Ubehjelpelig men ikke grunn til mistillit

Ordfører,

Som representanten Dahle sier, så er det svært alvorlig når innbyggerne i Bergen utsettes for ulovlig høye verdier av helseskadelig luft. En time med helseskadelig luft er en time for mye. Vi må kunne være trygg på at byens øverste ledere forstår dette alvoret: At de følger med på luftmålingene, og er bevisst sitt ansvar i krisesituasjoner. Erfaringene fra Bergen de siste årene, viser at dette har byrådet vært altfor dårlig på. BT-saken det vises til her, avslørte også et byråd uten kontroll på situasjonen.

Men her snakker vi om en situasjon som var vanskelig å forutse. Byluftlisten fulgte nøye med på luftkvaliteten denne dagen. Vi oppfattet ikke situasjonen som særlig alvorlig på forhånd. Vi fulgte med på luftkvalitet.info, der var nivået av forurensning lavere enn det som var varslet.

Geofysisk institutt sine nettsider viste at det ikke var i nærheten av inversjon, og forholdene lå ikke til rette for at det skulle bli langvarig luftforurensning. Derfor ble også vi tatt på sengen av at målingene bikket rødt for svevestøv på Danmarks plass. Dette var en atypisk tilfelle. Det er et tynt grunnlag for mistillit.

Hvis vi hadde sett at dette gjentok seg, i en mer typisk situasjon hvor forurensningnivået ble værende høyt, ville vi hatt en annen holdning. Vi ser imidlertid at det motsatte skjedde. Ved neste tilfelle av varslet luftkrise var byråden ute i god tid og varslet om tiltak, inkludert datokjøring. Etter det aktuelle tilfellet har vi også vedtatt en ny beredkapsplan, som vil gi oss flere og bedre virkemidler til rådighet for fremtidige luftkriser.

Ja, byrådet opptrådte ubehjelpelig i denne situasjonen, men det var en uventet situasjon og Byluftlisten vil derfor ikke støtte dette mistillitsforslaget.

Takk.

(Sak 40-2015: Mistillitsforslag mot byrådsleder Martin Smith-Sivertsen)

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Bergen trenger byluftmerking av kjøretøyer (innlegg)

Ordfører,

Vi har nettopp hørt at byrådet mener vi har 20 år med helseskadelig luft i vente. Selv om det kanskje kan være vel pessimistisk, må vi ha luftkriseberedskap på plass. Det betyr at akuttiltak vil måtte benyttes på en forutsigbar og automatisk måte på dager med meldt fare for helseskadelig luft. I dagens situasjon tør ikke byrådet bruke kommunens tiltakskort for dårlig luftkvalitet fordi datokjøring, som kommunens plan innebærer, oppleves som altfor dramatisk.

Byluftmerket som vi foreslår vil gjøre det mulig med målrettede restriksjoner på kjøretøy ved varsel om dårlig luft. Til vinteren kommer vi igjen til å ønske at vi har en slik merkeordning.

I tillegg vil et byluftmerke gjøre det mulig å miljødifferensiere bompenger og lavutslippssoner. Merk imidlertid at den typen lavutslippssone som fins i over 40 tyske byer, og som vi ønsker, ikke handler om det samme som det byrådet beskriver i sitt notat. I Tyskland betyr lavutslippssoner at kjøretøyer med for høye utslipp ikke får lov til å kjøre inne i sonen, og det inkluderer privatbiler. For byrådet har det handlet om at bompengene skal være høyere for tunge kjøretøyer med høye utslipp inne i sonen. Byluftlisten foretrekker den tyske modellen fordi den omfatter flere kjøretøyer, og fordi man ikke vil kunne kjøpe seg fri fra miljøtiltak. Det viktigste er ikke at forurenser betaler, men at forurenser slutter å forurense.

Siden det dessuten finnes mange elbiler etter hvert, kan det også snart bli aktuelt med nullutslippsoner, reservert for ladbare biler og hydrogenbiler.

I sitt tilsvar til Byluftlistens forslag skriver byrådet at miljødifferensiering ikke vil være hjemlet i veiloven. Jeg vil berømme byrådet for å arbeide opp mot sentrale myndigheter for å få til miljødifferensiering og lavutslippssoner, men jeg føler at arbeidet kanskje er noe halvhjertet. La meg derfor foreslå to måter vi kan arbeide på mens vi venter på hjemmelen:

For det første vil det være mulig å reservere rabatter i bompengeringen for biler som kvalifiserer for byluftmerket. Da får vi et økonomisk incentiv uten å snu opp-ned på bompengepakken.

For det andre har saken vist at det er særdeles vanskelig å få til miljødifferensiering av bompenger, både teknisk og politisk, og under skiftende regjeringer. Heldigvis kan vi da i mellomtiden få på plass tidsdifferensiering av bompenger, mens vi venter på Godot. Det er det hjemmel for i nasjonalt lovverk, og det er det flertall for her i bystyret også.

Derfor kommer vi til å støtte alternativt forslag nr. 2 fra SV om køpris.

SV sitt alternative forslag nr. 1 er litt mer tvetydig. For det å differensiere en pris det betyr å øke for noen og redusere for andre. Det gjelder også for tidsdifferensiering. Samtidig er det helt riktig som det står i setning 2, at Bergen allerede har miljødifferensiering av bompenger til en viss grad, gitt at elbiler kjører gratis. Jeg kommer derfor til å stemme for SVs alternative forslag med denne forklaring.

Takk.

(Sak 164/2014: Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner)

 

Sluttinnlegg

Jeg takker for støtten i bystyret. Jeg vil også takke Ungdommens bystyre for godt samarbeid i denne saken. Jeg eier også dieselbil, mange dieselbiler, faktisk, gjennom Bildeleringen.

Differensiering skal ikke nødvendigvis være nøytralt, det har representanten Båtstrand rett i. Differensiering betyr at det skal være forskjell. Men det som er viktig for Byluftlisten er å bruke bompengeringen som instrument for bedre byluft.

Det er åpenbart at «Livet er for kort til å ha med departementet å gjøre», som representanten Visnes sier. Men det er nå byrådets lodd i livet å jobbe med departementet, særlig når det gjelder å få gjennomslag for sin egen plattform. Jeg håper også at Unge Høyre ikke har gitt opp denne saken.

Jeg foreslår at vi i mellomtiden innfører køpris, altså tidsdifferensierte bompenger. Det er enkelt og greit, og det virker, og hjemmel finnes allerede. La oss vedta det i septembermøtet.

Takk.

Årsmeldingen viser at kommunen ikke forstår lokal luftforurensning

Ordfører,

Det er fullstendig uakseptabelt at kommunen ser for seg at Bergen fremdeles skal ha 10-20 år med helseskadelig luft. Representanten Båtstrand har allerede sitert fra årsmeldingen, la meg bare gjenta at rapporten er unødvendig defensiv på luftkvalitet.[1] Den bygger også på tvilsomme forutsetninger:

1. Den første tvilsomme forutsetningen grunner i politisk uenighet. For en veldig enkel og rasjonell måte å få ned luftforurensningen med en gang, ikke om 20 år, det er å innføre tidsdifferensierte bompenger. Byrådsleder har hevdet i media at tidsdifferensiering ikke reduserer utslippene, at det bare vil flytte utslippene til et annet tidspunkt på dagen, men det er heldigvis ikke sant: Kø skaper ekstra forurensning, særlig svevestøv fra tungtrafikken. Køpris er en velprøvd måte å redusere kø på, og dermed lokal luftforurensning. Det er bare å vedta det. Det er til og med flertall i bystyret for det.

2. Men den andre tvilsomme forutsetningen i årsmeldingen grunner i manglende tro på mulighetene som ligger i teknologien. Som representanten Macody Lund sa tidligere i dag, er bilen et lovlig fremkomstmiddel i Norge, og det skal den fremdeles være. Heldigvis er det kommet flere utslippsfrie alternativer, særlig siden 2011. Elbiler blir mer og mer normale, og nå kommer også hydrogenbiler. En ting vi kan gjøre lokalt er å legge mer til rette for denne typen nullutslippsbiler, f.eks. å lage nullutslippssoner i utvalgte gater.

La meg si litt mer om byluft. Det finnes to typer grenseverdier for dårlig luftkvalitet.

Den første grensen er en timesgrense: Det skal ikke være mer enn 18 timer per kalenderår med verdier over 200 mikrogram nitrogenoksid (NO2) per kubikkmeter.

Den andre grensen er årsmiddelverdi: Den skal ikke være mer enn gjennomsnittlig 40 milligram per NO2 per kubikkmeter i løpet av et kalenderår.

De famøse giftlokkene vi har hatt de senere år er eksempler på at timegrensen er brutt. Men det kroniske problemet, som vi ser på Danmarks plass, Loddefjord og antagelig flere steder, er like alvorlig. Her blander årsmeldingen begrepene, og den utelater også data fra 2013 i teksten. Derfor vil jeg fremme følgende merknader:

1. Bystyret bemerker at grenseverdiene for luftkvalitet også ble overskredet i 2013, ikke kun i 2010 og 2012 som det står i årsmeldingen.

2. Siden det er grenseverdien for årsgjennomsnittet som er overskredet tre av de fire siste år, er det upresist å hevde at byen er sårbar for luftforurensning «under visse klimatiske forhold» (s. 46). Snarere fremstår luftforurensningen i Bergen som et kronisk problem knyttet til normale værforhold.

(Sak 142/2014: Bergen kommunes Årsregnskap 2013 og Årsmelding 2013)

[1] Se årsmeldingen, side 46: «Men det er først når en får effekt av de langsiktige tiltakene ved utbygging av kollektivtrafikken og fortetting langs Bybanen at luftkvaliteten vil nå et akseptabelt nivå i forhold til forurensningsforskriften. Det antas at dette vil få full effekt først om 10 til 20 år.» Dette er et svært defensivt utsagn.

Lavere fart gjennom Eidsvåg? Muntlig spørsmål til byrådet

Idag går motorveien E39 gjennom Eidsvåg med en fartsgrense på 80 kilometer i timen. Dette er en stor miljøbelastning for området og står i veien for optimal utvikling av Eidsvåg som tettsted. E39 i Fjøsangerveien langs Mindemyren har til sammenligning en fartsgrense på maks 60 kilometer i timen. Positive effekter av redusert fart er blant annet mindre støy, mindre oppvirvling av svevestøv, mindre slitasje på veien og bedre trafikksikkerhet.

Vil byrådet be veimyndighetene om å redusere fartsgrensen på E39 i Eidsvåg fra 80 til 60 kilometer i timen?

(Sak 74/2014: Muntlige spørsmål)

Kommunens bygg trenger røykfri oppvarming

Helseskadelig byluft kommer fra tre hovedkilder: Veitrafikk, vedfyring og skip i havn. Vedfyring skaper svevestøv, også fra såkalt rentbrennende ovner. Røykfri oppvarming er derfor veien å gå. Jeg fremmer herved en merknad om at alle BBB sine nybygg har røykfri oppvarming:

«Bystyret ber om at alle nybygg i regi av BBB blir basert på røykfri oppvarming og med en energistandard på passivhusnivå. Både av hensyn til byluften og globale klimagassutslipp er det viktig å redusere utslippene fra og energibruken i bygg. I arbeidet for er mer miljøvennlig bymiljø er det viktig at Bergen kommune går foran.»

Takk.

(Sak 134/2012 Årsberetning for Bergen Bolig og Byfornyelse KF.)

Problematisk rapport om byluft i 2012

Dette er en problematisk rapport. Men den viser også at byluften i Bergen fremdeles er problematisk. For å begynne å løse disse problemene, foreslår Byluftlisten sammen med Venstre en ti-punktsliste i form av merknader.
Men la meg fremheve noen av de faglige problemene ved rapporten.
I rapporten står det at «episoder med høy luftforurensing har ikke gitt flere konsultasjoner eller sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken.» Dette er en meningsløs observasjon. Lungelidelser som forverres av dårlig luftkvalitet er sammensatte lidelser. Luftforurensningen er med på å forverre astma, KOLS, allergi og hjertesvikt, forårsake luftveisinfeksjoner osv, men i de fleste tilfeller er det ikke slik at det er åpenbart at luftforurensning er en viktig medvirkende årsak når pasienten kommer på allmennlegekontoret.
Kunnskapen om hvordan luftforurensningen påvirker helse har vi fra store internasjonale studier. Men å lage enkel statistikk fra allmennlegekontorene angående dette, holder ikke mål. Helsevernetaten vår må enkelt og greit slutte å bruke denne formen for argumentasjon.
Studien til Nafstad og kolleger fra Oslo fant dessuten at en økning på 10 mikrogram/m3 på bostedsadressen førte til en 8% økning i total dødelighet, og en tilsvarende økning førte til en 16% økning i dødelighet på grunn av luftveislidelser. Det er verdt å merke seg her at denne sammenhengen er signifikant uavhengig av terskelverdien på 40 mikrogram/m3.
Jeg synes det er svært betenkelig at de i luftkvalitetsrapporten henviser til studien i Oslo og sier at disse resultatene ikke umiddelbart kan overføres til Bergen. Lungene våre fungerer på samme måte som andre steder.
Det er også påfallende at man skal måtte gå så mange runder før det er akseptert at luftforurensning er skadelig for helsen. Byråd Bakke, i byrådssak 1227 i år, sier til og med at luften på Danmarks plass (sitat) «under spesielle metrologiske forhold er gjenstand for negativ medieomtale av luftkvaliteten,». Nei, dette er ikke et medieskapt problem. Når årsgjennomsnittet for NO2 var over grenseverdien på Danmarksplass, er det lovbrudd.
Det er også meningsløst å sammenligne 2012 med 2010. I 2010 var det massevaksinering, panisk håndvask og håndspriting. At det var færre konsultasjoner dette året kan ikke brukes som argument for å la være å gjøre noe med forurensningen.
Rapporten omtaler både veitrafikk og vedfyring med egne kapitler, mens utslipp fra havnen bare såvidt er nevnt. Dette er en vesentlig mangel ved rapporten.
Så til løsningene.
– På kort sikt trenger vi å stoppe trenden i retning av flere dieselbiler. Dieselbiler er ikke bra for byluft. De er heller ikke bra for klima.
– Samtidig trenger vi en strategi for å gjøre byen eksosfri. Røykfri. Vi trenger å dempe trafikken i byen, og den trafikken vi fremdeles har, skal være utslippsfri.
Dette nevner vi i de merknadene som herved er fremmet.

(Sak 113/2012: Årsmelding for luftkvalitet)

Urbanisering av Wergeland

Områdereguleringen av Wergeland sentrum har en del gode grep. Wergeland trenger en oppgradering og flere beboere enn i dag for å kunne fungere som et bydelssenter. Bebyggelsen gir gode forhold for fotgjengere og nødvendig fortetting. Den kunne faktisk med fordel vært enda tettere når det er et så sentralt område med den gode kollektivdekningen i området. Vi støtter derfor merknaden fremsatt av representanten Macody Lund fra Fremskrittspartiet om å kunne bygge høyere.

(Jeg tror forresten det er første gang jeg støtter representanten Macody Lund fra talerstolen, jeg håper flere anledninger kan by seg med tiden.)

Jeg fremmer to merknader. Merknad 1, om energikrav, muliggjør merknad 2, som lyder: «Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»

Motivasjonen for denne merknaden er at Wergeland ligger midt i området som er utsatt for det famøse bergenske inversjonslokket. Og vi vet at vedfyring er den største kilden til svevestøv. Vedfyring i sånne områder er negativt for folkehelsen generelt, og spesielt på kalde, klare dager. Vedfyring bør derfor fases ut i hele området, og vi må i hvert fall ikke bygge nye ildsteder. Det er helt normalt nedover i Europa at man ikke brenner ved midt i en by. Det er også forbudt å brenne biobrensel innenfor indre ringvei i Oslo. Bergen bør innføre tilsvarende regulering.

Ellers er jeg misunnelig på SV sin gode merknad om el-biler og bildeling. Byluftlisten hadde tenkt å utforme en slik merknad, men SV kom oss i forkjøpet. Særlig vil jeg fremheve bildeling som en plassbesparende og økonomisk rasjonell form for bilhold i sentrale bystrøk som Wergeland nå etter hvert kommer til å bli.

(sak 73-Årstad, gnr. 13, bnr. 96, Wergeland sentrum, PlanID 1201-61160000. Forslag til områdereguleringsplan, 2.gangs behandling)

BBBs leiligheter med mangelfull varmeisolasjon

Ordfører,

Jeg vil takke representanten Dahle, som har pekt på noe som er både et sosialt problem og et byluftproblem. Dårlig isolering fører til mer fyring, høyere kostnader for beboere og, dersom det er snakk om vedfyring, forringet lokal luftkvalitet.

Det er et kjent teoretisk problem i miljø-økonomien at lønnsomme tiltak likevel ikke blir gjennomført. Hvorfor skjer det så ofte at aktører som kan gjennomføre tiltak som både reduserer utslipp og sparer penger, likevel ikke gjennomfører sånne tiltak? Forklaringene handler ofte om manglende eller inkonsistent informasjon, manglende koordinering mellom aktører med ulike roller, eller andre barrierer.

Etterisolering er faktisk et eksempel som ofte blir brukt i den akademiske litteraturen som for å illustrere nettopp denne typen problem: den som betaler strømregningen er ikke den som ville ha betalt for isolering.

Byluftlisten har programfestet at Bergen kommune bør benytte sin myndighet og posisjon til å hjelpe med å finne en løsning på dette problemet. Særlig i bygg eid av kommunen, som er det denne interpellasjonen handler om, men også i private bygg.

Siden etterisolering som regel lønner seg, kan dette gjøres på en budsjettnøytral måte. Byluftlisten arbeider derfor med et privat forslag om støtteordning for etterisolering og røykfri oppvarming. Forslaget går ut på at kommunen yter lån for å forbedre isolasjon og installere bedre røykfri oppvarming, f.eks. varmepumpe med luft eller vann, fjernvarme og fjordvarme.

Investeringen betales tilbake over en 20- eller 30-års periode som en del av kommunale avgifter. Tilbakebetalingen følger boligen, ikke eieren. Hvis bygget/boligen selges, påfaller det dermed den nye eieren å fortsette tilbakebetalingen av investeringen.
Denne type ordninger finnes allerede i USA.
Administrasjon av ordningen finansiering på samme måte.

Dere hører fra oss.

(sak 49/2013: Interpellasjon nr 13 til BEBY 200313 fra repr Torstein Dahle (R))

Rosenborg-Brann 4-2

Ordfører,

De fleste i denne sal er enige om de overordnede prinsippene: Vi vil ha ren luft å puste i, vi vil ha fremkommelighet for næringstransport og kollektivtrafikk og for dem som trenger kjøretøy i sitt daglige virke. Og vi vil at byen skal bli bra å bo i også for dem som ikke velger å ta med 5 kvadratmeter med metall hver gang de skal ut. Dessuten vil vi stimulere til økt bruk av nullutslippskjøretøy, sykkel og apostlenes hester.

Jeg vil slutte meg til dem som gir honnør til gruppen Ren Luft Danmarks plass som har kommet med mange gode innspill i denne saken. Jeg vil særlig fremheve følgende punkter derfra:

• Hele byen, ikke bare sentrum, skal skjermes for uønsket trafikkpress.
• Det skal etableres permanente luftmålinger i flere bydeler, i første omgang Loddefjord, Arna og Åsane.
• Bergen skal ha en sykkelandel på minimum 10% innen 2020.

Når det gjelder måling av luftkvalitet, vil jeg gjerne sitere BT sin leder fra 3. november: «Tidligere forskning på lokal luftforurensning i andre land har kommet til nøyaktig samme konklusjon: Kortvarige høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogenoksider er svært helseskadelig, og gir økt dødelighet. Nå ser det ut til at helsemyndighetene i Bergen har innsett at luftforurensning har samme helseeffekt i Norge som i andre land.» … «Problemet med dagens beredskapsplaner er at de først settes i verk etter at giftlokket har kommet.» Sitat slutt. Det haster å få på plass en bedre luftkriseberedskap, for vi risikerer å få en luftkrise allerede i løpet av de neste ukene.

For å kunne få på plass tiltak i tide, er det nødvendig først å måle og melde luftkvaliteten. Da trenger vi aktive luftmålere. Men i denne saken er stillingen: Rosenborg-Brann 4-2. Ja, trønderne har fire sånne aktive luftmålere, mens Bergen kun har to. Loddefjord, Arna og Åsane trenger sånne instrumenter for at Bergen skal kunne utligne og siden gå opp i ledelsen. Der vi hører hjemme, vi er jo tross alt en langt større by enn Trondhjem.

Og så kommer vi til dagens gladsak. Det er å beklage at byråd Rygg ikke er i salen i dag, for jeg vil berømme byutviklingsbyråden for å legge inn en grundig opprustning av kapasiteten for planlegging av sykkelveier i Bergen. Det er snakk om «nye organisasjonsmodeller» for å styrke sykkelinnsatsen og for å kunne bygge opp en planreserve for sykkeltiltak. Dessuten skal 5 nye millioner brukes til å øke plankapasiteten.

Dette er rett og slett meget fornuftig. For det største problemet når det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer å produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. Det er et behov for ca. 11 årsverk pr. år knyttet til infrastruktur. Så dagens vedtak vil bli en meget god begynnelse, som det er god grunn til å feire. 

Takk.

(Sak 291/12: Bergensprogrammet- Plan og byggeprogram for 2013 samt årsmelding for 2011.)