Stikkordarkiv: nitrogenoksider

Årsmeldingen viser at kommunen ikke forstår lokal luftforurensning

Ordfører,

Det er fullstendig uakseptabelt at kommunen ser for seg at Bergen fremdeles skal ha 10-20 år med helseskadelig luft. Representanten Båtstrand har allerede sitert fra årsmeldingen, la meg bare gjenta at rapporten er unødvendig defensiv på luftkvalitet.[1] Den bygger også på tvilsomme forutsetninger:

1. Den første tvilsomme forutsetningen grunner i politisk uenighet. For en veldig enkel og rasjonell måte å få ned luftforurensningen med en gang, ikke om 20 år, det er å innføre tidsdifferensierte bompenger. Byrådsleder har hevdet i media at tidsdifferensiering ikke reduserer utslippene, at det bare vil flytte utslippene til et annet tidspunkt på dagen, men det er heldigvis ikke sant: Kø skaper ekstra forurensning, særlig svevestøv fra tungtrafikken. Køpris er en velprøvd måte å redusere kø på, og dermed lokal luftforurensning. Det er bare å vedta det. Det er til og med flertall i bystyret for det.

2. Men den andre tvilsomme forutsetningen i årsmeldingen grunner i manglende tro på mulighetene som ligger i teknologien. Som representanten Macody Lund sa tidligere i dag, er bilen et lovlig fremkomstmiddel i Norge, og det skal den fremdeles være. Heldigvis er det kommet flere utslippsfrie alternativer, særlig siden 2011. Elbiler blir mer og mer normale, og nå kommer også hydrogenbiler. En ting vi kan gjøre lokalt er å legge mer til rette for denne typen nullutslippsbiler, f.eks. å lage nullutslippssoner i utvalgte gater.

La meg si litt mer om byluft. Det finnes to typer grenseverdier for dårlig luftkvalitet.

Den første grensen er en timesgrense: Det skal ikke være mer enn 18 timer per kalenderår med verdier over 200 mikrogram nitrogenoksid (NO2) per kubikkmeter.

Den andre grensen er årsmiddelverdi: Den skal ikke være mer enn gjennomsnittlig 40 milligram per NO2 per kubikkmeter i løpet av et kalenderår.

De famøse giftlokkene vi har hatt de senere år er eksempler på at timegrensen er brutt. Men det kroniske problemet, som vi ser på Danmarks plass, Loddefjord og antagelig flere steder, er like alvorlig. Her blander årsmeldingen begrepene, og den utelater også data fra 2013 i teksten. Derfor vil jeg fremme følgende merknader:

1. Bystyret bemerker at grenseverdiene for luftkvalitet også ble overskredet i 2013, ikke kun i 2010 og 2012 som det står i årsmeldingen.

2. Siden det er grenseverdien for årsgjennomsnittet som er overskredet tre av de fire siste år, er det upresist å hevde at byen er sårbar for luftforurensning «under visse klimatiske forhold» (s. 46). Snarere fremstår luftforurensningen i Bergen som et kronisk problem knyttet til normale værforhold.

(Sak 142/2014: Bergen kommunes Årsregnskap 2013 og Årsmelding 2013)

[1] Se årsmeldingen, side 46: «Men det er først når en får effekt av de langsiktige tiltakene ved utbygging av kollektivtrafikken og fortetting langs Bybanen at luftkvaliteten vil nå et akseptabelt nivå i forhold til forurensningsforskriften. Det antas at dette vil få full effekt først om 10 til 20 år.» Dette er et svært defensivt utsagn.

Reklamer

Ti bud for bedre byluft

1. Bystyret erkjenner at ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i Bergen.
2. Bystyret anmoder politiet om å innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien mellom Danmarks plass og Nordåsvannet så snart som mulig.
3. Bystyret ber Hordaland fylkeskommune om å utelukke dieselbusser, og på sikt busser som går på fossilt brennstoff, fra alle fremtidige anbud for kollektivtrafikk som skal betjene Bergen.
4. Bystyret oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å øke satsningen på utslippsfrie busser, ved for eksempel å utvide trolleybussnettet til Fyllingsdalen og Sædalen, og ved å utrede bruk av elektriske busser.
5. Bystyret ønsker å fase ut bruk av ved- og oljefyring i Bergensdalen, Loddefjord, Arna, Åsane sentrum og andre områder utsatt for høy lokal luftforurensning. Nye reguleringsplaner i slike områder skal kun tillate røykfrie oppvarmingskilder.
6. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som lavutslippssoner fra 2020. Dette betyr at kun personbiler med utslipp lavere enn 60 mg NOx/km skal kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
7. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som eksosfrie fra 2025. Kun utslippsfrie kjøretøyer skal normalt kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
8. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om miljødifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
9. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om tidsdifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
10. Bystyret ber om at statlige og regionale myndigheter prioriterer E39 utenom Bergensdalen øverst blant fremtidige veiprosjekter i kommunen

(Merknader fremmet i sak 113/2012 – Årsrapport om luftkvalitet i Bergen 2012)

Problematisk rapport om byluft i 2012

Dette er en problematisk rapport. Men den viser også at byluften i Bergen fremdeles er problematisk. For å begynne å løse disse problemene, foreslår Byluftlisten sammen med Venstre en ti-punktsliste i form av merknader.
Men la meg fremheve noen av de faglige problemene ved rapporten.
I rapporten står det at «episoder med høy luftforurensing har ikke gitt flere konsultasjoner eller sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken.» Dette er en meningsløs observasjon. Lungelidelser som forverres av dårlig luftkvalitet er sammensatte lidelser. Luftforurensningen er med på å forverre astma, KOLS, allergi og hjertesvikt, forårsake luftveisinfeksjoner osv, men i de fleste tilfeller er det ikke slik at det er åpenbart at luftforurensning er en viktig medvirkende årsak når pasienten kommer på allmennlegekontoret.
Kunnskapen om hvordan luftforurensningen påvirker helse har vi fra store internasjonale studier. Men å lage enkel statistikk fra allmennlegekontorene angående dette, holder ikke mål. Helsevernetaten vår må enkelt og greit slutte å bruke denne formen for argumentasjon.
Studien til Nafstad og kolleger fra Oslo fant dessuten at en økning på 10 mikrogram/m3 på bostedsadressen førte til en 8% økning i total dødelighet, og en tilsvarende økning førte til en 16% økning i dødelighet på grunn av luftveislidelser. Det er verdt å merke seg her at denne sammenhengen er signifikant uavhengig av terskelverdien på 40 mikrogram/m3.
Jeg synes det er svært betenkelig at de i luftkvalitetsrapporten henviser til studien i Oslo og sier at disse resultatene ikke umiddelbart kan overføres til Bergen. Lungene våre fungerer på samme måte som andre steder.
Det er også påfallende at man skal måtte gå så mange runder før det er akseptert at luftforurensning er skadelig for helsen. Byråd Bakke, i byrådssak 1227 i år, sier til og med at luften på Danmarks plass (sitat) «under spesielle metrologiske forhold er gjenstand for negativ medieomtale av luftkvaliteten,». Nei, dette er ikke et medieskapt problem. Når årsgjennomsnittet for NO2 var over grenseverdien på Danmarksplass, er det lovbrudd.
Det er også meningsløst å sammenligne 2012 med 2010. I 2010 var det massevaksinering, panisk håndvask og håndspriting. At det var færre konsultasjoner dette året kan ikke brukes som argument for å la være å gjøre noe med forurensningen.
Rapporten omtaler både veitrafikk og vedfyring med egne kapitler, mens utslipp fra havnen bare såvidt er nevnt. Dette er en vesentlig mangel ved rapporten.
Så til løsningene.
– På kort sikt trenger vi å stoppe trenden i retning av flere dieselbiler. Dieselbiler er ikke bra for byluft. De er heller ikke bra for klima.
– Samtidig trenger vi en strategi for å gjøre byen eksosfri. Røykfri. Vi trenger å dempe trafikken i byen, og den trafikken vi fremdeles har, skal være utslippsfri.
Dette nevner vi i de merknadene som herved er fremmet.

(Sak 113/2012: Årsmelding for luftkvalitet)

Muntlig spørsmål om havn og landstrøm, Bergen bystyre 20.02.2012

Spørsmål til byråd Filip Rygg:

Fra Endre Tvinnereim, Byluftlisten

Målinger viser at forurensning fra skip er et mye større problem enn tidligere antatt. De gassene som slippes ut fra skip (SO2, NO2 og svevestøvet PM10) gir en betydelig økt forekomst av luftveislidelser og er et alvorlig problem i Bergen.

En kostnadseffektiv metode for å redusere denne typen forurensning er landstrøm, altså at skipene slår av maskinene sine og kobler seg til strøm fra land. Dette er for lengst etablert i flere større byer i verden. Senest Oslo i fjor, som er en mye mindre havn enn Bergen.

Byrådet behandlet sak om etablering av pilot for landstrøm i Bergen havn (sak 1150-11) den 12. april 2011, og fattet vedtak om at det anbefalte at infrastruktur for landstrøm skulle etableres i prosjektert ny kai i Jekteviken. Det skulle avholdes et møte mellom byråden og styreleder for BOH for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. Bystyrets kontor skulle orienteres.

Mitt spørsmål er: Hva er status i denne saken? Er det avholdt et møte mellom byråden og styreleder for BOH? I så fall, er det fattet noen beslutninger eller vedtatt noen konklusjoner når det gjelder infrastruktur for landstrøm i prosjektert ny kai i Jekteviken?

Datokjøring: forskrift og Byluftlistens tilleggsforslag

Innlegg i bystyret, 23. januar 2012

Byluftlisten setter pris på at denne datokjøringsforskriften [1] kommer opp i dag. Vi kommer til å støtte den, og har også et forslag til tilleggsvedtak for å forbedre den.

Vi mener selvfølgelig at denne forskriften kunne vært enda litt bedre.
– Paragraf 3: Burde vært klarere på at tiltak skal iverksettes når det er ”meldt” fare for helseskadelig luft.
– Disse burde vært automatiske – som fra et uavhengig byrå, en slags sentralbank for luften.
– Og så ville vi hatt denne til å gjelde også i de andre bydelene: Åsane, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Arna. Da ville vi også trengt flere aktive målestasjoner, som AP har nevnt.
– Vi ville også hatt unntak for allerede registrerte biler med relativt lave lokale utslipp, ved hjelp av en merkeordning. Dette tiltaket ville gitt unntak for mange flere biler enn det som er foreslått i denne innstillingen, bl.a. bortimot alle bensinbiler registrert de siste 10-15 år. På denne måten ville vi fått tilnærmet lik effekt, men plaget langt færre folk.
– Og så burde dieselhybrider vært tatt vekk, fordi dieselbiler har høye lokale utslipp.

Det som er bra med denne forskriften, og som KMBY skal ha honnør for, er at man har fjernet det foreslåtte unntaket basert på CO2. Her reddet bystyret seg selv fra å gjenta regjeringens ”dieseltabbe” som har bidratt til høye NO2-utslipp. Det er viktig.

For denne reguleringen sender signaler til bergenserne om hvilken type kjøretøyer vi ønsker de skal investere i i fremtiden, til byens beste. Og som alltid er det viktig å gi folk en utvei. Hvis vi har regler ”simpel” datokjøring, responderer folk ved å kjøpe en ekstra bil med motsatt sistesiffer. Dette foregår allerede.

Hvis vi har ”smart” datokjøring, gir vi unntak for den typen biler som har lave utslipp, så folk kjøper hybrid eller, enda bedre, elbil i stedet for en dieselbil nr. 2.

Dette forslaget tar oss også et stykke på vei ved å gi unntak for hybrider og elbiler. Men vi skal kanskje ha en enda smartere måte å gjøre dette på. Heldigvis har byrådet bebudet en utredning av miljødifferensierte bompenger. Når den utredningen konkluderer, bør det bli samsvar mellom lave satser i bompengeringen og unntak fra datokjøring. Dermed har Byluftlisten følgende tilleggsforslag:

”Unntakene fra datokjøring revideres i sammenheng med behandling av sak om miljødifferensierte bompenger. Dette for å sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kjøretøy”.

[1] Sak 14, 2012: Vedtak av lokal forskrift med hjemmel i Vegtrafikklovens § 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning innenfor Bergen kommune.

Byluft-forslag fra MDG: Vårt innlegg

Bystyret behandlet forslag (interpellasjon) fra Sondre Båtstrand (MDG) i møtet 23. januar. Dette var vårt innlegg til debatten:

Byluftlisten støtter denne pakken som helhet.
Det er positivt at byrådsleder nevner helseskaden ved luftforurensning.
Jeg kjenner TØI-rapporten [om kommunens tiltak i 2010]. Det var mye aktivitet, men få virkningsfulle tiltak. Datokjøring ville ha hatt større effekt hvis det hadde vært satt i verk tidligere. Men den gangen, i 2010 ventet byrådet altfor lenge. Heldigvis skal vi vedta datokjøringsforskrift senere i dag.
Det er merkelig at representanten Macody Lund trekker frem klimagassen CO2 i denne sammenheng. Den er ikke helseskadelig lokalt. Det som er største problemet er nitrogendioksid – NO2. Vi har aldri hatt høyere NO2-konsentrasjoner i Bergen. Misforståelsene rundt lokal luftforurensning sitter åpenbart dypt i byrådspartiene.
Det som må gjøres for å få ned NO2-utslippene er å redusere veitrafikken, og å få rest-trafikken til å bli minst mulig forurensende.
Og i motsetning til hva representanten Breistein sier, er det ikke først og fremst været, men utelukkende været som gjør at vi har hatt relativt lite lokal luftforurensning. For trafikken øker, og dieselandelen øker.
Nå nevnes det at trafikken til sentrum har gått ned. Det er sant.
Men trafikken øker jevnt ellers i byen, inkludert over Danmarks plass. Der venter vi fremdeles på tiltak. Det er to år siden Bergen gikk gjennom en alvorlig luftkrise – det er på tide å sette i gang tiltak som faktisk har effekt.

Sjekk din bils utslipp her!

Har du bil? Bruker du bil? Har naboen bil? Skal du kanskje kjøpe ny bil?

Byluftlisten vil belønne biler som har lave lokale utslipp og derfor gir liten helseskade for dem som bor, jobber, handler eller går på skole/barnehage i byen. Vi vil derfor innføre Byluftmerket som man skal kunne søke om for å få rabatt i bompengeringen, tillatelse til å kjøre på tross av datokjøring og på sikt i eventuelle lavutslippssoner.

Merket for god byluft: lave NOx-utslipp

Kvalifiserer din bil til Byluftmerket? Print det ut og lim det på bilen! Eller kontakt oss for klistremerke.

 

Vil din bil kvalifisere for Byluftmerket? Slå den opp på denne siden. Velg merke, årsmodell, og om det er bensin («petrol«) eller diesel. (For nye biler kan du også bruke Vegvesenets nybilvelger.)

Når du får resultatlisten for din bil, se under «NOx Emissions [g/km or mg/km under Euro 5/6]«. Grensen for Byluftmerket går på 0.060 g/km (tilsvarende 60 mg/km). Hvis din bil har lavere utslipp enn dette, vil den automatisk kvalifisere. Skillet går grovt sett mellom diesel og bensin. Du vil se at bortimot alle bensinbiler fra 2005 eller nyere, og mange eldre, vil kvalifisere. Ingen dieselbiler kan få Byluftmerket i dag.

Hva med svevestøv? Generelt sett vil biler med høye NOx-utslipp også slippe ut mer svevestøv. Og klimagasser? Nyere dieselbiler har noe lavere CO2-utslipp men veldig høye NOx-utslipp. De er således mindre skadelige for det globale klimaet (dermed får de lavere engangsavgift), men bør brukes minst mulig i byen.

Problemer med å finne tallene for «din» bil? Skriv til oss på byluftlisten@gmail.com eller ring Byluft-telefonen på 48 36 79 60 så sjekker vi for deg.