Månedlige arkiver: februar 2012

Bompengesaken i bystyret: En oppsummering


Bybanen

Byluftlisten mener bybane og hyppigere bussavganger er viktigere enn tunnel i sentrum. (Foto: Byluftlisten. Bildet sto også på trykk i Åsane Tidende.)

Bompengepakken for 2013-25 ble vedtatt sist mandag, med knapt flertall (35-32) av partiene i byregjeringen: Høyre, FrP og KrF. Den er nå på vei til å bli vedtatt i fylket, men kan få problemer i Stortinget fordi det politiske grunnlaget er så smalt, noe vi også advarte mot i et BT-innlegg før bystyremøtet.

Her er noen av de forslagene som Byluftlisten fremmet eller støttet. Hele protokollen kan du lese her.

1. Vi støttet dette punktet i innstillingen fra byrådspartiene: » Bergen kommune anbefaler at dagens bompengeordning vedtatt i Prop.S 108 (2009-2010), endres ved at prosjektporteføljen utvides og nye takster innføres fra 1. januar 2013.» (Vedtatt med 61 stemmer: H+A+FrP+V+KrF+Sp+BY.)

2. Her kom vi med alternativt fellesforslag (AP, V, SP og BY) for å innføre differensierte satser i stedet for den flate prisen på 25 som ble vedtatt): «Dagens bompengeperiode til og med 2025 opprettholdes, og taksten fastsettes til 25 kroner for liten bil og 50 kroner for stor bil fra og med 2013. Det innføres rushtidsdifferensierte bompenger, slik at det i trengselsperioder på hverdager, betales mer enn øvrige tidspunkt på døgnet. Satsen for de tidsdifferensierte bompengene og tidsrommet for økningen fastsettes i egen sak i tråd med faglige beregninger på hvor knekkpunktet for å redusere biltrafikken inn til sentrum ligger. En slik sak legges frem snarest. Bergen kommune forutsetter at inntektsutviklingen følges opp i tråd med denne saken og føringer gitt i St. prp 108 S (2009-2010). Bergen kommune anbefaler fortsatt låneopptak for gjennomføring av programmet.» (Fikk 30 stemmer – opposisjonen minus Rødt.)

Byluftlisten stilte også et eget tilleggsforslag her: «Det avsettes 250 millioner kroner til hyppigere bussavganger over perioden 2013-17, med målsetning om å bruke 20% av bompengene til drift av kollektivtrafikken i Bergen i 2017. Midlene tas fra veiprosjekter, og først og fremstde 700 mill. kroner som er satt av til Skansentunnelen.» (Ble støttet av BY, SV, MDG og SP.)

(Punktene 3-5 handlet om regionale og nasjonale prosesser samt miljødifferensiering og ble vedtatt med store flertall; under punkt 6 ba partiene i byregjeringen om at fylket vedtar samme pakke som dem.)

7. Siden vårt tilleggsforslag til pkt. 2 hadde falt, støttet vi her alternativt forslag fra Harald Schjelderup (AP): «Bergen kommune anbefaler at de 700 millioner kroner som i saken er satt av til Skansentunnelen tas ut og avsettes til forsering av bygging av bybane mot Åsane. En forutsetning for at det avsettes kr 700 millioner til bybanen til Åsane er betydelig statlig medvirkning og finansiering til bybanens videre utbygging. Bystyret viser til at bybanen mot Nesttun/Rådal/Flesland i all hovedsak er forskuttert og betalt gjennom bompenger som en del av Bergensprogrammet.»

I tråd med vårt program (del II, pkt. 12) støttet vi også følgende tilleggsforslag fra AP: «Bergen kommune anbefaler at for å redusere biltrafikken og dermed også luftforurensingen i Bergensdalen settes utløpet for en fremtidig Arnatunnel/ringveg øst til området Fjøsanger/Hop. Dette prinsippet må legges til grunn for all videre planlegging av dette prosjektet. En slik løsning vil kunne kople sammen E39 med Ringvei Vest og redusere gjennomgangtrafikken gjennom Bergensdalen og belastningen i de sentrale deler av Bergen.»

Vi støttet også følgende to tilleggsforslag fra Venstre:
– «Dersom Skansentunnelen medfører en ikke hensiktsmessig kost/nytte-effekt, skal midlene overføres til utbygging av Bybanen.» (Støttet av hele opposisjonen, 32 stemmer mot byrådets 35.)
– «Bystyret ber om en utredning for forlengelse av Bybanen til Åsane også videre til Vågsbotn, og når det eventuelt vil være tilstrekkelig trafikkgrunnlag for en eventuell videreføring av denne strekningen» (enstemmig vedtatt).

Til sist støttet vi SPs tre tilleggsforslag om sykkel, innfartsparkering og byplanlegging for redusert transportbehov.

(Sak 47 i bystyret i 2012)

Reklamer

Hundreårskrigene og sykkel-VM

Sport kan være nyttig til så mangt.

Under Hundreårskrigene, som varte fra 1337 til 1453, ble det lagt stor vekt på at alle menn skulle lære seg å skyte med langbue, som var et svært effektivt våpen. Fotball og andre alternative idrettsformer ble motarbeidet, om ikke regelrett forbudt.

I vår tid har vi luftkrise, klimakrise og en kommende folkehelsekrise fordi folk ikke får beveget seg nok. 15-åringer beveger seg mindre enn de mellom 65 og 85, hører vi i media.

Sykkel kan hjelpe på alle disse tre problemene. Og sykkel-VM i Bergen kan inspirere oss. For når det gjelder tilrettelegging for sykkel er Bergen helt oppe på toppen blant norske byer når det gjelder potensial for forbedring.

Jeg sier ikke at vi skal forby fotball frem mot 2016, men EM er en gyllen mulighet til å satse på mer sykling i Bergen – ikke minst for barn og unge. Og dessuten kan det bli gøy. Derfor støtter vi innstillingen.

Investeringer under Bergensprogrammet i 2012: Mer sykkel

Jeg noterer fra dokumentet at det er “aktuelt å styrke innsatsen ytterligere for planlegging og bygging av sykkelprosjekter.” Det er meget bra! Takk til byråd Rygg som står bak saken.

Det er også lovet en egen sak om sykkelveisatsningen spesielt. Flere av partiene i bystyret setter pris på at fagetaten ønsker å arbeide mer med dette, og vi ser frem til saken. Jeg vil foreslå at vi tas med tidlig i prosessen på samme måten som gruppelederne er blitt involvert i sakene rundt rusproblemene i Nygårdsparken. Da kan vi sikkert få på plass en tverrpolitisk allianse for samferdsel, noe vi ikke fikk til for bompengepakken.

Vi ser også frem til forprosjektet for lysregulering med prioritet for kollektivtrafikken (s. 11 i bygge- og planprogrammet). Jeg tror jeg hørte om det for første gang på 1980-tallet, så det er på høy tid vi får prioritering av buss i lyskryss. Hvis vi får dette på plass for trolleybussen, som vi har for Bybanen, er vi ikke så forferdelig langt, kvalitetsmessig, fra en bybane på gummihjul.

Vi støtter også merknaden fra rep. Breistein om hurtigbåt fra Knarvik/Frekhaug til Bergen. Kanskje vi på sikt kan få plass en elektrisk hurtigbåt, som Sør-Trøndelag fylkeskommune planlegger mellom Trondheim og Vanvikan.

(sak 48)

Bompengepakken burde vært bedre

Dette er ikke en dårlig pakke. Men den kunne vært bedre. Og den burde vært bedre. Dette gjelder inntekter, utgifter, og ikke minst prosess.

Det er bra at inntektene skal opp, og at vi får en forventet trafikkavvisende effekt. Det hadde vært bedre om vi kunne hatt tidsdifferensierte satser. Da ville vi fått mindre kø og bedre byluft, siden ikke minst tungtrafikken forurenser ekstra når den står i kø og starter og stopper mye. Med forskjellige satser hverdag og helg ville bompengeringen dessuten vært mer skånsom for sentrumshandelen.

Utgiftssiden kunne også vært bedre. Bybane til Flesland er bra. Mer penger til sykkel er bra, om vi klarer å bruke dem på en fornuftig måte. Men investeringene har en sterk geografisk slagside. Det er særlig problematisk at byrådspartiene prioriterer en veitunnel i sentrum – Skansentunnelen – over prosjektering av bybanen til Åsane og mot vest. Skansentunnelen er et prosjekt som tilhører forrige århundre. Den har levd godt nederst på prioriteringslisten i 13 år, og der kunne den gjerne ha forblitt. Det beste argumentet for Skansentunnelen er at ”vi bestemte oss i 1999 for å bygge.”

Ønsker man en viss andel vei, fins det langt bedre veiprosjekter, ikke minst det å legge E39 utenom Bergensdalen.

Dessuten er det viktig å gi folk alternativer – bruke gulrot og ikke bare pisk. Vi trenger å forbedre kollektivtilbudet med en gang, ikke vente til bybanen er utbygget i alle retninger. Byluftlisten legger derfor inn forslag, som vi gjorde i sonderingene med H og KRF for to uker siden, om å bruke opp mot 20% av inntektene til å øke frekvensen på busstilbudet. 20% er satsen man bruker i Oslo.

Vi var villige til å gå langt for å få til et bredt forlik om denne pakken. Reelle forhandlinger betyr at man er villig til å gi opp noe av faktisk verdi for å få frem et utfall til felles beste. Det har dessverre ikke vært mulig å få noen virkelig verdifulle innrømmelser fra byrådspartiene. Derfor stemmer vi mot punkt 2 og 7. Vi håper på en bedre prosess neste gang.

Men la meg si noe positivt til slutt: Denne pakken betyr at et gammelt og dårlig prinsipp er forlatt: Det at bompengene kun skal være en inntektskilde og ikke påvirke trafikken. Denne pakken skal etter planen redusere trafikken med 10%. Og miljødifferensiering er foreslått, dvs. å bruke bompengene til å styre trafikken på en mer rasjonell måte enn det vi får med dagens flate satser. Vi beveger oss altså i riktig retning. Det er bare trist at det skal gå så forferdelig langsomt.

(sak 47)

Nybygg til Landås skole

Som nykommer i bergenspolitikken undres jeg på hvordan vi kunne komme så langt som dette med Landås skole og de andre 19 skolene som mangler inneklimagodkjenning. Hvis vi vedtar ny Landås skole i dag, betyr det at den kommer til å bli bygget snart? Eller kommer vi til å komme tilbake til saken i 2018?

Byrådspartiene sier det aldri har vært brukt mer penger på opprustning og vedlikehold av skoler i Bergen. Men likevel ligger vi i bunnsjiktet når det gjelder inneluft og godkjente skoler nasjonalt.

Når så mye penger blir brukt til så liten effekt, må man lure på kompetansen til dem som styrer. For eksempel ble flere millioner brukt på å holde Landås skole flytende like før skolen ble stengt.

Byrådet har håndtert skolesaken på en svært dårlig måte. De ser også ut til å ha fått dårlige råd fra sin egen helsevernetat. Vi synes dette er meget problematisk.

Jeg synes også at byrådspartiene slipper altfor lett fra ansvaret sitt når de sier at ansvaret går tilbake en hel generasjon. De har hatt flertall de siste 9 årene, de har prioritert for eksempel å kutte eiendomsskatten. Hvis de ikke vil ta ansvar for dette, hva tar de da ansvar for?

Når det gjelder OPS, så har ikke Byluftlisten noen prinsipiell posisjon. Vi kan godt eksperimentere med OPS, som vi nå gjør for eksempel med Søreide skole. Men jeg føler at det tryggeste i denne saken er bygg i egen regi. Så kan vi i fremtiden lære av hva som fungerte best.

(Sak 46)

Innlegg om luftkvalitet og helse

(Sak 36 – 2012, debatt om interpellasjon fra SV: «Er Bergen en lovløs by»?)

Ordfører,

Aller først må jeg si at jeg deler engasjementet til representanten Myksvoll for godshavn til Flesland, reell fortetting og E39 innom Arna bydel. Faktisk har Byluftlisten programfestet alle disse tre punktene. La det skje!

Så vil jeg benytte anledningen til å nevne en fersk studie om effekten av luftforurensning på hjertesykdom. Journalen er The Journal of the American Medical Association, regnet som ett av verdens 4 beste medisinske tidsskrifter.

Artikkelen gjennomgår resultatene av 34 studier som undersøker sammenhengen mellom hjerteinfarkt og korttidseksponering for luftforurensning. (Som kjent har Bergen også problemer med langtidseksponering, men det er de akutte episodene vi er berømt for.)
Konklusjonen i denne artikkelen er at luftforurensning har sammenheng med hjerteinfarkt. Forfatterene anslår at de forskjellige komponentene i forurensningen forårsaker mellom 0.6 – 4.5% av hjerteinfarktene.

Høyt blodtrykk, sukkersyke og røyking er forbundet med større individuell risiko for hjerteinfarkt, men det betyr ikke at vi kan se bort fra luftforurensning i denne sammenhengen. Fordi alle i byområder blir utsatt for foruresning, også gamle og personer med høy risiko for hjerteinfarkt fra før, vil reduksjon av luftforurensning kunne ha effekt på folkehelsa. Mekanismen for hvordan luftforuresning skader hjertet er ikke klarlagt.

Men studien viser altså at de viktigste komponentene i luftforurensningen karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), det grove svevestøvet (PM10), det fine svevestøvet (PM2,5) – alle bortsett fra ozon (O3) – har en statistisk signifikant sammenheng med hjerteinfarkt.

Spørsmål om havn og landstrøm

Målinger viser at forurensning fra skip er et mye større problem enn tidligere antatt. De gassene som slippes ut fra skip (SO2, NO2 og svevestøvet PM10) gir en betydelig økt forekomst av luftveislidelser og er et alvorlig problem i Bergen.

En kostnadseffektiv metode for å redusere denne typen forurensning er landstrøm, altså at skipene slår av maskinene sine og kobler seg til strøm fra land. Dette er for lengst etablert i mange større byer i verden. Senest Oslo i fjor, som er en mye mindre havn enn Bergen.

Byrådet behandlet sak om etablering av pilot for landstrøm i Bergen havn (sak 1150-11) den 12. april 2011, og fattet vedtak om at det anbefalte at infrastruktur for landstrøm skulle etableres i prosjektert ny kai i Jekteviken. Det skulle avholdes et møte mellom byråden og styreleder for BOH for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. Bystyrets kontor skulle orienteres.

Mine spørsmål er: Hva er status i denne saken? Er det avholdt et møte mellom byråden og styreleder for BOH? I så fall, er det fattet noen beslutninger eller vedtatt noen konklusjoner når det gjelder infrastruktur for landstrøm i prosjektert ny kai i Jekteviken?