70% og koordinert barnehageopptak i Solheimsviken

Ordfører,

Byluftlisten støtter pilotprosjektet med koordinert opptak, spesielt etter at byrådet har konkretisert hvordan dette skal gjennomføres i sitt tilleggsnotat. Vi tror prosjektet kan bli nyttig.

Det er bare en liten hake: Jeg er redd for at tallfesting av andelen minoritetsspråklige elever vil kunne få negative konsekvenser. Det er et visdomsord som sier at «det som blir målt, blir gjort». Selv om ordningen skal evalueres, frykter jeg at et måltall som f.eks. 70% vil kunne leve videre og bli brukt i andre barnehager dersom ordningen utvides. Da vil vi kunne havne i en situasjon der ønsket om måloppnåelse kommer i veien for barnehagedeltagelse for minoritetsspråklige barn.

Hadde det bare vært gode grunner til å tallfeste et mål, men i dette pilotprosjektet er det selve det koordinerte opptaket som er tiltaket, ikke tallet. La meg ta et eksempel som ligger mitt hjerte nært: I sykkelpolitikken har vi et mål på 10% sykkelandel. Men prosenten fører ikke til noen ting. Det er konkrete tiltak som trengs. Mer plass, for eksempel.

Selve tallet på 70% er også noe tilfeldig valgt. Jeg forstår det er basert på et kompromiss mellom det ønskelige og det mulige, og dermed tyder på kyndig politisk håndverk. Men siden det er snakk om et mål, og til og med et mål som ikke er bindende, kunne man like godt ha valgt et helt annet, og gjerne lavere, tall.

Det er derfor ingenting å vinne på å sette et slikt mål på 70%, eller 50%, eller et annet tall for den del. Risikoen ved tallfesting bør vi derimot ikke ignorere.

Vi har derfor et forslag sammen med SV som ligner på byrådets forslag, og støtter prøveordningen, men uten tallfesting.

Vi støtter også de tilleggsforslagene som er fremmet.

Takk.

Alternativt forslag fra SV og BY: “I perioden 2015 – 2017 opprettes et pilotprosjekt med formål språkutvikling og inkludering i området med de tre kommunale barnehagene Ny-Krohnborg, Søre Skogvei og Solheimslien i Årstad bydel. I pilotprosjektet koordineres opptaket uten at det settes et kvantitativt mål for fordelingen av barn med ulik språkbakgrunn, og i tråd med barnehagelovens krav til likebehandling i søknadsprosessen.”

(sak 20/2015: Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2013-2014)

Utvikling av Mindemyren

Ordfører,

Det er svært positivt at vi får byutvikling på Mindemyren.

For noen uker siden kom det internasjonale klimapanelet, IPCC, ut med sin tredje delrapport, som omhandler tiltak for å redusere klimagassutslipp. Rapporten har et eget kapittel, kapittel 12, om arealplanlegging og byer.

Blant annet slår rapporten fast at byer i rike OECD-land, som Bergen, har lavere energibruk per innbygger enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, tett by betyr mindre utslipp. Det blir mindre transport og mindre behov for oppvarming.

Det står også i IPCC-rapporten at en viktig strategi for å redusere utslipp er å «samlokalisere konsentrert boligbygging med konsentrasjoner av arbeidsplasser» kombinert med offentlig transport. Dette blir planlagt på Mindemyren, og det er bra.

Jeg vil også fremheve fagrapporten som sier at «Utvikling av Mindemyren bidrar til ‘rett virksomhet på rett plass’ og en byutvikling der de mest sentrale fortettingsområdene bygges ut først. Presset på de ytre områdene reduseres.» (s. 7).

Men som flere har vært inne på, så kunne denne saken vært bedre på dette verdifulle området midt i Bergensdalen. Dekningen av boliger er for eksempel fremdeles lav. Her er SV på rett spor.

Det er også litt trist at et såpass traust og litt kjedelig uttrykk er blitt valgt. I mulighetsstudiene fra 2009 lå det bl.a. på bordet et forslag om en bred kanalpark med god plass mellom byggene, kompensert med høyere bygg for å ha like høy utnyttelse. Men denne ser dessverre ut til å ha havnet i skuffen.

Byrådet skriver at variert og større utnyttelse kan vurderes i detaljplanleggingen. Det bør skje. Urbant jordskifte og muligheter for luftrettigheter («air rights») bør absolutt videreføres. Det er derfor med særlig glede jeg kommer til å stemme for innstillingens punkt 3 og 4.  Jeg tror ikke «luftrettigheter» betyr det representanten Bjørdal sier. I New York (uten sammenligning forøvrig) handler det såvidt jeg forstår om at man begrenser hvor høyt og massivt det kan bygges til sammen, men ikke sier noe om nøyaktig hvor det skal bygges høyt eller lavt. (Litt som klimakvoter, som regulerer totale utslipp.)

Det er også bra at planen legger til rette for god utlufting i det lange byrommet. For Mindemyren er utsatt for luftforurensning, ikke bare nitrogenoksider fra trafikken men også svevestøv fra vedfyring.

Det er positivt at byggene skal knyttes til fjernvarme, selv om fjernvarme i dag ikke er så ren som den burde være: Dagens fjernvarme brenner både olje og boss som burde vært resirkulert. Det er stort potensial for både grunnvarme, fjordvarme og solfangere til oppvarming i Bergen: vi har både ressursene og kompetansen her.

Dessuten er det unødvendig at nye bygg, med dagens krav til isolasjon, har kilder til oppvarming som lager røyk. Dette gjelder ikke bare oljefyr, som gir særdeles meningsløse klimagassutslipp og heldigvis er på vei ut, men i enda større grad vedfyring. Bergensdalen trenger færre ildsteder som brenner ved, og ikke flere. Derfor fremmer jeg en merknad om at området skal ha røykfri oppvarming.

Takk.

Merknad: “Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»”

(sak 97/2014-Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren)

Spørsmål om farlige sykkelveier

Ordfører,

Det er et generelt problem at sykkelfeltenes integritet til stadighet blir brutt, noe som gjør det farligere å sykle i Bergen. Ofte kan det være biler som parkerer midlertidig, men også av at det blir satt opp skilt midt i sykkelveien (se bilde), eller fartsputer  som får biler til å svinge inn i sykkelfeltet.

Hva gjør byrådet for å identifisere og fjerne slike hindringer i sykkelfelt og sykkelveier? Spørsmålet  gjelder også for veistrekninger i kommunen som ikke er kommunens ansvar.

(Sak 2/2014: Muntlige spørsmål).

Svar fra byråden: Skilt i sykkelveien i Solheimsviken er fjernet. Det er påbegynt arbeid for å løse problemene med at biler svinger inn i sykkelfeltene i Hagerups vei for å komme rundt trafikkputene. Det var et godt trekk å ansette sykkelsjef. 

Sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater

Privat forslag fra Endre Tvinnereim, Byluftlisten

Beskrivelse

Forslaget innebærer at syklister skal kunne sykle mot kjøreretningen i utvalgte enveiskjørte gater i Bergen kommune. Byrådet bes om å utrede hvilke gater som er best egnet til dette. Det bes videre om at planarbeid skal startes opp for de gater hvor utredningen anbefaler det.

Erfaring fra andre land og byer

Oslo kommune la i 2011 til rette for at syklister skulle kunne sykle mot kjøreretningen i to enveiskjørte gater, slik en rekke andre europeiske byer har gjort. Målet var å bedre forholdene for syklister både med tanke på sikkerhet og fremkommelighet, og på den måten øke sykkelandelen i kommunen, som også Bergen kommune har som målsetning. Tiltaket har siden blitt evaluert og vurdert som en stor suksess av Transportøkonomisk institutt (TØI). Ikke bare økte antallet syklister i de to gatene med henholdsvis 30 og 40 prosent, men syklistene opplevde også økt trygghetsfølelse i trafikken og de syklet mindre på fortau etter tiltaket ble innført. Erfaringene fra Oslo er i tråd med Vegdirektoratets litteraturgjennomgang av trafikksikkerhetsvirkningen av tiltaket fra 2000. Der ble det konkludert med at tiltaket ikke har hatt noen negativ virkning på trafikksikkerheten de stedene der det er innført.

Til tross for rikelig med dokumentasjon på at sykling mot enveiskjørte gater ikke reduserer trafikksikkerheten, er politiet ofte skeptisk til at det innføres. I 2009 påpekte Samferdselsdepartementet i et brev til Justisdepartementet at muligheten for å tillate sykling mot enveiskjøringen i større grad må brukes. Departementet ønsket større forståelse og aksept hos politiet for tiltaket. Å tillate sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater ble videre beskrevet som et enkelt og effektivt virkemiddel. Ifølge TØI er “politiets og vegvesenets avgjørende og varierende holdning til tiltaket” ikke unik for Norge, og viser til at dette også har vært en problemstilling i Danmark.

Forankring i sykkelstrategien, handlingsplanen og bystyret

“Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019” ble vedtatt av Bergen bystyre i april 2010. Strategien legger opp til en ambisiøs og nødvendig økning i sykkelandelen i Bergen kommune, og den foreslår også en rekke tiltak som vil hjelpe til med å nå dette målet. Ett av disse tiltakene er tilrettelegging for sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater. I sykkelstrategien skrives det blant annet at slik tilrettelegging vil øke trafikksikkerheten (0-visjonen) og fremme fremkommelighet for sykkel fremfor privatbil i sentrum. Sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater ble tatt med videre som anbefalt tiltak i “Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen – handlingsplan 2010-2013”, som ble behandlet i bystyret i 2011. I handlingsplanen blir en mulighetsstudie av dette tiltaket anbefalt for Bergenhus bydel.

Kriterier og konkrete forslag

Tiltaket har vært i bruk lenge i andre europeiske land. På bakgrunn av disse positive erfaringene ønsket Samferdselsdepartementet å åpne opp for at dette tiltaket skulle taes i bruk på permanent basis også i Norge. Vegdirektoratet fastsatte så kriterier for sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i 2004. Kriteriene går på krav til fartsgrense/fartsnivå, trafikkmengde og sammensetning, krav til gatebredde, parkering og varelevering, siktforhold på strekningen, kryss, informasjon til befolkningen, melding til Vegdirektoratet, og skilting og oppmerking.

På bakgrunn av kriteriene gitt av Vegdirektoratet med hensyn til trafikkmengde, andel tungtrafikk og veibredde, vurderer forslagsstiller at noen konkrete gateløp kan være særlig egnet for sykling i begge kjøreretninger: Harald Hårfagres gate, Sydnesgaten, Hermann Foss gate mellom Nygårdsgaten og Fosswinckels gate, Vestre Torggate mellom Håkonsgaten og Vaskerelven, og Torggaten mellom Nordahl Bruns gate og Vaskerelven.

I tillegg kan følgende gater vurderes: Gimleveien, Hunstadsvingen, Slettebakksveien, Nansens vei, Roald Amundsensvei, Pavelsvei, Henrik Mohns vei, Wergelandsåsen, Skrivergaten, Stasjonsvegen, Sildaberget. Byrådet bes også identifisere andre egnede gater.

Forslag til vedtak

1. Bystyret ber byrådet utrede hvor det er mulig å innføre sykling mot kjøreretningen i Bergen kommune.
2. Bystyret ber byrådet starte opp planarbeidet for å etablere sykkelfelt mot kjøreretningen i de gatene der utredningen anbefaler det.

Urbanisering av Wergeland

Områdereguleringen av Wergeland sentrum har en del gode grep. Wergeland trenger en oppgradering og flere beboere enn i dag for å kunne fungere som et bydelssenter. Bebyggelsen gir gode forhold for fotgjengere og nødvendig fortetting. Den kunne faktisk med fordel vært enda tettere når det er et så sentralt område med den gode kollektivdekningen i området. Vi støtter derfor merknaden fremsatt av representanten Macody Lund fra Fremskrittspartiet om å kunne bygge høyere.

(Jeg tror forresten det er første gang jeg støtter representanten Macody Lund fra talerstolen, jeg håper flere anledninger kan by seg med tiden.)

Jeg fremmer to merknader. Merknad 1, om energikrav, muliggjør merknad 2, som lyder: «Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»

Motivasjonen for denne merknaden er at Wergeland ligger midt i området som er utsatt for det famøse bergenske inversjonslokket. Og vi vet at vedfyring er den største kilden til svevestøv. Vedfyring i sånne områder er negativt for folkehelsen generelt, og spesielt på kalde, klare dager. Vedfyring bør derfor fases ut i hele området, og vi må i hvert fall ikke bygge nye ildsteder. Det er helt normalt nedover i Europa at man ikke brenner ved midt i en by. Det er også forbudt å brenne biobrensel innenfor indre ringvei i Oslo. Bergen bør innføre tilsvarende regulering.

Ellers er jeg misunnelig på SV sin gode merknad om el-biler og bildeling. Byluftlisten hadde tenkt å utforme en slik merknad, men SV kom oss i forkjøpet. Særlig vil jeg fremheve bildeling som en plassbesparende og økonomisk rasjonell form for bilhold i sentrale bystrøk som Wergeland nå etter hvert kommer til å bli.

(sak 73-Årstad, gnr. 13, bnr. 96, Wergeland sentrum, PlanID 1201-61160000. Forslag til områdereguleringsplan, 2.gangs behandling)

Skriftlig spørsmål og svar om rapport om Landås skole (Komite for finans)

Svar på skriftlig spørsmål nr 14 i KFIN 130612 fra repr Endre M. Tvinnereim (BY)
vedr rapport om Landås skole.

Representanten Endre M. Tvinnereim (BY) har til komiteens møte 13.06.12 fremsatt følgende skriftlige spørsmål:

«Rapporten Vurdering av inneklima ved Landås skole, Bergen, etter langvarige fuktskader fra Sintef om forholdene ved Landås skole avdekket forhold som gjorde en stengning nødvendig. Stengningen før opprinnelig plan og bussing av elever til tre andre skoler førte til ekstrautgifter for kommunen. Kort tid etter ble et enda større etterslep avdekket. Sintef-rapporten er datert 8. desember 2011. Bystyret vedtok 2012-budsjettet 19. desember. Det er sannsynlig at kjennskap til rapporten og de økte utgifter fra vedlikeholdsetterslepet ville hatt en effekt på budsjettdebatten.

Spørsmål:
Hvorfor ble ikke Sintef-rapporten gjort kjent for bystyret før budsjettbehandlingen?»

Svar:
Rapporten fra Sintef av 08.12.11 ble bestilt av Arbeidstilsynet for at de skulle gi en vurdering av inneklima på Landås skole. Den ble oversendt Bergen kommune fra Arbeidstilsynet i brev av 22.12.11. Bergen kommune mottok denne 23.12.11, så Bergen kommune var altså ikke kjent med rapporten da bystyret hadde møte 19.12.11.

Liv Røssland
Byråd for finans, eiendom og eierskap