Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer

Ordfører,

Denne saken er viktig fordi den legger føringer for miljø, folkehelse og allmenn trivsel i Bergen i tiden fremover. Kommuneplanen og kommuneplanens arealdel, når den skal vedtas, kommer til å påvirke hvordan Bergen vil se ut i fremtiden.

Jeg vil vise til kronikken av Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i BT sist mandag. Der står det blant annet, og jeg siterer:

«Nye lavutslippsteknologier vil kunne løse noen av utfordringene vi står overfor. Men vi vet at transportsystemene, boligene og annen infrastruktur vi bygger i dag, vil bestå om 35 år, og lenger. Med andre ord: Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer. Det viktige nå er at hensynet til klima må gjennomsyre alle langsiktige investeringer»

Byluftlisten er optimistisk på vegne av utslippsfri transport. Men det er like fullt viktig å unngå byspredning. I tillegg til byluft handler det om fremkommelighet, bærekraftig ressursbruk og folkehelse.

Derfor kan vi ikke være med på punkt 4c i tilleggsforslaget som er felles for de fleste partiene. I stedet fremmer vi vår egen versjon der «boliger i nye områder» ikke er med.

Utover det vil Byluftlisten takke for samarbeidet med å få på plass mange gode fellesforslag i denne saken. Vi er særlig glade for at bystyret er enig i å utarbeide standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftige områder, og at bærekraft skal få konsekvenser for utbygging.

Takk.

Fellesforslag: 
1)            Tilleggsforslag på s.8 etter siste setning under «klima og miljø» (før «føringer for planarbeidet»): Punktum endres til komma med følgende tillegg: «… og innføres restriktive tiltak for å redusere privatbilismen.»

2)            Nederst på s. 9, kolonne 2, under “Føringer for planarbeidet” legges følgende til: “Det skal identifiseres noen spesifikke områder der kommunen tar en mer aktiv rolle i arbeidet med å planlegge og utføre fortetting og transformasjon.”

3)            Tilleggsforslag på s.16 etter første avsnitt: «Utredninger som omfatter prosjekter med potensielt stor klimaeffekt skal inkludere klimaregnskap.»

4)            Tilleggsforslag under “Boligforsyning og fortetting” på s. 16:

• Bærekraftige områder med god kollektivdekning må vokse betydelig mer enn perifere områder. Dette kan sikres gjennom standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftig slik at hvert område kan vurderes ut fra disse. Kollektivtrafikk, sykkel, gange og balanse mellom funksjoner er viktige elementer i vurderingen av bærekraft. Områder med lav bærekraft bør ikke bygges ut.
• Det må utredes hvordan kommuneplanen kan bidra til balanse mellom arbeidsplasser og boliger i alle bydeler.
• Muligheten for fortetting og boligbygging i eksisterende og fremtidige senterområder langs kollektivtraseer må utredes samt bygging av infrastruktur og boliger i nye områder, herunder hvordan kjøpesenterområder kan transformeres til urbane bydelssentre.
• Utrede store urbane sentrumsområder i Bergensdalen med høy tomteutnyttelse og høyhus.

5)            Tilleggsforslag under “Hovedvegsystem”:  «Det skal foreslås en overordnet plan for gang- og sykkelveier i kommunen.»

6)            Tilleggsforslag på s. 16 under «Flyplass»: tillegg etter komma: «inkludert klimaregnskap»

7)            Tilleggsforslag under “Næring og transport” på s. 16: «Strategiene må ta hensyn til at det skal være en balanse mellom bolig, næring og tjenester.»

8)            Forslag om nytt hovedpunkt: Kommunens tjenesteområder:

1. Utrede fremtidige behov i kommunens tjenesteområder (skole, barnehage, helse, eldre, idrett) opp mot kommuneplanens arealdel. Dette for å sikre utvikling av komplette bydeler – med boliger, arbeidsplasser og servicetilbud, samt minske bergensernes transportbehov for å skape en mer miljøvennlig by med mindre luftforurensning.
2. Vurdere vekstprognosene i Bergen opp mot muligheter og behov for byarena og større satsninger innenfor ulike tjenesteområdene kultur og idrett.

9)            Høyhusutredning: Nytt kulepunkt:

• Utrede områder hvor høyhus ikke er aktuelt

 

(Sak 274/2014: Planprogram for ny kommuneplan)

Ti bud for bedre byluft

1. Bystyret erkjenner at ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i Bergen.
2. Bystyret anmoder politiet om å innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien mellom Danmarks plass og Nordåsvannet så snart som mulig.
3. Bystyret ber Hordaland fylkeskommune om å utelukke dieselbusser, og på sikt busser som går på fossilt brennstoff, fra alle fremtidige anbud for kollektivtrafikk som skal betjene Bergen.
4. Bystyret oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å øke satsningen på utslippsfrie busser, ved for eksempel å utvide trolleybussnettet til Fyllingsdalen og Sædalen, og ved å utrede bruk av elektriske busser.
5. Bystyret ønsker å fase ut bruk av ved- og oljefyring i Bergensdalen, Loddefjord, Arna, Åsane sentrum og andre områder utsatt for høy lokal luftforurensning. Nye reguleringsplaner i slike områder skal kun tillate røykfrie oppvarmingskilder.
6. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som lavutslippssoner fra 2020. Dette betyr at kun personbiler med utslipp lavere enn 60 mg NOx/km skal kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
7. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som eksosfrie fra 2025. Kun utslippsfrie kjøretøyer skal normalt kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
8. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om miljødifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
9. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om tidsdifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
10. Bystyret ber om at statlige og regionale myndigheter prioriterer E39 utenom Bergensdalen øverst blant fremtidige veiprosjekter i kommunen

(Merknader fremmet i sak 113/2012 – Årsrapport om luftkvalitet i Bergen 2012)

Problematisk rapport om byluft i 2012

Dette er en problematisk rapport. Men den viser også at byluften i Bergen fremdeles er problematisk. For å begynne å løse disse problemene, foreslår Byluftlisten sammen med Venstre en ti-punktsliste i form av merknader.
Men la meg fremheve noen av de faglige problemene ved rapporten.
I rapporten står det at «episoder med høy luftforurensing har ikke gitt flere konsultasjoner eller sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken.» Dette er en meningsløs observasjon. Lungelidelser som forverres av dårlig luftkvalitet er sammensatte lidelser. Luftforurensningen er med på å forverre astma, KOLS, allergi og hjertesvikt, forårsake luftveisinfeksjoner osv, men i de fleste tilfeller er det ikke slik at det er åpenbart at luftforurensning er en viktig medvirkende årsak når pasienten kommer på allmennlegekontoret.
Kunnskapen om hvordan luftforurensningen påvirker helse har vi fra store internasjonale studier. Men å lage enkel statistikk fra allmennlegekontorene angående dette, holder ikke mål. Helsevernetaten vår må enkelt og greit slutte å bruke denne formen for argumentasjon.
Studien til Nafstad og kolleger fra Oslo fant dessuten at en økning på 10 mikrogram/m3 på bostedsadressen førte til en 8% økning i total dødelighet, og en tilsvarende økning førte til en 16% økning i dødelighet på grunn av luftveislidelser. Det er verdt å merke seg her at denne sammenhengen er signifikant uavhengig av terskelverdien på 40 mikrogram/m3.
Jeg synes det er svært betenkelig at de i luftkvalitetsrapporten henviser til studien i Oslo og sier at disse resultatene ikke umiddelbart kan overføres til Bergen. Lungene våre fungerer på samme måte som andre steder.
Det er også påfallende at man skal måtte gå så mange runder før det er akseptert at luftforurensning er skadelig for helsen. Byråd Bakke, i byrådssak 1227 i år, sier til og med at luften på Danmarks plass (sitat) «under spesielle metrologiske forhold er gjenstand for negativ medieomtale av luftkvaliteten,». Nei, dette er ikke et medieskapt problem. Når årsgjennomsnittet for NO2 var over grenseverdien på Danmarksplass, er det lovbrudd.
Det er også meningsløst å sammenligne 2012 med 2010. I 2010 var det massevaksinering, panisk håndvask og håndspriting. At det var færre konsultasjoner dette året kan ikke brukes som argument for å la være å gjøre noe med forurensningen.
Rapporten omtaler både veitrafikk og vedfyring med egne kapitler, mens utslipp fra havnen bare såvidt er nevnt. Dette er en vesentlig mangel ved rapporten.
Så til løsningene.
– På kort sikt trenger vi å stoppe trenden i retning av flere dieselbiler. Dieselbiler er ikke bra for byluft. De er heller ikke bra for klima.
– Samtidig trenger vi en strategi for å gjøre byen eksosfri. Røykfri. Vi trenger å dempe trafikken i byen, og den trafikken vi fremdeles har, skal være utslippsfri.
Dette nevner vi i de merknadene som herved er fremmet.

(Sak 113/2012: Årsmelding for luftkvalitet)

Hundreårskrigene og sykkel-VM

Sport kan være nyttig til så mangt.

Under Hundreårskrigene, som varte fra 1337 til 1453, ble det lagt stor vekt på at alle menn skulle lære seg å skyte med langbue, som var et svært effektivt våpen. Fotball og andre alternative idrettsformer ble motarbeidet, om ikke regelrett forbudt.

I vår tid har vi luftkrise, klimakrise og en kommende folkehelsekrise fordi folk ikke får beveget seg nok. 15-åringer beveger seg mindre enn de mellom 65 og 85, hører vi i media.

Sykkel kan hjelpe på alle disse tre problemene. Og sykkel-VM i Bergen kan inspirere oss. For når det gjelder tilrettelegging for sykkel er Bergen helt oppe på toppen blant norske byer når det gjelder potensial for forbedring.

Jeg sier ikke at vi skal forby fotball frem mot 2016, men EM er en gyllen mulighet til å satse på mer sykling i Bergen – ikke minst for barn og unge. Og dessuten kan det bli gøy. Derfor støtter vi innstillingen.

Innlegg om luftkvalitet og helse

(Sak 36 – 2012, debatt om interpellasjon fra SV: «Er Bergen en lovløs by»?)

Ordfører,

Aller først må jeg si at jeg deler engasjementet til representanten Myksvoll for godshavn til Flesland, reell fortetting og E39 innom Arna bydel. Faktisk har Byluftlisten programfestet alle disse tre punktene. La det skje!

Så vil jeg benytte anledningen til å nevne en fersk studie om effekten av luftforurensning på hjertesykdom. Journalen er The Journal of the American Medical Association, regnet som ett av verdens 4 beste medisinske tidsskrifter.

Artikkelen gjennomgår resultatene av 34 studier som undersøker sammenhengen mellom hjerteinfarkt og korttidseksponering for luftforurensning. (Som kjent har Bergen også problemer med langtidseksponering, men det er de akutte episodene vi er berømt for.)
Konklusjonen i denne artikkelen er at luftforurensning har sammenheng med hjerteinfarkt. Forfatterene anslår at de forskjellige komponentene i forurensningen forårsaker mellom 0.6 – 4.5% av hjerteinfarktene.

Høyt blodtrykk, sukkersyke og røyking er forbundet med større individuell risiko for hjerteinfarkt, men det betyr ikke at vi kan se bort fra luftforurensning i denne sammenhengen. Fordi alle i byområder blir utsatt for foruresning, også gamle og personer med høy risiko for hjerteinfarkt fra før, vil reduksjon av luftforurensning kunne ha effekt på folkehelsa. Mekanismen for hvordan luftforuresning skader hjertet er ikke klarlagt.

Men studien viser altså at de viktigste komponentene i luftforurensningen karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), det grove svevestøvet (PM10), det fine svevestøvet (PM2,5) – alle bortsett fra ozon (O3) – har en statistisk signifikant sammenheng med hjerteinfarkt.

Muntlig spørsmål om havn og landstrøm, Bergen bystyre 20.02.2012

Spørsmål til byråd Filip Rygg:

Fra Endre Tvinnereim, Byluftlisten

Målinger viser at forurensning fra skip er et mye større problem enn tidligere antatt. De gassene som slippes ut fra skip (SO2, NO2 og svevestøvet PM10) gir en betydelig økt forekomst av luftveislidelser og er et alvorlig problem i Bergen.

En kostnadseffektiv metode for å redusere denne typen forurensning er landstrøm, altså at skipene slår av maskinene sine og kobler seg til strøm fra land. Dette er for lengst etablert i flere større byer i verden. Senest Oslo i fjor, som er en mye mindre havn enn Bergen.

Byrådet behandlet sak om etablering av pilot for landstrøm i Bergen havn (sak 1150-11) den 12. april 2011, og fattet vedtak om at det anbefalte at infrastruktur for landstrøm skulle etableres i prosjektert ny kai i Jekteviken. Det skulle avholdes et møte mellom byråden og styreleder for BOH for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. Bystyrets kontor skulle orienteres.

Mitt spørsmål er: Hva er status i denne saken? Er det avholdt et møte mellom byråden og styreleder for BOH? I så fall, er det fattet noen beslutninger eller vedtatt noen konklusjoner når det gjelder infrastruktur for landstrøm i prosjektert ny kai i Jekteviken?

Byluft-forslag fra MDG: Vårt innlegg

Bystyret behandlet forslag (interpellasjon) fra Sondre Båtstrand (MDG) i møtet 23. januar. Dette var vårt innlegg til debatten:

Byluftlisten støtter denne pakken som helhet.
Det er positivt at byrådsleder nevner helseskaden ved luftforurensning.
Jeg kjenner TØI-rapporten [om kommunens tiltak i 2010]. Det var mye aktivitet, men få virkningsfulle tiltak. Datokjøring ville ha hatt større effekt hvis det hadde vært satt i verk tidligere. Men den gangen, i 2010 ventet byrådet altfor lenge. Heldigvis skal vi vedta datokjøringsforskrift senere i dag.
Det er merkelig at representanten Macody Lund trekker frem klimagassen CO2 i denne sammenheng. Den er ikke helseskadelig lokalt. Det som er største problemet er nitrogendioksid – NO2. Vi har aldri hatt høyere NO2-konsentrasjoner i Bergen. Misforståelsene rundt lokal luftforurensning sitter åpenbart dypt i byrådspartiene.
Det som må gjøres for å få ned NO2-utslippene er å redusere veitrafikken, og å få rest-trafikken til å bli minst mulig forurensende.
Og i motsetning til hva representanten Breistein sier, er det ikke først og fremst været, men utelukkende været som gjør at vi har hatt relativt lite lokal luftforurensning. For trafikken øker, og dieselandelen øker.
Nå nevnes det at trafikken til sentrum har gått ned. Det er sant.
Men trafikken øker jevnt ellers i byen, inkludert over Danmarks plass. Der venter vi fremdeles på tiltak. Det er to år siden Bergen gikk gjennom en alvorlig luftkrise – det er på tide å sette i gang tiltak som faktisk har effekt.

Hvorfor har byrådet bestridt faglige råd om Landås skole?

Muntlig spørsmål fra rep. Endre Tvinnereim (Byluftlisten), stilt i møte i Bergen bystyre 23. januar 2012:

Landås skole ble stengt 13. januar etter at byrådet anså det som uforsvarlig å fortsette undervisningen der.
Jeg tar dette personlig. Jeg gikk selv på Landås, og har fadderbarn som går på skolen.
Sintefs rapport[1] om forholdene ved Landås skole beskriver helseproblemer hos ansatte og elever ved skolen over lang tid, grunnet fukt og manglende ventilasjon. Kanskje det mest graverende utsagnet er følgende:

”Byggeier har i liten grad vist vilje til å ta tak i disse realitetene. Det virker som byggeier heller har fokus på å bestride forelagt dokumentasjon og gjennomføre perifere og utsettende tiltak.”

Sintefs uttalelse vitner om en ukultur i Bergen kommune når det gjelder å ta hensyn til helsen til elever og lærere. Personer i administrasjon og/eller byråd har dermed forårsaket at elever og lærere har måttet bli værende på skolen mye lenger enn helsemessig forsvarlig. Dette vitner uvanlig tydelig om at noen, kanskje flere, har vanskjøttet sitt embete.
Spørsmål:
Hvorfor har byrådet bestridt dokumentasjonen på at forholdene ved Landås skole er helseskadelige?

[1] ”Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader: Forsvarlig bruk av bygningene frem til 15. juli 2012?” Elisabeth Haugen og Trond Bøhlerengen. 8. desember 2011.

11 sykkelansatte er ikke tilfeldig

Av Endre Tvinnereim (BY) og Anders Skoglund (V)

På lederplass i BT lørdag 17. desember kunne en lese at avisen støttet Byluftlisten (BY) og Venstres forslag om et sykkelveikontor i Bergen. Det ble samtidig gitt uttrykk for at 11 ansatte hørtes litt mye ut. Vi ønsker derfor å redegjøre for hvorfor det er et sårt behov for et planleggingsdyktig antall ansatte.

Det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. På grunn av manglende planleggingskapasitet har Bergen fått en sykkelvei til 46 millioner kroner ut til Flesland som knapt blir brukt. Den var den eneste strekningen som var regulert ferdig i tide. Vi klarer ikke å bruke sykkelpengene våre. I år var det avsatt 43 millioner kroner, kun 26 millioner ble brukt.  Det skal brukes omtrent 80 millioner i Bergen i 2012, og det kommer etter alle solemerker ikke til å skje fordi det ikke er nok planleggingskapasitet, i det minste ikke på matnyttige strekninger. Bergen blir dermed år etter år sittende igjen uten et sykkelveinett, en «kunstig lav» sykkelandel (Statens Vegvesens formulering), unødvendig bruk av verdifullt areal i sentrum og dårlig byluft. Sykkelen er det beste transportmiddelet vi har og en absolutt nødvendighet dersom Bergen skal takle befolkningsveksten den står ovenfor de neste tiårene.

Det er klart at dersom en skal få fortgang i sykkelutbyggingen så må en ha en tilstrekkelig planleggingskapasitet. Ifølge Vegvesenet er det rimelig å bruke 10 prosent på planer, og med sykkelbudsjettet for 2012 blir det ca. 8 millioner kroner. Det kan dekke inn underskuddet på både mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner. Som det står i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, så er det ”behov for en vesentlig kapasitetsøkning for å nå målsetningene i strategien” (s. 53). Samme sted står det at det er et behov for ca. 11 årsverk pr år knyttet til infrastruktur.

BY og Venstre er utålmodige. Vi vil ha prosjekter gjennomført og byens infrastruktur forbedret. Vi ser derfor etter erfaring fra tidligere prosjekter som har vært vellykkede. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med fire ansatte. De jobbet stort sett med én ting: Å forberede en reguleringsplan om Bybanen. I 2006 ble aktiviteten trappet opp til 20 personer. I dag jobber 40 personer der, opp mot 50 med innleide krefter. På sin ettårsdag hadde Bybanen hatt over 6 millioner reisende. Andelen syklister i Bergen trenger et tilsvarende løft.

Sykkelveikontorets 11 ansatte vil innbringe statlige midler som kommunen i dag ikke klarer å få brukt raskt nok. Bergen risikerer å miste mangfoldige millioner kroner i statlige midler neste år. Kontorets oppstart og drift vil finansieres gjennom Bergensprogrammet, som har øremerkede sykkelmidler som uansett ikke kan brukes på noe annet. De 11 ansatte trengs, og de vil gjøre opp for sine lønninger ved at kapasiteten til å motta statlige midler blir økt. Bergen kommune har ikke råd til å si nei.

Byluftlistens alternative budsjett (tallforslag)

Her kan du laste ned Byluftlisten-alternativt-budsjett-2011 (XLS-format). Det er formulert som en variasjon over byrådets forslag til budsjett (som kommer til å bli vedtatt i dag). Budsjettet skiller mellom kvalitative målsetninger, investeringer og drift.