Månedlige arkiver: oktober 2014

Smart bompengering

bom

Det er god grunn til å ta opp Bergens bompengering til diskusjon. Vi har verdens nest eldste bompengering. Den har gått fra å være en ren pengeinnsamlingsmaskin til omsider å bli brukt til å påvirke trafikken, nå sist med bystyrets vedtak om å innføre tidsdifferensierte bompenger og dermed redusere kø og lokal luftforurensning.

Byluftlisten kommer til å støtte innstillingen fra byrådet. Imidlertid er dette en god anledning til å begynne en diskusjon om en bedre bompengering i fremtiden, også etter at vi har innført tidsdifferensiering.

Vi bør for eksempel diskutere å ha flere punkter med innkreving, med tilsvarende lavere satser per passering. Det vil gi oss en ordning som ligner mer på veiprising. Vi vil for eksempel kunne sette opp innkrevingspunkter ved kommunegrensene. Dagens ordning er basert på en tenkning fra 80-tallet om at alle kjører inn og ut av sentrum. Men i dag er trafikken stor mellom bydelene og mellom Bergen og omegnskommunene.

Vi bør også diskutere innkreving i begge retninger (med tilsvarende halvering av satsen).

Så har vi i dag fritak for nullutslippsbiler – elbiler og hydrogenbiler – for alle bompenger. Dette er et godt tiltak som har gjort Norge til et foregangsland på utslippsfri transport. Dette er kanskje Norges mest vellykkede klimatiltak, og elbiler bør fortsatt stimuleres slik at fossilbiler kan fases ut fortest mulig.

Samtidig vet vi at elbiler skaper like mye kø som fossilbiler. På sikt er det derfor rimelig å innføre et kø-element, et innslag av veiprising, også for elbiler, i trengselstimene.

Men kanskje vi bør beholde dagens fritak for vare-elbiler, selv om man gradvis justerer dem bort fra person-elbiler. Når det gjelder varebiler bør vi også revurdere taket på 60 betalende passeringer per måned. Det er en ordning som vi tror får mange næringsdrivende til å la være å gå over til elektrisk drift, og det er uheldig.

Miljødifferensiering er også noe som bør diskuteres videre. Her har byrådet en jobb å gjøre for å få gjennom det de lovet i byrådserklæringen fra 2011. Vi venter i spenning.

I tillegg til smartere måter å kreve inn bompenger på bør vi også se på hvordan inntektene brukes.

Byluftlisten mener at inntektene skal kunne brukes til drift av kollektivtrafikk i Bergen (ikke bare veibygging, som i dag). I Oslo brukes 20% av bompengene til drift av kollektivtrafikken. Det bør vi også vurdere å gjøre.
For å oppsummere, vi bør gjøre bompengeringen smartere og bruke den som et instrument for å få bedre byluft og bedre fremkommelighet. I dag er bompengeringen først og fremst et middel for å finansiere veier, og det er ikke godt nok. Tidsdifferensiering kommer til å bli et stort skritt i riktig retning. Men vi bør ha enda høyere ambisjoner. Verdens neste eldste bompengering kan bli bedre på mange andre måter. Byluftlisten håper på en god debatt om dette fremover.

Reklamer

Innlegg i bystyret om høyhus på Mølleneset

 

mølleneset

Dette er en vanskelig sak for Byluftlisten. Det er vektige argumenter både for og mot å bygge et høyhus på Mølleneset. Saken framstår også som en prinsippsak i en større diskurs om hvordan Bergen by bør utvikles for å møte befolkningsveksten og svare til lokale og globale miljøproblemer. Denne byen, som møter framtidens utfordringer, skal også oppleves som god for borgerne. De fleste synes enige i at vi bør bygge tett, men bør vi bygge høyt når vi skal skape denne gode framtidsbyen? Foreløpig har vi i Byluftlisten ikke noe klarere svar enn at det spørs på omstendighetene

Så hva er omstendighetene i denne saken? Like bak det tenkte høyhuset, skal Kunsthøgskolen få sitt nye, nedstrippende, men fortsatt betydelige bygg – et bygg som er tiltenkt en rolle som signalbygg for området. Det er tenkt at en “Byallmenning” skal strekke seg fra Kunsthøgskolen og ned til Storelungeren. Byggene rundt foreslås dimensjonert i en menneskelig skala. Da dette høyhuset ikke er en del av noen større plan for området, må vi spørre oss selv hvilken effekt høyhuset vil ha på disse omgivelsene. Denne utbyggingen blir nokså tett, men blir den god?

Fordelen med å bygge høyt her, er at en kan frigjøre plass på bakken da fotavtrykket til et høyhus er mindre. Ulempene er at disse rommene rundt gjerne oppleves som mindre trivelige, at de er trekkfulle og at de har en skygge over seg store deler av døgnet. Fagetaten er tydelig på at bygget vil forringe kvalitetene en prøver å få til i området, og at høyhus er lite egnet for barnefamilier. På den annen side vil imidlertid ikke dette bygget kaste skygger over allmenningen og Kunsthøgskolen før ganske sent på dagen, noe sol- og skyggediagrammet viser

Det frigjorte arealet mot Storelungeren kan bli veldig bra, med plass til bevertning og det hele, men et høyhus er av sin natur ikke til å stikke under en stol. Da bystyret kun skal vedta bygget på volumstadiet, og ikke etter at den arkitektoniske utformingen er klar, synes det risikofylt å vedta et signalbygg når en ikke vet hvilke signaler det vil sende. Byrådet vektlegger forrige høyhusmeldings regel om at signalbygg må ha en ekstraordinær symbolverdi eller ha spesielt betydningsfulle og samlende fellesfunksjoner for allmenheten. Boliger ansees ikke som egnet til å være høye signalbygg. Denne regelen synes imidlertid noe absolutt, og en kan jo spørre seg om et ikke et privat boligbygg med en særlig god arkitektonisk utforming også kunne være et signalbygg. Denne typen spørsmål bør løftes fram i en ny høyhusmelding

Dette bygget vil i kraft av sitt store volum prege området og det vil bli et signalbygg om det bygges. De arkitektoniske kvalitetene er imidlertid helt i det blå. Venstre sitt alternative forslag møter denne innvendingen, og vi vil derfor støtte det subsidiært. Vi vil gjerne se høyhus der de inngår som en del av en større plan for et område. Det er imidlertid ikke tilfellet her, og risikoen for at bygget vil redusere kvalitetene i området rundt, slik fagetaten argumenterer for, synes for høy. Det sitter langt inne for Byluftlisten, som tidligere protestert mot det vi har kalt “etasjekuttyranniet”, å gå imot denne planen, men vi er bekymret for at vil forringe kvalitetene på området mer enn det de ekstra kvadratmeterne på bakken tilfører. Her vil det kanskje bygges tett på Mølleneset, men det er for usikkert om det blir godt til at Byluftlisten kan støtte utbyggingen.

Muntlig spørsmål til byråd Warloe om hindringer i sykkelfeltet i Hagerups vei

Hindringer i Hagerups vei

Muntlig spørsmål til møte i bystyret 22.10.2014. Stilt av vararepresentant Lise Rakner til byråd Henning Warloe.

Sykkelfeltets integritet er et tema som Byluftlisten har tatt opp tidligere i bystyret. Mens det er slik at det ville bli oppfattet som helt absurd og provoserende om noen plasserte et skilt, et bosspann eller parkerte en sykkel midt i en bilvei, er det vanlig at hindringer settes i sykkelfelt uten at noen reagerer. For at flere skal sykle, er det viktig at syklistene har gode veier å sykle på, uten hindringer. Bilister forventer en viss standard på bilveiene, og syklistene må snart kunne forvente en viss standard på sykkelveiene dersom vi skal nå målene om økt sykkelandel.

 

Her er et konkret eksempel på en sykkelvei som trenger utbedring: I Hagerups vei er det satt opp stolper i sykkelfeltene for å hindre biler i å kjøre i sykkelfeltene når de svinger unna fartsputene. Tanken er god, men skaper bare et nytt problem; Stolpene hindrer ikke bare biler i å kjøre i sykkelfeltene, men de forhindrer også syklistene. Og særlig om de har med seg en sykkelvogn.
Jeg spør derfor: Hva vil byrådet vil gjøre for at fremkommeligheten for syklister i Hagerups vei skal bli bedre, samtidig som en unngår at biler kjører i sykkelfeltet?