Bergen trenger byluftmerking av kjøretøyer (innlegg)

Ordfører,

Vi har nettopp hørt at byrådet mener vi har 20 år med helseskadelig luft i vente. Selv om det kanskje kan være vel pessimistisk, må vi ha luftkriseberedskap på plass. Det betyr at akuttiltak vil måtte benyttes på en forutsigbar og automatisk måte på dager med meldt fare for helseskadelig luft. I dagens situasjon tør ikke byrådet bruke kommunens tiltakskort for dårlig luftkvalitet fordi datokjøring, som kommunens plan innebærer, oppleves som altfor dramatisk.

Byluftmerket som vi foreslår vil gjøre det mulig med målrettede restriksjoner på kjøretøy ved varsel om dårlig luft. Til vinteren kommer vi igjen til å ønske at vi har en slik merkeordning.

I tillegg vil et byluftmerke gjøre det mulig å miljødifferensiere bompenger og lavutslippssoner. Merk imidlertid at den typen lavutslippssone som fins i over 40 tyske byer, og som vi ønsker, ikke handler om det samme som det byrådet beskriver i sitt notat. I Tyskland betyr lavutslippssoner at kjøretøyer med for høye utslipp ikke får lov til å kjøre inne i sonen, og det inkluderer privatbiler. For byrådet har det handlet om at bompengene skal være høyere for tunge kjøretøyer med høye utslipp inne i sonen. Byluftlisten foretrekker den tyske modellen fordi den omfatter flere kjøretøyer, og fordi man ikke vil kunne kjøpe seg fri fra miljøtiltak. Det viktigste er ikke at forurenser betaler, men at forurenser slutter å forurense.

Siden det dessuten finnes mange elbiler etter hvert, kan det også snart bli aktuelt med nullutslippsoner, reservert for ladbare biler og hydrogenbiler.

I sitt tilsvar til Byluftlistens forslag skriver byrådet at miljødifferensiering ikke vil være hjemlet i veiloven. Jeg vil berømme byrådet for å arbeide opp mot sentrale myndigheter for å få til miljødifferensiering og lavutslippssoner, men jeg føler at arbeidet kanskje er noe halvhjertet. La meg derfor foreslå to måter vi kan arbeide på mens vi venter på hjemmelen:

For det første vil det være mulig å reservere rabatter i bompengeringen for biler som kvalifiserer for byluftmerket. Da får vi et økonomisk incentiv uten å snu opp-ned på bompengepakken.

For det andre har saken vist at det er særdeles vanskelig å få til miljødifferensiering av bompenger, både teknisk og politisk, og under skiftende regjeringer. Heldigvis kan vi da i mellomtiden få på plass tidsdifferensiering av bompenger, mens vi venter på Godot. Det er det hjemmel for i nasjonalt lovverk, og det er det flertall for her i bystyret også.

Derfor kommer vi til å støtte alternativt forslag nr. 2 fra SV om køpris.

SV sitt alternative forslag nr. 1 er litt mer tvetydig. For det å differensiere en pris det betyr å øke for noen og redusere for andre. Det gjelder også for tidsdifferensiering. Samtidig er det helt riktig som det står i setning 2, at Bergen allerede har miljødifferensiering av bompenger til en viss grad, gitt at elbiler kjører gratis. Jeg kommer derfor til å stemme for SVs alternative forslag med denne forklaring.

Takk.

(Sak 164/2014: Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner)

 

Sluttinnlegg

Jeg takker for støtten i bystyret. Jeg vil også takke Ungdommens bystyre for godt samarbeid i denne saken. Jeg eier også dieselbil, mange dieselbiler, faktisk, gjennom Bildeleringen.

Differensiering skal ikke nødvendigvis være nøytralt, det har representanten Båtstrand rett i. Differensiering betyr at det skal være forskjell. Men det som er viktig for Byluftlisten er å bruke bompengeringen som instrument for bedre byluft.

Det er åpenbart at «Livet er for kort til å ha med departementet å gjøre», som representanten Visnes sier. Men det er nå byrådets lodd i livet å jobbe med departementet, særlig når det gjelder å få gjennomslag for sin egen plattform. Jeg håper også at Unge Høyre ikke har gitt opp denne saken.

Jeg foreslår at vi i mellomtiden innfører køpris, altså tidsdifferensierte bompenger. Det er enkelt og greit, og det virker, og hjemmel finnes allerede. La oss vedta det i septembermøtet.

Takk.

Ti bud for bedre byluft

1. Bystyret erkjenner at ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i Bergen.
2. Bystyret anmoder politiet om å innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien mellom Danmarks plass og Nordåsvannet så snart som mulig.
3. Bystyret ber Hordaland fylkeskommune om å utelukke dieselbusser, og på sikt busser som går på fossilt brennstoff, fra alle fremtidige anbud for kollektivtrafikk som skal betjene Bergen.
4. Bystyret oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å øke satsningen på utslippsfrie busser, ved for eksempel å utvide trolleybussnettet til Fyllingsdalen og Sædalen, og ved å utrede bruk av elektriske busser.
5. Bystyret ønsker å fase ut bruk av ved- og oljefyring i Bergensdalen, Loddefjord, Arna, Åsane sentrum og andre områder utsatt for høy lokal luftforurensning. Nye reguleringsplaner i slike områder skal kun tillate røykfrie oppvarmingskilder.
6. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som lavutslippssoner fra 2020. Dette betyr at kun personbiler med utslipp lavere enn 60 mg NOx/km skal kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
7. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som eksosfrie fra 2025. Kun utslippsfrie kjøretøyer skal normalt kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
8. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om miljødifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
9. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om tidsdifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
10. Bystyret ber om at statlige og regionale myndigheter prioriterer E39 utenom Bergensdalen øverst blant fremtidige veiprosjekter i kommunen

(Merknader fremmet i sak 113/2012 – Årsrapport om luftkvalitet i Bergen 2012)

Problematisk rapport om byluft i 2012

Dette er en problematisk rapport. Men den viser også at byluften i Bergen fremdeles er problematisk. For å begynne å løse disse problemene, foreslår Byluftlisten sammen med Venstre en ti-punktsliste i form av merknader.
Men la meg fremheve noen av de faglige problemene ved rapporten.
I rapporten står det at «episoder med høy luftforurensing har ikke gitt flere konsultasjoner eller sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken.» Dette er en meningsløs observasjon. Lungelidelser som forverres av dårlig luftkvalitet er sammensatte lidelser. Luftforurensningen er med på å forverre astma, KOLS, allergi og hjertesvikt, forårsake luftveisinfeksjoner osv, men i de fleste tilfeller er det ikke slik at det er åpenbart at luftforurensning er en viktig medvirkende årsak når pasienten kommer på allmennlegekontoret.
Kunnskapen om hvordan luftforurensningen påvirker helse har vi fra store internasjonale studier. Men å lage enkel statistikk fra allmennlegekontorene angående dette, holder ikke mål. Helsevernetaten vår må enkelt og greit slutte å bruke denne formen for argumentasjon.
Studien til Nafstad og kolleger fra Oslo fant dessuten at en økning på 10 mikrogram/m3 på bostedsadressen førte til en 8% økning i total dødelighet, og en tilsvarende økning førte til en 16% økning i dødelighet på grunn av luftveislidelser. Det er verdt å merke seg her at denne sammenhengen er signifikant uavhengig av terskelverdien på 40 mikrogram/m3.
Jeg synes det er svært betenkelig at de i luftkvalitetsrapporten henviser til studien i Oslo og sier at disse resultatene ikke umiddelbart kan overføres til Bergen. Lungene våre fungerer på samme måte som andre steder.
Det er også påfallende at man skal måtte gå så mange runder før det er akseptert at luftforurensning er skadelig for helsen. Byråd Bakke, i byrådssak 1227 i år, sier til og med at luften på Danmarks plass (sitat) «under spesielle metrologiske forhold er gjenstand for negativ medieomtale av luftkvaliteten,». Nei, dette er ikke et medieskapt problem. Når årsgjennomsnittet for NO2 var over grenseverdien på Danmarksplass, er det lovbrudd.
Det er også meningsløst å sammenligne 2012 med 2010. I 2010 var det massevaksinering, panisk håndvask og håndspriting. At det var færre konsultasjoner dette året kan ikke brukes som argument for å la være å gjøre noe med forurensningen.
Rapporten omtaler både veitrafikk og vedfyring med egne kapitler, mens utslipp fra havnen bare såvidt er nevnt. Dette er en vesentlig mangel ved rapporten.
Så til løsningene.
– På kort sikt trenger vi å stoppe trenden i retning av flere dieselbiler. Dieselbiler er ikke bra for byluft. De er heller ikke bra for klima.
– Samtidig trenger vi en strategi for å gjøre byen eksosfri. Røykfri. Vi trenger å dempe trafikken i byen, og den trafikken vi fremdeles har, skal være utslippsfri.
Dette nevner vi i de merknadene som herved er fremmet.

(Sak 113/2012: Årsmelding for luftkvalitet)

Innfør utslippsdifferensiering i Bergen

Ordfører,

Jeg regnet jo med at andre høyere på talerlisten kom til å påpeke at årsmeldingen på s. 9 inneholder en faktisk feil: Bergen hadde overskridelser av grenseverdiene i forurensningsloven, vi hadde det bare ikke så mange ganger at det ble ulovlig.

Jeg setter selvfølgelig pris på at byrådet arbeider systematisk med å få ned luftforurensningen, men resultatene mangler fremdeles. Landstrøm og ny bompengepakke vil hjelpe til en viss grad, når og hvis de kommer, men det er fremdeles langsiktige tiltak. På kort sikt – altså 2011 og 2012 – har vi fremdeles ingenting.

Da skjer det mer interessante ting i Oslo. Vi har sett i nyhetene i forrige uke at det der kan komme restriksjoner på de mest forurensende kjøretøyene i perioder. Altså utslippsdifferensiering. For det er veldig stor forskjell på kjøretøyer når det gjelder bidrag til lokal luftforurensning. Diesel er et viktig ord her. Og nye kjøretøyer forurenser i snitt mye mer enn gamle, dessverre. Vrakpanten er ingen venn.

I Oslo tar altså bypolitikerne skjeen i egen hånd, mens man her i byen lar ting skure og satser på at nye nedbørsrekorder skal redde oss.

En viktig forskjell, som BA skriver på lederplass i dag, er at vi i denne byen har et byråd der Fremskrittspartiet streker for moderat og målrettet forurensningspolitikk som passer seg i en storby, mens i Oslo er det Høyre, KrF og Venstre som regjerer.

Ellers er det ikke så mange forskjeller mellom våre to byer. Bergen Høyre har til og med programfestet utslippsdifferensiering, på samme måte som Byluftlisten. Som vi ser i Oslo, kan vi altså løse de verste problemene med luftforurensning før neste vinter med pragmatikk og noen enkle politiske grep. Ring meg.

(Fra bystyresak 127-2012: Bergen kommunes årsmelding og årsregnskap for 2011)

Datokjøring: forskrift og Byluftlistens tilleggsforslag

Innlegg i bystyret, 23. januar 2012

Byluftlisten setter pris på at denne datokjøringsforskriften [1] kommer opp i dag. Vi kommer til å støtte den, og har også et forslag til tilleggsvedtak for å forbedre den.

Vi mener selvfølgelig at denne forskriften kunne vært enda litt bedre.
– Paragraf 3: Burde vært klarere på at tiltak skal iverksettes når det er ”meldt” fare for helseskadelig luft.
– Disse burde vært automatiske – som fra et uavhengig byrå, en slags sentralbank for luften.
– Og så ville vi hatt denne til å gjelde også i de andre bydelene: Åsane, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Arna. Da ville vi også trengt flere aktive målestasjoner, som AP har nevnt.
– Vi ville også hatt unntak for allerede registrerte biler med relativt lave lokale utslipp, ved hjelp av en merkeordning. Dette tiltaket ville gitt unntak for mange flere biler enn det som er foreslått i denne innstillingen, bl.a. bortimot alle bensinbiler registrert de siste 10-15 år. På denne måten ville vi fått tilnærmet lik effekt, men plaget langt færre folk.
– Og så burde dieselhybrider vært tatt vekk, fordi dieselbiler har høye lokale utslipp.

Det som er bra med denne forskriften, og som KMBY skal ha honnør for, er at man har fjernet det foreslåtte unntaket basert på CO2. Her reddet bystyret seg selv fra å gjenta regjeringens ”dieseltabbe” som har bidratt til høye NO2-utslipp. Det er viktig.

For denne reguleringen sender signaler til bergenserne om hvilken type kjøretøyer vi ønsker de skal investere i i fremtiden, til byens beste. Og som alltid er det viktig å gi folk en utvei. Hvis vi har regler ”simpel” datokjøring, responderer folk ved å kjøpe en ekstra bil med motsatt sistesiffer. Dette foregår allerede.

Hvis vi har ”smart” datokjøring, gir vi unntak for den typen biler som har lave utslipp, så folk kjøper hybrid eller, enda bedre, elbil i stedet for en dieselbil nr. 2.

Dette forslaget tar oss også et stykke på vei ved å gi unntak for hybrider og elbiler. Men vi skal kanskje ha en enda smartere måte å gjøre dette på. Heldigvis har byrådet bebudet en utredning av miljødifferensierte bompenger. Når den utredningen konkluderer, bør det bli samsvar mellom lave satser i bompengeringen og unntak fra datokjøring. Dermed har Byluftlisten følgende tilleggsforslag:

”Unntakene fra datokjøring revideres i sammenheng med behandling av sak om miljødifferensierte bompenger. Dette for å sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kjøretøy”.

[1] Sak 14, 2012: Vedtak av lokal forskrift med hjemmel i Vegtrafikklovens § 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning innenfor Bergen kommune.

Byluft-forslag fra MDG: Vårt innlegg

Bystyret behandlet forslag (interpellasjon) fra Sondre Båtstrand (MDG) i møtet 23. januar. Dette var vårt innlegg til debatten:

Byluftlisten støtter denne pakken som helhet.
Det er positivt at byrådsleder nevner helseskaden ved luftforurensning.
Jeg kjenner TØI-rapporten [om kommunens tiltak i 2010]. Det var mye aktivitet, men få virkningsfulle tiltak. Datokjøring ville ha hatt større effekt hvis det hadde vært satt i verk tidligere. Men den gangen, i 2010 ventet byrådet altfor lenge. Heldigvis skal vi vedta datokjøringsforskrift senere i dag.
Det er merkelig at representanten Macody Lund trekker frem klimagassen CO2 i denne sammenheng. Den er ikke helseskadelig lokalt. Det som er største problemet er nitrogendioksid – NO2. Vi har aldri hatt høyere NO2-konsentrasjoner i Bergen. Misforståelsene rundt lokal luftforurensning sitter åpenbart dypt i byrådspartiene.
Det som må gjøres for å få ned NO2-utslippene er å redusere veitrafikken, og å få rest-trafikken til å bli minst mulig forurensende.
Og i motsetning til hva representanten Breistein sier, er det ikke først og fremst været, men utelukkende været som gjør at vi har hatt relativt lite lokal luftforurensning. For trafikken øker, og dieselandelen øker.
Nå nevnes det at trafikken til sentrum har gått ned. Det er sant.
Men trafikken øker jevnt ellers i byen, inkludert over Danmarks plass. Der venter vi fremdeles på tiltak. Det er to år siden Bergen gikk gjennom en alvorlig luftkrise – det er på tide å sette i gang tiltak som faktisk har effekt.

Jo, Byluftlisten trengs

Jo, Byluftlisten trengs

Noe er fundamentalt galt i politikken i Bergen. Byens egne innbyggere blir syke av byluften. Leger oppfordrer barnefamilier til å flytte vekk fra Bergensdalen. Det aller mest provoserende er at vi har sett en økning i helseskadelige utslipp både fra bil- og båttrafikk i inneværende byrådsperiode. De eksisterende politikerne har sviktet sitt mest elementære oppdrag—som er å beskytte innbyggerne mot helsefare. Dette gjør de fordi de ikke prøver hardt nok. Byluftlisten stiller til valg fordi vi vil tvinge alle politikere i Bergen til å skjerpe seg.

I politikken, som i idretten, er konkurranse sunt. Konkurranse gagner saken det konkurreres om, innbyggerne og demokratiet. Byluftlisten ønsker å spille rollen som en slags Northug frem imot valget: Vi skal gjøre de etablerte partiene redde for at vi kan ta dem på oppløpssiden og vinne dette valget. Og med hjelp fra de hundrevis av flotte bergensvelgere som allerede støtter opp om Byluftlisten, og de mange flere som vil lære om hvem vi er og hva vi står for frem imot valget, kan det godt være at det er nettopp det vi kommer til å gjøre.

Hvis de etablerte partiene lurer på hva de kan gjøre for å bekjempe Byluftlisten, så kan vi godt hjelpe dem med svaret: De kan bli bedre enn oss på å løse byluftkrisen. Men de skal da vite at Byluftlisten legger listen høyt, fordi vi lover å sette i gang både midlertidige og langsiktige tiltak som skal få slutt på den helsefarlige luften i byen alt fra neste høst og for all fremtid. Da holder det ikke å late som luften ikke er et problem slik FrP gjør; å komme med tomme løfter som KrF; å drive skyttergravspolitikk mot regjeringen slik som Høyre holder på; å føre slapp partilinje-politikk slik som Arbeiderpartiet; eller å fremme urealistiske og polariserende forslag slik miljøtrioen gjør.

Når politikerne roter det til i en så viktig sak, er det vi vanlige innbyggere som må ordne opp. Det gjør Byluftlisten nå på en måte som har virket i andre små og store byer når de etablerte politikerne har kjørt seg fast: Drammen Byliste ble opprettet for å sørge for at E18 ble lagt utenfor Drammens bebyggelse. Listen fikk kjempeoppslutning og har fått snudd den negative utviklingen som byen var kjent for. Drammen har vunnet en lang rekke priser for forvandlingen fra “Norges største veikryss”. Bylisten i Drammen har vært del av det styrende flertall i byen siden opprettelsen i 1995, og har vist seg som en seriøs samarbeidspartner for de etablerte partiene.

I Trondheim fikk Bylista i sin tid flere mandater og de forhindret nedlegging av trikken. Stockholmspartiet ble opprettet i 1979 og har flere ganger havnet på vippen i kommunen og fått store gjennomslag blant annet på sykkelveifronten.

Noe av det slike lokale lister gjør er å skape engasjement for lokalpolitikken. Kommuneforsker Jakob Aars viser at lokale lister siden midten av 80-tallet har økt valgdeltagelsen i de kommunene hvor de stiller. Vi i Byluftlisten vet vi skaper nytt engasjement fordi vi i motsetning til de etablerte partiene må samle underskrifter og derfor er ute og snakker med folk i byen. Faktisk engasjerer vi til og med bergensere som ikke engang visste at de har stemmerett.

Dette gjør vi fordi vi tilbyr noe helt nytt i bergenspolitikken – et lokalt alternativ som fokuserer på det som er viktigst for Bergen, nemlig å få en slutt på den helseskadelige luften som plager byen, og legge til rette for et godt byluftsliv for alle bergensere.

Endre Tvinnereim, 1. kandidat for Byluftlisten i kommunevalget

Frøy Gudbrandsen, 1. kandidat for Byluftlisten i fylkestingsvalget

Teksten er uredigert, som sendt til BA 8. mars 2011. Innlegget sto på trykk i BAs papirutgave 10. mars 2011 på s. 20

Sjekk din bils utslipp her!

Har du bil? Bruker du bil? Har naboen bil? Skal du kanskje kjøpe ny bil?

Byluftlisten vil belønne biler som har lave lokale utslipp og derfor gir liten helseskade for dem som bor, jobber, handler eller går på skole/barnehage i byen. Vi vil derfor innføre Byluftmerket som man skal kunne søke om for å få rabatt i bompengeringen, tillatelse til å kjøre på tross av datokjøring og på sikt i eventuelle lavutslippssoner.

Kvalifiserer din bil til Byluftmerket? Print det ut og lim det på bilen! Eller kontakt oss for klistremerke.

 

Vil din bil kvalifisere for Byluftmerket? Slå den opp på denne siden. Velg merke, årsmodell, og om det er bensin («petrol«) eller diesel. (For nye biler kan du også bruke Vegvesenets nybilvelger.)

Når du får resultatlisten for din bil, se under «NOx Emissions [g/km or mg/km under Euro 5/6]«. Grensen for Byluftmerket går på 0.060 g/km (tilsvarende 60 mg/km). Hvis din bil har lavere utslipp enn dette, vil den automatisk kvalifisere. Skillet går grovt sett mellom diesel og bensin. Du vil se at bortimot alle bensinbiler fra 2005 eller nyere, og mange eldre, vil kvalifisere. Ingen dieselbiler kan få Byluftmerket i dag.

Hva med svevestøv? Generelt sett vil biler med høye NOx-utslipp også slippe ut mer svevestøv. Og klimagasser? Nyere dieselbiler har noe lavere CO2-utslipp men veldig høye NOx-utslipp. De er således mindre skadelige for det globale klimaet (dermed får de lavere engangsavgift), men bør brukes minst mulig i byen.

Problemer med å finne tallene for «din» bil? Skriv til oss på byluftlisten@gmail.com eller ring Byluft-telefonen på 48 36 79 60 så sjekker vi for deg.

Diesel i Duesund—bensin i Bergen

Mange av dem som må kjøre bil i Bergen vil gjerne velge et kjøretøy som er så bra for byluften som mulig. Derfor er det svært alvorlig at Kjetil Lund (AP), statssekretær i Finansdepartmentet, sprer forvirring ved å implisere at det ikke er så nøye for byene om folk kjører bensin- eller dieselbil: ”Nye krav i EU gjør at dieselbilene får stadig lavere uslipp av bl.a. NOx og partikler. … Fra 2014 innebærer nye krav at dieselbiler slipper ut nesten like lite NOx som bensinbiler” (BT 26.03.11).

Det Lund kanskje sikter til er at det fremtidige EU-kravet for dieselbiler (det såkalte Euro 6-kravet) er at NOx-utslippene skal være maksimum 80 mg/km i 2014, ned fra dagens 180 mg/km. Til sammenligning er dagens NOx-krav for bensin (Euro 5) maksimum 60 mg/km.

Men det at kravene skal komme nærmere hverandre i fremtiden betyr ikke at utslippene fra dieselbiler blir nesten like lave som fra bensinbiler: Byluftlistens utregninger viser at bensinmodellene av de fem mest solgte biltypene allerede er nede i 24 mg/km. Det går faktisk fint an å kjøpe bensinbiler i dag som slipper ut mindre enn 15 mg NOx/km.

Faktum er at nye dieselbiler slipper ut svært mye mer NOx enn de aller fleste bensinbiler – nye som gamle. For de to mest solgte modellene i 2010 – Volkswagen Golf og Volvo V70 – slipper en dieselmodell ut 13 ganger så mye som en tilsvarende bensinmodell.

Byluftlistens oppfordring til alle som kjører i byen og som skal kjøpe bil er derfor: Tenk på byluften. Velg en bil med så lavt NOx-utslipp som mulig.

I Bergen har vi aldri hatt så høye utslipp av NOx som vi har i år, og det er to grunner til dette. For det første har vi aldri tidligere hatt så mye biltrafikk. For det andre har bilparken aldri før vært så dominert av dieselbiler. Kunnskapen vår om hvor helseskadelig NOx-forurenset luft er for friske og syke, gamle og unge, er bedre enn noensinne. Vi i Bergen trenger bedre byluft nå. Da må dieselbilandelen ned.

Det er direkte merkelig at Lund impliserer at regjeringens avgiftspolitikk ikke favoriserer dieselbiler. I følge Lund gir BT et feilaktig ”inntrykk av at regjeringen har ønsket at flere skal kjøpe dieselbiler.” Men tallenes tale er klar. Fire av fem nye personbiler solgt i Norge siden regjeringen la om avgiftene i 2007 har vært dieselmodeller. Om regjeringen ønsker det slik eller ikke er fullstendig irrelevant. Faktum er at dagens avgiftsordning fører til kjøp av dieselbiler, med svært skadelige følger for folkehelsen i byene.

Regjeringen er simpelthen utydelig når det gjelder dieselbiler i byene. Er Lund & co. enige med Byluftlisten i at for dem som må ha bil, så er diesel er greit i Duesund, mens bensin er best i Bergen? Vil de i så fall la Bergen innføre utslippsdifferensierte bompenger (byluftmerket) i tillegg til køprising? Eller stopper de halvveis ved køprising, som ikke vil redusere andelen dieselbiler i Bergen?

Endre Tvinnereim og Marte Jürgensen, Byluftlisten