Svar på spørsmål om grenseverdi for tiltak

Byluftlisten har nå mottatt svar fra byrådet på vårt spørsmål om den øvre grenseverdien brukt i kommunens tiltakskort ved dårlig luftkvalitet. (Selve svarbrevet kan du finne her.)

Representanten Endre Tvinnereim (BY) stilte følgende muntlige spørsmål i bystyrets møte 28. november 2011:

«Bergen har igjen opplevd episoder med «svært dårlig» luftkvalitet i november. Vi ser også at bakgrunnsnivåene for nitrogenoksider (NOx) er urovekkende høye, ikke bare i Bergensdalen men bl.a. flere steder i Fana bydel.

Kommunen har i sitt «Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet» (15 nov 2011) spesifisert at enkelte tiltak, som innkalling av beredskapsråd og «evt. vedtak om innføring av datokjøring» skal inntreffe ved 250 mikrogram nitrogendioksid (NO2) per kubikkmeter (m3).
Til sammenligning setter forurensningsforskriften en grense på 200 mikrogram NO2/m3, som regnes å gi «svært stor helserisiko» og som ikke kan overskrides mer enn 18 timer i løpet av et år. Regjeringens nasjonale mål er at en grense på 150 mikrogram ikke skal overskrides mer enn 8 timer i året.

Spørsmål: På hvilket faglig grunnlag er kommunens grense på 250 mikrogram NO2/m3 bestemt?

Svar:
Kommunens øvre grense i ”Tiltakskort ved dårlig luftkvalitet” skal være 200 μg NO2/m³, ikke 250 slik det kommer frem i dokumentet vedtatt av byrådet. Dette skyldes en feil.
I beredskapsplan ved dårlig luftkvalitet er det grensen 200 μg NO2/m³ som benyttes:
”Maksimalnivået for forsvarlig luftkvalitet for nitrogenoksider er definert til 200 μg/m³
(mikrogram pr. kubikkmeter luft).”

Den øvre grensen i tiltakskortet skal selvfølgelig være den samme, altså til 200 μg/m³. Denne feilen skal korrigeres i tiltakskortet umiddelbart.

Monica Mæland
byrådsleder

Merknad om havn

Byluftlisten satte frem følgende merknad om delegering av myndighet til Bergen og Omland Havnevesen (BOH – sak nr. 278):
«Bystyret forutsetter at videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse når Helsevernetaten tilrår dette.”
Takk til et samlet bystyre for enstemmig støtte til denne merknaden.

Innlegg om miljø og byutvikling

Ordfører,
Jeg vil gjerne begynne med å oppfordre representantene til å gjette hvor mange ansatte det er på Bybanekontoret.
Men først vil jeg si noe om målformuleringene for – Fysisk byplanlegging – klima og miljø (område 10D).
Det overordnede målet er at Bergen skal være «en ledende miljøby» (s.116). Men det er jammen ikke mange konkrete tiltak å finne. Her er det snakk om «koordinering av prosjekter», «samordningsmøter», «klimauke» og «handlingsplaner».
Det absolutt minst imponerende målet er, kanskje ikke uventet, «Bedre lokal luftkvalitet i Bergen». Her er målet å «Oppdatere planer og koordinere prosjekter/tiltak». Tallfesting av målet for 2012 er som følger: «Årlig rapportere på status luftkvalitet og status gjennomføring av tiltak». Målet for 2014 er «Gjennomføre handlingsplan». Og det er en handlingsplan som vi vet, etter åtte år, ikke fungerer særlig bra.
Miljøpolitikken framstår altså som umulig å etterprøve og er fullstendig fri for ambisjoner. Byrådet har satt straffemerket på 5-meteren og utvist keeperen. Det er umulig ikke å score.
Her har for eksempel SV foreslått en langt mer etterprøvbart målformulering: ”Ingen dager med forurensning over 200 yg/m3 i 2012.” Det er kanskje ambisiøst – dessverre – men det er yderst konkret, og det er noe å strekke seg etter. Vi har også foreslått noen mer spesifikke mål på dette, og henstiller bystyret til å vurdere å stemme på disse.

Så: Sykkel. Vi foreslår altså et sykkelveikontor etter modell fra Bybanekontoret, for å bygge ut infrastruktur for transportsykling.
Hvorfor? Samhandlingsreformen gir kommunen økt økonomisk ansvar for innbyggernes helse (Da kan vi, i tillegg til å forby brus, satse for sykkel). Så er det snakk om sikkerhet for gående, syklende og kjørende, el-sykler, sykkeldrosje, sykkel-EM!
Hvordan skal vi få det til? Her har vi en vei å gå.
– Vi klarer ikke å bruke sykkelpengene våre. I år var det avsatt 43m, kun 26m ble brukt, altså bare litt over halvparten. Vi skal bruke omtrent 80m i 2012.
– En viktig grunn til det er at vi ikke har nok planleggingskapasitet. Det er underskudd på både mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner.
– Som det står i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, så er det ”behov for en vesentlig kapasitetsøkning for å nå målsetningene i strategien.” (s. 53). Samme sted står det at det er et behov for ca. 11 årsverk pr år knyttet til infrastruktur.
– Hvis du spør i Veivesenet, så er det rimelig å bruke ca. 10% på planer. Det blir ca. 8 millioner.
Og her kommer vi til Bybanen. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med 4 ansatte. De jobbet stort sett med én ting: Å forberede en reguleringsplan om bybanen. I 2006 ble aktiviteten trappet til 20 personer. I dag jobber 40 personer der.
Men det handler ikke bare om årsverk, men også om organisering. På samme måte som med Bybanekontoret trenger vi noen som spesialiserer seg på sykkel, med reguleringsplaner, høringer, erhverv av eiendommer og tilpasning til andre planer. Noen som har det som jobb å holde trykket oppe på sykkel.
Og det står statlige penger på spill. Kommunen har fått 13 statlige millioner forbeholdt sykkel. Dersom disse 13 millionene ikke blir brukt opp innen sin gitte tidsramme (for eksempel på grunn av manglende planlegging), så vil de falle bort.
Og hvis vi nekter å bruke nok ressurser til å lage skikkelige planer, så kan det faktisk føre til sløsing med offentlige midler. Sykkelveien ut til Flesland er et grelt eksempel på det. Den ble bygget fordi vi hadde mye penger tilgjengelig til sykkel, men lå langt bakpå på planer. Hvis vi fortsetter på denne måten, kommer vi i 2019 til å ha kilometervis med sykkelvei der vi ikke trenger det.
Byluftlisten er ikke for å øke antallet kommunalt ansatte i øst og vest bare vi ser et godt formål. Alle som har lest vårt alternative budsjett vet det. Men Bergen kommune har altså allerede bestemt seg for å satse på transportsykling. Og da gjelder det å gjøre det skikkelig.
Takk.

Byluftlistens alternative budsjett (tallforslag)

Her kan du laste ned Byluftlisten-alternativt-budsjett-2011 (XLS-format). Det er formulert som en variasjon over byrådets forslag til budsjett (som kommer til å bli vedtatt i dag). Budsjettet skiller mellom kvalitative målsetninger, investeringer og drift.

Presentasjon av Byluftlistens alternative budsjett

Ordfører,
Mye av det Byluftlisten vil ha er budsjettnøytralt, altså det handler om reguleringer heller enn inntekter og utgifter. Vi snakker her om å regulere trafikk, skape tettere og mer urbane bydeler med mindre behov for transport, eller følge forurensningsloven.
Men vi har noen forslag som koster penger, til sammen opp mot 65m i vårt alternative budsjett. Det er tallet vi bruker, selv om vi ikke mener at kommunen skal betale alt.
Vi baserer oss på byrådets forslag som ligger i bordet og justerer det.
Vi legger til 1.1 promille-poeng til forslaget til byrådets eiendomsskatt på næringseiendom, det dekker både drift og investeringer. Pluss at vi støtter to av MDGs forslag om videokonferanser og piggdekkavgift, som kommer inn på plussiden.
Dessuten handler mye om bruk av midler fra andre kilder, for eksempel Bergensprogrammet og Transnova, så vi legger antagelig opp til langt høyere inntekter enn vi egentlig trenger.
La meg fremheve fem poster:
Ladepunkter for elbil (linje 10).
På forrige møte vedtok vi en uttalelse til KVUen ”Kjuagutt og stril- mindre bil.” Her var det et viktig poeng at vi må ha flere kjøretøyer med nullutslipp. Vi har en del ladepunkter på private og offentlige parkeringsplasser. Men vi trenger det også i boligstrøkene, og det er det vi foreslår her. Vi vil også ha flere hurtigladere i forbindelse med drosjeholdeplasser.
Til sammen 1,8 mill., Transnova vil betale 100% av det hurtigladerne koster.
Landstrøm (linje 13)
Vi har lagt inn en investering i landstrøm med 50 Hz til Dokken, først og fremst til Hurtigruten og Fjord Line, altså den nye danskebåten.
Vi regner ikke med å dekke hele havnen med en gang, ikke alle frekvenser, men har et helt realistisk og godt utredet tiltak. Vi har budsjettert med 20 mill., mye vil kunne dekkes av staten ved Transnova, av fylket, av rederiene som kan få hjelp av NOx-fondet. Jeg vet det er bred støtte for landstrøm i denne sal, så jeg ser frem til å jobbe videre med dette i 2012.
Sykkelveikontor (linje 19):
Kommunens egen oppfølging av sykkelplan for 2010-13, anbefaler 11 årsverk til å arbeide med infrastruktur.
Vi tror det er realistisk å besette 5 stillinger i 2012, 9 stillinger over perioden frem til 2015. I tillegg til 2 i Vegvesenet.
Bergensprogrammet skal dekke dette. Der er det ledige ubrukte midler. Det største problemet akkurat nå er ikke manglende penger. Problemet er nettopp at vi har midler som vi ikke får brukt på en fornuftig måte fordi vi sparer på planarbeidet.
Jeg kommer tilbake til dette i miljø- og byutviklingsdebatten.
Nye målestasjoner for luftkvalitet (linje 21). Investering: 750.000, og drift 540.000.
Vi vil ha nye målestasjoner i Rådalskrysset, Åsane sentrum, Arna, Fyllingsdalen, Laksevåg.
2 av dem bør settes opp i i 2012.
Antagelig minst en av disse i Fana – vi har i det siste lest urovekkende meldinger om dårlig luftkvalitet i Fanaposten.
Oslo har 11 aktive målestasjoner – Bergen har 2. Dette er et billig tiltak som vi skylder innbyggerne i det som tidvis er Europas mest forurensede by.
Klima-, miljø- og energifond (klima- og energihandlingsplan 2007). (linje 16)
Det vi ser for oss her er at deler av fondet bør brukes til røykfri oppvarming og etterisolering i private bygg. Og her har vi lånt en ide fra det føderale miljøverndepartementet i USA. Modellen vi vil ha er da at fondet gir rentefrie lån til røykfri oppvarming og etterisolering i private bygg. Dette lånet betales da over tid tilbake over kommunale avgifter. Da unngår vi det kjente problemet at huseiere unngår å iverksette lønnsomme effektiviseringstiltak fordi de kanskje skal flytte om noen få år.
Et slikt fond ville også kunne reddet Sollien barnehage, som skulle hatt passivhusstandard og oppfylt den klimaplanen som ble vedtatt i denne sal i fjor: «Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden.». Vi leser i dag i BT at byrådet har ”skrotet” denne barnehagen, og at vi skal få en ekstra billig, konvensjonell barnehage i stedet.

Ordfører, som sagt, inntektene er nok en god del høyere enn det vi egentlig trenger. Overskuddet ser vi for oss kan brukes til økning av disposisjonsfondet eller klima- energi- og miljøfondet; til flere ladepunkter for elbil; eller til å betale ned på kommunens gjeld. Konklusjon: God byluft er ikke en stor budsjettmessig utfordring. Det som kreves er konsentrasjon og vilje til å prioritere.
Takk.