…men kommunen bestemmer over forurensningen i havnen

Jeg vil referere til et punkt i havneloven som gir havnevesenet adgang til å nekte skip atkomst på grunn av miljøhensyn.

«Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen.» heter det i loven.

I BT 26. november sier havnedirektør Tangerås at Bergen og Omland Havnevesen ikke vil bruke denne hjemmelen: «I så fall må eierkommunene fatte vedtak om at vi skal gjøre det,» sier han.

Denne merknaden er en spesifisering av at Bergen kommune forbeholder seg retten til å kunne gjøre nettopp det. Det er den samme merknaden vi har vedtatt enstemmig tidligere år.

Takk.

Forslag til merknad:

«Bystyret forutsetter at videreføringen av delegasjonen av forvaltningsmyndighet til BOH ikke innskrenker Bergen kommunes anledning til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggernes helse når Helsevernetaten tilrår dette.»

(Sak 147/2014: Bergen og Omland havnevesen (BOH) – delegasjon av forvaltningsmyndighet etter havne- og farvannsloven.)

Nei til mer byspredning – ja til balanse i Ytrebygda

Ordfører,

Jeg vil si som kirkefaderen Augustin på slutten av 300-tallet:

Gi meg dyd og måtehold, men ikke ennå.[1]

Dette fremstår som et greit forslag. Området er preget av flystøy og egner seg ikke for boliger. Bybanen går like ved, og flyplassen er også nær. Men det er ikke så enkelt.

En viktig grunn til at denne byen opplever trafikkork og dårlig byluft er at vi har en svært skjev fordeling av arbeidsplasser og boliger, og at arbeidsplasser er perifert lokalisert i forhold til boligområdene. Dette er ikke en utbygging vi trenger: Dette prosjektet vil konkurrere med sentrum, og den velbalanserte Årstad bydel med Mindemyren. Vi stemmer derfor mot denne planen. Takk

[forberedt men ikke lest opp:

La meg utdype. Jeg vil låne noen tall fra Asplan Viak sin presentasjon på Plankonferansen 29. oktober. Hvis vi tar antallet ansatte i et område og deler på hvor mange som bor der, får vi et mål på om det er balanse i dekningen av bosatte og ansatte. Snittet for hele Norge er 0,51, altså ca. to bosatte per ansatt. Bergen har 0,6 ansatte per bosatt, det betyr en del pendling inn til Bergen. Det vet vi jo. Ikke uventet har Bergenhus bydel 1,54 ansatte per bosatt. Men Ytrebygda har også en stor overdekning av ansatte: 0,84. Til sammenligning er tallet for Åsane bare 0,37, langt under landsgjennomsnittet og enda lenger under de 0,6 som gjelder for hele Bergen. Årstad har best balanse med 0,47.

Dette er heller ikke en utbygging vi trenger: Dette prosjektet vil konkurrere med sentrum, og den velbalanserte Årstad bydel med Mindemyren. Vi risikerer at bedrifter flytter arbeidsplasser vekk fra disse områdene som har god kollektivdekning og balanse med bolig og tjenestetilbud. Det er nettopp det som skjedde bl.a. med Telenor da de flyttet fra Telegrafen til Kokstad.

Når vi nettopp har understreket behovet for balansert byutvikling og å unngå byspredning for to saker siden, så skulle jeg ønske at disse intensjonene kunne ha tilbakevirkende kraft.

…]

(Sak 276/2014: Ytrebygda – Flesland)

[1] «Da mihi castitatem et continentiam, sed noli modo.» Bekjennelser 8:7.

Sats på sykkel og kollektivtransport i Bergensprogrammet

Ordfører,

I fjor, i november, uttrykte bystyret ønske om mer sykkelplanlegging i sentrum. Det var gjennom en merknad som fikk enstemmig tilslutning i bystyret. Det handler om å overføre areal fra bilfelt til sykkelvei der det går to bilfelter i samme retning, særlig en videreføring av eksisterende sykkelvei nordover i Lars Hilles gate, og innover i Strømgaten og Nygårdsgaten. Det gjelder også tilrettelegging for sykkel i området Sandviksveien – Nye Sandviksvei – Øvregaten.

Byluftlisten mener fremdeles at dette bør skje, og fremmer derfor merknaden på nytt i ny innpakning. Den står på skjermen. Jeg takker representanten Visnes for godt samarbeid i utarbeidelsen av denne merknaden.La meg så si noe om Skansetunnelen, også kjent som «Bybiltunnelen».

Skansentunnelen er en dinosaur som vi ikke kan prioritere, hvis vi ikke får det gratis, og det får vi ikke. Heldigvis har Skansetunnelen blitt skjøvet på i år etter år, fordi det alltid har vært bedre prosjekter å bruke pengene på. Og i stedet for å planlegge Skansetunnelen i 2015 vil vi bruke planleggingskapasitet på sykkelvei. Dette har vi et fellesforslag på. Skansentunnelen har ventet i 15 år, og den kan gjerne vente litt til.

Til sist er det et spørsmål om hvordan vi finansierer kollektivtrafikken. Det er allment kjent at Oslo har bedre kollektivtilbud enn Bergen. Og det er tre årsaker til det.

• Oslo får mye større statlige overføringer enn Bergen gjennom NSB,
• Oslo er egen fylkeskommune og disponerer sitt eget kollektivbudsjett, og
• Oslo bruker en andel av inntektene fra bomringen til drift av kollektivtrafikk.

Særlig dette tredje er interessant. Når vi legger restriksjoner på biltrafikken i form av bompenger, trenger vi også å tilby buss og bane til erstatning. Eksperimentelle studier viser dessuten at resirkulering av avgifter som bompenger til relaterte formål, som kollektivtrafikk, øker støtten og legitimiteten til tiltaket. Folk kobler restriktive og stimulerende tiltak.

I denne planperioden er det for tidlig å sette av en egen post til drift, men vi fremmer en merknad sammen med KrF, Venstre og Arbeiderpartiet om å få en «vurdering av mulighetene for å bruke deler av inntektene i Bergensprogrammet til drift av kollektivtransport».

Takk.

Merknader fremmet av Byluftlisten: 

1. Bystyret viser til enstemmig merknad til sak 251/13 om Bergensprogrammets handlingsprogram 2014-2017:

«Bystyret ber om at det i løpet av neste planperiode vurderes planlegging av følgende sykkelprosjekter:

• Videreføring av sykkelvei i sentrum fra eksisterende prosjekt i Lars Hilles gate i retning Dokken og Nordnes
• Bedre tilrettelegging for sykkel langs ruten Sandviksveien-Nye Sandviksvei-Øvregaten.»

Bystyret ber om at ved eventuelle merinntekter skal det søkes regional og statlig avklaring om å overføre deler av disse til planlegging av sykkelvei, inkludert prosjektene nevnt i merknaden fra sak 251/13.

2. Merknad, felles for BY, V, KrF: Bystyret ber om en vurdering av mulighetene for å bruke deler av inntektene i Bergensprogrammet til drift av kollektivtransport.

 

(Sak 275/2014: Bergensprogrammet plan og byggeprogram)

Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer

Ordfører,

Denne saken er viktig fordi den legger føringer for miljø, folkehelse og allmenn trivsel i Bergen i tiden fremover. Kommuneplanen og kommuneplanens arealdel, når den skal vedtas, kommer til å påvirke hvordan Bergen vil se ut i fremtiden.

Jeg vil vise til kronikken av Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i BT sist mandag. Der står det blant annet, og jeg siterer:

«Nye lavutslippsteknologier vil kunne løse noen av utfordringene vi står overfor. Men vi vet at transportsystemene, boligene og annen infrastruktur vi bygger i dag, vil bestå om 35 år, og lenger. Med andre ord: Fremtidens utslippskilder bestemmes av dagens investeringer. Det viktige nå er at hensynet til klima må gjennomsyre alle langsiktige investeringer»

Byluftlisten er optimistisk på vegne av utslippsfri transport. Men det er like fullt viktig å unngå byspredning. I tillegg til byluft handler det om fremkommelighet, bærekraftig ressursbruk og folkehelse.

Derfor kan vi ikke være med på punkt 4c i tilleggsforslaget som er felles for de fleste partiene. I stedet fremmer vi vår egen versjon der «boliger i nye områder» ikke er med.

Utover det vil Byluftlisten takke for samarbeidet med å få på plass mange gode fellesforslag i denne saken. Vi er særlig glade for at bystyret er enig i å utarbeide standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftige områder, og at bærekraft skal få konsekvenser for utbygging.

Takk.

Fellesforslag: 
1)            Tilleggsforslag på s.8 etter siste setning under «klima og miljø» (før «føringer for planarbeidet»): Punktum endres til komma med følgende tillegg: «… og innføres restriktive tiltak for å redusere privatbilismen.»

2)            Nederst på s. 9, kolonne 2, under “Føringer for planarbeidet” legges følgende til: “Det skal identifiseres noen spesifikke områder der kommunen tar en mer aktiv rolle i arbeidet med å planlegge og utføre fortetting og transformasjon.”

3)            Tilleggsforslag på s.16 etter første avsnitt: «Utredninger som omfatter prosjekter med potensielt stor klimaeffekt skal inkludere klimaregnskap.»

4)            Tilleggsforslag under “Boligforsyning og fortetting” på s. 16:

• Bærekraftige områder med god kollektivdekning må vokse betydelig mer enn perifere områder. Dette kan sikres gjennom standardiserte kriterier for hva som regnes som bærekraftig slik at hvert område kan vurderes ut fra disse. Kollektivtrafikk, sykkel, gange og balanse mellom funksjoner er viktige elementer i vurderingen av bærekraft. Områder med lav bærekraft bør ikke bygges ut.
• Det må utredes hvordan kommuneplanen kan bidra til balanse mellom arbeidsplasser og boliger i alle bydeler.
• Muligheten for fortetting og boligbygging i eksisterende og fremtidige senterområder langs kollektivtraseer må utredes samt bygging av infrastruktur og boliger i nye områder, herunder hvordan kjøpesenterområder kan transformeres til urbane bydelssentre.
• Utrede store urbane sentrumsområder i Bergensdalen med høy tomteutnyttelse og høyhus.

5)            Tilleggsforslag under “Hovedvegsystem”:  «Det skal foreslås en overordnet plan for gang- og sykkelveier i kommunen.»

6)            Tilleggsforslag på s. 16 under «Flyplass»: tillegg etter komma: «inkludert klimaregnskap»

7)            Tilleggsforslag under “Næring og transport” på s. 16: «Strategiene må ta hensyn til at det skal være en balanse mellom bolig, næring og tjenester.»

8)            Forslag om nytt hovedpunkt: Kommunens tjenesteområder:

1. Utrede fremtidige behov i kommunens tjenesteområder (skole, barnehage, helse, eldre, idrett) opp mot kommuneplanens arealdel. Dette for å sikre utvikling av komplette bydeler – med boliger, arbeidsplasser og servicetilbud, samt minske bergensernes transportbehov for å skape en mer miljøvennlig by med mindre luftforurensning.
2. Vurdere vekstprognosene i Bergen opp mot muligheter og behov for byarena og større satsninger innenfor ulike tjenesteområdene kultur og idrett.

9)            Høyhusutredning: Nytt kulepunkt:

• Utrede områder hvor høyhus ikke er aktuelt

 

(Sak 274/2014: Planprogram for ny kommuneplan)

Brakkebygrenda

Ordfører,

Inspirert av representanten Hermansen vil jeg sitere Bergens Tidende på lederplass 18. november:

«At Byrådsavdeling for barnehage og skole insisterer på å kalle byggverkene «paviljonger» og ikke brakker, rokker ikke ved det triste faktum at situasjonen skyldes årevis med politisk unnlatelse, og at den er en belastning for elevene.»

Takk.

(Sak 272/2014: Kvalitetsmelding 2013 – tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen)

 

Paradis: Bybanen bygger by

Ordfører,

Paradis er et glimrende eksempel på hvordan Bybanen bygger by. Paradis er allerede blitt et mye mer interessant område etter at Bybanen kom. Hovedtrekkene i fagetatens notat beskriver en ganske ideell sentrumsstruktur.

Det er ikke lagt opp til en økning av veikapasiteten (ref s. 5 i saksbeskrivelsen), selv om det her gjøre plass til 1200 nye boliger og 30 000 m2 næringareal. Her er refrenget at folk skal gå, sykle og ta bybanen. Skoleveien skal tas tilbake fra bilene, som har lånt den en stund. Dette er god byutvikling.

Det at vi bygger tett, og samtidig blander funksjoner som bolig, næring, kultur og offentlige tjenester i samme område, gjør at områdene blir selvforsynte og folkene som bor der får et lavt transportbehov i hverdagen, for de har det meste i området. Dette er det viktigste grepet vi som lokalpolitikere kan ta for å møte både lokale og globale miljøproblemer. Slik sett står denne saken i kontrast til Fleslandsaken som kommer senere idag, eller Brakhaugen på Kokstad som bystyret behandlet tidligere i år.

La meg også legge til at det er i saker som denne at bybanens enorme kraft som byutvikler kommer fram – og det er derfor vi fortsatt bør bygge bybane. En bane som suser avgårde under bakken i høy hastighet tar deg kanskje raskt fra A til Å, men den bygger ikke bydelssentre som dette dersom den ikke stopper der.

Som byrådet selv sier om denne planen: “Forslaget er i samsvar med sentrale målsettinger i kommuneplanen om fortetting og utvikling langs bybanen som hovedkollektivakse.” Dette budskapet må bare repeteres, for det er så godt, og det er så riktig å ha dette som langsiktig byutviklingsstrategi.

Takk.

Byluftlisten fremmet merknad sammen med V og KrF: «Bystyret legger til grunn at områdereguleringen ikke vil komme i konflikt med en mulig utvidelse av trolleybussruten fra Birkelundstoppen». Denne ble også støttet av Rødt, SV, Ap, Sp og MDG og fikk dermed flertall.

(Sak 280/2014: Fana, gnr. 13 m.fl.. Paradis sentrum. Områdereguleringsplan. Plan-ID 60760000, 2.gangs behandling)

Prioritering i Nordhordland

Ordfører,

Byluftlisten ønsker ikke å prioritere Nyborgtunnelen. Vi ønsker heller å prioritere bybane, jernbane og Ringvei Øst. Til tross for at SV har fremmet et interessant forslag med gjennomgående kollektivfelt i Nyborgtunnelen, kommer vi til å følge vår stemmegivning i komiteen og stemme mot punkt 3 avsnitt 2.

Og så vil jeg fremme merknad som representanten Breistein allerede har omtalt, og som står på skjermen.

Takk.

Byluftlisten fremmet følgende merknad: 

«Bergen kommune fremhever spesielt at fremkommeligheten for kollektivtransporten skal ha høyest prioritet for de delene av pakken som angår E39 mellom Knarvik og Bergen, og at sammenhengende kollektivfelt skal vurderes.»

Denne ble støttet av flertallet.

(Sak 267/2014: Høring – Bompengesøknad Nordhordlandspakken)

Spørmål om ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet

 

Byluftlistens har lenge etterlyst en ny beredskapsplan med akutte tiltak ved perioder med høy luftforuresning. Nå går vi inn i den perioden hvor bergenserne gjerne må oppleve dager med helseskadelig luft, og vi purrer derfor på nytt. En tiltaksutredning for luftkvalitet er på vei, svarer miljøbyråd Warloe.

Her er spørsmål vi stilte og svaret i sin helhet:

«Vi nærmer oss sesongen hvor det er fare for perioder med høy luftforurensning i Bergen, og Bergen kommune er dårlig forberedt i den forstand at byrådet ennå ikke har fremmet en ny og forbedret beredskapsplan med tilhørende tiltakskort for bystyret.

Tidligere byrådsleder Monica Mæland annonserte i bystyret i januar 2013 at det ble arbeidet med en ny beredskapsplan da den gjeldende planen ikke syntes effektiv. Da Byluftlisten fulgte opp denne lovnaden med et skriftlig spørsmål til byråd Filip Rygg i oktobermøtet i KMBY samme år, var svaret at arbeidet følges opp.

Det er nå gått ett år siden vi fikk dette svaret, men vi har fremdeles ikke sett noe forslag til ny beredskapsplan.

 

Spørsmål:

Hva er status på arbeidet med ny beredskapsplan med tiltakskort ved dårlig luftkvalitet? Hva er grunnen til at arbeidet har tatt snart to år?»

Svar:

Bergen kommune jobber med en tiltaksutredning for luftkvalitet som skal være Miljødirektoratet i hende innen 31. desember 2014. Tiltaksutredningen skal inneholde tre deler, der del tre er en oppdatert beredskapsplan:

1. Kartlegging.
2. Politisk vedtatt handlingsplan
3. Plan for episoder med høy luftforurensning.

Bergen kommune har som representanten viser til allerede vedtatt en beredskapsplan. Denne beredskapsplanen inneholder de akuttiltak det er hjemmel til å innføre for å begrense forurensningen, og vil danne grunnlaget for del 3 i tiltaksutredningen.

Byråden vil i løpet av november legge fram for byrådet en oppdatert beredskapsplan med akutt-tiltak. Som en viktig del av beredskapen samarbeider Bergen kommune med meteorologisk institutt. Daglig mottar kommunen 5-dagers varsel om dårlig luftkvalitet. Ved fare for dårlig luftkvalitet varsler kommunen anleggseiere (Statens vegkontor og BOH) for iverksetting av tiltak. I dette varselet påpekes viktigheten av at eventuelle tiltak iverksettes før episoder med dårlig luftkvalitet inntreffer.

Henning Warloe

Byråd for byutvikling, klima og miljø

 

Bystyredirektørens vurdering av Tvinnereims medlemsskap i Arbeiderpartiet

 

 

HER leser du bystyredirektørens vurdering i sin helhet.

 

Bakgrunn

Byluftlisten vedtok på årsmøtet i 2014 å ikke stille til valg i 2015. Alle aktive medlemmer i valglisten er derfor frie til å støtte hvilke partier de vil ved neste lokalvalg. Byluftlisten vil fortsatt være Byluftlisten ut den perioden vi er valgt inn for, og våre velgere vil få den samme politikken i vårt fjerde år i bystyret som de har fått de første tre årene. Enkelte har imidlertid stilt spørsmål om Endre Tvinnereims situasjon i bystyret etter at hans medlemsskap i Arbeiderpartiet er gjort kjent i media. Bystyredirektøren har i dette brevet til ordføreren avklart fakta i denne saken og vurdert dette i lys av formaliteter og lovbestemmelser. Bystyredirektøren «[…] kan ikke se at Tvinnereims medlemskap i Arbeiderpartiet er uforenlig med at han representerer Byluftlisten som planlagt ut valgperioden. Verken kommuneloven eller valgloven inneholder regler som tilsier at en person som representerer et parti eller en liste, ikke kan være medlem i et annet parti». Videre viser bystyredirektøren til at «[…] det ikke er uvanlig i norsk politikk at medlemmer i politiske partier stiller til valg for bygdelister, lokale lister og felleslister ved kommunestyrevalg.» Bystyredirektørens vurdering av saken er i tråd med Byluftlistens egen vurdering, og vi vil fortsette å gjøre den jobben vi er valgt inn for.

Smart bompengering

Det er god grunn til å ta opp Bergens bompengering til diskusjon. Vi har verdens nest eldste bompengering. Den har gått fra å være en ren pengeinnsamlingsmaskin til omsider å bli brukt til å påvirke trafikken, nå sist med bystyrets vedtak om å innføre tidsdifferensierte bompenger og dermed redusere kø og lokal luftforurensning.

Byluftlisten kommer til å støtte innstillingen fra byrådet. Imidlertid er dette en god anledning til å begynne en diskusjon om en bedre bompengering i fremtiden, også etter at vi har innført tidsdifferensiering.

Vi bør for eksempel diskutere å ha flere punkter med innkreving, med tilsvarende lavere satser per passering. Det vil gi oss en ordning som ligner mer på veiprising. Vi vil for eksempel kunne sette opp innkrevingspunkter ved kommunegrensene. Dagens ordning er basert på en tenkning fra 80-tallet om at alle kjører inn og ut av sentrum. Men i dag er trafikken stor mellom bydelene og mellom Bergen og omegnskommunene.

Vi bør også diskutere innkreving i begge retninger (med tilsvarende halvering av satsen).

Så har vi i dag fritak for nullutslippsbiler – elbiler og hydrogenbiler – for alle bompenger. Dette er et godt tiltak som har gjort Norge til et foregangsland på utslippsfri transport. Dette er kanskje Norges mest vellykkede klimatiltak, og elbiler bør fortsatt stimuleres slik at fossilbiler kan fases ut fortest mulig.

Samtidig vet vi at elbiler skaper like mye kø som fossilbiler. På sikt er det derfor rimelig å innføre et kø-element, et innslag av veiprising, også for elbiler, i trengselstimene.

Men kanskje vi bør beholde dagens fritak for vare-elbiler, selv om man gradvis justerer dem bort fra person-elbiler. Når det gjelder varebiler bør vi også revurdere taket på 60 betalende passeringer per måned. Det er en ordning som vi tror får mange næringsdrivende til å la være å gå over til elektrisk drift, og det er uheldig.

Miljødifferensiering er også noe som bør diskuteres videre. Her har byrådet en jobb å gjøre for å få gjennom det de lovet i byrådserklæringen fra 2011. Vi venter i spenning.

I tillegg til smartere måter å kreve inn bompenger på bør vi også se på hvordan inntektene brukes.

Byluftlisten mener at inntektene skal kunne brukes til drift av kollektivtrafikk i Bergen (ikke bare veibygging, som i dag). I Oslo brukes 20% av bompengene til drift av kollektivtrafikken. Det bør vi også vurdere å gjøre.
For å oppsummere, vi bør gjøre bompengeringen smartere og bruke den som et instrument for å få bedre byluft og bedre fremkommelighet. I dag er bompengeringen først og fremst et middel for å finansiere veier, og det er ikke godt nok. Tidsdifferensiering kommer til å bli et stort skritt i riktig retning. Men vi bør ha enda høyere ambisjoner. Verdens neste eldste bompengering kan bli bedre på mange andre måter. Byluftlisten håper på en god debatt om dette fremover.