Soner med null utslipp kan hjelpe byluften

Privat forslag fra Endre Meyer Tvinnereim (BY) om nullutslippssoner for kjøretøy – levert 16. desember 2014

Dette forslaget ber byrådet om å ta initiativ til å innføre en ordning med nullutslippssoner for å redusere lokale utslipp på kort sikt og å vri bilparken i en mer byluft- og klimavennlig retning på lang sikt. Konkrete soner må velges etter videre utredning, og omfanget av sonene må begynne i det små og utvides på sikt.

Lokal luftforurensning, klimagassutslipp og veitrafikk

Økt dødelighet og negative helsevirkninger av lokalt dårlig luftkvalitet er godt dokumentert, også i Norge.[1] Selv kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til økt dødelighet hos sårbare grupper. Dette er også i tråd med internasjonal forskning.[2] Kommunene er ansvarlige for å utarbeide beredskapsplaner for perioder med høy luftforurensning og for å iverksette tiltak for å verne befolkningen mot helsefare. Dette forutsetter samtidig at kommunene har effektive tiltak til disposisjon, noe som vil si at de kan forhindre eller redusere høy luftforurensning. Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensing, og det vil derfor være særlig målrettet å regulere veitrafikken etter graden av bidrag til lokal luftforurensning.

Dieselkjøretøyer har langt høyere utslipp av nitrogenoksider og svevestøv enn bensinkjøretøyer. Imidlertid har alle kjøretøyer som bruker fossilt brensel lokale utslipp. De bidrar også til økte konsentrasjoner av klimagassen CO2 i atmosfæren og dermed til klimaendringer. I tillegg til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtrafikk, bør bilparken derfor legges om fra fossil til fornybar, f.eks. gjennom innfasing av elektriske og hydrogendrevne kjøretøyer og utfasing av diesel og bensin som drivstoff. En slik utfasing er i tråd med EUs forslag til målsetning om å fase ut konvensjonelle bensin- og dieselbiler i byer innen 2050.[3] EU foreslår følgende:

Halvere bruken av kjøretøyer som bruker konvensjonelt brennstoff i bytransporten innen 2030. Utfase dem i byene innen 2050. Oppnå stort sett CO2-fri bylogistikk i større bysentre innen 2030. [4]

El-bilsalget har de siste årene skutt i været i Bergen. Samtidig bygges det ut infrastruktur for lading av elektriske kjøretøyer i et mye større omfang enn tidligere. Norges elbilsatsning har endret bilparken i så stor grad at elbiler nå er et vanlig innslag på norske veier. Det kommer også stadig bedre modeller på markedet, også innen elektriske varebiler og busser. Hydrogenbiler er også på vei inn på det norske markedet.

Konkrete forslag til utforming av nullutslippssoner

Nullutslippssoner bør i første omgang legges til trafikkerte sentrumsgater som ikke er en del av hovedveinettet og med få parkeringsplasser til beboere. Den første fasen bør gi nullutslippskjøretøyer bedre tilkomst til utvalgte deler av sentrum, men bør ikke utestenge fossilbaserte kjøretøyer fra større områder. Bestemmelsen bør gjelde både privatbiler, varebiler og busser.

For å unngå uheldige fordelingsmessige konsekvenser bør ordningen først innføres i gater der det ikke bor så mange. I tillegg bør det velges ut gater med en viss mengde varelevering, siden dette kan gi gunstige insentiver overfor næringslivet til å velge el-kjøretøyer ved nye kjøp. Miljøgevinsten for byen vil være stor dersom varetransporten elektrifiseres. Gateløp med kollektivtrafikk bør unngås i første fase.

Forslag til soner i første fase er:

• Kong Oscars gate mellom Bryggesporen og Korskirken,
• Vaskerelven mellom Torggaten og Sigurds gate.

I senere faser, etter hvert som antallet nullutslippskjøretøyer øker, kan større deler av byen, inkludert deler av bydelssentre som er særlig utsatt for lokal luftforurensning, omfattes av nullutslippssoner. Dersom nullutslippssoner skal omfatte områder der det bor mange, bør innfasingstiden være romslig samtidig som det tilrettelegges for deling av el-biler for beboere i gatene det er snakk om.

Forslag til vedtak:

Bystyret ber byrådet legge fram en sak for bystyret om nullutslippssoner i Bergen. I saken skal gater som er egnet for å bli nullutslippssoner identifiseres.

 

Fotnoter:

[1] http://www.fhi.no/artikler/?id=108072 og

Klikk for å få tilgang til 73a7bcc704.pdf

[2] http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1104975

[3] http://ec.europa.eu/transport/themes/strategies/2011_white_paper_en.htm

[4] Se http://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=CELEX:52011DC0144&from=EN, dansk versjon.

Grønnere og varmere retning på et stramt budsjett

Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Krf og Venstre, la idag fram Bergen kommunes budsjett for 2015 sammen med Høyre og FrP. Her kan du lese Ole Hallvard Dyrbekks (Byluftlistens budsjettforhandler) kommentarer til budsjettet. Hele pressekonferansen kan du se på NRK Hordalands nettsider.

Byluftlisten er glad for at dette budsjettet har fått inn flere gode miljøtiltak.

Vi får nå inn midler til framkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes framkommelighet får en økt støtte over bybudsjettet.

Det som blir målt, blir gjort. Og nå må vi få gjort noe med luftforurensningen i byen. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. Derfor mener Byluftlisten at innbyggerne i Loddefjord nå fortjener mer informasjon om sitt lokalmiljø, fordi det påvirker folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Det snakkes mye om vegtrafikk i forbindelse med luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming, som vil være mer effektiv enn den gamle orndingen som ble fjernet i 2011.

Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra havna. Bergen får i disse dager sitt første tilkoblingspunkt for strøm til skip i havn, og ved første anledning – budsjettet for 2015 – er det lagt inn midler til nok et tilkoblingspunkt. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn. Det vil merkes på byluften.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Et tomt klimafond, vil også få midler.

Samlet sett, har Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Venstre og Krf, trukket et stramt budsjett med begrenset handlingsrom, i en grønnere og varmere retning. Det er vi i Byluftlisten fornøyde med.

Takk.

Spørmål om ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet

 

Byluftlistens har lenge etterlyst en ny beredskapsplan med akutte tiltak ved perioder med høy luftforuresning. Nå går vi inn i den perioden hvor bergenserne gjerne må oppleve dager med helseskadelig luft, og vi purrer derfor på nytt. En tiltaksutredning for luftkvalitet er på vei, svarer miljøbyråd Warloe.

Her er spørsmål vi stilte og svaret i sin helhet:

«Vi nærmer oss sesongen hvor det er fare for perioder med høy luftforurensning i Bergen, og Bergen kommune er dårlig forberedt i den forstand at byrådet ennå ikke har fremmet en ny og forbedret beredskapsplan med tilhørende tiltakskort for bystyret.

Tidligere byrådsleder Monica Mæland annonserte i bystyret i januar 2013 at det ble arbeidet med en ny beredskapsplan da den gjeldende planen ikke syntes effektiv. Da Byluftlisten fulgte opp denne lovnaden med et skriftlig spørsmål til byråd Filip Rygg i oktobermøtet i KMBY samme år, var svaret at arbeidet følges opp.

Det er nå gått ett år siden vi fikk dette svaret, men vi har fremdeles ikke sett noe forslag til ny beredskapsplan.

 

Spørsmål:

Hva er status på arbeidet med ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet? Hva er grunnen til at arbeidet har tatt snart to år?»

Svar:

Bergen kommune jobber med en tiltaksutredning for luftkvalitet som skal være Miljødirektoratet i hende innen 31. desember 2014. Tiltaksutredningen skal inneholde tre deler, der del tre er en oppdatert beredskapsplan:

1. Kartlegging.
2. Politisk vedtatt handlingsplan
3. Plan for episoder med høy luftforurensning.

Bergen kommune har som representanten viser til allerede vedtatt en beredskapsplan. Denne beredskapsplanen inneholder de akuttiltak det er hjemmel til å innføre for å begrense forurensningen, og vil danne grunnlaget for del 3 i tiltaksutredningen.

Byråden vil i løpet av november legge fram for byrådet en oppdatert beredskapsplan med akutt-tiltak. Som en viktig del av beredskapen samarbeider Bergen kommune med meteorologisk institutt. Daglig mottar kommunen 5-dagers varsel om dårlig luftkvalitet. Ved fare for dårlig luftkvalitet varsler kommunen anleggseiere (Statens vegkontor og BOH) for iverksetting av tiltak. I dette varselet påpekes viktigheten av at eventuelle tiltak iverksettes før episoder med dårlig luftkvalitet inntreffer.

Henning Warloe

Byråd for byutvikling, klima og miljø

 

Spørsmål om kommunens mulighet til å kontrollere og begrense utslipp fra Bergen havn

Svar på muntlig spørsmål nr.25 i KFIN 161013 fra repr. Endre M. Tvinnereim (BY) vedr kommunens mulighet til å kontrollere og begrense utslipp fra Bergen havn.

Foto: Per Lindberg, Bergens Tidende

Spørsmål:

1. Hvem har myndighet til å begrense tilgang til Bergen havn? Vi tenker da konkret på
de skipene som forurenser mest, og særlig når værforholdene gjør at luften ikke er i
bevegelse, slik som på søndag (inversjon).

2. Hvem kontrollerer utslippene fra havnen? I denne saken var det henvendelser fra
publikum som fikk havneinspektøren til å handle, og tilsynelatende ikke egen overvåkning av
utslippssituasjonen.

3. Har havnevesenet (eller Bergen kommune) myndighet til å kreve at skip reduserer
utslippene sine, slik havneinspektøren forsøkte, ved behov?

Svar til spørsmål 1:

Forurensning fra det enkelte fartøy/skip, er regulert i skipssikkerhetsloven og havneloven, jf.
forurensingsloven § 5 andre ledd. (Forurensning fra sammenhengende havn vurderes samlet
etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 7-4.)

Kommunen har myndighet som havnemyndighet havne- og farvannsloven (hfl) § 9, hvis ikke
i annet er fastsatt med hjemmel i loven. Kommunen har delegert sin myndighet til Bergen og
Omland Havnevesen (BOH) iht. hfl § 10 og kommuneloven kapittel 5.

BOH har som havnemyndighet en plikt til å ta imot fartøy med lovlig ærend, jf. hfl § 39 første
ledd. Plikten følger også av internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg å følge.

Fartøyet må gis adgang til å anløpe vedkommende havneinnretning og benytte
havneinnretningen, typisk ved å legge til kai, laste og losse, få forsyninger ombord, benytte
tilgang til vann og landstrøm osv., på samme måte som andre fartøyer og i samsvar med den
utrustning havnen har og de ytelser den kan tilby, jf. omtale i Havne- og farvannsloven med
kommentarer av Brynjar Østgård.

Det følger av hfl § 39 første ledd, andre punktum, at BOH kan begrense adgangen til å anløpe
havn bl.a. av hensyn til miljø. Med «miljø» siktes det i utgangspunktet til de mer akutte
miljøtrusler, typisk fare for oljeutslipp, strålingsfare mv., jf. Ot.prp. nr. 75 (2007-2008). Det er
lagt til grunn at den alminnelige og lovlige miljøbelastning som skipsfarten representerer,
ikke kan begrunne avvisning av fartøy, jf. B. Østgård.

Svar til spørsmål 2:

Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Det er kommunen som skal
overvåke luftforurensning ved havnen og som har ansvar for at det foretas målinger, jf.
forurensingsforskriften § 7-4. Kommunen kan pålegge anleggseiere som bidrar vesentlig (20
% eller mer) til forurensning å iverksette tiltak og dekke en forholdsmessig kostnad som følge
av dette.

Det er imidlertid anleggseier selv som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes.
Kommunen kan ilegge tvangsmulkt til staten dersom anleggseier ikke etterkommer pålegg.,
jf. forurensingsloven § 73 første ledd, jf. forskrift 2003-12-05 nr. 1909.

I tillegg har BOH, som anleggseier av havnen, et selvstendig ansvar for å påse virksomheten
ikke bidrar vesentlig til at grenseverdier og målsettingsverdier for luftkvalitet overskrides,
medvirke ved måleberegninger og tiltaksutredninger, samt iverksette nødvendige tiltak for å
overholde grenseverdier jf. forurensingsforskriften § 7-3.

Svar til spørsmål 3:

Dersom havneanlegget BOH drifter, bidrar vesentlig (20 % eller mer) til overskridelsen av
grenseverdier eller målsettingsverdier for luftkvalitet i et område, har BOH en selvstendig
plikt og adgang til å iverksette nødvendige tiltak med hjemmel i forurensningsforskriften § 7-
3 første eller andre ledd, så lenge dette ikke gjøres på en måte som er i strid med plikter etter
hfl § 39. Dersom fartøy er avhengig av strøm for å drifte nødvendige funksjoner, laste og
losse mv., må alternativ energikilde være tilgjengelig for å ivareta dette.

Debattinnlegg i BT om helseskadelig luft

Innlegg i Bergens Tidende 13.04.2013 fra Ole Hallvard Dyrbekk, Byluftlistens gruppesekretær. Innlegget er noe forkortet i avisen, men her er det i sin helhet.

Joda, luften er fremdeles helseskadelig i Bergen

Kjell Larsen stilte spørsmål i BT 10. april om hvorvidt det har vært målbar luftforurensning i Bergen de siste to månedene. Utgangspunktet for spørsmålet var at forholdene har ligget til rette for høy luftforurensning, med tørt vær og lite vind, samtidig som det ikke har vært snakk om luftforurensning i offentligheten i denne perioden. Spørsmålet er betimelig.

 

Svaret er enkelt: Ja. Og luftforurensningen har også nådd helseskadelige nivåer. Mange ganger, hele tiden. De tillatte grenseverdiene for gassen NO2 og svevestøv målt i de ulike partikkelstørrelsene PM10 og PM2,5 ble brutt 61 av 88 dager på Danmarks plass og 43 av 88 dager ved Rådhuset. Siden nyttår har det også vært flere episoder med svært høye timeverdier. Byluftlisten publiserer dataene fra målestasjonene i magasinet Luftmonitoren (enkelt Google-søk), og mai-utgaven vil vise at luftforurensningen av NO2 var godt over tillatt årsgjennomsnitt for januar, februar og mars på Danmarks plass, og for januar og februar ved Rådhuset. Tittelen på Larsens innlegg “Forurensning forbigått i stillhet” er med andre ord helt korrekt og treffende.

 

Dette reiser det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor er det stillhet rundt luftforurensningen? Det mest åpenbare svaret er nok at luftforurensningen i Bergen ikke lenger er noen nyhet. For pressen er det nok vanskelig å finne nye vinklinger på det stadig tilbakevendende problemet. For det er ikke slik at bergenserne har uflaks hvis luften blir forurenset: Bergen er generelt en forurenset by. Luften på Danmarks plass er i årsgjennomsnitt helseskadelig. Uten at det ser ut til at Etat for helsetjenester, som har ansvaret for folkehelsen i byen vår, blir nevneverdig alarmert av den grunn. Det kan tvert imot virke som om etaten har blitt smittet av Høyre sin laissez-faire-tilnærming til samfunnsproblemer i Bergen.

 

Et annet, mindre åpenbart, svar er at akuttiltakene har liten effekt og at byrådet ikke har lyst til å bruke den utilstrekkelige tiltaksplanen de selv har laget og fått vedtatt. Debatten om akuttiltak virker død da de fleste tilsynelatende er enige om at planen ikke fungerer, noe som selvsagt er Høyre, FrP og KrF sitt ansvar. De styrer Bergen, og Høyre og FrP styrer dessuten også på fylket (kollektivtransporten). Det er den langsiktige byutviklingen som kan løse Bergens luftproblemer permanent, akkurat som den har skapt dagens luftsituasjon, blant annet gjennom tiår med satsing på bil i byen. Byluftperspektivet må derfor inn i alle plansaker og samferdselsprosjekter (også fergefri E39) dersom en virkelig vil at bergenserne skal puste inn frisk luft.

 

Hvorfor tas ikke dette miljø- og folkehelseproblemet skikkelig på alvor? Er det fordi Norge har strengere grenseverdier for luftforurensning enn andre land og slår alarm ved relativt lave nivåer? Nei. Tillatte grensenivåer for svevestøv i Norge er dobbelt så høye som det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler, en grense USA har tilnærmet seg. Så det er ikke akkurat som om at norske myndigheter har lagt listen for høyt. Bergen kommune er bare ikke så god på miljø og folkehelse.