Stikkordarkiv: byluft

Tidsdifferensiering av bompenger i Bergen: Endelig

buss-fremkommelighetOrdfører,

Dette er en merkedag i kampen for bedre fremkommelighet, mer rasjonell transport og bedre byluft i Bergen.

La meg sitere Jens Frølich Holte, nåværende rådgiver for miljøvernministeren og tidligere medlem av bystyret, i en kronikk i BT i 2010:

«Ekte politisk lederskap betyr å sette solide samfunnsøkonomiske prinsipper foran kortsiktig populisme. Det er tross alt køprising som er markedsløsningen på et alvorlig miljøproblem.»

Fem år senere kommer vi altså til vedtak om dette. Og det er et godt vedtak, særlig etter presiseringen av ettermiddagsrushet som vi har fått på plass de siste par dagene. Poenget med ordningen er ikke å ta inn flere penger, men å bruke bompengeringen som et instrument for bedre fremkommelighet og bedre byluft. For i rushet fører marginale reduksjoner i trafikken til betydelige reduksjoner i kø. Og kø skaper dårlig byluft, særlig fra dieseldrevne kjøretøyer, inkludert busser og tungtransporten.

Til de som sier at denne ordningen flytter trafikken til andre tider på døgnet, vil jeg si: Ja, det er den viktigste effekten. Det å redusere køene er i seg selv et viktig bylufttiltak. Og når vi reduserer køene, slipper bussene å stå i kø, og vi får mer ut av kollektivtransporten.

Det er klart det hadde vært kjekt, som representanten Åsgård sier, å ha kollektivfelter på alle innfartsårer først, eller som representanten Hjemdal sier, å ha Ringvei Øst først. Personlig skulle jeg hatt bybane og trolleybuss overalt først. Men hvis alt må vente på alt, kommer vi ingen steder.

Og så er representanten Dahle redd for at vi mister inntekter dersom trafikken går ned. Men det er ingen grunn til bekymring. For hvis det skjer, så har vi heldigvis innstillingens punkt 3, som representanten Åsgård kalte «selvmordsparagrafen», til å sikre inntektene til bl.a. bybanen.

Derfor er det på tide å få køprising vedtatt, før vi høster erfaringer og justerer ordningen underveis.

Dette vedtaket vårt skal på en potensielt hard ferd senere, hvor andre instanser også skal si sitt, og vi må polstre det med så bred støtte og så mye legitimitet som mulig. Det er forståelig om noen finner forbedringspotensial. Men det er viktig at bystyret samler seg om denne modellen, subsidiært om nødvendig.

Totrinnsmodellen som det nå blir flertall for, er god. Den har de siste dagene blitt bedre på grunn av noen justeringer på ettermidddagsrushet. Vi unngår denne uheldige toppen som i følge fagetatens beregninger ville oppstå før rushet. Nå skal ettermiddagsrushet fordeles mer utover og ikke nå de samme høydene som vi ser i dag. Det er fra for framkommeligheten og miljøet.

Takk.

Reklamer

Ubehjelpelig men ikke grunn til mistillit

Ordfører,

Som representanten Dahle sier, så er det svært alvorlig når innbyggerne i Bergen utsettes for ulovlig høye verdier av helseskadelig luft. En time med helseskadelig luft er en time for mye. Vi må kunne være trygg på at byens øverste ledere forstår dette alvoret: At de følger med på luftmålingene, og er bevisst sitt ansvar i krisesituasjoner. Erfaringene fra Bergen de siste årene, viser at dette har byrådet vært altfor dårlig på. BT-saken det vises til her, avslørte også et byråd uten kontroll på situasjonen.

Men her snakker vi om en situasjon som var vanskelig å forutse. Byluftlisten fulgte nøye med på luftkvaliteten denne dagen. Vi oppfattet ikke situasjonen som særlig alvorlig på forhånd. Vi fulgte med på luftkvalitet.info, der var nivået av forurensning lavere enn det som var varslet.

Geofysisk institutt sine nettsider viste at det ikke var i nærheten av inversjon, og forholdene lå ikke til rette for at det skulle bli langvarig luftforurensning. Derfor ble også vi tatt på sengen av at målingene bikket rødt for svevestøv på Danmarks plass. Dette var en atypisk tilfelle. Det er et tynt grunnlag for mistillit.

Hvis vi hadde sett at dette gjentok seg, i en mer typisk situasjon hvor forurensningnivået ble værende høyt, ville vi hatt en annen holdning. Vi ser imidlertid at det motsatte skjedde. Ved neste tilfelle av varslet luftkrise var byråden ute i god tid og varslet om tiltak, inkludert datokjøring. Etter det aktuelle tilfellet har vi også vedtatt en ny beredkapsplan, som vil gi oss flere og bedre virkemidler til rådighet for fremtidige luftkriser.

Ja, byrådet opptrådte ubehjelpelig i denne situasjonen, men det var en uventet situasjon og Byluftlisten vil derfor ikke støtte dette mistillitsforslaget.

Takk.

(Sak 40-2015: Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith-Sivertsen)

Nye tiltak for bedre byluft

Ordfører,

Bergen har dessverre et stort forbedringspotensial på byluft, og byrådets innstilling i denne saken hadde i utgangspunktet lite nytt å tilby.

Men jeg er glad for å si at det har vært gjort mye godt, tverrpolitisk arbeid for å sikre oss en mye bedre plan for luftkvalitet enn det vi har hatt til nå.

Midlertidige satser er en smidig måte å innføre tiltak på når det er meldt fare for helseskadelig luft. Det har også den fordelen at det allerede er lovhjemlet.

Representanten Vangberg stiller spørsmål ved om en tredobling av satsene er nok

Men jeg vil minne om at tredobling er et tall som bare er foreslått som en prøveballong og deretter havnet i media – jeg er skyldig – men altså:

Forslaget vårt ikke handler om tredobling, men derimot «et nivå som vil gi ønsket avvisende effekt på biltrafikken med tanke på å verne befolkningen fra overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften»

Samkjøring er blitt nevnt allerede av representanten Wingsternes. Dette er en type tiltak som allerede er i bruk i byer som San Francisco, og som bidrar til å redusere kø, og dermed også stress og høyt blodtrykk.

Ifølge Statens vegvesen er det om lag en halv million ledige seter i rushtiden i bergensområdet. Kan vi utnytte disse bedre, vil både køene, lokal luftforurensning og klimautslippene reduseres.

Så finnes det to ankepunkter mot samkjøring: En praktisk og en finansiell.

Praktisk sett kan det være vanskelig å gi folk rabatt for samkjøring: det er slitsomt å telle folk i hver bil.

Finansielt kan det også bli problemer: hva om flere samkjørte, slik at bompengeinntektene ble lavere?

Vel, for det første så kommer teknologien til unnsetning: det finnes i hvert fall to apper i bruk i Bergen i dag: hentmeg og Carma. Disse registrerer samkjøring og kan være grunnlag for rabatt.

Når det gjelder finansene, så er det klart at inntektsbortfall fra samkjøring kan vekke bekymring. Det kan bli vanskelig å finansiere nye veiprosjekter. Men hvis vi øker graden av samkjøring, faller også behovet for ny investering i vei.

Disse to tiltakene kan også ses i sammenheng: Samkjøring kan kanskje spesielt bli tatt i bruk ved meldt fare for helseskadelig luft, og dermed meldt midlertidig økning i bompengesatsene. Da er det mest å spare på å samkjøre, og da er det mest verdifullt for byen at man samkjører.

Jeg er ellers enig i representanten Båtstrands observasjon om at man nødig vil premiere dieselbiler. Men dessverre ble Byluftlistens forslag om byluftmerke nedstemt i juni 2014.

Vi støtter også forslag fra SV og fra MDG om å evaluere innfartsparkering. Innfartsparkering har vært sett på som en løsning, men konflikt med byutvikling og lokalbusser- det er kanskje ikke noen spesielt god løsning innenfor Bergen kommune, men heller noe for omegnskommunene.

Takk.

(Sak 7-2015: Tiltakstredning for bedre luftkvalitet i Bergen)

Støy og byluft har mye til felles

Ordfører,

Støy og byluft har mye til felles. Dette er en grundig plan, og bystyresiden har gjort et godt stykke arbeid for å gjøre den mer presis og bedre.

  1. Skoler

For det første er vi glade for at forslaget vårt om å sikre lav støy rundt skoler og barnehager har fått et flertall, om enn i noe omarbeidet form. Vår egen formulering i innstillingens punkt 3 er mer forpliktende, så vi foretrekker den, men vi støtter også Høyre og Arbeiderpartiets formulering av samme punkt subsidiært.

  1. Nullutslipp

For det andre, ser vi at teknologien har gjort store fremskritt, i og med at elbilene blitt mer og mer vanlige på norske veier. Utvalget av elektriske varebiler er også blitt mye bedre. Tiden er i ferd med å løpe fra forslag om å differensiere mellom biler med ulike grader av støy og utslipp. Nå er det biler uten støy og utslipp, som bør skilles fra biler med støy og utslipp. I stedet for lavutslippssoner bør vi heller satse på nullutslippssoner – en slags gågate med unntak for nullutslippskjøretøyer. Denne prosessen må skje før eller siden uansett: Ifølge EU, skal bruken av fossilbiler halveres innen 2030, og fjernes helt innen 2050. La oss starte tidlig i Bergen, og utforske muligheten for dette allerede i dag.

  1. Elektrifisering av godstransport

Tungtransport er også en betydelig kilde til helseskadelig støy, støv og gass i Bergen sentrum. Elektrifisering av godstransporten gjennom en trolleybusslignende teknologi kunne redusert dette problemet drastisk. Teknologien finnes allerede, Siemens har for eksempel et prosjekt som de kaller E-Highway. Konseptet er genialt: Når lastebilenes sensorer oppdager at de kjører under et kabelnett, strekkes en strømavtaker opp fra taket, og kobler lastebilen på ren strøm – slik trolleybussen gjør. Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvor og hvorvidt dette er relevant for Bergen, men bestiller i vårt tilleggsforslag en vurdering av muligheten for å elektrifisere godstransporten på vei i hovedretningene for varestrømmer i bergensområdet.

Vi skal også støtte SV sine tilleggsforslag nr. 3, 4, 5, 8.

Takk.

 

Tilleggsforslag fra BY, A, V, KrF og SV:

«Nullutslippskjøretøyer har også lav støy. Bystyret ber derfor bystyret fremskynde overgang til slike kjøretøyer, f.eks. ved innføring av nullutslippssoner. Dette må ses i sammenheng med handlingsplan for luftkvalitet.»

(Sak 5/2015: Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018)

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Spørmål om ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet

 

Bergen sentrum med høy luftforurensning

Byluftlistens har lenge etterlyst en ny beredskapsplan med akutte tiltak ved perioder med høy luftforuresning. Nå går vi inn i den perioden hvor bergenserne gjerne må oppleve dager med helseskadelig luft, og vi purrer derfor på nytt. En tiltaksutredning for luftkvalitet er på vei, svarer miljøbyråd Warloe.

Her er spørsmål vi stilte og svaret i sin helhet:

«Vi nærmer oss sesongen hvor det er fare for perioder med høy luftforurensning i Bergen, og Bergen kommune er dårlig forberedt i den forstand at byrådet ennå ikke har fremmet en ny og forbedret beredskapsplan med tilhørende tiltakskort for bystyret.

Tidligere byrådsleder Monica Mæland annonserte i bystyret i januar 2013 at det ble arbeidet med en ny beredskapsplan da den gjeldende planen ikke syntes effektiv. Da Byluftlisten fulgte opp denne lovnaden med et skriftlig spørsmål til byråd Filip Rygg i oktobermøtet i KMBY samme år, var svaret at arbeidet følges opp.

Det er nå gått ett år siden vi fikk dette svaret, men vi har fremdeles ikke sett noe forslag til ny beredskapsplan.

 

Spørsmål:

Hva er status på arbeidet med ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet? Hva er grunnen til at arbeidet har tatt snart to år?»

Svar:

Bergen kommune jobber med en tiltaksutredning for luftkvalitet som skal være Miljødirektoratet i hende innen 31. desember 2014. Tiltaksutredningen skal inneholde tre deler, der del tre er en oppdatert beredskapsplan:

  1. Kartlegging.
  2. Politisk vedtatt handlingsplan
  3. Plan for episoder med høy luftforurensning.

Bergen kommune har som representanten viser til allerede vedtatt en beredskapsplan. Denne beredskapsplanen inneholder de akuttiltak det er hjemmel til å innføre for å begrense forurensningen, og vil danne grunnlaget for del 3 i tiltaksutredningen.

Byråden vil i løpet av november legge fram for byrådet en oppdatert beredskapsplan med akutt-tiltak. Som en viktig del av beredskapen samarbeider Bergen kommune med meteorologisk institutt. Daglig mottar kommunen 5-dagers varsel om dårlig luftkvalitet. Ved fare for dårlig luftkvalitet varsler kommunen anleggseiere (Statens vegkontor og BOH) for iverksetting av tiltak. I dette varselet påpekes viktigheten av at eventuelle tiltak iverksettes før episoder med dårlig luftkvalitet inntreffer.

Henning Warloe

Byråd for byutvikling, klima og miljø

 

Tidsdifferensierte bompenger trengs for bedre byluft og mindre kø

Ordfører,

Jeg vil først rette en takk til representanten Båtstrand og Miljøpartiet de Grønne for å ha trukket sin interpellasjon, så vi kunne få behandlet denne saken i dag. Luftforurensningen i Bergen er som et pulsslag. Den ligger i bakgrunnen og topper seg to ganger i døgnet. En gang og kraftigst i morgenrushet, og en gang til som et etterslag i ettermiddagsrushet. Dette er veldokumentert. Dere kan se en graf som viser dette på Twitter. Hvis vi tar en tilfeldig måned, f.eks. september 2012, så ser vi at det gjennomsnittlige nivået for nitrogenoksider kl. 2 om natten en ukedag er 11 milligram per kubikkmeter. Så går det opp til 62 klokken 7-8, før det går litt ned igjen midt på dagen og opp igjen til 47 milligram kl. 14-15. Og så ned igjen, og opp igjen neste morgen, og så videre.

Forurensning som byens puls

Forurensning som byens puls

Hvis vi vil at forurenser skal betale, er det derfor nettopp i rushet at det skal betales mest. Og tilsvarende mindre utenfor rushet. For i motsetning til andre tiltak, handler tidsdifferensiering ikke bare om å begrense trafikken, men kanskje enda mer om å spre trafikken utover døgnet. For kø i seg selv er noe som skaper luftforurensning. Lastebiler som stamper i kø slipper ut ekstra mye svevestøv. Start og stopp betyr økt forurensning, og dessuten mye tapt tid, stress og høy puls.

Ordfører, vi har arbeidet mye sammen med byrådspartiene for å få til en omforent løsning. Byluftlisten foretrekker enstemmige vedtak, for de står seg best over tid. Men underlig nok er byrådspartiene steile i sin motstand mot å bruke prismekanismen for å fordele et knapphetsgode. Forstå det den som vil. Men jeg vil gi rep. Wingsternes rett i en ting: «Dette er en sak som vil gavne luftkvaliteten og bergenserne.»

Bergen trenger at vi bruker bompengeringen som instrument for å bedre byluften. Vi har ventet i mange år, unødvendig lenge, og det er på høy tid å få dette vedtaket på plass. En vinter med giftlokk er en vinter for mye. Dagens vedtak er et viktig skritt i riktig retning.

Takk.

(Sak 200/2014: Interpellasjoner til Bergen bystyre)