Månedlige arkiver: juni 2013

Svar på spørsmål om landstrøm

Byluftlisten har mottatt svar på skriftlig spørsmål om landstrøm i Bergen havn. Svaret er tilgjengelig her: http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak/2013/SPM/KMBY/10009/SV-2013175147.pdf

Reklamer

Bygg barnehager der det trengs

Ordfører,

En kan vanskelig være mot en gårdsbarnehage. Bergen kommune har en mangel på barnehageplasser og befolkningsveksten er sterk. Småbarnsforeldre må kjøre på kryss og tvers i kommunen for å få levert barna før en drar på jobb. Fra Byluftlistens perspektiv er barnehagemangelen noe som skaper et unødvendig transportbehov, og som gjør folk nødt til å kjøpe bil, enten de vil eller ei. Derfor støtter Byluftlisten óg byrådet i mer kontroversielle barnehageutbygginger som i Jekteviken og på Skansemyren.

Men, Ordfører; Dette er ingen god sak. Bydelen Laksevåg trenger kanskje flere barnehager, men det gjør ikke området Alvøen, Loddefjord, Mathopen og Vadmyra. Forventet barnetallsutvikling i området er så å si flat. Denne barnehagen vil være bilbasert og skape kjøring på kryss og tvers. Byluftlisten har i år støttet byrådspartiene i lokalt upopulære barnehageutbygginger i Jekteviken og Skansemyren, nettopp fordi det er et stort behov for plasser der. Det ville være inkonsekvent å støtte disse utbyggingene i sentrale områder, for så å støtte perifere utbygginger som denne, der barna må tilføres fra andre områder.

Ordfører, Byluftlisten stemmer imot utbyggingen av denne perifere og unødvendige barnehagen, og fremmer samtidig en merknad som bør kunne støttes selv om en ikke har landet på samme konklusjon.

Merknad: Bystyret ber byrådet prioritere barnehageutbygging i områder hvor det er behov for det.

(Sak 148/13 – Myren barnehage.)

Byspredning med blokker er ikke fortetting

Alle kan ikke ha enebolig og to biler i garasjen. Derfor trenger vi fortetting. Og vi har en god del fortetting i Bergen, særlig langs bybanetraseen, og det er bra. Men som diskutert i spørsmålsrunden i morges, er det mange definisjoner av fortetting.

Sånn som Byluftlisten ser det, handler ikke dette prosjektet om fortetting. Det handler om bilbasert utbygging. Det handler om forklumping og byspredning.

Ved fortetting er jo hovedprinsippet at en bruker eksisterende strukturer, for eksempel ubrukte industritomter og store hager, i områder hvor man allerede har infrastrukturen som trengs. Dette prosjektet er ikke fortetting. Området ligger helt i utkanten av tettstedsbebyggelsen og prosjektet vil føre til byspredning.

Det er langt fra kollektivårer selv om det ligger et busstopp nede i veien. Dessuten er det er lagt opp til en meget generøs parkeringsdekking, 80 boenheter og 123 parkeringsplasser. Så Byluftlisten kommer til å stemme mot dette forslaget.

Det er vanskelig å se den gode fortettingen når all bygging som ikke innebærer eneboliger og tomannsboliger kalles fortetting av enten forslagsstiller eller av kommunen. Det må lages noen kriterier for hva som gir god fortetting.

Flertallspartiene i denne sal sier at den helseskadelige luften i Bergen må bekjempes med langsiktige midler. Vel, denne typen utbygging er nettopp den type beslutninger som har negative konsekvenser for byluften i det lange løp. De som skal bo i disse byggene kommer til å bruke bil, de kommer til å sitte i kø, det vil føre til dårligere byluft, dårlig fremkommelighet, tapte inntekter for næringslivet og generelt en by med høyere blodtrykk.

Hundreogtjuetre parkeringsplasser til 80 boenheter er ikke det samme som enebolig med dobbeltgarasje. På mange måter er det verre. Dette forslaget blir som å bygge en stabel med eneboliger på den ene siden, og en stabel med dobbeltgarasjer på den andre.

Det vi trenger er skikkelig fortetting, ikke byspredning og forklumping av denne typen.

Takk.

(Sak 150-2013: Fana, gnr. 50, bnr. 103, 271, Totlandsvegen, Lindåsmyra, Forslag til reguleringsplan PlanID 17380000)

Kommunens bygg trenger røykfri oppvarming

Helseskadelig byluft kommer fra tre hovedkilder: Veitrafikk, vedfyring og skip i havn. Vedfyring skaper svevestøv, også fra såkalt rentbrennende ovner. Røykfri oppvarming er derfor veien å gå. Jeg fremmer herved en merknad om at alle BBB sine nybygg har røykfri oppvarming:

«Bystyret ber om at alle nybygg i regi av BBB blir basert på røykfri oppvarming og med en energistandard på passivhusnivå. Både av hensyn til byluften og globale klimagassutslipp er det viktig å redusere utslippene fra og energibruken i bygg. I arbeidet for er mer miljøvennlig bymiljø er det viktig at Bergen kommune går foran.»

Takk.

(Sak 134/2012 Årsberetning for Bergen Bolig og Byfornyelse KF.)

Kommunen bør spre risikoen: Pensjonskassens årsmelding for 2013

Ordfører,

Bergen kommunale pensjonskasse forvalter verdier på vegne av kommunen for at kommunens ansatte skal ha en trygg tilværelse som når de går av med pensjon. Som sagt: Vi er heldige i Bergen som har en dyktig pensjonskasse som gjør en grundig og god jobb.

Byluftlisten kommer til å stemme for innstillingen. Men jeg vil lufte en bekymring som vi har rundt kommunens felles investeringer. Her har Byluftlisten et privat forslag som skal opp til votering i september.

Det jeg er bekymret for er to ting.

For det første har byen et næringsliv som er sterkt preget av en eller kanskje to sektorer. Energi og evt. fisk. Som det står i årsmeldingen: Kriteriene for forvaltningen i BKP er: «Sikkerhet, risikospredning, likviditet, avkastning». BKP følger dette.

Men som kommune må vi tenke på litt mer enn BKP: Vi må tenke risikospredning mellom byens økonomi, som er grunnlaget for skatt, og finansielle investeringer, i BKP, som gir pensjon. Risikospredning betyr at hvis den ene går mindre bra, skal den andre forhåpentligvis gå bedre.

For det andre er jeg bekymret for BKP sine investeringer i gammeldags og klimaskadelig virksomhet. Det handler om kull. Pensjonskassen har en eierpost på en drøy million i kulldrift, det er ikke veldig mye, men det er for mye.

Vi bør selge oss ut av kull. Det er gårsdagens brennstoff, det skaper farlige klimaendringer og dårlig byluft. Derfor har USA, Kina, EU og Australia, innført flere tiltak for å få ned bruken av kull.
For eksempel: I en tale i går gikk Obama ut mot av kull både nasjonalt og internasjonalt. (USA vil ikke lenger finansiere kullkraftverk i andre land, og Obama ba andre land om å slutte seg til dette prinsippet.)

Hvis disse store landene lykkes med sin politikk, blir investeringer i kulldrift lite verdt. Det fins tusenvis av bedre ting å investere i.

Jeg ser frem til å debattere dette etter sommerferien.

Takk.

(Sak 132-2013: Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2012, bruk av premiefond og oppfølgning av bystyresak 252-12: Bergen kommunale pensjonskasse – honorarer, selskapsform og vedtekter)

Hva er god fortetting? Muntlig spørsmål i bystyret, med svar fra byråd Rygg

Bergen kommune har nettopp vunnet Statens bymiljøpris på grunn av fortetting langs Bybanen. Bybanens positive effekter på byutviklingen kan ikke understrekes nok, og alle bergensere bør glede seg over denne nødvendige transformasjonen av byen. Byluftlistens støtter den overordnede ideen om at Bergen kommune må fortettes for å løse dagens miljø- og klimaproblemer, samt for å være i stand til å møte den ventede befolkningsveksten. På samme tid er det ønskelig å skape gode byrom som gjør det attraktivt for alle å bo sentralt og tett, også for småbarnsfamilier.

Kommunen har iverksatt flere gode fortettingsprosjekter. Samtidig legger byrådet opp til bilbasert fortetting i en rekke utbyggingssaker. I tillegg vil veiprosjektene Hjellestadvegen og fergefri E39 trolig ha en byspredningseffekt som delvis motvirker byrådets egen fortettingspolitikk. Fortettingsbegrepet brukes på mange forskjellige måter, og byrådets politikk er heller ikke entydig.
Hvilke konkrete elementer mener byrådet inngår i en god fortettingspolitikk? Hvilke konkrete elementer vil motvirke en god fortetting?

(Sak 129-2013: Muntlige spørsmål til byrådet)

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:»Calibri»,»sans-serif»;}

Svar fra byråd Filip Rygg

Bergen kommunes byutviklingspolitikk er beskrevet blant annet i kommuneplanens arealdel.

Et stort antall dokumenter gir føringer for hvilke forventninger regionale og statlige etater har til byens utvikling. Jeg vil også vise til Bergen kommunes søknad til Bymiljøprisen og juryens begrunnelse for at Bergen ble tildelt prisen for 2013. Her understeker juryen blant annet betydningen av en helhetlig og tydelig fortettingsstrategi, og det vektlegges at fortettingsprosjektene må fungere godt som møteplasser med hensyn til det sosiale livet i nærområdet.

St.prp. 75 (2004-2005) om Bergensprogrammet representerte sammen med kommuneplanen i 2007 et trendbrudd i Bergens byutvikling. Den tette koblingen mellom transportpolitikken og arealpolitikken danner grunnlaget for tildeling av Bymiljøprisen til Bergen. I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Det er derfor prisverdig at den langsiktige transportplanleggingen har fått gjennomslag i kommuneplanens arealdel, og at bybanen er tatt i bruk som verktøy og organiserende prinsipp for den videre urbaniseringen av Bergensdalen. Med bybanen som lineær struktur innenfor et tydelig avgrenset landskap, blir det mulig å lokalisere byvekst, fortetting og boligbygging ved stoppestedene.»

KPA 2007 hadde som mål at 60 % av boligbyggingen skulle skje som fortetting, mens KPA 2010 har som mål at 80 % av boligbyggingen skal skje som fortetting. En god fortettingspolitikk består av mange elementer og utgjør en viktig del av byens mål og strategier for byutvikling. I saksutredningen for bystyret 17. oktober 2011 om kommuneplanens arealdel, er hovedstrategiene for byutvikling oppsummert på følgende måte:

«Kommuneplanens arealdel forutsetter økt fortetting og fornyelse innenfor eksisterende byggesone, kombinert med sterkere satsing på kollektivtransport, gang og sykkelveger og videre utbygging av ringvegsystemet. De prioriterte fortettingsområdene omfatter det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og områdene rundt bybanestoppene. Videre legges det til rette for ny utvikling og omforming i en rekke næringsområder som i dag er for lavt utnyttet.»

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser viser at det kan ventes 75 000 flere innbyggere i Bergen om 30 år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 %. Denne veksten vil kreve 40 000 nye arbeidsplasser og 30 000 – 40 000 nye boliger, i snitt 1200- 1400 boliger pr år. Med denne høye veksten og med så stor vekt på fortetting, bli en stor og viktig oppgave å ta vare på de historiske tradisjonene og byens identitet.

Det er nødvendig innenfor byutviklingen å skille mellom et lokalt transportsystem (Bybanen) og E39 som skal betjene transportbehovet i hele landsdelen. Ny gang- og sykkelveg og bedre vegstandard på Hjellestadvegen fører ikke nødvendigvis til økt privatbilisme. Det viktigste er et godt matebussystem til Bybanen i Birkelandskrysset, og ved utbygging av B51 på Ådland blir det svært viktig med løsninger som fremmer både lav energibruk i boligene og miljøvennlig transport til og fra boligene (sykkel, gange og kollektiv). Avstanden til nærmeste bybanestopp er ikke mer enn én kilometer, og til lokalsenteret Blomsterdalen enda kortere.

Filip Rygg

Byråd for byutvikling, klima og miljø