Månedlige arkiver: desember 2013

Byluftlistens innspill om fremtidig godshavn

Et synlig røyklag legger seg over Bergen. Utslippene kommer fra bulkbåten UBC Cork

Utslipp fra bulkbåten UBC Cork i oktober 2013. Bildet er hentet fra BT TV.

Byluftlisten har akkurat sendt inn en høringsuttalelse til Hordaland Fylkeskommune om hva som bør vektlegges når ny godshavn skal utredes. Byluftlisten har programfestet at havnen bør ligge utenfor giftlokkområder, og har arbeidet for landstrøm for skip i Bergen havn.

“Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet” – Høyring av revidert planprogram frå Byluftlisten

Vi viser til høyringsforslag til revidert planprogram for “Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet” med høyringsfrist 23. desember. I det følgjande er Byluftlisten sine innspel til planprogrammet.

Byluftlisten er ei lokal valliste som vart skipa i 2010 og har vore representert i bystyret i Bergen sidan 2011.

  • Planen generelt

Utslepp til luft frå aktivitet i hamna er ei viktig årsak til redusert luftkvalitet i Bergensområdet. For å lukkast med å regulere utsleppa og byggje ein infrastruktur som kan svare på desse utfordringane er det viktig med langsiktig planlegging. Vi meiner difor det er positivt at det vert utarbeida ein framtidig plan for hamnelokalisering i området.

 

For å redusere utsleppa frå hamna er landstraum eit potensielt tiltak. Dette har lenge vore under planlegging til hamna i Bergen, men er framleis ikkje realisert. Dagens planar omfattar kun eit mindre pilotanlegg. For å kunne realisere eit større anlegg vil det komme store utgifter til utbygging av infrastruktur. Ei avklaring om framtidig lokalisering av godshamna vil gjere det mogleg å vurdere det framtidige behovet og potensialet for landstraum. Dersom ein vel lokalisering av godshamna utanfor Bergen sentrum vil det frigjere gode tomter for bustader og arbeidsplassar. Det frigjorte arealet vil opne for fortetting og mindre  transport, som igjen vil kunne vere postitivt for bylufta. For å kunne starte arbeidet med å vurdere bruk av desse områda vil det vere viktig å få avklart lokaliseringa av hamna. Ein tydeleg prosess som fører til ei snarleg avklaring på lokaliseringsspørsmålet er difor ønskjeleg.

 

  • Konsekvensutgreiing

For Byluftlisten er det viktigaste temaet korleis dei ulike alternativa vil påverke luftkvaliteten i byen. Det kjem an på fleire spørsmål, som alle bør utgreiast som del av konsekvensutgreiinga.

  • Vare- og godsstruktur er nemnt som utgreiingstema og vil vere veldig viktig for å vurdere i kva grad flytting av hamn vil føre til meir eller mindre godstransport på veg i byen. Her må ein nytte eit realistisk bilete av vegnettet i framtida. Det er viktig at ei slik utgreiing er detaljert nok til å vurdere trafikkvekst eller -reduksjon i dei delane av byen som har utfordringar med luftkvaliteten.
  • Forureining til luft er også nemnt som tema. Her er det viktig at utslepp til luft frå skip som ligg til hamn er inkludert i analysen. Vidare vil det vere viktig å samle data om utslepp frå person- og godstrafikk til og frå dei ulike lokaliseringsalternativa. Her gjeld som i punktet over, at kjeldene må vere detaljert nok skildra til å kunne gje eit bilete av venta endring i luftkvalitet i utsette delar av byen.
  • Topografi påverkar graden av opphoping og spreiing av luftforurensning, og bør difor også vere ein faktor når alternativa skal samanliknast. Til dømes er tronge dalar særs sårbare for inversjon midtvinters.
  • Å flytte delar eller heile hamneaktiviteten ut av dei indre delane av Bergen hamn vil frigjere tomteareal som kan nyttast til fortetting. Konsekvensutgreiinga bør gje eit estimat på kor store areal som vil kunne frigjerast og potensiell bruk av områda.
  • Utsleppa frå skip i Bergen indre havn er i dag ei utfordring for luftkvaliteten i  byen og eit bidrag til helseskadeleg luft somme dagar. Dersom framtidig lokalisering av godshamna vil vere der ho er i dag, vil det vere naudsynt å byggje ut tilstrekkeleg infrastruktur til å forsyne skipa med landstraum. Kostnader og andre konsekvensar av eit fullskala landstraumanlegg bør difor vere del av konsekvensutgreiinga for alternativa som inkluderer indre Bergen havn.

 

På vegne av Byluftlisten,

Endre Tvinnereim

Gruppeleiar

Reklamer

Kommunen må fortsatt ha kontroll over luftforurensning fra havnen

Merknad fremmet av Byluftlisten: «Bystyret forutsetter at videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse når Helsevernetaten tilrår dette.»

Enstemmig vedtatt, som i 2011 og 2012.

(Sak 291 – Bergen og Omland havnevesen (BOH) – delegasjon av forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven.)

Byluftlistens alternative budsjett: Landstrøm og mindre gjeld

Ordfører,

Byluftlisten følger opp fjorårets budsjett med en justering av byrådets forslag til budsjett for 2014. De nødvendige tiltakene for byluften koster i liten grad penger, men gjøres innenfor regulering av hva, hvor og hvordan en bygger i kommunen. Dessuten er Bergensprogrammet utenfor bybudsjett.

Byluftlistens budsjettforslag er kort, rimelig og målrettet. Største investering er 16,5 millioner kroner til landstrøm. Den nest største er 10 millioner kroner og går til Klima-, miljø- og energifondet, blant annet for røykfri oppvarming, altså oppvarming uten ved og olje. Ellers er det snakk om et begrenset antall rimelige, men målrettede tiltak.

Innkjøp av aktive målestasjoner er også en høyt prioritert investering, om enn ikke så dyr. Luftkvaliteten i Bergen er helseskadelig året rundt – det viser målingene av nitrogendioksid (NO2). Dersom Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets ekspertise skal lyttes til, har Bergen kommune også helseskadelige nivåer av svevestøv i årsgjennomsnitt, men dette måles altså knapt.

Foruten miljø- og byutviklingspolitikken, er det to ting som bekymrer Byluftlisten og som er viet stor plass i vårt budsjettforslag: Bergen kommunes gjeldsbyrde begynner å bli svært stor og skoleforfallet er omfattende. Byrådet legger opp til en økning i gjelden (17,5 mrd i 2017), som om få år er like stor som byens samlede budsjett (17,3 mrd for 2014). Vi foreslår derfor en justering i eiendomsskatten, sammen med Arbeiderpartiet og Venstre, den såkalte Rundholt-modellen. Vi gjeninnfører eiendomsskatt på private boliger, med et romslig bunnfradrag, samtidig som vi reduserer skatten på næringseiendom til samme sats.  Disse inntektene skal i all hovedsak, ca. ¾, brukes til å dempe de nye låneopptakene og til å finansiere nødvendige investeringer i Bergensskolens bygningsmasse. Vi har gode tider i Bergen og Norge i dag. I gode tider skal man betale ned gjeld, ikke legge seg opp ny gjeld.

Representanten Woldseth sa i sitt innlegg at det letteste som fins er å skrive ut nye skatter. Men det er feil. Det er nemlig er en ting som er enda lettere, det er å ta opp nye lån. Her velger flertallspartiene minste motstands vei.  Vårt forslag, derimot, reduserer gjelden og begynner å betale for skoleforfallet.

(Sak 282/2013: Byrådets forslag til budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017)