Rådhuset kan fange solenergi, stilig og billig

Forslaget om solfangere på Rådhusets kan være godt og fortjener en videre utredning. En ren sørvegg eller skrå takplassering kunne vært enda bedre, men man ville ikke fått den samme visuelle effekten. Dessuten er den foreslåtte veggen en av de største tilgjengelige flatene i byen, og kan bli et flott utstillingsvindu. Og veggen må oppgraderes uansett.

Det finnes seks solfangeranlegg i Bergen allerede. Vår kjære nabo i sør, Os, har landets største solcelleanlegg, altså anlegg som produserer strøm fra solenergi. Solceller produserer faktisk mer strøm ved lave temperaturer, som vi har i Skandinavia, og det er ikke store forskjeller i hvor mye som produseres mellom Tyskland og Bergen, kanskje rundt 5%.

Dersom man velger solceller, kan overskuddsstrøm selges tilbake til nettet via plusskunde-ordningen til NVE. Prisen på solceller faller stadig og dette markedet er i stor vekst verden rundt. Teknologien blir stadig bedre. Solfangere og solceller er automatiske, varer lenge, og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Men det er dyrere i Norge enn i Sverige og Tyskland. Det som koster i Norge er transport, moms og mangel på kompetanse.

Ikke minst er dette en mulighet for å bygge opp kompetanse. Solenergi på Rådhuset vil kunne stimulere kompetanse i byggebransjen, utdanningssystemet, energibransjen og VVS-bransjen.

Rådhuset har i dag fjernvarme til varmtvann og har hatt dette siden 2009. Men oppvarming av rom er fremdeles elektrisk. Det er derfor på sin plass å vurdere en større omlegging av energibruken på Rådhuset, særlig trengs det radiatorer hvis man velger å installere solfangere for oppvarming og tappevann.

Og så til finansiering. Kommunen bør søke Enova om støtte for tiltaket. Dersom man velger solfangere, vil det kunne tilbakebetale seg selv over 4-8 år. Etter tilbakebetalingen har kommunen gratis energi.

For å oppsummere: Dette tiltaket bør utredes, for det kan bli et signalanlegg for byen, øke kompetansen på fornybar energi i byen, og i det lange løp trenger det ikke å koste noe i det hele tatt.

Bergen Havn bør få miljødifferensierte havneavgifter

La oss feire innføringen av miljødifferensiering i havnen. Her har byrådet lært av andre havner, ikke minst Gøteborg. Så la meg bare legge til at i Gøteborg gjøres dette ved at skip som tilfredsstiller kravene under den såkalte «Clean Shipping Index» får 30% rabatt. Kategoriene for utslipp inkluderer CO2, nitrogenoksider, svoveldioksid, svevestøv, kjemikalier og avfall.

Representanten Myksvoll nevner selvkost som bærende prinsipp for havneavgifter, og det er riktig. Men det skal ikke være noe i veien for at havnevesenet selv finansierer deler av et landstrømanlegg over havnebudsjettet.

Se også Byluftlistens muntlige spørsmål om miljødifferensiering av havneavgifter fra november 2012, med svar fra byrådsleder Mæland.

(Sak 171/2012 – Interpellasjon nr 25 fra repr Torstein Dahle, «Bergen Havn bør få miljødifferensierte havneavgifter»)

Bedre utredning av bybanealternativ i dagen i Ytre Sandviken (alt. 3B): Muntlig spørsmål

Dette spørsmålet gjelder alternativ 3B for utbygging av Bybanen mot nord.

Traseen vil bruke dagens motorvei mellom Sandviken sykehus og NHH til bybane, og sender bilene inn i fjellet til Eidsvåg. Alternativet vil kunne legge til rette for massiv utbygging av boliger, bedre byluft for dagens og fremtidens beboere, det beste sykkelveinettet og sikker trafikkavvikling.

Imidlertid er 3B langt dårligere belyst enn de to andre alternativene i utredningen som bystyret har fått, og det er derfor en fare for at dette alternativet blir forbigått uten en grundig vurdering. Dette problemet har blant annet Statens vegvesen påpekt. Veivesenet har derfor etterlyst en tilleggsutredning for alternativ 3B.

Spørsmål: Vil 3B få den utredningen det trenger for å være et like reelt alternativ som 1B og 2B?

Svar fra byråden: Ja. Viser til byrådssak 1286/13 (juni). Tilleggsutredningene vil forelegges.

Oppfølgning: Kan byråden garantere at alternativ 3 blir behandlet på lik linje med de andre to alternativene når byrådet utarbeider sin innstilling til bystyret?

Svar fra byråden: Det blir bystyret som må vurdere dette når tillegsutredningene foreligger.