Stikkordarkiv: 2013

Bedre utredning av bybanealternativ i dagen i Ytre Sandviken (alt. 3B): Muntlig spørsmål

Dette spørsmålet gjelder alternativ 3B for utbygging av Bybanen mot nord.

Traseen vil bruke dagens motorvei mellom Sandviken sykehus og NHH til bybane, og sender bilene inn i fjellet til Eidsvåg. Alternativet vil kunne legge til rette for massiv utbygging av boliger, bedre byluft for dagens og fremtidens beboere, det beste sykkelveinettet og sikker trafikkavvikling.

Imidlertid er 3B langt dårligere belyst enn de to andre alternativene i utredningen som bystyret har fått, og det er derfor en fare for at dette alternativet blir forbigått uten en grundig vurdering. Dette problemet har blant annet Statens vegvesen påpekt. Veivesenet har derfor etterlyst en tilleggsutredning for alternativ 3B.

Spørsmål: Vil 3B få den utredningen det trenger for å være et like reelt alternativ som 1B og 2B?

Svar fra byråden: Ja. Viser til byrådssak 1286/13 (juni). Tilleggsutredningene vil forelegges.

Oppfølgning: Kan byråden garantere at alternativ 3 blir behandlet på lik linje med de andre to alternativene når byrådet utarbeider sin innstilling til bystyret?

Svar fra byråden: Det blir bystyret som må vurdere dette når tillegsutredningene foreligger.

Byspredning med blokker er ikke fortetting

Alle kan ikke ha enebolig og to biler i garasjen. Derfor trenger vi fortetting. Og vi har en god del fortetting i Bergen, særlig langs bybanetraseen, og det er bra. Men som diskutert i spørsmålsrunden i morges, er det mange definisjoner av fortetting.

Sånn som Byluftlisten ser det, handler ikke dette prosjektet om fortetting. Det handler om bilbasert utbygging. Det handler om forklumping og byspredning.

Ved fortetting er jo hovedprinsippet at en bruker eksisterende strukturer, for eksempel ubrukte industritomter og store hager, i områder hvor man allerede har infrastrukturen som trengs. Dette prosjektet er ikke fortetting. Området ligger helt i utkanten av tettstedsbebyggelsen og prosjektet vil føre til byspredning.

Det er langt fra kollektivårer selv om det ligger et busstopp nede i veien. Dessuten er det er lagt opp til en meget generøs parkeringsdekking, 80 boenheter og 123 parkeringsplasser. Så Byluftlisten kommer til å stemme mot dette forslaget.

Det er vanskelig å se den gode fortettingen når all bygging som ikke innebærer eneboliger og tomannsboliger kalles fortetting av enten forslagsstiller eller av kommunen. Det må lages noen kriterier for hva som gir god fortetting.

Flertallspartiene i denne sal sier at den helseskadelige luften i Bergen må bekjempes med langsiktige midler. Vel, denne typen utbygging er nettopp den type beslutninger som har negative konsekvenser for byluften i det lange løp. De som skal bo i disse byggene kommer til å bruke bil, de kommer til å sitte i kø, det vil føre til dårligere byluft, dårlig fremkommelighet, tapte inntekter for næringslivet og generelt en by med høyere blodtrykk.

Hundreogtjuetre parkeringsplasser til 80 boenheter er ikke det samme som enebolig med dobbeltgarasje. På mange måter er det verre. Dette forslaget blir som å bygge en stabel med eneboliger på den ene siden, og en stabel med dobbeltgarasjer på den andre.

Det vi trenger er skikkelig fortetting, ikke byspredning og forklumping av denne typen.

Takk.

(Sak 150-2013: Fana, gnr. 50, bnr. 103, 271, Totlandsvegen, Lindåsmyra, Forslag til reguleringsplan PlanID 17380000)

Kommunens bygg trenger røykfri oppvarming

Helseskadelig byluft kommer fra tre hovedkilder: Veitrafikk, vedfyring og skip i havn. Vedfyring skaper svevestøv, også fra såkalt rentbrennende ovner. Røykfri oppvarming er derfor veien å gå. Jeg fremmer herved en merknad om at alle BBB sine nybygg har røykfri oppvarming:

«Bystyret ber om at alle nybygg i regi av BBB blir basert på røykfri oppvarming og med en energistandard på passivhusnivå. Både av hensyn til byluften og globale klimagassutslipp er det viktig å redusere utslippene fra og energibruken i bygg. I arbeidet for er mer miljøvennlig bymiljø er det viktig at Bergen kommune går foran.»

Takk.

(Sak 134/2012 Årsberetning for Bergen Bolig og Byfornyelse KF.)

Kommunen bør spre risikoen: Pensjonskassens årsmelding for 2013

Ordfører,

Bergen kommunale pensjonskasse forvalter verdier på vegne av kommunen for at kommunens ansatte skal ha en trygg tilværelse som når de går av med pensjon. Som sagt: Vi er heldige i Bergen som har en dyktig pensjonskasse som gjør en grundig og god jobb.

Byluftlisten kommer til å stemme for innstillingen. Men jeg vil lufte en bekymring som vi har rundt kommunens felles investeringer. Her har Byluftlisten et privat forslag som skal opp til votering i september.

Det jeg er bekymret for er to ting.

For det første har byen et næringsliv som er sterkt preget av en eller kanskje to sektorer. Energi og evt. fisk. Som det står i årsmeldingen: Kriteriene for forvaltningen i BKP er: «Sikkerhet, risikospredning, likviditet, avkastning». BKP følger dette.

Men som kommune må vi tenke på litt mer enn BKP: Vi må tenke risikospredning mellom byens økonomi, som er grunnlaget for skatt, og finansielle investeringer, i BKP, som gir pensjon. Risikospredning betyr at hvis den ene går mindre bra, skal den andre forhåpentligvis gå bedre.

For det andre er jeg bekymret for BKP sine investeringer i gammeldags og klimaskadelig virksomhet. Det handler om kull. Pensjonskassen har en eierpost på en drøy million i kulldrift, det er ikke veldig mye, men det er for mye.

Vi bør selge oss ut av kull. Det er gårsdagens brennstoff, det skaper farlige klimaendringer og dårlig byluft. Derfor har USA, Kina, EU og Australia, innført flere tiltak for å få ned bruken av kull.
For eksempel: I en tale i går gikk Obama ut mot av kull både nasjonalt og internasjonalt. (USA vil ikke lenger finansiere kullkraftverk i andre land, og Obama ba andre land om å slutte seg til dette prinsippet.)

Hvis disse store landene lykkes med sin politikk, blir investeringer i kulldrift lite verdt. Det fins tusenvis av bedre ting å investere i.

Jeg ser frem til å debattere dette etter sommerferien.

Takk.

(Sak 132-2013: Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2012, bruk av premiefond og oppfølgning av bystyresak 252-12: Bergen kommunale pensjonskasse – honorarer, selskapsform og vedtekter)

Hva er god fortetting? Muntlig spørsmål i bystyret, med svar fra byråd Rygg

Bergen kommune har nettopp vunnet Statens bymiljøpris på grunn av fortetting langs Bybanen. Bybanens positive effekter på byutviklingen kan ikke understrekes nok, og alle bergensere bør glede seg over denne nødvendige transformasjonen av byen. Byluftlistens støtter den overordnede ideen om at Bergen kommune må fortettes for å løse dagens miljø- og klimaproblemer, samt for å være i stand til å møte den ventede befolkningsveksten. På samme tid er det ønskelig å skape gode byrom som gjør det attraktivt for alle å bo sentralt og tett, også for småbarnsfamilier.

Kommunen har iverksatt flere gode fortettingsprosjekter. Samtidig legger byrådet opp til bilbasert fortetting i en rekke utbyggingssaker. I tillegg vil veiprosjektene Hjellestadvegen og fergefri E39 trolig ha en byspredningseffekt som delvis motvirker byrådets egen fortettingspolitikk. Fortettingsbegrepet brukes på mange forskjellige måter, og byrådets politikk er heller ikke entydig.
Hvilke konkrete elementer mener byrådet inngår i en god fortettingspolitikk? Hvilke konkrete elementer vil motvirke en god fortetting?

(Sak 129-2013: Muntlige spørsmål til byrådet)

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:»Calibri»,»sans-serif»;}

Svar fra byråd Filip Rygg

Bergen kommunes byutviklingspolitikk er beskrevet blant annet i kommuneplanens arealdel.

Et stort antall dokumenter gir føringer for hvilke forventninger regionale og statlige etater har til byens utvikling. Jeg vil også vise til Bergen kommunes søknad til Bymiljøprisen og juryens begrunnelse for at Bergen ble tildelt prisen for 2013. Her understeker juryen blant annet betydningen av en helhetlig og tydelig fortettingsstrategi, og det vektlegges at fortettingsprosjektene må fungere godt som møteplasser med hensyn til det sosiale livet i nærområdet.

St.prp. 75 (2004-2005) om Bergensprogrammet representerte sammen med kommuneplanen i 2007 et trendbrudd i Bergens byutvikling. Den tette koblingen mellom transportpolitikken og arealpolitikken danner grunnlaget for tildeling av Bymiljøprisen til Bergen. I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Det er derfor prisverdig at den langsiktige transportplanleggingen har fått gjennomslag i kommuneplanens arealdel, og at bybanen er tatt i bruk som verktøy og organiserende prinsipp for den videre urbaniseringen av Bergensdalen. Med bybanen som lineær struktur innenfor et tydelig avgrenset landskap, blir det mulig å lokalisere byvekst, fortetting og boligbygging ved stoppestedene.»

KPA 2007 hadde som mål at 60 % av boligbyggingen skulle skje som fortetting, mens KPA 2010 har som mål at 80 % av boligbyggingen skal skje som fortetting. En god fortettingspolitikk består av mange elementer og utgjør en viktig del av byens mål og strategier for byutvikling. I saksutredningen for bystyret 17. oktober 2011 om kommuneplanens arealdel, er hovedstrategiene for byutvikling oppsummert på følgende måte:

«Kommuneplanens arealdel forutsetter økt fortetting og fornyelse innenfor eksisterende byggesone, kombinert med sterkere satsing på kollektivtransport, gang og sykkelveger og videre utbygging av ringvegsystemet. De prioriterte fortettingsområdene omfatter det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og områdene rundt bybanestoppene. Videre legges det til rette for ny utvikling og omforming i en rekke næringsområder som i dag er for lavt utnyttet.»

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser viser at det kan ventes 75 000 flere innbyggere i Bergen om 30 år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 %. Denne veksten vil kreve 40 000 nye arbeidsplasser og 30 000 – 40 000 nye boliger, i snitt 1200- 1400 boliger pr år. Med denne høye veksten og med så stor vekt på fortetting, bli en stor og viktig oppgave å ta vare på de historiske tradisjonene og byens identitet.

Det er nødvendig innenfor byutviklingen å skille mellom et lokalt transportsystem (Bybanen) og E39 som skal betjene transportbehovet i hele landsdelen. Ny gang- og sykkelveg og bedre vegstandard på Hjellestadvegen fører ikke nødvendigvis til økt privatbilisme. Det viktigste er et godt matebussystem til Bybanen i Birkelandskrysset, og ved utbygging av B51 på Ådland blir det svært viktig med løsninger som fremmer både lav energibruk i boligene og miljøvennlig transport til og fra boligene (sykkel, gange og kollektiv). Avstanden til nærmeste bybanestopp er ikke mer enn én kilometer, og til lokalsenteret Blomsterdalen enda kortere.

Filip Rygg

Byråd for byutvikling, klima og miljø

Ti bud for bedre byluft

1. Bystyret erkjenner at ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i Bergen.
2. Bystyret anmoder politiet om å innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien mellom Danmarks plass og Nordåsvannet så snart som mulig.
3. Bystyret ber Hordaland fylkeskommune om å utelukke dieselbusser, og på sikt busser som går på fossilt brennstoff, fra alle fremtidige anbud for kollektivtrafikk som skal betjene Bergen.
4. Bystyret oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å øke satsningen på utslippsfrie busser, ved for eksempel å utvide trolleybussnettet til Fyllingsdalen og Sædalen, og ved å utrede bruk av elektriske busser.
5. Bystyret ønsker å fase ut bruk av ved- og oljefyring i Bergensdalen, Loddefjord, Arna, Åsane sentrum og andre områder utsatt for høy lokal luftforurensning. Nye reguleringsplaner i slike områder skal kun tillate røykfrie oppvarmingskilder.
6. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som lavutslippssoner fra 2020. Dette betyr at kun personbiler med utslipp lavere enn 60 mg NOx/km skal kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
7. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som eksosfrie fra 2025. Kun utslippsfrie kjøretøyer skal normalt kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
8. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om miljødifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
9. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om tidsdifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
10. Bystyret ber om at statlige og regionale myndigheter prioriterer E39 utenom Bergensdalen øverst blant fremtidige veiprosjekter i kommunen

(Merknader fremmet i sak 113/2012 – Årsrapport om luftkvalitet i Bergen 2012)

Problematisk rapport om byluft i 2012

Dette er en problematisk rapport. Men den viser også at byluften i Bergen fremdeles er problematisk. For å begynne å løse disse problemene, foreslår Byluftlisten sammen med Venstre en ti-punktsliste i form av merknader.
Men la meg fremheve noen av de faglige problemene ved rapporten.
I rapporten står det at «episoder med høy luftforurensing har ikke gitt flere konsultasjoner eller sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken.» Dette er en meningsløs observasjon. Lungelidelser som forverres av dårlig luftkvalitet er sammensatte lidelser. Luftforurensningen er med på å forverre astma, KOLS, allergi og hjertesvikt, forårsake luftveisinfeksjoner osv, men i de fleste tilfeller er det ikke slik at det er åpenbart at luftforurensning er en viktig medvirkende årsak når pasienten kommer på allmennlegekontoret.
Kunnskapen om hvordan luftforurensningen påvirker helse har vi fra store internasjonale studier. Men å lage enkel statistikk fra allmennlegekontorene angående dette, holder ikke mål. Helsevernetaten vår må enkelt og greit slutte å bruke denne formen for argumentasjon.
Studien til Nafstad og kolleger fra Oslo fant dessuten at en økning på 10 mikrogram/m3 på bostedsadressen førte til en 8% økning i total dødelighet, og en tilsvarende økning førte til en 16% økning i dødelighet på grunn av luftveislidelser. Det er verdt å merke seg her at denne sammenhengen er signifikant uavhengig av terskelverdien på 40 mikrogram/m3.
Jeg synes det er svært betenkelig at de i luftkvalitetsrapporten henviser til studien i Oslo og sier at disse resultatene ikke umiddelbart kan overføres til Bergen. Lungene våre fungerer på samme måte som andre steder.
Det er også påfallende at man skal måtte gå så mange runder før det er akseptert at luftforurensning er skadelig for helsen. Byråd Bakke, i byrådssak 1227 i år, sier til og med at luften på Danmarks plass (sitat) «under spesielle metrologiske forhold er gjenstand for negativ medieomtale av luftkvaliteten,». Nei, dette er ikke et medieskapt problem. Når årsgjennomsnittet for NO2 var over grenseverdien på Danmarksplass, er det lovbrudd.
Det er også meningsløst å sammenligne 2012 med 2010. I 2010 var det massevaksinering, panisk håndvask og håndspriting. At det var færre konsultasjoner dette året kan ikke brukes som argument for å la være å gjøre noe med forurensningen.
Rapporten omtaler både veitrafikk og vedfyring med egne kapitler, mens utslipp fra havnen bare såvidt er nevnt. Dette er en vesentlig mangel ved rapporten.
Så til løsningene.
– På kort sikt trenger vi å stoppe trenden i retning av flere dieselbiler. Dieselbiler er ikke bra for byluft. De er heller ikke bra for klima.
– Samtidig trenger vi en strategi for å gjøre byen eksosfri. Røykfri. Vi trenger å dempe trafikken i byen, og den trafikken vi fremdeles har, skal være utslippsfri.
Dette nevner vi i de merknadene som herved er fremmet.

(Sak 113/2012: Årsmelding for luftkvalitet)

Sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater

Privat forslag fra Endre Tvinnereim, Byluftlisten

Beskrivelse

Forslaget innebærer at syklister skal kunne sykle mot kjøreretningen i utvalgte enveiskjørte gater i Bergen kommune. Byrådet bes om å utrede hvilke gater som er best egnet til dette. Det bes videre om at planarbeid skal startes opp for de gater hvor utredningen anbefaler det.

Erfaring fra andre land og byer

Oslo kommune la i 2011 til rette for at syklister skulle kunne sykle mot kjøreretningen i to enveiskjørte gater, slik en rekke andre europeiske byer har gjort. Målet var å bedre forholdene for syklister både med tanke på sikkerhet og fremkommelighet, og på den måten øke sykkelandelen i kommunen, som også Bergen kommune har som målsetning. Tiltaket har siden blitt evaluert og vurdert som en stor suksess av Transportøkonomisk institutt (TØI). Ikke bare økte antallet syklister i de to gatene med henholdsvis 30 og 40 prosent, men syklistene opplevde også økt trygghetsfølelse i trafikken og de syklet mindre på fortau etter tiltaket ble innført. Erfaringene fra Oslo er i tråd med Vegdirektoratets litteraturgjennomgang av trafikksikkerhetsvirkningen av tiltaket fra 2000. Der ble det konkludert med at tiltaket ikke har hatt noen negativ virkning på trafikksikkerheten de stedene der det er innført.

Til tross for rikelig med dokumentasjon på at sykling mot enveiskjørte gater ikke reduserer trafikksikkerheten, er politiet ofte skeptisk til at det innføres. I 2009 påpekte Samferdselsdepartementet i et brev til Justisdepartementet at muligheten for å tillate sykling mot enveiskjøringen i større grad må brukes. Departementet ønsket større forståelse og aksept hos politiet for tiltaket. Å tillate sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater ble videre beskrevet som et enkelt og effektivt virkemiddel. Ifølge TØI er “politiets og vegvesenets avgjørende og varierende holdning til tiltaket” ikke unik for Norge, og viser til at dette også har vært en problemstilling i Danmark.

Forankring i sykkelstrategien, handlingsplanen og bystyret

Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019” ble vedtatt av Bergen bystyre i april 2010. Strategien legger opp til en ambisiøs og nødvendig økning i sykkelandelen i Bergen kommune, og den foreslår også en rekke tiltak som vil hjelpe til med å nå dette målet. Ett av disse tiltakene er tilrettelegging for sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater. I sykkelstrategien skrives det blant annet at slik tilrettelegging vil øke trafikksikkerheten (0-visjonen) og fremme fremkommelighet for sykkel fremfor privatbil i sentrum. Sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater ble tatt med videre som anbefalt tiltak i “Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen – handlingsplan 2010-2013”, som ble behandlet i bystyret i 2011. I handlingsplanen blir en mulighetsstudie av dette tiltaket anbefalt for Bergenhus bydel.

Kriterier og konkrete forslag

Tiltaket har vært i bruk lenge i andre europeiske land. På bakgrunn av disse positive erfaringene ønsket Samferdselsdepartementet å åpne opp for at dette tiltaket skulle taes i bruk på permanent basis også i Norge. Vegdirektoratet fastsatte så kriterier for sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i 2004. Kriteriene går på krav til fartsgrense/fartsnivå, trafikkmengde og sammensetning, krav til gatebredde, parkering og varelevering, siktforhold på strekningen, kryss, informasjon til befolkningen, melding til Vegdirektoratet, og skilting og oppmerking.

På bakgrunn av kriteriene gitt av Vegdirektoratet med hensyn til trafikkmengde, andel tungtrafikk og veibredde, vurderer forslagsstiller at noen konkrete gateløp kan være særlig egnet for sykling i begge kjøreretninger: Harald Hårfagres gate, Sydnesgaten, Hermann Foss gate mellom Nygårdsgaten og Fosswinckels gate, Vestre Torggate mellom Håkonsgaten og Vaskerelven, og Torggaten mellom Nordahl Bruns gate og Vaskerelven.

I tillegg kan følgende gater vurderes: Gimleveien, Hunstadsvingen, Slettebakksveien, Nansens vei, Roald Amundsensvei, Pavelsvei, Henrik Mohns vei, Wergelandsåsen, Skrivergaten, Stasjonsvegen, Sildaberget. Byrådet bes også identifisere andre egnede gater.

Forslag til vedtak

1. Bystyret ber byrådet utrede hvor det er mulig å innføre sykling mot kjøreretningen i Bergen kommune.
2. Bystyret ber byrådet starte opp planarbeidet for å etablere sykkelfelt mot kjøreretningen i de gatene der utredningen anbefaler det.

Urbanisering av Wergeland

Områdereguleringen av Wergeland sentrum har en del gode grep. Wergeland trenger en oppgradering og flere beboere enn i dag for å kunne fungere som et bydelssenter. Bebyggelsen gir gode forhold for fotgjengere og nødvendig fortetting. Den kunne faktisk med fordel vært enda tettere når det er et så sentralt område med den gode kollektivdekningen i området. Vi støtter derfor merknaden fremsatt av representanten Macody Lund fra Fremskrittspartiet om å kunne bygge høyere.

(Jeg tror forresten det er første gang jeg støtter representanten Macody Lund fra talerstolen, jeg håper flere anledninger kan by seg med tiden.)

Jeg fremmer to merknader. Merknad 1, om energikrav, muliggjør merknad 2, som lyder: «Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»

Motivasjonen for denne merknaden er at Wergeland ligger midt i området som er utsatt for det famøse bergenske inversjonslokket. Og vi vet at vedfyring er den største kilden til svevestøv. Vedfyring i sånne områder er negativt for folkehelsen generelt, og spesielt på kalde, klare dager. Vedfyring bør derfor fases ut i hele området, og vi må i hvert fall ikke bygge nye ildsteder. Det er helt normalt nedover i Europa at man ikke brenner ved midt i en by. Det er også forbudt å brenne biobrensel innenfor indre ringvei i Oslo. Bergen bør innføre tilsvarende regulering.

Ellers er jeg misunnelig på SV sin gode merknad om el-biler og bildeling. Byluftlisten hadde tenkt å utforme en slik merknad, men SV kom oss i forkjøpet. Særlig vil jeg fremheve bildeling som en plassbesparende og økonomisk rasjonell form for bilhold i sentrale bystrøk som Wergeland nå etter hvert kommer til å bli.

(sak 73-Årstad, gnr. 13, bnr. 96, Wergeland sentrum, PlanID 1201-61160000. Forslag til områdereguleringsplan, 2.gangs behandling)

Ja til flere boliger og barnehage på Skansemyren

Ordfører,

Mange vil bo i Bergen. Skansemyren er et attraktivt og sentrumsnært område som tåler mer utbygging. Det er relativt godt betjent med kollektivtrafikk, ved Fløibanen, og det ligger i gangavstand fra sentrum og den nye bybanetraseen. Det er god skoledekning med Christi Krybbe og Krohnengen, og god barnehagedekning. Og det er ikke riktig, som det er blitt sagt, at det ikke er små barn i området. Jeg vet om flere.

Det er altså nødvendig og ønskelig å bygge ut dette området.

Det kan sies at utbyggingsprosjektet kunne hatt en bedre utforming. Det kan godt være. Mange utbyggingsprosjekter kunne hatt en bedre utforming. Og naboer har selvfølgelig rett til å protestere. Men dette alene er ikke et godt nok argument for å si nei til planen. Og det er viktig å ikke redusere antallet boenheter. Bergen sentrum trenger de boligene vi kan få. Da kan vi lette presset på mindre bynære strøk og omegnskommunene.

Løsningen på trafikkproblemer er ikke å ha mindre bygging i sentrum, men å redusere behovet for transport og samtidig ha rasjonell trafikkstyring, inkludert fysiske trafikkdempende tiltak, f.eks. i Skansemyrveien. Flere boliger på Skansemyren betyr at flere vil kunne gå på jobb. Apostlenes hester er generelt et nedprioritert transportmiddel i kommunen vår. Men i en tid da mange har støttemedlemskap på helsestudio, utgjør motbakke-gange et fremragende alternativ.

Jeg vil også fremme en merknad. Det pekes i saken på at barn vil kunne ta Fløibanen til og fra barnehagen. Dette er en praksis som fungerer utmerket på den kommunale barnehagen Granebo og Radiostasjonen, som ligger oppe på Fløien. Merk imidlertid at dette kun er realistisk sammen med barnehageansatte, ikke med foreldre. Dette gjelder derfor kun for barn fra 2-3-årsalderen, og ikke de aller yngste. Like fullt er dette en mulighet som er viktig å benytte, da det vil være til fordel for både barn, foreldre og beboere på Skansemyren.

Takk.

(Sak 55-2013: Bergenhus, gnr. 166, del av bnr. 22 og 241 m.fl. Skansemyrsveien, PlanID 19360000. Forslag til offentlig detaljreguleringsplan , 2.gangs behandling)