Stikkordarkiv: røykfri oppvarming

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Advertisements

Grønnere og varmere retning på et stramt budsjett

dyrbekk, pressekonferanse 05.12.2014

Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Krf og Venstre, la idag fram Bergen kommunes budsjett for 2015 sammen med Høyre og FrP. Her kan du lese Ole Hallvard Dyrbekks (Byluftlistens budsjettforhandler) kommentarer til budsjettet. Hele pressekonferansen kan du se på NRK Hordalands nettsider.

Byluftlisten er glad for at dette budsjettet har fått inn flere gode miljøtiltak.

Vi får nå inn midler til framkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes framkommelighet får en økt støtte over bybudsjettet.

Det som blir målt, blir gjort. Og nå må vi få gjort noe med luftforurensningen i byen. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. Derfor mener Byluftlisten at innbyggerne i Loddefjord nå fortjener mer informasjon om sitt lokalmiljø, fordi det påvirker folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Det snakkes mye om vegtrafikk i forbindelse med luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming, som vil være mer effektiv enn den gamle orndingen som ble fjernet i 2011.

Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra havna. Bergen får i disse dager sitt første tilkoblingspunkt for strøm til skip i havn, og ved første anledning – budsjettet for 2015 – er det lagt inn midler til nok et tilkoblingspunkt. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn. Det vil merkes på byluften.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Et tomt klimafond, vil også få midler.

Samlet sett, har Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Venstre og Krf, trukket et stramt budsjett med begrenset handlingsrom, i en grønnere og varmere retning. Det er vi i Byluftlisten fornøyde med.

Takk.

Utvikling av Mindemyren

Ordfører,

Det er svært positivt at vi får byutvikling på Mindemyren.

For noen uker siden kom det internasjonale klimapanelet, IPCC, ut med sin tredje delrapport, som omhandler tiltak for å redusere klimagassutslipp. Rapporten har et eget kapittel, kapittel 12, om arealplanlegging og byer.

Blant annet slår rapporten fast at byer i rike OECD-land, som Bergen, har lavere energibruk per innbygger enn landsgjennomsnittet. Med andre ord, tett by betyr mindre utslipp. Det blir mindre transport og mindre behov for oppvarming.

Det står også i IPCC-rapporten at en viktig strategi for å redusere utslipp er å «samlokalisere konsentrert boligbygging med konsentrasjoner av arbeidsplasser» kombinert med offentlig transport. Dette blir planlagt på Mindemyren, og det er bra.

Jeg vil også fremheve fagrapporten som sier at «Utvikling av Mindemyren bidrar til ‘rett virksomhet på rett plass’ og en byutvikling der de mest sentrale fortettingsområdene bygges ut først. Presset på de ytre områdene reduseres.» (s. 7).

Men som flere har vært inne på, så kunne denne saken vært bedre på dette verdifulle området midt i Bergensdalen. Dekningen av boliger er for eksempel fremdeles lav. Her er SV på rett spor.

Det er også litt trist at et såpass traust og litt kjedelig uttrykk er blitt valgt. I mulighetsstudiene fra 2009 lå det bl.a. på bordet et forslag om en bred kanalpark med god plass mellom byggene, kompensert med høyere bygg for å ha like høy utnyttelse. Men denne ser dessverre ut til å ha havnet i skuffen.

Byrådet skriver at variert og større utnyttelse kan vurderes i detaljplanleggingen. Det bør skje. Urbant jordskifte og muligheter for luftrettigheter («air rights») bør absolutt videreføres. Det er derfor med særlig glede jeg kommer til å stemme for innstillingens punkt 3 og 4.  Jeg tror ikke «luftrettigheter» betyr det representanten Bjørdal sier. I New York (uten sammenligning forøvrig) handler det såvidt jeg forstår om at man begrenser hvor høyt og massivt det kan bygges til sammen, men ikke sier noe om nøyaktig hvor det skal bygges høyt eller lavt. (Litt som klimakvoter, som regulerer totale utslipp.)

Det er også bra at planen legger til rette for god utlufting i det lange byrommet. For Mindemyren er utsatt for luftforurensning, ikke bare nitrogenoksider fra trafikken men også svevestøv fra vedfyring.

Det er positivt at byggene skal knyttes til fjernvarme, selv om fjernvarme i dag ikke er så ren som den burde være: Dagens fjernvarme brenner både olje og boss som burde vært resirkulert. Det er stort potensial for både grunnvarme, fjordvarme og solfangere til oppvarming i Bergen: vi har både ressursene og kompetansen her.

Dessuten er det unødvendig at nye bygg, med dagens krav til isolasjon, har kilder til oppvarming som lager røyk. Dette gjelder ikke bare oljefyr, som gir særdeles meningsløse klimagassutslipp og heldigvis er på vei ut, men i enda større grad vedfyring. Bergensdalen trenger færre ildsteder som brenner ved, og ikke flere. Derfor fremmer jeg en merknad om at området skal ha røykfri oppvarming.

Takk.

Merknad: “Byggene skal ikke oppvarmes med biobrensel eller fossilt brensel.»”

(sak 97/2014-Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl. Områdereguleringsplan for Mindemyren)

Jordvarme i Bergen

Ordfører,

Jeg vil også rose interpellanten for å fremme dette forslaget. Dette kan ses på som en liten sak eller en stor sak, alt etter perspektivet.

På den ene siden handler dette om å utvinne mer varmeenergi i en region som allerede har billig kraft i massevis. Men på den annen side handler dette om hva vi i denne byen og denne regionen skal holde på med i fremtiden, når olje- og gassnæringen rir inn i solnedgangen.

Norge er en stor olje- og gassnasjon. Men Norge trenger å bli en litt mindre olje- og gassnasjon. Også fordi olje og gass er en ikke-fornybar ressurs. Men først og fremst fordi mesteparten av fossile ressurser må bli liggende i bakken hvis vi skal ha en rimelig sjanse for å unngå farlige klimaendringer.

Det er nemlig en galskap i at verden pumper ut titalls milliarder tonn av drivhusgassen CO2 hvert år. Det er en galskap som må ta slutt, og som kommer til å ta slutt, fordi alternativene til fortsatt brenning av fossile brensler blir mer og mer attraktive.

Jordvarme – geotermisk energi – er et sånt alternativ. Og det er en veldig attraktiv mulighet å utforske nettopp her i Bergen, fordi bedrifter på Vestlandet er verdensledende i å bore både langt og presist i fjell. Oljenæringen og forskningsmiljøene har mange flinke folk som kan gjennomføre denne typen prosjekter. Dette er også teknologi og kompetanse som vi eksporterer.

Som finansbyråden sier, så kan ikke kommunen bidra med midler. Til det har vi Innovasjon Norge og banker. Men vi har en etat for plan og geodata, merk, geodata, som vil kunne yte god assistanse når man skal bore langt og dypt etter varme i tettbygd strøk. Jeg fremmer derfor et fellesforslag sammen med FrP som ber byrådet om å «gå i dialog med forskningsmiljøene og bedrifter i Bergen for å fremme jordvarme som teknologi og fornybar eksportvare fra Bergen.»

(Sak 3-2014: Interpellasjoner til Bergen bystyre 22. januar 2014 – nr. 1, stilt av Torstein  Dahle (Rødt), om jordvarme.)

Rådhuset kan fange solenergi, stilig og billig

Forslaget om solfangere på Rådhusets kan være godt og fortjener en videre utredning. En ren sørvegg eller skrå takplassering kunne vært enda bedre, men man ville ikke fått den samme visuelle effekten. Dessuten er den foreslåtte veggen en av de største tilgjengelige flatene i byen, og kan bli et flott utstillingsvindu. Og veggen må oppgraderes uansett.

Det finnes seks solfangeranlegg i Bergen allerede. Vår kjære nabo i sør, Os, har landets største solcelleanlegg, altså anlegg som produserer strøm fra solenergi. Solceller produserer faktisk mer strøm ved lave temperaturer, som vi har i Skandinavia, og det er ikke store forskjeller i hvor mye som produseres mellom Tyskland og Bergen, kanskje rundt 5%.

Dersom man velger solceller, kan overskuddsstrøm selges tilbake til nettet via plusskunde-ordningen til NVE. Prisen på solceller faller stadig og dette markedet er i stor vekst verden rundt. Teknologien blir stadig bedre. Solfangere og solceller er automatiske, varer lenge, og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Men det er dyrere i Norge enn i Sverige og Tyskland. Det som koster i Norge er transport, moms og mangel på kompetanse.

Ikke minst er dette en mulighet for å bygge opp kompetanse. Solenergi på Rådhuset vil kunne stimulere kompetanse i byggebransjen, utdanningssystemet, energibransjen og VVS-bransjen.

Rådhuset har i dag fjernvarme til varmtvann og har hatt dette siden 2009. Men oppvarming av rom er fremdeles elektrisk. Det er derfor på sin plass å vurdere en større omlegging av energibruken på Rådhuset, særlig trengs det radiatorer hvis man velger å installere solfangere for oppvarming og tappevann.

Og så til finansiering. Kommunen bør søke Enova om støtte for tiltaket. Dersom man velger solfangere, vil det kunne tilbakebetale seg selv over 4-8 år. Etter tilbakebetalingen har kommunen gratis energi.

For å oppsummere: Dette tiltaket bør utredes, for det kan bli et signalanlegg for byen, øke kompetansen på fornybar energi i byen, og i det lange løp trenger det ikke å koste noe i det hele tatt.

Kommunens bygg trenger røykfri oppvarming

Helseskadelig byluft kommer fra tre hovedkilder: Veitrafikk, vedfyring og skip i havn. Vedfyring skaper svevestøv, også fra såkalt rentbrennende ovner. Røykfri oppvarming er derfor veien å gå. Jeg fremmer herved en merknad om at alle BBB sine nybygg har røykfri oppvarming:

«Bystyret ber om at alle nybygg i regi av BBB blir basert på røykfri oppvarming og med en energistandard på passivhusnivå. Både av hensyn til byluften og globale klimagassutslipp er det viktig å redusere utslippene fra og energibruken i bygg. I arbeidet for er mer miljøvennlig bymiljø er det viktig at Bergen kommune går foran.»

Takk.

(Sak 134/2012 Årsberetning for Bergen Bolig og Byfornyelse KF.)

Ti bud for bedre byluft

1. Bystyret erkjenner at ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i Bergen.
2. Bystyret anmoder politiet om å innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien mellom Danmarks plass og Nordåsvannet så snart som mulig.
3. Bystyret ber Hordaland fylkeskommune om å utelukke dieselbusser, og på sikt busser som går på fossilt brennstoff, fra alle fremtidige anbud for kollektivtrafikk som skal betjene Bergen.
4. Bystyret oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å øke satsningen på utslippsfrie busser, ved for eksempel å utvide trolleybussnettet til Fyllingsdalen og Sædalen, og ved å utrede bruk av elektriske busser.
5. Bystyret ønsker å fase ut bruk av ved- og oljefyring i Bergensdalen, Loddefjord, Arna, Åsane sentrum og andre områder utsatt for høy lokal luftforurensning. Nye reguleringsplaner i slike områder skal kun tillate røykfrie oppvarmingskilder.
6. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som lavutslippssoner fra 2020. Dette betyr at kun personbiler med utslipp lavere enn 60 mg NOx/km skal kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
7. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som eksosfrie fra 2025. Kun utslippsfrie kjøretøyer skal normalt kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
8. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om miljødifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
9. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om tidsdifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
10. Bystyret ber om at statlige og regionale myndigheter prioriterer E39 utenom Bergensdalen øverst blant fremtidige veiprosjekter i kommunen

(Merknader fremmet i sak 113/2012 – Årsrapport om luftkvalitet i Bergen 2012)