Bystyrets vedtak om høyere bompenger i rushtiden, har fått mange til å protestere høylytt. Bedriften Clampon på Laksevåg er blant dem. Men bedrifter i Bergen bør heller benytte anledningen til å vise samfunnsansvar, mener Byluftlisten.
Av: Renate Nedregård og Ole Hallvard Dyrbekk
Rådgivere, Byluftlisten
Er tidsdifferensierte bompenger et ran av folks lommebok?
Dette var anklagen fra selskapet Clampon, som startet en underskriftskampanje for å protestere mot innføringen av den nye modellen for bompenger. Protesten hindret ikke at tidsdifferensierte bompenger ble vedtatt i sist bystyremøte, med støtte fra samtlige partier i bystyret unntatt FrP. Prisen blir 45 kroner i rushtiden morgen og ettermiddag – 19 kroner utenom rushtid. Med rabatter blir prisen 36 kroner per passering i de travleste timene og 15 kroner ellers.
Feilslåtte anklager
Økningen i rushet skyldes ikke at politikerne ønsker å rane folks lommebok. Tvert imot – det er en belastning for politikere å pålegge bilister økte kostnader. De vet at det er upopulært blant mange velgere. Ordningen er også beregnet til å være provenynøytral. Det vil si at man ikke vil ta inn større bompengeinntekter totalt sett. Så hvorfor gjør politikerne dette da? Fordi det er tvingende nødvendig.
Sprengt kapasitet
Vegnettet i Bergen er sprengt. Alle utvidelser av kapasiteten er allerede hentet inn av økt trafikk. I Bergensområdet er det knapt med areal, og det å få trafikkavviklingen til å gå for seg noenlunde effektivt er en stor utfordring. Næringslivet taper årlig milliarder på køer. Foreldre taper kvalitetstid med barna før de legger seg. I London ventet politikerne med å innføre køprising til gjennomsnittshastigheten i bykjernen var nede i 4,5 km/t. Det er å kaste bort folks tid og samfunnets ressurser. Ja, køprising er en kostnad for brukeren, men det er også køståing. Kostnaden av å stå i kø er omtrent den samme som å betale køpris, men i motsetning til tidsforbruket er køprisen en overføring. Professor Eskeland ved NHH sa det godt her i BT 30. september i fjor: “Når kostnaden for brukeren forvandles fra tidsforbrenning til en betaling, får byen derfor en betydelig effektivitetsgevinst.”
Mindre kø, bedre luft
Hensikten med den nye modellen er å spre trafikken ut over flere av døgnets timer. Det har flere fordeler. Mindre kø betyr at kollektivtrafikken vil få bedre fremkommelighet – fordi busser i dag ofte blir stående fast i de samme køene som bilene. Bedre flyt i trafikken skaper også bedre luft direkte. Dieselkjøretøyer slipper ut langt mer i kø enn når trafikken flyter. Luftforurensningen i byen er på helseskadelige nivåer. Særlig går det ut over svake grupper: Barna, de eldre, og de som fra før har svekket helse. I løpet av en gjennomsnittlig dag, er luftforurensningen i Bergen på sitt høyeste når køene er på sitt verste. Det er ikke tilfeldig. Veisektoren står for 83 prosent av byens NO2-utslipp, ifølge kommunens seneste utredning. Det ville være uansvarlig politikk å ignorere dette.
Upopulære utgifter
Det er lett å forstå klagene fra dem som er avhengig av bil i hverdagen når utgiftene til bompenger blir høyere. Og det er nærliggende å skylde på politikerne. Men kanskje bør man også rette blikket mot seg selv. Dette kan være en gyllen anledning til å vise samfunnsansvar – og bidra til bedre løsninger for lokalsamfunnet. Flere bedrifter i Bergen har allerede skjønt dette.
Best på samkjøring
Takket være selskaper som Statoil, Avinor, Sweco, BKK, Aker Solutions og en rekke andre, er Bergen den byen i Norge som er kommet lengst på samkjøring. Bedrifter som er lokalisert i nærheten av hverandre, oppfordrer de ansatte til å sitte på med hverandre til jobb – for å utnytte kapasiteten i bilene. Hver dag er det en halv million ledige seter på veiene i Bergen. Her ligger det et stort potensiale. 20 selskaper deltar nå i samkjøringsprosjektet Carma – hvor man bruker en app på smarttelefonen til å finne noen å kjøre med, dele utgifter med, og registrere reiser. Bystyret har også vedtatt at man skal jobbe med å finne løsninger for at de som samkjører, skal få rabatt i bompengeringen. BKK er en av bedriftene som deltar i pilotprosjektet om samkjøring. De tilbyr også de ansatte ladestasjoner for elbiler, og er blant stadig flere bedrifter som årlig gir ut en egen rapport om samfunnsansvar. – Arbeidsgiver må selvsagt gå foran og legge til rette for fossilfrie arbeidsreiser. Noe annet er utenkelig for en virksomhet som vår, sier Birger Hovin i BKK i en artikkel på bedriftens egne nettsider.
Forpliktende samfunnsansvar
En annen bedrift som er opptatt av samfunnsansvar, er DnB. Et av deres viktigste mijøtiltak har vært å samlokalisere virksomheten i nye, miljøeffektive bygg sentralt plassert ved kollektivknutepunkt. Da bedriftens kontorer i Bergen flyttet til nye lokaler i Solheimsviken, fulgte ingen parkeringsplasser med. 1700 ansatte ble oppfordret til å finne andre løsninger enn å ta bilen til jobb – ved å sykle, gå, reise kollektivt og samkjøre. 300 sykkelparkeringsplasser ble opprettet. DnB hadde også møter med Skyss i forkant av flyttingen, for å bedre busstilbudet for de ansatte. Selskapet er blant dem som har forpliktet seg til å ta samfunnsansvar, blant annet gjennom å slutte seg til FNs program Global Compact. I deres prinsipper for miljø (7-9) heter det:
Bedrifter skal støtte en føre-var tilnærming til miljøutfordringer, ta initiativ til fremme av økt miljøansvar, og oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi.
99 bedrifter i Norge har sluttet seg til Global Compact. Blant dem finner vi Avinor, Odfjell, GC Rieber, Marine Harvest, Kaffehuset Friele og Grieg Star Group, for å nevne noen.
Spiller på lag
Både innbyggere og bedrifter er avhengig at vi tar hensyn til hverandre i en storby som Bergen. Store deler av næringslivet i Bergen har skjønt verdien av å bidra til en bærekraftig, grønnere by. Fremtidens bedrifter er de som lykkes i å spille på lag med sine omgivelser. Vi oppfordrer både Clampon og andre bedrifter i Bergen til å investere mer i å ta samfunnsansvar. Så kan det også tenkes at bedriften får et godt omdømme med på kjøpet.
Byluftlisten 