Skriftlig spørsmål og svar om rapport om Landås skole (Komite for finans)

Svar på skriftlig spørsmål nr 14 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr rapport om Landås skole.

Representanten Endre M. Tvinnereim (BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Rapporten Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader fra Sintef om forholdene ved Landås skole avdekket forhold som gjorde en stengning nødvendig. Stengningen før opprinnelig plan og bussing av elever til tre andre skoler førte til ekstrautgifter for kommunen. Kort tid etter ble et enda større etterslep avdekket. Sintef-rapporten er datert 8. desember 2011. Bystyret vedtok 2012-budsjettet 19. desember. Det er sannsynlig at kjennskap til rapporten og de økte utgifter fra vedlikeholdsetterslepet ville hatt en effekt på budsjettdebatten.

Spørsmål:
Hvorfor ble ikke Sintef-rapporten gjort kjent for bystyret før budsjettbehandlingen?»

Svar:
Rapporten fra Sintef av 08.12.11 ble bestilt av Arbeidstilsynet for at de skulle gi en vurdering av inneklima på Landås skole. Den ble oversendt Bergen kommune fra Arbeidstilsynet i brev av 22.12.11. Bergen kommune mottok denne 23.12.11, så Bergen kommune var altså ikke kjent med rapporten da bystyret hadde møte 19.12.11.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Skriftlig spørsmål og svar om bussing av elever (Komite for finans)

Svar på skriftlig spørsmål nr 13 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr bussing av elever.

Representanten Endre M. Tvinnereim (BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Hvor mange elever i grunnskolen i Bergen sendes i dag med buss til en annen skole enn den de egentlig sogner til? (Vi spør ikke her om ordinær skolebuss). Hvor mange elever vil etter planen bli busset til skolen ved utgangen av skoleåret 2012-13?

Svar:

Det busses elever i dag fra Landås, Ny-Krohnborg, Nattland og Hellen skoler. For Landås og Ny-Krohnborg busses alle elevene, henholdsvis 358 og 243. For Nattland og Hellen busses mindre elevgrupper, 44 fra hver skole. Totalt busses det nå 689 elever til andre skoler. Ved utgangen av skoleåret 2012/2013 forventes det at Nattland, Ulsmåg og Hellen skole har elever som busses til andre skoler. Nattland vil da busse hele barnetrinnet med 413 elever til Sædalen mens nybygg/rehabilitering av skolen pågår, Ulsmåg vil busse 203 elever og Hellen 56 elever. Totalt 672 elever, eller 2 % av den totale elevmassen i Bergen som er 28826. Det er selvsagt knyttet usikkerhet til tallene frem i tid, grunnet endringer i elevtall, eventuelt omdisponeringer lokalt på skolene, samt eventuelle uforutsette forhold som kan påvirke
fremdriftsplaner for byggeprosjektene.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Skriftlig spørsmål og svar om plan for brakkeskoler til Komite for finans

Svar på skriftlig spørsmål nr 12 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr plan for brakkeskoler.

Representanten EndreM. Tvinnereim(BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Hvor stor andel av Bergens grunnskole elever har nå sin daglige skolegang i midlertidige bygg (brakker)? Hvor stor regner byrådet med at andelen skal være ved utgangen av 2012? Har byrådet en plan for å avvikle bruken av brakker og få alle elever inn i permanente skolebygg? I såfall, når skal alle elever være ute av brakkene og inne i permanente skolebygg ifølge planen?»

Svar:
Paviljongbygg ved skolene er plassert der av ulike årsaker. Det kan være som erstatningslokaler ved rehabilitering eller nybygg, som erstatningslokaler for utrangerte bygg, som midlertidige lokaler i påvente av nybygg eller som midlertidige lokaler grunnet midlertidig høyt elevtall.

Følgende skoler har elever i paviljonger i dag (ca antall elever i parantes): Garnes (120), Søreide (116), Mjølkeråen (94), Slåtthaug (120), Lone (82), Skeie (150), Damsgård (50), Alvøen (190), Ulsmåg (151), og Nattland (120). Dette utgjør 1175 elever av totalt 28826 elever i Bergen eller 4 % av det totale elevtall. Paviljongene på Garnes, Søreide, Damsgård, Ulsmåg og Nattland skal utfases når disse skolene gjennomfører byggeprosjektene.
Økt/endrede paviljongbehov neste år er grunnet flere store byggeprosjekt. Ved utgangen av 2012 regner vi med at Ulsmåg vil ha 270 elever i paviljonger (119 flere enn i dag), Nattland 369 elever og Møhlenpris 165 elever, samt Varden skole med ca 100 elever. Dette utgjør 904 elever (651 flere enn i dag). Til sammen vil da 1826 elever være i paviljongbygg (6 % av det totale elevtall). Det gjøres oppmerksom på at paviljongene som etableres er av høy standard, har godt inneklima og er meget godt egnet til undervisningsformål. Vi således på ingen måte om annenrangs undervisningslokaler!

Det er et omfattende rehabiliteringsprogram som skal gjennomføres ved en rekke skoler. Først ved de 11 som nå er ferdig kartlagt. Videre kartlegging av resten av de 89 bergensskolene som skal foregå frem til 2014 vil muligens avdekke at noen av skolene kan ha lignende behov.
Dette betyr at det sannsynligvis også i fortsettelsen til enhver tid vil være skoler som er under bygging/rehabilitering slik at det vil være elever som enten må busses til andre skoler i en periode eller i en periode ha opphold i midlertidige bygg. Bruken av disse avvikles etter hvert som fremdriften ved byggeprosjektene går sin gang.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap

Skjoldnes: Utbygging på lokk over motorvei

Dette er en utbygging som det er lett å være mot. Troldhaugen og flere andre kulturaktører har uttrykt motstand. Busstilbudet er heller slunkent. Det mangler butikker og andre tjenester i nærheten. Det er snakk om fortetting et godt stykke fra bybanestoppet på Nesttun.

Vi har et problem med byspredning i Bergen. Men er Skjoldnes byspredning? Neppe. Det ligger ganske sentralt i Fana. Bybanen kommer til å gå i en bue drøye 800 m i luftlinje fra området, blant annet kommer stoppet Tors veg i byggetrinn 2.

Dessuten bør vi være glade for dette prosjektet. Området er allerede ødelagt av motorveien. Det er støyen fra motorveien som er den største synd som er blitt begått mot Troldhaugen.

Dessverre hjelper ikke Skjoldnes Troldhaugen så mye når det gjelder støy. Men utbyggingen legger gips på et landsapsbrudd og bedrer tilgangen til et ellers avsondret område. Bergen trenger flere prosjekter av denne typen. Vi trenger å få flere av veiene våre under jorden og bygge bolig og næring oppå. I Åsane sentrum, for eksempel. Skjoldnes kan bli et mønsterprosjekt for hvordan vi kan vinne tilbake arealer som ble tapt i motorveienes glanstid på 1980-tallet.

Byluftlisten stemmer derfor for innstillingen. Hvis vi bare kunne fått bukt med støyen på Troldhaugen, skulle jeg gjerne stemt for rosa blokker med grønne striper. Og det tror jeg Edvard Grieg ville gjort også.

En liten kommentar til rapporten fra Norsk Institutt for Luftforskning, dessverre har vi ikke den teknologiforbedringen de skriver om. Vi har snarere en teknologiforverring. Men jeg har allerede nevnt ordet «diesel» tidligere i dag, så det skal jeg ikke gjøre igjen.

Til sist vil jeg beklage at utnyttelsen er blitt kuttet. Flere av byggene kunne hatt flere etasjer, og flere folk ville ha hatt glede av å bo der. Og grunnlaget for kollektiv og nærbutikk ville vært bedre. Dessverre er det nesten en automatikk i at man kutter etasjer. Bystyret burde også fra tid til annen begynne å legge til etasjer i passende tilfeller.

(sak 145-2012: Skjoldnes boligområde, reguleringsplan)

Nasjonal transportplan: Bybane, ringvei, tog og kyststamvei

Ordfører,

Saken fra byrådet reflekterer mye av det som det brede flertall i denne byen mener, og det er bra. Bybane, Ringvei Øst, Kyststamveien og tog er de viktigste strategiske områdene for Bergen og omland.

Jeg vil særlig trekke frem tilleggsforslag til punkt 2 fra Venstre, om at staten bør ta 70% av den videre finansieringen av bybanen mot Åsane. Det vil være underlig om noen i denne sal stemmer mot det.

Når det gjelder kommunikasjoner mot sør, så gjelder det både vei og tog. Det eneste fornuftige for Bergen er å vokse sammen med Stavanger og Haugesund i fremtiden. Da må vi slutte å prioritere broer til viktige hyttefelter på Hardangervidden, og heller bygge broer til viktige arbeidsmarkeder.

Men som Business-region Bergen sin årsrapport for 2011 viser, så er det viktig å tenke tog og ikke bare vei mot Stavanger. BRB skriver: «Reisetiden kunne med en intercityløsning vært ned i 1 time og 15 minutter, noe som hadde skapt en felles bo- og arbeidsregion på Vestlandet.» Det er tross alt bare 16 mil i luftlinje til Stavanger.

Som byrådet skriver, så er det en «enorm ubalanse mellom statens planer for investeringer» på Østlandet og bybanen i Bergen. Men det samme gjelder for tog. Vi trenger å samle oss for å få flere statlige midler for tog både mot øst og mot sør.

Jeg kan jo si at da jeg leste denne saken, satt jeg på Dale stasjon og ventet på et nytt tog fordi det toget jeg satt på fra Voss hadde tatt fyr. Vestlendinger behandles som andreklasses borgere når togmidlene i landet skal fordeles. Det er helt uakseptabelt. Og i motsetning til det representanten Macody Lund sier, er ikke løsningen å gi opp. Løsningen er å samle seg her i regionen, og kreve det vi har rett på.

Byluftlisten stiller derfor tilleggsforslag i denne saken angående tog mot sør. Det er mye mindre dyrt å planlegge broer, f.eks. over Langenuen, med vei og bane samtidig, heller enn å komme ti år etter med togplaner.

Vi vil også invitere alle våre bystyrekolleger og andre interesserte til et tverrpolitisk møte om tog den 23. oktober, der formålet er å få Bergensregionen til å stå mest mulig samlet bak kravet om mer jernbane i vår region.

(sak 136-2012, «Høring – transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal transport (NTP) )

Innfør utslippsdifferensiering i Bergen

Ordfører,

Jeg regnet jo med at andre høyere på talerlisten kom til å påpeke at årsmeldingen på s. 9 inneholder en faktisk feil: Bergen hadde overskridelser av grenseverdiene i forurensningsloven, vi hadde det bare ikke så mange ganger at det ble ulovlig.

Jeg setter selvfølgelig pris på at byrådet arbeider systematisk med å få ned luftforurensningen, men resultatene mangler fremdeles. Landstrøm og ny bompengepakke vil hjelpe til en viss grad, når og hvis de kommer, men det er fremdeles langsiktige tiltak. På kort sikt – altså 2011 og 2012 – har vi fremdeles ingenting.

Da skjer det mer interessante ting i Oslo. Vi har sett i nyhetene i forrige uke at det der kan komme restriksjoner på de mest forurensende kjøretøyene i perioder. Altså utslippsdifferensiering. For det er veldig stor forskjell på kjøretøyer når det gjelder bidrag til lokal luftforurensning. Diesel er et viktig ord her. Og nye kjøretøyer forurenser i snitt mye mer enn gamle, dessverre. Vrakpanten er ingen venn.

I Oslo tar altså bypolitikerne skjeen i egen hånd, mens man her i byen lar ting skure og satser på at nye nedbørsrekorder skal redde oss.

En viktig forskjell, som BA skriver på lederplass i dag, er at vi i denne byen har et byråd der Fremskrittspartiet streker for moderat og målrettet forurensningspolitikk som passer seg i en storby, mens i Oslo er det Høyre, KrF og Venstre som regjerer.

Ellers er det ikke så mange forskjeller mellom våre to byer. Bergen Høyre har til og med programfestet utslippsdifferensiering, på samme måte som Byluftlisten. Som vi ser i Oslo, kan vi altså løse de verste problemene med luftforurensning før neste vinter med pragmatikk og noen enkle politiske grep. Ring meg.

(Fra bystyresak 127-2012: Bergen kommunes årsmelding og årsregnskap for 2011)

Muntlig spørsmål om elektrifisering av havn

Tidligere i år har vi her i bystyret vedtatt landstrøm på Dokken, og byrådet har jobbet siden april i fjor med et prosjekt for å elektrifisere den delen av havnen. Byrådet har også vært i forhandlinger med rederiet Hurtigruten for å få på plass en løsning med elektrifisering. I mai kom dessuten den internasjonale maritime organisasjon, IMO, med en internasjonal standard for landstrøm.

Spørsmål:

Hva er status for elektrifisering av havn? Har forhandlingene med Hurtigruten konkludert, og er det signert kontrakt?

Personstemmer også i stortingsvalg

Byluftlisten sirkulerte følgende forslag i valgstyret i Bergen kommune i dag: «Muligheten til å prioritere kandidater på stortingsvalglistene er i praksis forbeholdt partiene i dag. En mer demokratisk ordning ville være å la velgerne selv bestemme hvilke personer de ønsker å velge inn til Stortinget. Det bør derfor åpnes for personstemmer ved stortingsvalg, på samme måte som ved kommunevalg. Hordaland bør være et forsøksfylke for dette ved neste stortingsvalg.»

(Sak 18-2012)