Månedlige arkiver: mars 2013

Fossil risiko for Bergen kommunes pensjonsfond

Privat forslag fra Byluftlisten, levert til bystyret i Bergen 22. mars 2013.

Forbrenning av fossile ressurser som kull, olje og gass fører til opphopning av CO2 i atmosfæren, som igjen fører til klimaendringer og dermed risiko for havnivåstigning, ekstremvær, redusert matvareproduksjon og sykdomsspredning [1]. Samtidig innebærer eksisterende og planlagte tiltak for å redusere menneskeskapte klimaendringer en risiko for at bokførte reserver i fossile brensler taper verdi. Risikoen er ekstra stor for Bergen kommune, som får store deler av sine skatteinntekter fra selskaper involvert i utvinning av fossile ressurser. Dette private forslaget tar sikte på å redusere slik risiko for Bergen kommune ved å be om en justering av porteføljen til Bergen Kommunale Pensjonskasse med tanke på slik fossil risiko. En slik risikojustering vil også kunne sette en standard for andre investeringsfond, både offentlige og private.

Begrunnelse:
1. Risiko ved en “fossil boble.”
Over 100 land har gitt sin tilslutning til målet om at global oppvarming bør begrenses til 2 grader Celsius dette hundreåret. Norge deler dette målet, som bl.a. uttrykt i Klimaforliket fra 2012. International Energy Agency (IEA) anslår i sin årlige World Energy Outlook for 2012 at bare ⅓ av påviste fossile reserver kan forbrennes innen 2050 dersom togradersmålet skal nås, om ikke karbonfangst og -lagring iverksettes i stor skala.[2]

Forholdet mellom mengden forbrente fossile ressurser og menneskeskapte klimaendringer er også fremhevet i Perspektivmeldingen 2013 , der regjeringen skriver:

Verdens kjente reserver av kull, olje og gass har et karboninnhold på til sammen 2860 mrd. tonn CO2-ekvivalenter. Kull utgjør om lag 65 pst. av disse reservene, olje vel 20 pst. og gass 15 pst. Skal den globale temperaturøkingen begrenses til to grader, må mer enn 2/3 av de fossile reservene forbli uutnyttet.

Imidlertid har mange energiselskap i dag bokført store reserver av kull, olje og gass som ikke kan utvinnes dersom togradersmålet skal nås. De overskytende reservene blir “ubrennbare” og dermed verdiløse. Dersom global klimapolitikk lykkes, f.eks. ved en akselerert overgang til fornybar energi og restriksjoner på bruk av fossile brensler, vil dermed selskaper med store bokførte fossile reserver miste betydelige deler av markedsverdien. [3]

Dette er en stor finansiell risiko som få investorer bør være villige til å ta. Kommunen, først og fremst ved Bergen Kommunale Pensjonskasse (BKP), bør derfor selge sine eiendeler i selskaper som har bokført store ubrennbare karbonreserver.

2. Balansering av risiko av særlig interesse for Bergen kommune
Bergen kommune og regionen rundt er sterkt avhengig av sysselsetting i og skatteinntekter fra utvinning av fossile brensler. Det å samtidig ha aksjer i samme type virksomhet er en uklok konsentrasjon av risiko. Dersom olje og gass faller i verdi, vil Bergen risikere både tap av skatteinntekter og et fall i verdien på pensjonsfondet. Det å redusere innslaget av fossil-baserte aksjer i pensjonsfondet vil gi bedre balanse i Bergens totale portefølje og utgjøre klok risikostyring.

3. Harmoni mellom politiske og finansielle mål.
Bergen kommunes energi- og klimaplan, vedtatt i 2010, uttrykker kommunens ønske om å bidra til at Norges oppnår sine nasjonale klimamål (s. 22). Norge har bl.a. gjennom FNs klimakonvensjon sluttet seg til hovedmålet om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre skadelige menneskeskapte inngrep i klimasystemet.

Denne målsetningen står imidlertid i motsetning til ønsket om sikre verdier og god avkastning på kommunens investeringer. Dersom skadelige menneskeskapte inngrep i klimasystemet skal unngås, vil konsekvensene bli negative for selskaper som har bokført store fossile ressurser, som vist over. For å unngå konflikt mellom kommunens politiske klimamål og kommunens finansielle mål, bør kommunen redusere sine beholdninger av aksjer i slike selskaper. Bergen bør ikke være i en situasjon der kommunens klimamål motarbeider kommunens finansielle interesser.

Forslag til vedtak:

  1. Bystyret anmoder Bergen kommunale pensjonskasse om å selge sine eierandeler i selskaper med betydelige bokførte verdier av ikke produserte fossile ressurser (fossile reserver).
  2. Bystyret ber Bergen kommunale pensjonskasse om å utarbeide retningslinjer for investeringer av kommunens pensjonsfond for å minimere kommunens risiko for samtidig reduksjon av skatteinntekter og tap i pensjonsfondet.

 

Noter:

[1]

Se magasinet Tograder, produsert i Bergen av Norsk Klimastiftelse og Bjerknessenteret, og IPCC: “Climate Change 2007: Working Group II: Impacts, Adaptation and Vulnerability.

[2]

Se side 3 av World Energy Outlook 2012, Executive Summary. Tallene er basert bl.a. på utregninger publisert i Meinshausen m.fl. (2009): “Greenhouse-gas emission targets for limiting global warming to 2 °C.”

[3]

For en liste over de 200 børsnoterte selskapene med høyest estimerte verdier av fossile reserver, se “Unburnable Carbon – Are the world’s financial markets carrying a carbon bubble?” s. 13.

Reklamer

Ja til flere boliger og barnehage på Skansemyren

Ordfører,

Mange vil bo i Bergen. Skansemyren er et attraktivt og sentrumsnært område som tåler mer utbygging. Det er relativt godt betjent med kollektivtrafikk, ved Fløibanen, og det ligger i gangavstand fra sentrum og den nye bybanetraseen. Det er god skoledekning med Christi Krybbe og Krohnengen, og god barnehagedekning. Og det er ikke riktig, som det er blitt sagt, at det ikke er små barn i området. Jeg vet om flere.

Det er altså nødvendig og ønskelig å bygge ut dette området.

Det kan sies at utbyggingsprosjektet kunne hatt en bedre utforming. Det kan godt være. Mange utbyggingsprosjekter kunne hatt en bedre utforming. Og naboer har selvfølgelig rett til å protestere. Men dette alene er ikke et godt nok argument for å si nei til planen. Og det er viktig å ikke redusere antallet boenheter. Bergen sentrum trenger de boligene vi kan få. Da kan vi lette presset på mindre bynære strøk og omegnskommunene.

Løsningen på trafikkproblemer er ikke å ha mindre bygging i sentrum, men å redusere behovet for transport og samtidig ha rasjonell trafikkstyring, inkludert fysiske trafikkdempende tiltak, f.eks. i Skansemyrveien. Flere boliger på Skansemyren betyr at flere vil kunne gå på jobb. Apostlenes hester er generelt et nedprioritert transportmiddel i kommunen vår. Men i en tid da mange har støttemedlemskap på helsestudio, utgjør motbakke-gange et fremragende alternativ.

Jeg vil også fremme en merknad. Det pekes i saken på at barn vil kunne ta Fløibanen til og fra barnehagen. Dette er en praksis som fungerer utmerket på den kommunale barnehagen Granebo og Radiostasjonen, som ligger oppe på Fløien. Merk imidlertid at dette kun er realistisk sammen med barnehageansatte, ikke med foreldre. Dette gjelder derfor kun for barn fra 2-3-årsalderen, og ikke de aller yngste. Like fullt er dette en mulighet som er viktig å benytte, da det vil være til fordel for både barn, foreldre og beboere på Skansemyren.

Takk.

(Sak 55-2013: Bergenhus, gnr. 166, del av bnr. 22 og 241 m.fl. Skansemyrsveien, PlanID 19360000. Forslag til offentlig detaljreguleringsplan , 2.gangs behandling)

BBBs leiligheter med mangelfull varmeisolasjon

Ordfører,

Jeg vil takke representanten Dahle, som har pekt på noe som er både et sosialt problem og et byluftproblem. Dårlig isolering fører til mer fyring, høyere kostnader for beboere og, dersom det er snakk om vedfyring, forringet lokal luftkvalitet.

Det er et kjent teoretisk problem i miljø-økonomien at lønnsomme tiltak likevel ikke blir gjennomført. Hvorfor skjer det så ofte at aktører som kan gjennomføre tiltak som både reduserer utslipp og sparer penger, likevel ikke gjennomfører sånne tiltak? Forklaringene handler ofte om manglende eller inkonsistent informasjon, manglende koordinering mellom aktører med ulike roller, eller andre barrierer.

Etterisolering er faktisk et eksempel som ofte blir brukt i den akademiske litteraturen som for å illustrere nettopp denne typen problem: den som betaler strømregningen er ikke den som ville ha betalt for isolering.

Byluftlisten har programfestet at Bergen kommune bør benytte sin myndighet og posisjon til å hjelpe med å finne en løsning på dette problemet. Særlig i bygg eid av kommunen, som er det denne interpellasjonen handler om, men også i private bygg.

Siden etterisolering som regel lønner seg, kan dette gjøres på en budsjettnøytral måte. Byluftlisten arbeider derfor med et privat forslag om støtteordning for etterisolering og røykfri oppvarming. Forslaget går ut på at kommunen yter lån for å forbedre isolasjon og installere bedre røykfri oppvarming, f.eks. varmepumpe med luft eller vann, fjernvarme og fjordvarme.

Investeringen betales tilbake over en 20- eller 30-års periode som en del av kommunale avgifter. Tilbakebetalingen følger boligen, ikke eieren. Hvis bygget/boligen selges, påfaller det dermed den nye eieren å fortsette tilbakebetalingen av investeringen.
Denne type ordninger finnes allerede i USA.
Administrasjon av ordningen finansiering på samme måte.

Dere hører fra oss.

(sak 49/2013: Interpellasjon nr 13 til BEBY 200313 fra repr Torstein Dahle (R))

Muntlig spørsmål om fotgjengeroverganger og trafikklys

Fotgjengere i sentrum må i dag stå og vente på grønt lys ved lysregulerte overganger, selv om dette er en trafikkgruppe som det bør legges godt til rette for. Samtidig er stillesitting et alvorlig folkehelseproblem der en vet at det å øke andelen gående og syklende vil være en nødvendig del av løsningen. For å prioritere opp de gående i sentrumstrafikken kan en redusere antallet lysregulerte overganger, og i stedet ha flere trafikklysfrie overganger hvor bilene har vikeplikt for fotgjengerne.

Spørreren er kjent med at det finnes planer om å innføre såkalt «shared space» i Kong Oscars gate. Imidlertid er det mange gater der fotgjengere gis lav prioritet, f.eks. Nygårdsgaten, Lars Hilles gate, Småstrandgaten og Fjøsangerveien.

KONSEPTET
Ved å fjerne trafikklysene der det er mulig, vil en redusere skillet mellom de ulike typene trafikkanter. Dette konseptet kalles “Shared spaces”, eller delt område. Grunnideen er at skillet mellom trafikkantene fjernes, og en får såkalte “levende gater”. Det går ut på at ulike trafikkanter, som syklende, gående og kjørende, må dele og forhandle om gaterommet. Dette øker usikkerheten, og denne usikkerheten fører til at bilene må sette ned farten. Trafikksikkerheten økes, sammen med gåendes status i trafikken, på bekostning av bilistenes dominans. Konseptet er godt utprøvet i en rekke byer i mange forskjelllige land.

Spørsmål: Har Bergen kommune planer om å øke fotgjengernes prioritet i trafikken ved å redusere antallet lysregulerte overganger i sentrum? Vil byrådet vurdere å legge til rette for at flere fotgjengeroverganger blir trafikklysfrie?

Svar på skriftlig spørsmål om planer for Landås skole

Byluftlistens Endre Tvinnereim stilte spørsmål om framdriftsplan for Landås skole til Komite for oppveksts (KOPP) møte 4. mars. Her er spørsmålet og svaret:

Spørsmål
«Planer for Landås skole:
I forbindelse med stengingen av Landås skole vinteren 2011 ble det avholdt to allmøter der
foreldregruppen på Landås var invitert. Byråd Harald V. Hove og Anne Marit Presterud var
også til stede på begge møtene, 29.11.11 og januar 2012. På begge møtene ble det uttrykt stor
forståelse og sympati med frustrasjonen i foreldregruppen. I januar 2012, da det var blitt kjent
at byrådet likevel bestemte seg for nybygging av Landås skole (og ikke rehabilitering av
Ulriken) uttrykte byråd Hove at han fullt ut forstod viktigheten av å gjenoppbygge tilliten
blant foreldrene. Dette skulle blant annet gjøres ved å igangsette riving og få synlig fremdrift i
prosessen. I dag, et år etter, er det fremdeles ingen store maskiner på plass på Landås.

Spørsmål:
Hva er fremdriftsplanen for Nye Landås skole? Når er den beregnet ferdigstilt?»

Svar fra Byråd for barnehage og skole, Ragnhild Stolt-Nielsen

Etter at det var besluttet at man ønsket å bygge ny Landås skole som OPS-prosjekt, i
stedet for å rehabilitere Ulriken, ble forarbeidet/prosjekteringen av ny skole startet opp mai
2012. Etter fremdriftsplanen skulle rivningsarbeidet starte tidlig 2013, og byggearbeidet
igangsettes umiddelbart i forlengelsen av dette, etter opprinnelig plan i april 2013. Skolen
skal etter planen stå ferdig til skolestart 2015. I forbindelse med forarbeid/prosjekteringen
ble de nødvendige søknader sendt byggesak (høsten 2012), bla søknad om rivningstillatelse.
Byantikvar kom i denne forbindelse med innsigelser, likeså Fylkeskonservator. Disse tilsa at
kun deler av Landås skole kunne rives, mens resten burde bevares.

Byggesaksavdelingen har nå gitt rivningstillatelse for bygningsmassen til Landås skole med
unntak av høyblokken. De har satt krav til antikvarisk dokumentasjon for bygningsmassen
før igangsettingstillatelse for rivningen gis. En håper ut fra dette at rivning kan starte før sommeren.

Fordi deler av skolens bygningsmasse skal beholdes, og fordi det må tas antikvariske hensyn,
vil dette skape utfordringer for både prosess og prissetting. Etat for eiendom holder nå på
å utrede konsekvensene av dette. I denne prosessen må det gjøres ytterligere avklaringer
mot byggesak og antikvariske myndigheter. På bakgrunn av dette skal det utformes et OPS
konkurransegrunnlag. Først når OPS-leverandør er valgt, kan det utarbeides en konkret
fremdriftsplan.

Ragnhild Stolt-Nielsen
Byråd for barnehage og skole