Dette er en vanskelig sak for Byluftlisten. Det er vektige argumenter både for og mot å bygge et høyhus på Mølleneset. Saken framstår også som en prinsippsak i en større diskurs om hvordan Bergen by bør utvikles for å møte befolkningsveksten og svare til lokale og globale miljøproblemer. Denne byen, som møter framtidens utfordringer, skal også oppleves som god for borgerne. De fleste synes enige i at vi bør bygge tett, men bør vi bygge høyt når vi skal skape denne gode framtidsbyen? Foreløpig har vi i Byluftlisten ikke noe klarere svar enn at det spørs på omstendighetene
Så hva er omstendighetene i denne saken? Like bak det tenkte høyhuset, skal Kunsthøgskolen få sitt nye, nedstrippende, men fortsatt betydelige bygg – et bygg som er tiltenkt en rolle som signalbygg for området. Det er tenkt at en “Byallmenning” skal strekke seg fra Kunsthøgskolen og ned til Storelungeren. Byggene rundt foreslås dimensjonert i en menneskelig skala. Da dette høyhuset ikke er en del av noen større plan for området, må vi spørre oss selv hvilken effekt høyhuset vil ha på disse omgivelsene. Denne utbyggingen blir nokså tett, men blir den god?
Fordelen med å bygge høyt her, er at en kan frigjøre plass på bakken da fotavtrykket til et høyhus er mindre. Ulempene er at disse rommene rundt gjerne oppleves som mindre trivelige, at de er trekkfulle og at de har en skygge over seg store deler av døgnet. Fagetaten er tydelig på at bygget vil forringe kvalitetene en prøver å få til i området, og at høyhus er lite egnet for barnefamilier. På den annen side vil imidlertid ikke dette bygget kaste skygger over allmenningen og Kunsthøgskolen før ganske sent på dagen, noe sol- og skyggediagrammet viser
Det frigjorte arealet mot Storelungeren kan bli veldig bra, med plass til bevertning og det hele, men et høyhus er av sin natur ikke til å stikke under en stol. Da bystyret kun skal vedta bygget på volumstadiet, og ikke etter at den arkitektoniske utformingen er klar, synes det risikofylt å vedta et signalbygg når en ikke vet hvilke signaler det vil sende. Byrådet vektlegger forrige høyhusmeldings regel om at signalbygg må ha en ekstraordinær symbolverdi eller ha spesielt betydningsfulle og samlende fellesfunksjoner for allmenheten. Boliger ansees ikke som egnet til å være høye signalbygg. Denne regelen synes imidlertid noe absolutt, og en kan jo spørre seg om et ikke et privat boligbygg med en særlig god arkitektonisk utforming også kunne være et signalbygg. Denne typen spørsmål bør løftes fram i en ny høyhusmelding
Dette bygget vil i kraft av sitt store volum prege området og det vil bli et signalbygg om det bygges. De arkitektoniske kvalitetene er imidlertid helt i det blå. Venstre sitt alternative forslag møter denne innvendingen, og vi vil derfor støtte det subsidiært. Vi vil gjerne se høyhus der de inngår som en del av en større plan for et område. Det er imidlertid ikke tilfellet her, og risikoen for at bygget vil redusere kvalitetene i området rundt, slik fagetaten argumenterer for, synes for høy. Det sitter langt inne for Byluftlisten, som tidligere protestert mot det vi har kalt “etasjekuttyranniet”, å gå imot denne planen, men vi er bekymret for at vil forringe kvalitetene på området mer enn det de ekstra kvadratmeterne på bakken tilfører. Her vil det kanskje bygges tett på Mølleneset, men det er for usikkert om det blir godt til at Byluftlisten kan støtte utbyggingen.