Månedlige arkiver: april 2014

Fortsatt nei til bilbasert byspredning.

Dette er ikke fortetting, selv om det er snakk om å fylle inn hus mellom andre hus. Det er bilbasert byspredning slik Byluftlisten ser det. Jeg kommer til å stemme for SVs alternative forslag.

[Fagetaten sier: “Området har få lekeplasser og svært dårlig vegstandard. Det er fagetatens vurdering at området ikke tilføres nye eller forbedrede kvaliteter ved foreslåtte utbygging. Belastningen på området som flere boenheter medfører, vil være større enn de positive virkningene av planen i form av en liten lekeplass og mindre utbedringer av Nesbakken. Vegene i området er så dårlige at de ikke bør belastes med mer trafikk uten en vesentlig utbedring. “]

Som vi så i saken om Mindemyren tidligere i dag: Vi bygger tett sentralt, sånn at “presset på de ytre områdene reduseres”. Denne saken representerer de ytre områdene. Vi må velge mellom konsentrert bybebyggelse og køkaos. Vi bør ikke velge både konsentrert bybebyggelse og køkaos.

(sak 99/2014-Åsane, gnr. 186, bnr. 517 m.fl., Nesbakken 10 og 12, planID 61320000. Forslag til detaljregulering, 2. gangs behandling)

Reklamer

Utvikling av Mindemyren

Ordfører,

Det er svært positivt at vi får byutvikling på Mindemyren.

For noen uker siden kom det internasjonale klimapanelet, IPCC, ut med sin tredje delrapport, som omhandler tiltak for å redusere klimagassutslipp. Rapporten har et eget kapittel, kapittel 12, om arealplanlegging og byer.

Blant annet slår rapporten fast at byer i rike OECD-land, som Bergen, har lavere energibruk per innbygger enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, tett by betyr mindre utslipp. Det blir mindre transport og mindre behov for oppvarming.

Det står også i IPCC-rapporten at en viktig strategi for å redusere utslipp er å «samlokalisere konsentrert boligbygging med konsentrasjoner av arbeidsplasser» kombinert med offentlig transport. Dette blir planlagt på Mindemyren, og det er bra.

Jeg vil også fremheve fagrapporten som sier at «Utvikling av Mindemyren bidrar til ‘rett virksomhet på rett plass’ og en byutvikling der de mest sentrale fortettingsområdene bygges ut først. Presset på de ytre områdene reduseres.» (s. 7).

Men som flere har vært inne på, så kunne denne saken vært bedre på dette verdifulle området midt i Bergensdalen. Dekningen av boliger er for eksempel fremdeles lav. Her er SV på rett spor.

Det er også litt trist at et såpass traust og litt kjedelig uttrykk er blitt valgt. I mulighetsstudiene fra 2009 lå det bl.a. på bordet et forslag om en bred kanalpark med god plass mellom byggene, kompensert med høyere bygg for å ha like høy utnyttelse. Men denne ser dessverre ut til å ha havnet i skuffen.

Byrådet skriver at variert og større utnyttelse kan vurderes i detaljplanleggingen. Det bør skje. Urbant jordskifte og muligheter for luftrettigheter («air rights») bør absolutt videreføres. Det er derfor med særlig glede jeg kommer til å stemme for innstillingens punkt 3 og 4.  Jeg tror ikke «luftrettigheter» betyr det representanten Bjørdal sier. I New York (uten sammenligning forøvrig) handler det såvidt jeg forstår om at man begrenser hvor høyt og massivt det kan bygges til sammen, men ikke sier noe om nøyaktig hvor det skal bygges høyt eller lavt. (Litt som klimakvoter, som regulerer totale utslipp.)

Det er også bra at planen legger til rette for god utlufting i det lange byrommet. For Mindemyren er utsatt for luftforurensning, ikke bare nitrogenoksider fra trafikken men også svevestøv fra vedfyring.

Det er positivt at byggene skal knyttes til fjernvarme, selv om fjernvarme i dag ikke er så ren som den burde være: Dagens fjernvarme brenner både olje og boss som burde vært resirkulert. Det er stort potensial for både grunnvarme, fjordvarme og solfangere til oppvarming i Bergen: vi har både ressursene og kompetansen her.

Dessuten er det unødvendig at nye bygg, med dagens krav til isolasjon, har kilder til oppvarming som lager røyk. Dette gjelder ikke bare oljefyr, som gir særdeles meningsløse klimagassutslipp og heldigvis er på vei ut, men i enda større grad vedfyring. Bergensdalen trenger færre ildsteder som brenner ved, og ikke flere. Derfor fremmer jeg en merknad om at området skal ha røykfri oppvarming.

Takk.

Merknad: “Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»”

(sak 97/2014-Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren)

Kirkebukten på Laksevåg: Skryt til byrådet for å planlegge bildeling

Jeg vil først og fremst benytte anledningen til å skryte av byrådet som har lagt inn tre plasser til bildeling og/eller elbil.

La det være sagt: minimum 2 plasser til el-bil eller bildeling er egentlig ganske minimalistisk. Beboerne kommer helt sikkert til å ha minst 2 elbiler på plass fra første dag, når vi ser hvor mange elbiler det er i Bergen allerede nå.

Det bør derfor skilles mellom elbil og bildeling i fremtidige planer. Bildeling kan kanskje ha bruk for for ca. to-tre plasser. Alle P-plasser bør ha lademuligheter (det er ganske enkelt og billig). Snarest mulig bør alle nye biler i byen være utslippsfrie. Det må være vårt mål. Det er også realistisk med dagens teknologi.

Men elbiler og hydrogenbiler tar fremdeles plass. Alle kan ikke kjøre rundt i en elbil i en by. Derfor trenger vi bildeling. Det er et særdeles arealeffektivt tiltak.

Mange i Bergen bruker ikke bil hver dag. Men samtidig er det få i Bergen som bruker bil sjeldnere enn et par ganger i året. I mellomsjiktet trenger vi ordninger som kan gi folk tilgang til kjøretøy uten å måtte ha en hel bil hver. En delebil erstatter mange privatbiler.

Stortinget bør derfor gi hjemmel til å reservere parkeringsplasser i byene for ordninger som tynner ut bilbruken og lar flere bruke færre biler. Her er Sverige og byer som Gøteborg kommet lenger enn oss.

Men altså, jeg skulle gi skryt til byrådet for å nevne bildeling i saksutredningen og innstillingen, og her kommer det: Det var hyggelig å se, og jeg ser frem til neste gang.

(sak 95/2014 Laksevåg gnr 153, bnr 30 m.fl. Kirkebukten bolig- og næringsområde. Arealplan ID62090000. Forslag til deltajregulering 2. gangs behandling)

Evaluering av ungdomsskolelærere: bare ett lite skjema til?

Ordfører,

Interpellantene ønsker at ungdomsskolelever skal evaluere lærerne sine og viser samtidig til artikkelen av Taylor og Tyler, “Can teacher evaluation improve teaching?”

Det kan godt være at evaluering av lærere kan ha en god effekt på elevers resultater, dersom det gjøres riktig, og av rette personer. Men jeg lurer på om representantene Rasch og Frølich har lest samme artikkel i denne saken.

Artikkelen de referer til, tar ikke for seg elevvurderinger (som representanten Furevik også har påpekt). Den tar for seg vurderinger fra erfarne lærere (peers) og administratorer som er grundig  trent opp i bruke av et bestemt evalueringsskjema («Teacher Evaluation System»).

Det virker derfor søkt å ta Taylor og Tyler til inntekt for ideen om at ungdomsskoleelever skal evaluere lærere.

Med den grunnholdning at skolen trenger mindre rapportering, ikke mer, kommer derfor Byluftlisten til å stemme mot forslaget.

(Sak 75/2014: Interpellasjoner)

Taylor og Tyler

 

Lavere fart gjennom Eidsvåg? Muntlig spørsmål til byrådet

Idag går motorveien E39 gjennom Eidsvåg med en fartsgrense på 80 kilometer i timen. Dette er en stor miljøbelastning for området og står i veien for optimal utvikling av Eidsvåg som tettsted. E39 i Fjøsangerveien langs Mindemyren har til sammenligning en fartsgrense på maks 60 kilometer i timen. Positive effekter av redusert fart er blant annet mindre støy, mindre oppvirvling av svevestøv, mindre slitasje på veien og bedre trafikksikkerhet.

Vil byrådet be veimyndighetene om å redusere fartsgrensen på E39 i Eidsvåg fra 80 til 60 kilometer i timen?

(Sak 74/2014: Muntlige spørsmål)