Tidsdifferensiering av bompenger i Bergen: Endelig

Ordfører,

Dette er en merkedag i kampen for bedre fremkommelighet, mer rasjonell transport og bedre byluft i Bergen.

La meg sitere Jens Frølich Holte, nåværende rådgiver for miljøvernministeren og tidligere medlem av bystyret, i en kronikk i BT i 2010:

«Ekte politisk lederskap betyr å sette solide samfunnsøkonomiske prinsipper foran kortsiktig populisme. Det er tross alt køprising som er markedsløsningen på et alvorlig miljøproblem.»

Fem år senere kommer vi altså til vedtak om dette. Og det er et godt vedtak, særlig etter presiseringen av ettermiddagsrushet som vi har fått på plass de siste par dagene. Poenget med ordningen er ikke å ta inn flere penger, men å bruke bompengeringen som et instrument for bedre fremkommelighet og bedre byluft. For i rushet fører marginale reduksjoner i trafikken til betydelige reduksjoner i kø. Og kø skaper dårlig byluft, særlig fra dieseldrevne kjøretøyer, inkludert busser og tungtransporten.

Til de som sier at denne ordningen flytter trafikken til andre tider på døgnet, vil jeg si: Ja, det er den viktigste effekten. Det å redusere køene er i seg selv et viktig bylufttiltak. Og når vi reduserer køene, slipper bussene å stå i kø, og vi får mer ut av kollektivtransporten.

Det er klart det hadde vært kjekt, som representanten Åsgård sier, å ha kollektivfelter på alle innfartsårer først, eller som representanten Hjemdal sier, å ha Ringvei Øst først. Personlig skulle jeg hatt bybane og trolleybuss overalt først. Men hvis alt må vente på alt, kommer vi ingen steder.

Og så er representanten Dahle redd for at vi mister inntekter dersom trafikken går ned. Men det er ingen grunn til bekymring. For hvis det skjer, så har vi heldigvis innstillingens punkt 3, som representanten Åsgård kalte «selvmordsparagrafen», til å sikre inntektene til bl.a. bybanen.

Derfor er det på tide å få køprising vedtatt, før vi høster erfaringer og justerer ordningen underveis.

Dette vedtaket vårt skal på en potensielt hard ferd senere, hvor andre instanser også skal si sitt, og vi må polstre det med så bred støtte og så mye legitimitet som mulig. Det er forståelig om noen finner forbedringspotensial. Men det er viktig at bystyret samler seg om denne modellen, subsidiært om nødvendig.

Totrinnsmodellen som det nå blir flertall for, er god. Den har de siste dagene blitt bedre på grunn av noen justeringer på ettermidddagsrushet. Vi unngår denne uheldige toppen som i følge fagetatens beregninger ville oppstå før rushet. Nå skal ettermiddagsrushet fordeles mer utover og ikke nå de samme høydene som vi ser i dag. Det er fra for framkommeligheten og miljøet.

Takk.

Ubehjelpelig men ikke grunn til mistillit

Ordfører,

Som representanten Dahle sier, så er det svært alvorlig når innbyggerne i Bergen utsettes for ulovlig høye verdier av helseskadelig luft. En time med helseskadelig luft er en time for mye. Vi må kunne være trygg på at byens øverste ledere forstår dette alvoret: At de følger med på luftmålingene, og er bevisst sitt ansvar i krisesituasjoner. Erfaringene fra Bergen de siste årene, viser at dette har byrådet vært altfor dårlig på. BT-saken det vises til her, avslørte også et byråd uten kontroll på situasjonen.

Men her snakker vi om en situasjon som var vanskelig å forutse. Byluftlisten fulgte nøye med på luftkvaliteten denne dagen. Vi oppfattet ikke situasjonen som særlig alvorlig på forhånd. Vi fulgte med på luftkvalitet.info, der var nivået av forurensning lavere enn det som var varslet.

Geofysisk institutt sine nettsider viste at det ikke var i nærheten av inversjon, og forholdene lå ikke til rette for at det skulle bli langvarig luftforurensning. Derfor ble også vi tatt på sengen av at målingene bikket rødt for svevestøv på Danmarks plass. Dette var en atypisk tilfelle. Det er et tynt grunnlag for mistillit.

Hvis vi hadde sett at dette gjentok seg, i en mer typisk situasjon hvor forurensningnivået ble værende høyt, ville vi hatt en annen holdning. Vi ser imidlertid at det motsatte skjedde. Ved neste tilfelle av varslet luftkrise var byråden ute i god tid og varslet om tiltak, inkludert datokjøring. Etter det aktuelle tilfellet har vi også vedtatt en ny beredkapsplan, som vil gi oss flere og bedre virkemidler til rådighet for fremtidige luftkriser.

Ja, byrådet opptrådte ubehjelpelig i denne situasjonen, men det var en uventet situasjon og Byluftlisten vil derfor ikke støtte dette mistillitsforslaget.

Takk.

(Sak 40-2015: Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith-Sivertsen)

Nye tiltak for bedre byluft

Ordfører,

Bergen har dessverre et stort forbedringspotensial på byluft, og byrådets innstilling i denne saken hadde i utgangspunktet lite nytt å tilby.

Men jeg er glad for å si at det har vært gjort mye godt, tverrpolitisk arbeid for å sikre oss en mye bedre plan for luftkvalitet enn det vi har hatt til nå.

Midlertidige satser er en smidig måte å innføre tiltak på når det er meldt fare for helseskadelig luft. Det har også den fordelen at det allerede er lovhjemlet.

Representanten Vangberg stiller spørsmål ved om en tredobling av satsene er nok

Men jeg vil minne om at tredobling er et tall som bare er foreslått som en prøveballong og deretter havnet i media – jeg er skyldig – men altså:

Forslaget vårt ikke handler om tredobling, men derimot «et nivå som vil gi ønsket avvisende effekt på biltrafikken med tanke på å verne befolkningen fra overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften»

Samkjøring er blitt nevnt allerede av representanten Wingsternes. Dette er en type tiltak som allerede er i bruk i byer som San Francisco, og som bidrar til å redusere kø, og dermed også stress og høyt blodtrykk.

Ifølge Statens vegvesen er det om lag en halv million ledige seter i rushtiden i bergensområdet. Kan vi utnytte disse bedre, vil både køene, lokal luftforurensning og klimautslippene reduseres.

Så finnes det to ankepunkter mot samkjøring: En praktisk og en finansiell.

Praktisk sett kan det være vanskelig å gi folk rabatt for samkjøring: det er slitsomt å telle folk i hver bil.

Finansielt kan det også bli problemer: hva om flere samkjørte, slik at bompengeinntektene ble lavere?

Vel, for det første så kommer teknologien til unnsetning: det finnes i hvert fall to apper i bruk i Bergen i dag: hentmeg og Carma. Disse registrerer samkjøring og kan være grunnlag for rabatt.

Når det gjelder finansene, så er det klart at inntektsbortfall fra samkjøring kan vekke bekymring. Det kan bli vanskelig å finansiere nye veiprosjekter. Men hvis vi øker graden av samkjøring, faller også behovet for ny investering i vei.

Disse to tiltakene kan også ses i sammenheng: Samkjøring kan kanskje spesielt bli tatt i bruk ved meldt fare for helseskadelig luft, og dermed meldt midlertidig økning i bompengesatsene. Da er det mest å spare på å samkjøre, og da er det mest verdifullt for byen at man samkjører.

Jeg er ellers enig i representanten Båtstrands observasjon om at man nødig vil premiere dieselbiler. Men dessverre ble Byluftlistens forslag om byluftmerke nedstemt i juni 2014.

Vi støtter også forslag fra SV og fra MDG om å evaluere innfartsparkering. Innfartsparkering har vært sett på som en løsning, men konflikt med byutvikling og lokalbusser- det er kanskje ikke noen spesielt god løsning innenfor Bergen kommune, men heller noe for omegnskommunene.

Takk.

(Sak 7-2015: Tiltakstredning for bedre luftkvalitet i Bergen)

Støy og byluft har mye til felles

Ordfører,

Støy og byluft har mye til felles. Dette er en grundig plan, og bystyresiden har gjort et godt stykke arbeid for å gjøre den mer presis og bedre.

1. Skoler

For det første er vi glade for at forslaget vårt om å sikre lav støy rundt skoler og barnehager har fått et flertall, om enn i noe omarbeidet form. Vår egen formulering i innstillingens punkt 3 er mer forpliktende, så vi foretrekker den, men vi støtter også Høyre og Arbeiderpartiets formulering av samme punkt subsidiært.

2. Nullutslipp

For det andre, ser vi at teknologien har gjort store fremskritt, i og med at elbilene blitt mer og mer vanlige på norske veier. Utvalget av elektriske varebiler er også blitt mye bedre. Tiden er i ferd med å løpe fra forslag om å differensiere mellom biler med ulike grader av støy og utslipp. Nå er det biler uten støy og utslipp, som bør skilles fra biler med støy og utslipp. I stedet for lavutslippssoner bør vi heller satse på nullutslippssoner – en slags gågate med unntak for nullutslippskjøretøyer. Denne prosessen må skje før eller siden uansett: Ifølge EU, skal bruken av fossilbiler halveres innen 2030, og fjernes helt innen 2050. La oss starte tidlig i Bergen, og utforske muligheten for dette allerede i dag.

3. Elektrifisering av godstransport

Tungtransport er også en betydelig kilde til helseskadelig støy, støv og gass i Bergen sentrum. Elektrifisering av godstransporten gjennom en trolleybusslignende teknologi kunne redusert dette problemet drastisk. Teknologien finnes allerede, Siemens har for eksempel et prosjekt som de kaller E-Highway. Konseptet er genialt: Når lastebilenes sensorer oppdager at de kjører under et kabelnett, strekkes en strømavtaker opp fra taket, og kobler lastebilen på ren strøm – slik trolleybussen gjør. Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvor og hvorvidt dette er relevant for Bergen, men bestiller i vårt tilleggsforslag en vurdering av muligheten for å elektrifisere godstransporten på vei i hovedretningene for varestrømmer i bergensområdet.

Vi skal også støtte SV sine tilleggsforslag nr. 3, 4, 5, 8.

Takk.

 

Tilleggsforslag fra BY, A, V, KrF og SV:

«Nullutslippskjøretøyer har også lav støy. Bystyret ber derfor bystyret fremskynde overgang til slike kjøretøyer, f.eks. ved innføring av nullutslippssoner. Dette må ses i sammenheng med handlingsplan for luftkvalitet.»

(Sak 5/2015: Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018)

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Spørmål om ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet

 

Byluftlistens har lenge etterlyst en ny beredskapsplan med akutte tiltak ved perioder med høy luftforuresning. Nå går vi inn i den perioden hvor bergenserne gjerne må oppleve dager med helseskadelig luft, og vi purrer derfor på nytt. En tiltaksutredning for luftkvalitet er på vei, svarer miljøbyråd Warloe.

Her er spørsmål vi stilte og svaret i sin helhet:

«Vi nærmer oss sesongen hvor det er fare for perioder med høy luftforurensning i Bergen, og Bergen kommune er dårlig forberedt i den forstand at byrådet ennå ikke har fremmet en ny og forbedret beredskapsplan med tilhørende tiltakskort for bystyret.

Tidligere byrådsleder Monica Mæland annonserte i bystyret i januar 2013 at det ble arbeidet med en ny beredskapsplan da den gjeldende planen ikke syntes effektiv. Da Byluftlisten fulgte opp denne lovnaden med et skriftlig spørsmål til byråd Filip Rygg i oktobermøtet i KMBY samme år, var svaret at arbeidet følges opp.

Det er nå gått ett år siden vi fikk dette svaret, men vi har fremdeles ikke sett noe forslag til ny beredskapsplan.

 

Spørsmål:

Hva er status på arbeidet med ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet? Hva er grunnen til at arbeidet har tatt snart to år?»

Svar:

Bergen kommune jobber med en tiltaksutredning for luftkvalitet som skal være Miljødirektoratet i hende innen 31. desember 2014. Tiltaksutredningen skal inneholde tre deler, der del tre er en oppdatert beredskapsplan:

1. Kartlegging.
2. Politisk vedtatt handlingsplan
3. Plan for episoder med høy luftforurensning.

Bergen kommune har som representanten viser til allerede vedtatt en beredskapsplan. Denne beredskapsplanen inneholder de akuttiltak det er hjemmel til å innføre for å begrense forurensningen, og vil danne grunnlaget for del 3 i tiltaksutredningen.

Byråden vil i løpet av november legge fram for byrådet en oppdatert beredskapsplan med akutt-tiltak. Som en viktig del av beredskapen samarbeider Bergen kommune med meteorologisk institutt. Daglig mottar kommunen 5-dagers varsel om dårlig luftkvalitet. Ved fare for dårlig luftkvalitet varsler kommunen anleggseiere (Statens vegkontor og BOH) for iverksetting av tiltak. I dette varselet påpekes viktigheten av at eventuelle tiltak iverksettes før episoder med dårlig luftkvalitet inntreffer.

Henning Warloe

Byråd for byutvikling, klima og miljø

 

Tidsdifferensierte bompenger trengs for bedre byluft og mindre kø

Ordfører,

Jeg vil først rette en takk til representanten Båtstrand og Miljøpartiet de Grønne for å ha trukket sin interpellasjon, så vi kunne få behandlet denne saken i dag. Luftforurensningen i Bergen er som et pulsslag. Den ligger i bakgrunnen og topper seg to ganger i døgnet. En gang og kraftigst i morgenrushet, og en gang til som et etterslag i ettermiddagsrushet. Dette er veldokumentert. Dere kan se en graf som viser dette på Twitter. Hvis vi tar en tilfeldig måned, f.eks. september 2012, så ser vi at det gjennomsnittlige nivået for nitrogenoksider kl. 2 om natten en ukedag er 11 milligram per kubikkmeter. Så går det opp til 62 klokken 7-8, før det går litt ned igjen midt på dagen og opp igjen til 47 milligram kl. 14-15. Og så ned igjen, og opp igjen neste morgen, og så videre.

Forurensning som byens puls

Hvis vi vil at forurenser skal betale, er det derfor nettopp i rushet at det skal betales mest. Og tilsvarende mindre utenfor rushet. For i motsetning til andre tiltak, handler tidsdifferensiering ikke bare om å begrense trafikken, men kanskje enda mer om å spre trafikken utover døgnet. For kø i seg selv er noe som skaper luftforurensning. Lastebiler som stamper i kø slipper ut ekstra mye svevestøv. Start og stopp betyr økt forurensning, og dessuten mye tapt tid, stress og høy puls.

Ordfører, vi har arbeidet mye sammen med byrådspartiene for å få til en omforent løsning. Byluftlisten foretrekker enstemmige vedtak, for de står seg best over tid. Men underlig nok er byrådspartiene steile i sin motstand mot å bruke prismekanismen for å fordele et knapphetsgode. Forstå det den som vil. Men jeg vil gi rep. Wingsternes rett i en ting: «Dette er en sak som vil gavne luftkvaliteten og bergenserne.»

Bergen trenger at vi bruker bompengeringen som instrument for å bedre byluften. Vi har ventet i mange år, unødvendig lenge, og det er på høy tid å få dette vedtaket på plass. En vinter med giftlokk er en vinter for mye. Dagens vedtak er et viktig skritt i riktig retning.

Takk.

(Sak 200/2014: Interpellasjoner til Bergen bystyre)

Bergen trenger byluftmerking av kjøretøyer (innlegg)

Ordfører,

Vi har nettopp hørt at byrådet mener vi har 20 år med helseskadelig luft i vente. Selv om det kanskje kan være vel pessimistisk, må vi ha luftkriseberedskap på plass. Det betyr at akuttiltak vil måtte benyttes på en forutsigbar og automatisk måte på dager med meldt fare for helseskadelig luft. I dagens situasjon tør ikke byrådet bruke kommunens tiltakskort for dårlig luftkvalitet fordi datokjøring, som kommunens plan innebærer, oppleves som altfor dramatisk.

Byluftmerket som vi foreslår vil gjøre det mulig med målrettede restriksjoner på kjøretøy ved varsel om dårlig luft. Til vinteren kommer vi igjen til å ønske at vi har en slik merkeordning.

I tillegg vil et byluftmerke gjøre det mulig å miljødifferensiere bompenger og lavutslippssoner. Merk imidlertid at den typen lavutslippssone som fins i over 40 tyske byer, og som vi ønsker, ikke handler om det samme som det byrådet beskriver i sitt notat. I Tyskland betyr lavutslippssoner at kjøretøyer med for høye utslipp ikke får lov til å kjøre inne i sonen, og det inkluderer privatbiler. For byrådet har det handlet om at bompengene skal være høyere for tunge kjøretøyer med høye utslipp inne i sonen. Byluftlisten foretrekker den tyske modellen fordi den omfatter flere kjøretøyer, og fordi man ikke vil kunne kjøpe seg fri fra miljøtiltak. Det viktigste er ikke at forurenser betaler, men at forurenser slutter å forurense.

Siden det dessuten finnes mange elbiler etter hvert, kan det også snart bli aktuelt med nullutslippsoner, reservert for ladbare biler og hydrogenbiler.

I sitt tilsvar til Byluftlistens forslag skriver byrådet at miljødifferensiering ikke vil være hjemlet i veiloven. Jeg vil berømme byrådet for å arbeide opp mot sentrale myndigheter for å få til miljødifferensiering og lavutslippssoner, men jeg føler at arbeidet kanskje er noe halvhjertet. La meg derfor foreslå to måter vi kan arbeide på mens vi venter på hjemmelen:

For det første vil det være mulig å reservere rabatter i bompengeringen for biler som kvalifiserer for byluftmerket. Da får vi et økonomisk incentiv uten å snu opp-ned på bompengepakken.

For det andre har saken vist at det er særdeles vanskelig å få til miljødifferensiering av bompenger, både teknisk og politisk, og under skiftende regjeringer. Heldigvis kan vi da i mellomtiden få på plass tidsdifferensiering av bompenger, mens vi venter på Godot. Det er det hjemmel for i nasjonalt lovverk, og det er det flertall for her i bystyret også.

Derfor kommer vi til å støtte alternativt forslag nr. 2 fra SV om køpris.

SV sitt alternative forslag nr. 1 er litt mer tvetydig. For det å differensiere en pris det betyr å øke for noen og redusere for andre. Det gjelder også for tidsdifferensiering. Samtidig er det helt riktig som det står i setning 2, at Bergen allerede har miljødifferensiering av bompenger til en viss grad, gitt at elbiler kjører gratis. Jeg kommer derfor til å stemme for SVs alternative forslag med denne forklaring.

Takk.

(Sak 164/2014: Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner)

 

Sluttinnlegg

Jeg takker for støtten i bystyret. Jeg vil også takke Ungdommens bystyre for godt samarbeid i denne saken. Jeg eier også dieselbil, mange dieselbiler, faktisk, gjennom Bildeleringen.

Differensiering skal ikke nødvendigvis være nøytralt, det har representanten Båtstrand rett i. Differensiering betyr at det skal være forskjell. Men det som er viktig for Byluftlisten er å bruke bompengeringen som instrument for bedre byluft.

Det er åpenbart at «Livet er for kort til å ha med departementet å gjøre», som representanten Visnes sier. Men det er nå byrådets lodd i livet å jobbe med departementet, særlig når det gjelder å få gjennomslag for sin egen plattform. Jeg håper også at Unge Høyre ikke har gitt opp denne saken.

Jeg foreslår at vi i mellomtiden innfører køpris, altså tidsdifferensierte bompenger. Det er enkelt og greit, og det virker, og hjemmel finnes allerede. La oss vedta det i septembermøtet.

Takk.

Årsmeldingen viser at kommunen ikke forstår lokal luftforurensning

Ordfører,

Det er fullstendig uakseptabelt at kommunen ser for seg at Bergen fremdeles skal ha 10-20 år med helseskadelig luft. Representanten Båtstrand har allerede sitert fra årsmeldingen, la meg bare gjenta at rapporten er unødvendig defensiv på luftkvalitet.[1] Den bygger også på tvilsomme forutsetninger:

1. Den første tvilsomme forutsetningen grunner i politisk uenighet. For en veldig enkel og rasjonell måte å få ned luftforurensningen med en gang, ikke om 20 år, det er å innføre tidsdifferensierte bompenger. Byrådsleder har hevdet i media at tidsdifferensiering ikke reduserer utslippene, at det bare vil flytte utslippene til et annet tidspunkt på dagen, men det er heldigvis ikke sant: Kø skaper ekstra forurensning, særlig svevestøv fra tungtrafikken. Køpris er en velprøvd måte å redusere kø på, og dermed lokal luftforurensning. Det er bare å vedta det. Det er til og med flertall i bystyret for det.

2. Men den andre tvilsomme forutsetningen i årsmeldingen grunner i manglende tro på mulighetene som ligger i teknologien. Som representanten Macody Lund sa tidligere i dag, er bilen et lovlig fremkomstmiddel i Norge, og det skal den fremdeles være. Heldigvis er det kommet flere utslippsfrie alternativer, særlig siden 2011. Elbiler blir mer og mer normale, og nå kommer også hydrogenbiler. En ting vi kan gjøre lokalt er å legge mer til rette for denne typen nullutslippsbiler, f.eks. å lage nullutslippssoner i utvalgte gater.

La meg si litt mer om byluft. Det finnes to typer grenseverdier for dårlig luftkvalitet.

Den første grensen er en timesgrense: Det skal ikke være mer enn 18 timer per kalenderår med verdier over 200 mikrogram nitrogenoksid (NO2) per kubikkmeter.

Den andre grensen er årsmiddelverdi: Den skal ikke være mer enn gjennomsnittlig 40 milligram per NO2 per kubikkmeter i løpet av et kalenderår.

De famøse giftlokkene vi har hatt de senere år er eksempler på at timegrensen er brutt. Men det kroniske problemet, som vi ser på Danmarks plass, Loddefjord og antagelig flere steder, er like alvorlig. Her blander årsmeldingen begrepene, og den utelater også data fra 2013 i teksten. Derfor vil jeg fremme følgende merknader:

1. Bystyret bemerker at grenseverdiene for luftkvalitet også ble overskredet i 2013, ikke kun i 2010 og 2012 som det står i årsmeldingen.

2. Siden det er grenseverdien for årsgjennomsnittet som er overskredet tre av de fire siste år, er det upresist å hevde at byen er sårbar for luftforurensning «under visse klimatiske forhold» (s. 46). Snarere fremstår luftforurensningen i Bergen som et kronisk problem knyttet til normale værforhold.

(Sak 142/2014: Bergen kommunes Årsregnskap 2013 og Årsmelding 2013)

[1] Se årsmeldingen, side 46: «Men det er først når en får effekt av de langsiktige tiltakene ved utbygging av kollektivtrafikken og fortetting langs Bybanen at luftkvaliteten vil nå et akseptabelt nivå i forhold til forurensningsforskriften. Det antas at dette vil få full effekt først om 10 til 20 år.» Dette er et svært defensivt utsagn.

Byrådet har rotet til bybaneprosessen, og Sandviken er glemt

Ordfører,

Det er godt at bystyret har samlet seg om at vi ønsker bybane gjennom sentrum og mot nord, til Sandviken og Åsane. Men det er sterkt beklagelig at byrådet ikke har klart å få til en prosess som sikrer et bredt flertall for en fornuftig og faglig forankret trase mot nord. Det forslaget som byrådspartiene har lagt frem er både risikabelt og mangler den brede støtten som et sånt prosjekt krever. En trase som ødelegger sentrale kulturminner, som ikke er utredet, og som blir presset gjennom bystyret med knappest mulig flertall, er ikke noe vi kan være fornøyd med.

Jeg vil særlig fremheve hvordan Sandviken er blitt forbikjørt i denne debatten. Det er svært beklagelig, for det er i Sandviken de største mulighetene for ny by ligger. Særlig Ytre Sandviken har store muligheter for å bosette mange nye bergensere og å gi bedre kvaliteter til dem som allerede bor der.

Som det er nå, passerer 40-50 tusen biler daglig i Ytre Sandviken. Midt i et ellers attraktivt og sentrumsnært område. Dette må vi gjøre noe med. Derfor går vi inn for dagløsningen i Helleveien og flytting av motorveien. Dette vil gi en rask og effektiv bybane med gode løsninger for sykkel og lokaltrafikk. Vi fremmer derfor fellesforslag med Venstre og SV om dette, og støtter subsidiært Arbeiderpartiets forslag som har samme trase i Ytre Sandviken.

Vårt forslag gir stopp ved Sandviken Sykehus, en stor arbeidsplass med mange besøkende og store prosjekter for nybygg like ved i Nyhavn. Vårt forslag har bane i dagen, som er det bybanen er ment for, mens byrådet vil sende banen under jorden i hele Ytre Sandviken. Vårt forslag er også det eneste som garanterer sammenhengende høykvalitets sykkelvei på strekket.

Men Sandviken er blitt yderst stemoderlig behandlet av dette byrådet. Jeg oppforder velgerne til å notere seg hvilke partier det er som vender ryggen til Sandviken, og hvilke partier som ønsker å revitalisere Sandviken ved å velge den beste bybanetraseen.

Hva så med sentrum? Utrolig nok har ikke byrådet klart å bestemme seg for en av traseene som fagfolkene har sagt er mulig. Vi politikere fikk valget mellom å sende banen til høyre for Bryggen, i tunnel ved Peter Motzfeldts gate, eller til venstre for Bryggen, ut til Koengen og i tunnel derfra til Sandviken.

Men i stedet har byrådet sagt: Ikke til venstre for Bryggen, ikke til høyre for Bryggen, men rett gjennom Bryggen. For det er det de foreslår: Et gapende hull i Bryggesporden. Det planlegges en vandalisme man ikke skulle tro var mulig. Forslaget om bybanetunnel ved Kjøttbasaren er simpelthen en nasjonal skandale.

Bybane langs Bryggen er best, sikrest og billigst, og vi støtter oss til vurderingene gjort av fageetaten i Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Vi stiller derfor felles forslag med Venstre, KrF og SV om dette.

Dersom bystyreflertallet ikke tar fornuften fangen og stemmer for bane langs Bryggen, stemmer vi subsidiært for alternativet med innslag i Peter Motzfeldts gate. Dette er ikke vårt foretrukne alternativ, men fagetaten har utredet det og mener det er gjennomførbart, og det vil ikke rasere Bryggen. (Byluftlisten ønsker mest mulig bane fortest mulig, og vi har programfestet at banen skal gå mot nord før vest. Gjennomgående bane er også best for trafikkgrunnlaget.)

I Åsane støtter vi den omforenede løsningen fra komiteen, inkludert miljølokk over motorveien, og det viktige stoppet ved Prestestien, byens største borettslag.

Samtidig med utbygging av bybanen må vi sikre at byen får en sammenhengende og trygg sykkelvei igjennom sentrum og ut til Åsane. Det er ikke tilfresstillende med en sykkelvei som går deler av veien og ikke dekker bykjernen.

Vi stemmer også mot Skansetunnelen. Det er en plan fra forrige århundre om en tunnel som ingen vet hvor skal gå og ingen vet hvor mye vil koste. Denne foreslåtte Bybiltunnelen kommer ikke til å redusere biltrafikken i sentrum. Og det er tvilsom prioritering å bruke milliarder på en tunnel som først og fremst skal trenges som avlastning når Fløifjellstunnelen er stengt.

Sist, men ikke minst: For å sikre en levende by må vi prioritere fremkommelighet for bybane, syklende og gående. Dette vil vi gjøre ved å unngå gjennomganstrafikk i gateløpet Sandviksveien – Nye Sandviksveien – Øvregaten – som skissert i vårt tilleggsforslag sammen med Venstre og SV. Jeg håper alle vil kunne støtte dette tilleggsforslaget.

Takk