Interpellasjon: Ny sykkelvei i sentrum

Vedtatt på bystyremøte 24. juni 2015.

Interpellasjon fremmet av representantene Endre Tvinnereim (BY), Idun Bortne (V) og Marita Moltu (KrF).

Tilrettelegging for syklister i sentrum

Trygghet i trafikken er et absolutt kriteria for at Bergen skal øke sykkelandelen, og egne
sykkelfelt er utvilsomt nøkkelen til tryggere forhold. Erfaringer fra andre byen tilsier at det aller største potensialet og der hvor det er aller viktigst å tilrettelegge for sykkel er for korte turer og spesiellt i sentrale deler av byen. I Danmark er 84% av alle turer kortere enn 5km, mens kun 4% er over 11km.1 Innfartsårene til byen kan selvsagt bli mye bedre, og det bør også satses her, men fra sør er det til tider god kvalitet allerede i dag. Men, Bergen sentrum er i dag tilnærmet blottet for tilrettelegging for syklister, noe som gjenspeiles i sykkelandelen i byen. Det foreligger ingen matnyttige forslag for forbedring for sykister i Bergen sentrum i dag, men både midler og muligheten er der. På strekket Lars Hilles gate – Forenings gaten – Vaskerelven – Engen – Teatergaten – Neumannsgate – Vestre Torggate – Nygårdsgaten – Strømgaten kan man med enkle grep i dag anlegge sykkelfelt ved å omdisponere areal fra biler i Lars Hilles gate og i Nygårdsgaten og tilrettelegge i de øvrige gatene. Et slikt forslag er trolig innenfor en kostnadsramme på 2-2,5 millioner2 kroner og vil gi et betydelig bedre tilbud da det knytter Nordnes sammen med hovedsykkelnettet.

Konkret forslag for tilrettelegging for syklister mot og fra Nordnes:

Lars Hilles gate og Forenings gaten: Dagens sykkeltrasè kan videreføres enveis i samme retning som veitrafikken i retning mot Nordnes. Sykkelfelt kan etableres i dagens grøntarealmellom nedkjøringen til Grieghallen parkering og frem til fotgjengerovergangen. Fra fotgjengerovergangen og frem til krysset Lars Hilles gate/Christies gate må dagens venstre kjørefelt omdisponeres til sykkelfelt med tilhørende veimerking og skilting. I krysset bør det være egen lysstyring for syklister som gir syklister forsprang ut i krysset, og det må etableres en “sykkelboks” slik at syklister kommer lenger frem i krysset enn biler og dermed blir mer synlige. Videre i Foreningsgaten kan sykkelfeltet videreføres på venstre side av gaten med tilsvarende veimerking, sykkelboks og lysregulering i krysset Foreningsgaten / Olav Kyrresgate. Det bør vurderes sykkelvennlig brostein eller midlertidig løsning i sykkelfeltet.

Forslaget vil trolig ikke påvirke kollektivtrafikken da areal disponert til kollektivtrafikk forblir slik det er i dag. Areal disponert øvrig trafikk vil bli redusert i enden av Lars Hilles gate fra to til et felt, men da det kun er et bilfelt i første del av Lars Hilles gate er det diskutabelt hvor stor effekt det vil ha. En stor forbedring for syklistene bør veie tyngre enn liten forverring for bilistene, og er også i tråd med kommunens øvrige visjoner.

Vaskerelven og Engen: Vaskerelven er for smal til toveis trafikk, og er relativt nyanlagt. Her bør det legge fokus på å synliggjøre at gaten er delt mellom syklister og bilister. Tydelig skilting og sykkelmerking i veibanen samt redusert fartsgrense er tiltak som vil gjøre opplevelsen av å sykle i Vaskerelven tryggere. Fra krysset Foreningsgaten / Olav Kyrresgate bør syklistene få grønt lys lenge før øvrig trafikk, slik at syklistene har mulighet til å kjøre langt inn i i Vaskerelven og plassere seg på en forsvarlig måte før øvrig trafikk kjører inn. Dagens sykkelvennlige brostein i starten av Vaskerelven bør forlenges ut hele gateløpet. I krysset Engen / Teatergaten bør det merkes tydelig for syklister samt innføres lysregulering som gir trygghet for syklistene. Fra Teatergaten til Jonsvollsgaten bør det etableres sykkelfelt slik at sykkelfeltet blir gjennomgående mot Nordnes.

Teatergaten – Neumannsgate – Vestre Torggaten: Teatergaten består av to gateløp; I det østlige gateløpet bør det merkes og tilrettelegges for 2-veis sykkelsti med videre merking og tilrettelegging i Neumannsgate og Vestre Torggate. Dette utgjør i praksis skilting og veimerking samt fjerning av kanter to steder. Dette vil gi syklister en trygg og effektiv forbindelse fra Nordnes mot hovednettet og sentrum samt en forbedret tverrforbindelse i sentrum. Det bør etableres 2-veis sykkelsti fra Teatergaten og forbi Konsertpalèet. I Vestre Torggate er det tilrettelagt for sykler, men det mangler merking av sykkelfeltene, her bør feltene merkes og skiltes for å sikre sykkelfeltenes integritet. Enveiskjøring for syklister må oppheves på strekningen.

Nygårdsgaten: Nygårdsgaten er en bred gate, men man har valgt å prioritere to bilfelt i gaten. Det kan etableres enveis sykkelfelt i trafikkens retning fra Vestre Torggate til Strømgaten ved at arealet disponert av biler og øvrig trafikk blir redusert til ett kjørefelt. På strekningen Vestre Torggate til Christies gate er det svært ubehagelig brostein for syklister, og sykkelvennlig brostein eller asfaslt bør etableres på sikt. Inntil sykkelvennlig brostein er på plass bør det asfalteres midlertidig for å sikre et trygt sykkelfelt. Fra Christies gate til Strømgaten bør sykkelfeltet fortsette og dagens asfalt oppgraderes ved behov. Nygårdsgaten er en sentral sentrumsgate med flere skoler og et flertall butikker, cafèer o.l. Dagens hastighet på 50 km/t bør reduseres til en hastighet som er forsvarlig i henhold til omgivelsene. I miljøgatestykket i Nygårdsgaten fra Strømgaten og videre mot Lars Hillesgate bør syklistenes tilstedeværelse tydeliggjøres.

Strømgaten: I Strømgaten fra Nygårdsgaten til Lars Hilles gate er det i dag delvis etablert et sykkelfelt på høyre side parallelt med fortauet på ytre side av trerekken. Sykkelfeltet blir avbrutt av en parkeringslomme. Her bør det etableres lysregulering og merking i krysset med en tydelig oppkjøringsrampe til sykkelfeltet, og sykkelfeltet må fremføres igjennom dagens parkeringslomme og frem til eksisterende sykkelvei i Lars Hilles gate. Det bør også vurderes et sykkelfelt i retning Nygårdshøyden for å gi Universitet og bydelen god tilgang til hovedsykkelnettet.»

Referanser:
1 Transportvaneundersøgelsen – http://www.modelcenter.transport.dtu.dk/Transportvaneundersoegelsen/TUudgivelser/Faktaark-om-cykeltrafik-i-Danmark-2013

2Trafikksikkerhetshåndboken – http://tsh.toi.no/doc617.htm

Munnleg spørsmål: Sykkelparkering

Spørsmål ved Erla Løvseth til bystyrets møte 28. mai 2015.

For tida pågår det intensiverande arbeid òg i sentrumsnære bydelar for å fjerne bosspann frå gateplan. Det er positivt, men i mange tilfelle er bygardane så trange at det ikkje er plass til så mykje meir en eit spann i bakgangane. Det går utover mellom anna sykkelparkering.

Ei mogleg løysing er å gjere om eit par parkeringsplassar i alle sentrumsnære kommunale bustadparkeringshus til sykkelparkering. Det er plass til mange syklar per parkeringsplass for bil. Det gjer det òg lettare for familiar som ønsker å investere i transportsyklar som erstatning for bil, men som rett og slett ikkje har plass i gamle gardar og trehus.

Kva tenker byråden om eit slikt prosjekt, og er det noko byråden ønsker å ta initiativ til?

Skiltmyndighet og sykling

Spørsmål stilt av Lise Rakner i bystyrets møte 29. april 2015

Ordfører,

Fra 1. Januar endret Samferdselsdepertementet skiltforskriften slik at politiet ikke lenger er skiltmyndighet. I Oslo har kommunen overtatt skiltmyndigheten. Politiet har gjentatte ganger forhindret kommunen i å skilte på en måte som gjøre det bedre å sykle i byen, spesielt der politiet har motsatt seg sykling i begge kjøreretninger og oppmerking av sykkelbokser., Byråd Guri Melby i Oslo kommune varsler flere og synlinge endringer i hovedstaden utover våren for å forbedre syklistenes vilkår.

1. Hvem overtar skiltmyndighet i Bergen?

2. Vil endringen i skiltmyndighet føre til konkrete endinger for skilting for syklister og/eller andre trafikkantgrupper i Bergen kommune?

Buss og sykkeltunnel mot vest

Ordfører,

Dette er en kompleks sak, med både lokale effekter og konsekvenser for hele byen og Sotra. Alternativ 3 er billigst og gir best kollektivprioritering og sykkel, inkludert en tidsfordel for disse. Sykkeltunnelen er et pionerprosjekt som kan bli veldig viktig med mellom 2000 og 4000 syklister i døgnet. Det at stigningen er moderat er viktig for at mange skal kunne sykle her.

Dette handler om å tilrettelegge for kollektiv og sykkel. En viktig forutsetning for å gi legitimitet til tidsdifferensierte bompenger er bedre alternativer. Bybanen kommer, ja, men vestover er det buss som kommer til å gjelde, lenge. Da må vi ikke fortsette å bygge det beste for bilen og la buss og syklister kjempe om restene. Det gjør dette til en god sak.

Samtidig må vi ta hensyn til støyproblemene langs traseen, det gjør vi støtter merknaden om støyskjerming. Her er det godt at lokalbefolkningen er blitt hørt, selv om de ikke får det alternativet de helst ville ha.

Og så er det særdeles viktig at dette prosjektet blir en fullverdig del av Sotrasambandet, og at det ikke blir kuttet på slutten når broen blir ferdig. Det ivaretar vår fellesmerknad. Men vi må nok følge med i årene fremover så det ikke blir glemt.

Takk.

Skriftlig spørsmål til byråd Warloe om sykkeltraseer i sentrum

 

Stilt av Endre Tvinnereim til møte i KMBY 5.2.2015.

Åpningen av sykkelveien i Lars Hilles gate er et stort framskritt for framkomsten på sykkel i Bergen sentrum. Samlet sett, er allikevel framkommeligheten for syklende dårlig, noe de skuffende sykkeltallene i Reisevaneundersøkelsen for 2013 reflekterer. Byluftlisten mener at det kan være mulig å bygge videre fra Lars Hilles gate, og på den måten fortsette arbeidet for et tjenlig sykkelveinett.

Fra Lars Hilles gate kan det være mulig å lage en gjennomgående sykkeltrase mot Sparebanken vests nye lokaler i Jonsvollkvartalet, hvor mange nye arbeidsplasser vil bli lokalisert. Vi foreslår følgende mulige trase: Fra Lars Hilles gate kan sykkelveien gå videre over i Foreningsgaten og Engen, helt fram til Teatergaten, hvor det allerede finnes en sykkelvei i dag. Det foreslås at denne utbedres samtidig, da den må sies å ha en lite tilfredsstillende standard. Fra Teatergaten kan sykkelveien fortsette videre rundt til Håkonsgaten og videre over i Nygårdsgaten, hvor det vil være rom for å omdisponere gateareal fra bilvei til sykkelvei i begge retninger. Fra Nygårdsgaten kan sykkelveien knyttes til Lars Hilles gate igjen, via Strømgaten. En slik trase vil gi et kraftig forbedret tilbud til syklister i helt sentrale bygater, samtidig som en ikke er avhengig av å vente på større prosjekter som Bybanen eller en Skansetunnel for å realisere den. Tilgjengelige virkemidler som vil være relevante på denne rundtraseen, er å tilrettelegge for sykling mot kjøreretningen i enveiskjørte gater, og å omdisponere fra bil til sykkel.

 

Spørsmål:

Hvordan vurderer byrådet dette forslaget? Vil byrådet vurdere å starte opp en planprosess basert på et slikt forslag?

Hva kan kommunen gjøre for el-sykling?

El-sykler kan få folk til å sykle lengre. Det er viktig, for i Bergensrregionen er det dessverre slik at folk er bosatt i en smultringformasjon rundt kollektivknutepunktene: Det bor flere noen kilometer unna sentrene, enn det gjør i nærheten av sentrene. Det gjør at veldig mange har en liten reise som må gjøres før de kommer til selve kollektivreisen. Denne reisen bør heller dekkes av sykkel enn av bil. Sykkel har vært seg selv lik omtrent 200 år, men elsykkelens inntreden i markedet kan åpne opp for en aldri så liten mobilitetsrevolusjon.

Bergen kommune bør støtte opp om dette, og tilrettelegge for el-sykler og transportsykler, som stiller helt andre krav til en parkeringsplass enn det vanlige sykler gjør. De er kostbare, og må stå trygt. Transportsykler er store, og trenger mer plass.

Spørsmål: Hva gjør Bergen kommune for å støtte opp om infrastruktur for elsykler ved knutepunkter for kollektivtransport?

Svar (omtrentlig gjengitt): Departementet har utlyst belønningsmidler, 95 millioner kroner. BK og HFK vil søke midler for anlegg på Vestkanten , Åsane og andre terminaler.

Oppfølgning: Fint å høre at man søker midler. Men hva med elektriske sykler? Lading, f.eks., og ekstra sikkerhet siden elsykler er ekstra dyre. 

Svar (omtrentlig gjengitt): Sikkerhet er viktig. Flere sykkeltyper er dyre. Det kommer også et sykkelparkeringshus under Rådhuset, allerede under bygging, det kan bli en modell for flere anlegg.

(Sak 3/2015: Muntlige spørsmål)

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Grønnere og varmere retning på et stramt budsjett

Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Krf og Venstre, la idag fram Bergen kommunes budsjett for 2015 sammen med Høyre og FrP. Her kan du lese Ole Hallvard Dyrbekks (Byluftlistens budsjettforhandler) kommentarer til budsjettet. Hele pressekonferansen kan du se på NRK Hordalands nettsider.

Byluftlisten er glad for at dette budsjettet har fått inn flere gode miljøtiltak.

Vi får nå inn midler til framkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes framkommelighet får en økt støtte over bybudsjettet.

Det som blir målt, blir gjort. Og nå må vi få gjort noe med luftforurensningen i byen. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. Derfor mener Byluftlisten at innbyggerne i Loddefjord nå fortjener mer informasjon om sitt lokalmiljø, fordi det påvirker folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Det snakkes mye om vegtrafikk i forbindelse med luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming, som vil være mer effektiv enn den gamle orndingen som ble fjernet i 2011.

Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra havna. Bergen får i disse dager sitt første tilkoblingspunkt for strøm til skip i havn, og ved første anledning – budsjettet for 2015 – er det lagt inn midler til nok et tilkoblingspunkt. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn. Det vil merkes på byluften.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Et tomt klimafond, vil også få midler.

Samlet sett, har Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Venstre og Krf, trukket et stramt budsjett med begrenset handlingsrom, i en grønnere og varmere retning. Det er vi i Byluftlisten fornøyde med.

Takk.

Muntlig spørsmål til byråd Warloe om hindringer i sykkelfeltet i Hagerups vei

Muntlig spørsmål til møte i bystyret 22.10.2014. Stilt av vararepresentant Lise Rakner til byråd Henning Warloe.

Sykkelfeltets integritet er et tema som Byluftlisten har tatt opp tidligere i bystyret. Mens det er slik at det ville bli oppfattet som helt absurd og provoserende om noen plasserte et skilt, et bosspann eller parkerte en sykkel midt i en bilvei, er det vanlig at hindringer settes i sykkelfelt uten at noen reagerer. For at flere skal sykle, er det viktig at syklistene har gode veier å sykle på, uten hindringer. Bilister forventer en viss standard på bilveiene, og syklistene må snart kunne forvente en viss standard på sykkelveiene dersom vi skal nå målene om økt sykkelandel.

 

Her er et konkret eksempel på en sykkelvei som trenger utbedring: I Hagerups vei er det satt opp stolper i sykkelfeltene for å hindre biler i å kjøre i sykkelfeltene når de svinger unna fartsputene. Tanken er god, men skaper bare et nytt problem; Stolpene hindrer ikke bare biler i å kjøre i sykkelfeltene, men de forhindrer også syklistene. Og særlig om de har med seg en sykkelvogn.
Jeg spør derfor: Hva vil byrådet vil gjøre for at fremkommeligheten for syklister i Hagerups vei skal bli bedre, samtidig som en unngår at biler kjører i sykkelfeltet?

Byrådet har rotet til bybaneprosessen, og Sandviken er glemt

Ordfører,

Det er godt at bystyret har samlet seg om at vi ønsker bybane gjennom sentrum og mot nord, til Sandviken og Åsane. Men det er sterkt beklagelig at byrådet ikke har klart å få til en prosess som sikrer et bredt flertall for en fornuftig og faglig forankret trase mot nord. Det forslaget som byrådspartiene har lagt frem er både risikabelt og mangler den brede støtten som et sånt prosjekt krever. En trase som ødelegger sentrale kulturminner, som ikke er utredet, og som blir presset gjennom bystyret med knappest mulig flertall, er ikke noe vi kan være fornøyd med.

Jeg vil særlig fremheve hvordan Sandviken er blitt forbikjørt i denne debatten. Det er svært beklagelig, for det er i Sandviken de største mulighetene for ny by ligger. Særlig Ytre Sandviken har store muligheter for å bosette mange nye bergensere og å gi bedre kvaliteter til dem som allerede bor der.

Som det er nå, passerer 40-50 tusen biler daglig i Ytre Sandviken. Midt i et ellers attraktivt og sentrumsnært område. Dette må vi gjøre noe med. Derfor går vi inn for dagløsningen i Helleveien og flytting av motorveien. Dette vil gi en rask og effektiv bybane med gode løsninger for sykkel og lokaltrafikk. Vi fremmer derfor fellesforslag med Venstre og SV om dette, og støtter subsidiært Arbeiderpartiets forslag som har samme trase i Ytre Sandviken.

Vårt forslag gir stopp ved Sandviken Sykehus, en stor arbeidsplass med mange besøkende og store prosjekter for nybygg like ved i Nyhavn. Vårt forslag har bane i dagen, som er det bybanen er ment for, mens byrådet vil sende banen under jorden i hele Ytre Sandviken. Vårt forslag er også det eneste som garanterer sammenhengende høykvalitets sykkelvei på strekket.

Men Sandviken er blitt yderst stemoderlig behandlet av dette byrådet. Jeg oppforder velgerne til å notere seg hvilke partier det er som vender ryggen til Sandviken, og hvilke partier som ønsker å revitalisere Sandviken ved å velge den beste bybanetraseen.

Hva så med sentrum? Utrolig nok har ikke byrådet klart å bestemme seg for en av traseene som fagfolkene har sagt er mulig. Vi politikere fikk valget mellom å sende banen til høyre for Bryggen, i tunnel ved Peter Motzfeldts gate, eller til venstre for Bryggen, ut til Koengen og i tunnel derfra til Sandviken.

Men i stedet har byrådet sagt: Ikke til venstre for Bryggen, ikke til høyre for Bryggen, men rett gjennom Bryggen. For det er det de foreslår: Et gapende hull i Bryggesporden. Det planlegges en vandalisme man ikke skulle tro var mulig. Forslaget om bybanetunnel ved Kjøttbasaren er simpelthen en nasjonal skandale.

Bybane langs Bryggen er best, sikrest og billigst, og vi støtter oss til vurderingene gjort av fageetaten i Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens vegvesen. Vi stiller derfor felles forslag med Venstre, KrF og SV om dette.

Dersom bystyreflertallet ikke tar fornuften fangen og stemmer for bane langs Bryggen, stemmer vi subsidiært for alternativet med innslag i Peter Motzfeldts gate. Dette er ikke vårt foretrukne alternativ, men fagetaten har utredet det og mener det er gjennomførbart, og det vil ikke rasere Bryggen. (Byluftlisten ønsker mest mulig bane fortest mulig, og vi har programfestet at banen skal gå mot nord før vest. Gjennomgående bane er også best for trafikkgrunnlaget.)

I Åsane støtter vi den omforenede løsningen fra komiteen, inkludert miljølokk over motorveien, og det viktige stoppet ved Prestestien, byens største borettslag.

Samtidig med utbygging av bybanen må vi sikre at byen får en sammenhengende og trygg sykkelvei igjennom sentrum og ut til Åsane. Det er ikke tilfresstillende med en sykkelvei som går deler av veien og ikke dekker bykjernen.

Vi stemmer også mot Skansetunnelen. Det er en plan fra forrige århundre om en tunnel som ingen vet hvor skal gå og ingen vet hvor mye vil koste. Denne foreslåtte Bybiltunnelen kommer ikke til å redusere biltrafikken i sentrum. Og det er tvilsom prioritering å bruke milliarder på en tunnel som først og fremst skal trenges som avlastning når Fløifjellstunnelen er stengt.

Sist, men ikke minst: For å sikre en levende by må vi prioritere fremkommelighet for bybane, syklende og gående. Dette vil vi gjøre ved å unngå gjennomganstrafikk i gateløpet Sandviksveien – Nye Sandviksveien – Øvregaten – som skissert i vårt tilleggsforslag sammen med Venstre og SV. Jeg håper alle vil kunne støtte dette tilleggsforslaget.

Takk