Jordvarme i Bergen

Ordfører,

Jeg vil også rose interpellanten for å fremme dette forslaget. Dette kan ses på som en liten sak eller en stor sak, alt etter perspektivet.

På den ene siden handler dette om å utvinne mer varmeenergi i en region som allerede har billig kraft i massevis. Men på den annen side handler dette om hva vi i denne byen og denne regionen skal holde på med i fremtiden, når olje- og gassnæringen rir inn i solnedgangen.

Norge er en stor olje- og gassnasjon. Men Norge trenger å bli en litt mindre olje- og gassnasjon. Også fordi olje og gass er en ikke-fornybar ressurs. Men først og fremst fordi mesteparten av fossile ressurser må bli liggende i bakken hvis vi skal ha en rimelig sjanse for å unngå farlige klimaendringer.

Det er nemlig en galskap i at verden pumper ut titalls milliarder tonn av drivhusgassen CO2 hvert år. Det er en galskap som må ta slutt, og som kommer til å ta slutt, fordi alternativene til fortsatt brenning av fossile brensler blir mer og mer attraktive.

Jordvarme – geotermisk energi – er et sånt alternativ. Og det er en veldig attraktiv mulighet å utforske nettopp her i Bergen, fordi bedrifter på Vestlandet er verdensledende i å bore både langt og presist i fjell. Oljenæringen og forskningsmiljøene har mange flinke folk som kan gjennomføre denne typen prosjekter. Dette er også teknologi og kompetanse som vi eksporterer.

Som finansbyråden sier, så kan ikke kommunen bidra med midler. Til det har vi Innovasjon Norge og banker. Men vi har en etat for plan og geodata, merk, geodata, som vil kunne yte god assistanse når man skal bore langt og dypt etter varme i tettbygd strøk. Jeg fremmer derfor et fellesforslag sammen med FrP som ber byrådet om å «gå i dialog med forskningsmiljøene og bedrifter i Bergen for å fremme jordvarme som teknologi og fornybar eksportvare fra Bergen.»

(Sak 3-2014: Interpellasjoner til Bergen bystyre 22. januar 2014 – nr. 1, stilt av Torstein  Dahle (Rødt), om jordvarme.)

Rådhuset kan fange solenergi, stilig og billig

Forslaget om solfangere på Rådhusets kan være godt og fortjener en videre utredning. En ren sørvegg eller skrå takplassering kunne vært enda bedre, men man ville ikke fått den samme visuelle effekten. Dessuten er den foreslåtte veggen en av de største tilgjengelige flatene i byen, og kan bli et flott utstillingsvindu. Og veggen må oppgraderes uansett.

Det finnes seks solfangeranlegg i Bergen allerede. Vår kjære nabo i sør, Os, har landets største solcelleanlegg, altså anlegg som produserer strøm fra solenergi. Solceller produserer faktisk mer strøm ved lave temperaturer, som vi har i Skandinavia, og det er ikke store forskjeller i hvor mye som produseres mellom Tyskland og Bergen, kanskje rundt 5%.

Dersom man velger solceller, kan overskuddsstrøm selges tilbake til nettet via plusskunde-ordningen til NVE. Prisen på solceller faller stadig og dette markedet er i stor vekst verden rundt. Teknologien blir stadig bedre. Solfangere og solceller er automatiske, varer lenge, og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Men det er dyrere i Norge enn i Sverige og Tyskland. Det som koster i Norge er transport, moms og mangel på kompetanse.

Ikke minst er dette en mulighet for å bygge opp kompetanse. Solenergi på Rådhuset vil kunne stimulere kompetanse i byggebransjen, utdanningssystemet, energibransjen og VVS-bransjen.

Rådhuset har i dag fjernvarme til varmtvann og har hatt dette siden 2009. Men oppvarming av rom er fremdeles elektrisk. Det er derfor på sin plass å vurdere en større omlegging av energibruken på Rådhuset, særlig trengs det radiatorer hvis man velger å installere solfangere for oppvarming og tappevann.

Og så til finansiering. Kommunen bør søke Enova om støtte for tiltaket. Dersom man velger solfangere, vil det kunne tilbakebetale seg selv over 4-8 år. Etter tilbakebetalingen har kommunen gratis energi.

For å oppsummere: Dette tiltaket bør utredes, for det kan bli et signalanlegg for byen, øke kompetansen på fornybar energi i byen, og i det lange løp trenger det ikke å koste noe i det hele tatt.