lave satser i bompengeringen og unntak fra datokjøring. Dermed har Byluftlisten følgende tilleggsforslag:

”Unntakene fra datokjøring revideres i sammenheng med behandling av sak om miljødifferensierte bompenger. Dette for å sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kjøretøy”.

[1] Sak 14, 2012: Vedtak av lokal forskrift med hjemmel i Vegtrafikklovens § 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning innenfor Bergen kommune.

Svar på spørsmål om grenseverdi for tiltak

Byluftlisten har nå mottatt svar fra byrådet på vårt spørsmål om den øvre grenseverdien brukt i kommunens tiltakskort ved dårlig luftkvalitet. (Selve svarbrevet kan du finne her.)

Representanten Endre Tvinnereim (BY) stilte følgende muntlige spørsmål i bystyrets møte 28. november 2011:

«Bergen har igjen opplevd episoder med «svært dårlig» luftkvalitet i november. Vi ser også at bakgrunnsnivåene for nitrogenoksider (NOx) er urovekkende høye, ikke bare i Bergensdalen men bl.a. flere steder i Fana bydel.

Kommunen har i sitt «Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet» (15 nov 2011) spesifisert at enkelte tiltak, som innkalling av beredskapsråd og «evt. vedtak om innføring av datokjøring» skal inntreffe ved 250 mikrogram nitrogendioksid (NO2) per kubikkmeter (m3).
Til sammenligning setter forurensningsforskriften en grense på 200 mikrogram NO2/m3, som regnes å gi «svært stor helserisiko» og som ikke kan overskrides mer enn 18 timer i løpet av et år. Regjeringens nasjonale mål er at en grense på 150 mikrogram ikke skal overskrides mer enn 8 timer i året.

Spørsmål: På hvilket faglig grunnlag er kommunens grense på 250 mikrogram NO2/m3 bestemt?

Svar:
Kommunens øvre grense i ”Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet” skal være 200 μg NO2/m³, ikke 250 slik det kommer frem i dokumentet vedtatt av byrådet. Dette skyldes en feil.
I beredskapsplan ved dårlig luftkvalitet er det grensen 200 μg NO2/m³ som benyttes:
”Maksimalnivået for forsvarlig luftkvalitet for nitrogenoksider er definert til 200 μg/m³
(mikrogram pr. kubikkmeter luft).”

Den øvre grensen i tiltakskortet skal selvfølgelig være den samme, altså til 200 μg/m³. Denne feilen skal korrigeres i tiltakskortet umiddelbart.

Monica Mæland
byrådsleder

Innlegg om miljø og byutvikling

Ordfører,
Jeg vil gjerne begynne med å oppfordre representantene til å gjette hvor mange ansatte det er på Bybanekontoret.
Men først vil jeg si noe om målformuleringene for – Fysisk byplanlegging – klima og miljø (område 10D).
Det overordnede målet er at Bergen skal være «en ledende miljøby» (s.116). Men det er jammen ikke mange konkrete tiltak å finne. Her er det snakk om «koordinering av prosjekter», «samordningsmøter», «klimauke» og «handlingsplaner».
Det absolutt minst imponerende målet er, kanskje ikke uventet, «Bedre lokal luftkvalitet i Bergen». Her er målet å «Oppdatere planer og koordinere prosjekter/tiltak». Tallfesting av målet for 2012 er som følger: «Årlig rapportere på status luftkvalitet og status gjennomføring av tiltak». Målet for 2014 er «Gjennomføre handlingsplan». Og det er en handlingsplan som vi vet, etter åtte år, ikke fungerer særlig bra.
Miljøpolitikken framstår altså som umulig å etterprøve og er fullstendig fri for ambisjoner. Byrådet har satt straffemerket på 5-meteren og utvist keeperen. Det er umulig ikke å score.
Her har for eksempel SV foreslått en langt mer etterprøvbart målformulering: ”Ingen dager med forurensning over 200 yg/m3 i 2012.” Det er kanskje ambisiøst – dessverre – men det er yderst konkret, og det er noe å strekke seg etter. Vi har også foreslått noen mer spesifikke mål på dette, og henstiller bystyret til å vurdere å stemme på disse.

Så: Sykkel. Vi foreslår altså et sykkelveikontor etter modell fra Bybanekontoret, for å bygge ut infrastruktur for transportsykling.
Hvorfor? Samhandlingsreformen gir kommunen økt økonomisk ansvar for innbyggernes helse (Da kan vi, i tillegg til å forby brus, satse for sykkel). Så er det snakk om sikkerhet for gående, syklende og kjørende, el-sykler, sykkeldrosje, sykkel-EM!
Hvordan skal vi få det til? Her har vi en vei å gå.
– Vi klarer ikke å bruke sykkelpengene våre. I år var det avsatt 43m, kun 26m ble brukt, altså bare litt over halvparten. Vi skal bruke omtrent 80m i 2012.
– En viktig grunn til det er at vi ikke har nok planleggingskapasitet. Det er underskudd på både mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner.
– Som det står i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, så er det ”behov for en vesentlig kapasitetsøkning for å nå målsetningene i strategien.” (s. 53). Samme sted står det at det er et behov for ca. 11 årsverk pr år knyttet til infrastruktur.
– Hvis du spør i Veivesenet, så er det rimelig å bruke ca. 10% på planer. Det blir ca. 8 millioner.
Og her kommer vi til Bybanen. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med 4 ansatte. De jobbet stort sett med én ting: Å forberede en reguleringsplan om bybanen. I 2006 ble aktiviteten trappet til 20 personer. I dag jobber 40 personer der.
Men det handler ikke bare om årsverk, men også om organisering. På samme måte som med Bybanekontoret trenger vi noen som spesialiserer seg på sykkel, med reguleringsplaner, høringer, erhverv av eiendommer og tilpasning til andre planer. Noen som har det som jobb å holde trykket oppe på sykkel.
Og det står statlige penger på spill. Kommunen har fått 13 statlige millioner forbeholdt sykkel. Dersom disse 13 millionene ikke blir brukt opp innen sin gitte tidsramme (for eksempel på grunn av manglende planlegging), så vil de falle bort.
Og hvis vi nekter å bruke nok ressurser til å lage skikkelige planer, så kan det faktisk føre til sløsing med offentlige midler. Sykkelveien ut til Flesland er et grelt eksempel på det. Den ble bygget fordi vi hadde mye penger tilgjengelig til sykkel, men lå langt bakpå på planer. Hvis vi fortsetter på denne måten, kommer vi i 2019 til å ha kilometervis med sykkelvei der vi ikke trenger det.
Byluftlisten er ikke for å øke antallet kommunalt ansatte i øst og vest bare vi ser et godt formål. Alle som har lest vårt alternative budsjett vet det. Men Bergen kommune har altså allerede bestemt seg for å satse på transportsykling. Og da gjelder det å gjøre det skikkelig.
Takk.

Byluftlistens alternative budsjett (tallforslag)

Her kan du laste ned Byluftlisten-alternativt-budsjett-2011 (XLS-format). Det er formulert som en variasjon over byrådets forslag til budsjett (som kommer til å bli vedtatt i dag). Budsjettet skiller mellom kvalitative målsetninger, investeringer og drift.

Presentasjon av Byluftlistens alternative budsjett

Ordfører,
Mye av det Byluftlisten vil ha er budsjettnøytralt, altså det handler om reguleringer heller enn inntekter og utgifter. Vi snakker her om å regulere trafikk, skape tettere og mer urbane bydeler med mindre behov for transport, eller følge forurensningsloven.
Men vi har noen forslag som koster penger, til sammen opp mot 65m i vårt alternative budsjett. Det er tallet vi bruker, selv om vi ikke mener at kommunen skal betale alt.
Vi baserer oss på byrådets forslag som ligger i bordet og justerer det.
Vi legger til 1.1 promille-poeng til forslaget til byrådets eiendomsskatt på næringseiendom, det dekker både drift og investeringer. Pluss at vi støtter to av MDGs forslag om videokonferanser og piggdekkavgift, som kommer inn på plussiden.
Dessuten handler mye om bruk av midler fra andre kilder, for eksempel Bergensprogrammet og Transnova, så vi legger antagelig opp til langt høyere inntekter enn vi egentlig trenger.
La meg fremheve fem poster:
Ladepunkter for elbil (linje 10).
På forrige møte vedtok vi en uttalelse til KVUen ”Kjuagutt og stril- mindre bil.” Her var det et viktig poeng at vi må ha flere kjøretøyer med nullutslipp. Vi har en del ladepunkter på private og offentlige parkeringsplasser. Men vi trenger det også i boligstrøkene, og det er det vi foreslår her. Vi vil også ha flere hurtigladere i forbindelse med drosjeholdeplasser.
Til sammen 1,8 mill., Transnova vil betale 100% av det hurtigladerne koster.
Landstrøm (linje 13)
Vi har lagt inn en investering i landstrøm med 50 Hz til Dokken, først og fremst til Hurtigruten og Fjord Line, altså den nye danskebåten.
Vi regner ikke med å dekke hele havnen med en gang, ikke alle frekvenser, men har et helt realistisk og godt utredet tiltak. Vi har budsjettert med 20 mill., mye vil kunne dekkes av staten ved Transnova, av fylket, av rederiene som kan få hjelp av NOx-fondet. Jeg vet det er bred støtte for landstrøm i denne sal, så jeg ser frem til å jobbe videre med dette i 2012.
Sykkelveikontor (linje 19):
Kommunens egen oppfølging av sykkelplan for 2010-13, anbefaler 11 årsverk til å arbeide med infrastruktur.
Vi tror det er realistisk å besette 5 stillinger i 2012, 9 stillinger over perioden frem til 2015. I tillegg til 2 i Vegvesenet.
Bergensprogrammet skal dekke dette. Der er det ledige ubrukte midler. Det største problemet akkurat nå er ikke manglende penger. Problemet er nettopp at vi har midler som vi ikke får brukt på en fornuftig måte fordi vi sparer på planarbeidet.
Jeg kommer tilbake til dette i miljø- og byutviklingsdebatten.
Nye målestasjoner for luftkvalitet (linje 21). Investering: 750.000, og drift 540.000.
Vi vil ha nye målestasjoner i Rådalskrysset, Åsane sentrum, Arna, Fyllingsdalen, Laksevåg.
2 av dem bør settes opp i i 2012.
Antagelig minst en av disse i Fana – vi har i det siste lest urovekkende meldinger om dårlig luftkvalitet i Fanaposten.
Oslo har 11 aktive målestasjoner – Bergen har 2. Dette er et billig tiltak som vi skylder innbyggerne i det som tidvis er Europas mest forurensede by.
Klima-, miljø- og energifond (klima- og energihandlingsplan 2007). (linje 16)
Det vi ser for oss her er at deler av fondet bør brukes til røykfri oppvarming og etterisolering i private bygg. Og her har vi lånt en ide fra det føderale miljøverndepartementet i USA. Modellen vi vil ha er da at fondet gir rentefrie lån til røykfri oppvarming og etterisolering i private bygg. Dette lånet betales da over tid tilbake over kommunale avgifter. Da unngår vi det kjente problemet at huseiere unngår å iverksette lønnsomme effektiviseringstiltak fordi de kanskje skal flytte om noen få år.
Et slikt fond ville også kunne reddet Sollien barnehage, som skulle hatt passivhusstandard og oppfylt den klimaplanen som ble vedtatt i denne sal i fjor: «Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden.». Vi leser i dag i BT at byrådet har ”skrotet” denne barnehagen, og at vi skal få en ekstra billig, konvensjonell barnehage i stedet.

Ordfører, som sagt, inntektene er nok en god del høyere enn det vi egentlig trenger. Overskuddet ser vi for oss kan brukes til økning av disposisjonsfondet eller klima- energi- og miljøfondet; til flere ladepunkter for elbil; eller til å betale ned på kommunens gjeld. Konklusjon: God byluft er ikke en stor budsjettmessig utfordring. Det som kreves er konsentrasjon og vilje til å prioritere.
Takk.