Støy og byluft har mye til felles

Ordfører,

Støy og byluft har mye til felles. Dette er en grundig plan, og bystyresiden har gjort et godt stykke arbeid for å gjøre den mer presis og bedre.

1. Skoler

For det første er vi glade for at forslaget vårt om å sikre lav støy rundt skoler og barnehager har fått et flertall, om enn i noe omarbeidet form. Vår egen formulering i innstillingens punkt 3 er mer forpliktende, så vi foretrekker den, men vi støtter også Høyre og Arbeiderpartiets formulering av samme punkt subsidiært.

2. Nullutslipp

For det andre, ser vi at teknologien har gjort store fremskritt, i og med at elbilene blitt mer og mer vanlige på norske veier. Utvalget av elektriske varebiler er også blitt mye bedre. Tiden er i ferd med å løpe fra forslag om å differensiere mellom biler med ulike grader av støy og utslipp. Nå er det biler uten støy og utslipp, som bør skilles fra biler med støy og utslipp. I stedet for lavutslippssoner bør vi heller satse på nullutslippssoner – en slags gågate med unntak for nullutslippskjøretøyer. Denne prosessen må skje før eller siden uansett: Ifølge EU, skal bruken av fossilbiler halveres innen 2030, og fjernes helt innen 2050. La oss starte tidlig i Bergen, og utforske muligheten for dette allerede i dag.

3. Elektrifisering av godstransport

Tungtransport er også en betydelig kilde til helseskadelig støy, støv og gass i Bergen sentrum. Elektrifisering av godstransporten gjennom en trolleybusslignende teknologi kunne redusert dette problemet drastisk. Teknologien finnes allerede, Siemens har for eksempel et prosjekt som de kaller E-Highway. Konseptet er genialt: Når lastebilenes sensorer oppdager at de kjører under et kabelnett, strekkes en strømavtaker opp fra taket, og kobler lastebilen på ren strøm – slik trolleybussen gjør. Vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvor og hvorvidt dette er relevant for Bergen, men bestiller i vårt tilleggsforslag en vurdering av muligheten for å elektrifisere godstransporten på vei i hovedretningene for varestrømmer i bergensområdet.

Vi skal også støtte SV sine tilleggsforslag nr. 3, 4, 5, 8.

Takk.

 

Tilleggsforslag fra BY, A, V, KrF og SV:

«Nullutslippskjøretøyer har også lav støy. Bystyret ber derfor bystyret fremskynde overgang til slike kjøretøyer, f.eks. ved innføring av nullutslippssoner. Dette må ses i sammenheng med handlingsplan for luftkvalitet.»

(Sak 5/2015: Handlingsplan mot støy i Bergen 2013 -2018)

Et stramt budsjett i grønnere og varmere retning

Ordfører,

I fjorårets alternative budsjett fra Byluftlisten prioriterte vi tre ting: Å redusere låneopptaket for å dempe gjeldsveksten, investere i skolebygg og noen utvalgte miljøtiltak som landstrøm og målestasjoner. Vi salderte vårt alternative budsjett med en moderat og flat eiendomsskatt på boliger og næringseiendom.

Byluftlisten opplever at det fremforhandlede budsjettet er svært likt våre alternative budsjett fra tidligere år. Den største forskjellen er kanskje at eiendomsskatten i år er høyere enn det vi har foreslått før.

Det er et stramt budsjett, og store midler må gå til å oppruste skolebygg og holde tilbake gjeldsveksten. Men vi er også glade for at dette budsjettet har fått inn flere gode, målrettede miljøtiltak. Flere av disse er allerede nevnt av representantene Moltu, Andersland og Skansen.

Vi får nå inn midler til fremkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes fremkommelighet får støtte også over bybudsjettet.

Vi får også nye målestasjoner for luftkvalitet. Det som blir målt, blir gjort. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. I Grunnlovens paragraf 112 står det at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand» av hensyn til folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Når det gjelder målsetninger for luftforurensningen i bybudsjettene har de i denne perioden handlet om rullering av beredskapsplaner framfor å måle etter den faktiske luftforurensningen. Det er endret på i dette budsjettet, som har som mål at luftforurensingen skal være innenfor lovens rammer. I 2018 skal luftforurensningen være innenfor de nye, strengere grensene som Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet anbefaler. For det kan virke som om grenseverdiene for svevestøv er noe generøse. Oppfyller kommunene det, er luftforurensningen i Bergen under helseskadelige nivåer.

Dette er viktig. For i går kunne vi lese i VG at «Luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.»

Vi vet at veitrafikk er den viktigste kilden til luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Ifølge siste årsmelding for luftkvalitet finnes det det ca 22 000 gamle vedovner i kommunen, og disse slipper ut ca 304 tonn svevestøv årlig. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming.

Landstrøm er også et viktig byluft-tiltak. I budsjettet for 2015 er det lagt inn midler til et andre tilkoblingspunkt, i tillegg til det som settes i stand i disse dager. Bergen skal dessuten differensiere havneavgiftene, noe som vil gi rederiene en god grunn til å velge miljøvennlig teknologi. Dette budsjettet slår fast at det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Vi vil fremdeles støtte energisektoren, som er så viktig for vår region og vårt land. Men oljebransjen er en solnedgangsnæring, og en klima- og energiomstilling er allerede i gang. Vestlandet har flotte kompetansemiljøer som kan bidra til denne omstillingen, og kommunen vil gi sitt bidrag.

Jeg vil takke Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre for godt samarbeid i prosessen frem mot dette budsjettet. I de siste månedene har vi fått trukket et stramt budsjett i en grønnere og varmere retning. Det er Byluftlisten fornøyd med.

(Sak 297/2014 – budsjett for 2015)

Grønnere og varmere retning på et stramt budsjett

Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Krf og Venstre, la idag fram Bergen kommunes budsjett for 2015 sammen med Høyre og FrP. Her kan du lese Ole Hallvard Dyrbekks (Byluftlistens budsjettforhandler) kommentarer til budsjettet. Hele pressekonferansen kan du se på NRK Hordalands nettsider.

Byluftlisten er glad for at dette budsjettet har fått inn flere gode miljøtiltak.

Vi får nå inn midler til framkommelighet for syklister og trygg sykkelparkering i Bergen sentrum. De store midlene på sykkel går gjennom Bergensprogrammet, men i en tid hvor sykkelandelen går ned, er Byluftlisten glad for at syklistenes framkommelighet får en økt støtte over bybudsjettet.

Det som blir målt, blir gjort. Og nå må vi få gjort noe med luftforurensningen i byen. Loddefjord hadde ifjor helseskadelig luft. Derfor mener Byluftlisten at innbyggerne i Loddefjord nå fortjener mer informasjon om sitt lokalmiljø, fordi det påvirker folkehelsen. Og det får de nå, med en ny aktiv målestasjon i Loddefjord i budsjettet. Det samme får Åsane.

Det snakkes mye om vegtrafikk i forbindelse med luftforurensning. Men vedfyring gir også store utslipp av svevestøv. Byluftlisten er glad for at det er lagt inn 2 millioner kroner til en ny panteordning for røykfri oppvarming, som vil være mer effektiv enn den gamle orndingen som ble fjernet i 2011.

Landstrøm er et viktig tiltak for å redusere utslipp fra havna. Bergen får i disse dager sitt første tilkoblingspunkt for strøm til skip i havn, og ved første anledning – budsjettet for 2015 – er det lagt inn midler til nok et tilkoblingspunkt. Det langsiktige målet er full elektrifisering av Bergen havn. Det vil merkes på byluften.

I tillegg til disse gode miljøtiltakene, kan jeg også nevne at støtten til HOG Energi [tidl. Hordaland olje og gass] nå vris bort fra fossil, og utelukkende til fornybar energi. Et tomt klimafond, vil også få midler.

Samlet sett, har Sentrumsalliansen, med Byluftlisten, Venstre og Krf, trukket et stramt budsjett med begrenset handlingsrom, i en grønnere og varmere retning. Det er vi i Byluftlisten fornøyde med.

Takk.

Sats på elektrisk sjøtransport

Ordfører,

Jeg vil gi honnør til representanten Kjærland for et godt innlegg, og flere som fulgte etter. De gjør at jeg kan forkorte mitt innlegg.

Klimaplan for Hordaland er en plan med mange gode tanker. Særlig vil jeg trekke fram strategiene for sjøtransport der planen slår fast at landstrøm skal etableres i Bergen sentrum innen 2020. Videre sier den at sjøfarten skal bli den mest bærekraftige i verden innen 2020. Det er veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt noe litt mer konkret.

Men planen mangler ett viktig aspekt. Næringslivet i Hordaland i dag er veldig avhengig av olje og gass, og så lenge vi har denne avhengigheten vil det være vanskelig å få ned utslippene. Skal vi klare å utvikle ny, klimavennlig teknologi og nærme oss et lavutslippssamfunn, må vi tjene pengene våre på andre ting enn fossil energi. Hordaland fylkeskommune bør ha en strategi for hvordan vi skal få det til. Og vi må være forberedt på mer aktiv klimapolitikk i andre deler i verden. Som vi sier i merknad 2, «Hordaland Fylkeskommune [bør] derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.»

La meg også fremheve merknad nr. 4. For sjøfart er en viktig næring i Hordaland, som allerede har utviklet ny, miljøvennlig teknologi. La meg særlig nevne Norleds løsning for batteriferge på E39 over Sognefjorden. Den fergen blir en Tesla til sjøs. Byluftlisten mener derfor det er en viktig næring å satse på og støtte teknologiutviklingen. Det vil redusere klimagassutslippene og gi bedre byluft. Men det vil ikke minst også skape nye verdier og arbeidsplasser til når oljeindustrien rir inn i solnedgangen. Her har fylkeskommunen en viktig rolle som etterspørrer av kollektiv sjøtransport.

Takk.

(Sak 112/2014: Høring om Hordalands klimaplan)

Byluftlistens merknader:

1. Hordaland bør prioritere klimatiltak som gir både lokal og global gevinst, f.eks. tiltak som reduserer lokale og globale utslipp fra veitrafikk og havn.

2. Hordaland bør ikke utelukkende søke å redusere klimagassutslipp skapt innenfor fylket, men også utslipp fra fossile brensler (olje og gass) produsert i fylket men brent og sluppet ut i atmosfæren i andre land.

3. Hordaland bør redusere sin avhengighet av næringer som produserer fossile brensler og dermed bidrar sterkt til å skape klimaendringer. Frem mot neste revidering av klimaplanen bør Hordaland Fylkeskommune derfor vurdere en strategi for å tilpasse den regionale økonomien til en situasjon med redusert etterspørsel i verden etter fossile brensler.

4. Norge er et maritimt land og Hordaland er et maritimt fylke. Bergen bystyre fremhever mulighetene som finnes for næringsutvikling i utslippsfri skipsfart, f.eks. i form av batteriferger. Her kan fylkeskommunen spille en rolle både ved å støtte næringsutvikling og ved å ta i bruk og etterspørre nullutslippsteknologi til ferger og hurtigbåter. Fylkeskommunen bør så langt det er mulig kreve nullutslipp fra ferger og hurtigbåter ved utlysning av anbud.

5. Utslipp fra skip i havn er unødvendige utslipp med dagens teknologi. Utvikling av havner i fylket sees allerede i sammenheng og her spiller fylkeskommunen en viktig rolle. Fylkeskommunen bør være en pådriver for å få etablert landstrøm i Bergen indre havn.

Byluftlistens innspill om fremtidig godshavn

Utslipp fra bulkbåten UBC Cork i oktober 2013. Bildet er hentet fra BT TV.

Byluftlisten har akkurat sendt inn en høringsuttalelse til Hordaland Fylkeskommune om hva som bør vektlegges når ny godshavn skal utredes. Byluftlisten har programfestet at havnen bør ligge utenfor giftlokkområder, og har arbeidet for landstrøm for skip i Bergen havn.

“Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet” – Høyring av revidert planprogram frå Byluftlisten

Vi viser til høyringsforslag til revidert planprogram for “Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet” med høyringsfrist 23. desember. I det følgjande er Byluftlisten sine innspel til planprogrammet.

Byluftlisten er ei lokal valliste som vart skipa i 2010 og har vore representert i bystyret i Bergen sidan 2011.

• Planen generelt

Utslepp til luft frå aktivitet i hamna er ei viktig årsak til redusert luftkvalitet i Bergensområdet. For å lukkast med å regulere utsleppa og byggje ein infrastruktur som kan svare på desse utfordringane er det viktig med langsiktig planlegging. Vi meiner difor det er positivt at det vert utarbeida ein framtidig plan for hamnelokalisering i området.

 

For å redusere utsleppa frå hamna er landstraum eit potensielt tiltak. Dette har lenge vore under planlegging til hamna i Bergen, men er framleis ikkje realisert. Dagens planar omfattar kun eit mindre pilotanlegg. For å kunne realisere eit større anlegg vil det komme store utgifter til utbygging av infrastruktur. Ei avklaring om framtidig lokalisering av godshamna vil gjere det mogleg å vurdere det framtidige behovet og potensialet for landstraum. Dersom ein vel lokalisering av godshamna utanfor Bergen sentrum vil det frigjere gode tomter for bustader og arbeidsplassar. Det frigjorte arealet vil opne for fortetting og mindre  transport, som igjen vil kunne vere postitivt for bylufta. For å kunne starte arbeidet med å vurdere bruk av desse områda vil det vere viktig å få avklart lokaliseringa av hamna. Ein tydeleg prosess som fører til ei snarleg avklaring på lokaliseringsspørsmålet er difor ønskjeleg.

 

• Konsekvensutgreiing

For Byluftlisten er det viktigaste temaet korleis dei ulike alternativa vil påverke luftkvaliteten i byen. Det kjem an på fleire spørsmål, som alle bør utgreiast som del av konsekvensutgreiinga.

• Vare- og godsstruktur er nemnt som utgreiingstema og vil vere veldig viktig for å vurdere i kva grad flytting av hamn vil føre til meir eller mindre godstransport på veg i byen. Her må ein nytte eit realistisk bilete av vegnettet i framtida. Det er viktig at ei slik utgreiing er detaljert nok til å vurdere trafikkvekst eller -reduksjon i dei delane av byen som har utfordringar med luftkvaliteten.
• Forureining til luft er også nemnt som tema. Her er det viktig at utslepp til luft frå skip som ligg til hamn er inkludert i analysen. Vidare vil det vere viktig å samle data om utslepp frå person- og godstrafikk til og frå dei ulike lokaliseringsalternativa. Her gjeld som i punktet over, at kjeldene må vere detaljert nok skildra til å kunne gje eit bilete av venta endring i luftkvalitet i utsette delar av byen.
• Topografi påverkar graden av opphoping og spreiing av luftforurensning, og bør difor også vere ein faktor når alternativa skal samanliknast. Til dømes er tronge dalar særs sårbare for inversjon midtvinters.
• Å flytte delar eller heile hamneaktiviteten ut av dei indre delane av Bergen hamn vil frigjere tomteareal som kan nyttast til fortetting. Konsekvensutgreiinga bør gje eit estimat på kor store areal som vil kunne frigjerast og potensiell bruk av områda.
• Utsleppa frå skip i Bergen indre havn er i dag ei utfordring for luftkvaliteten i  byen og eit bidrag til helseskadeleg luft somme dagar. Dersom framtidig lokalisering av godshamna vil vere der ho er i dag, vil det vere naudsynt å byggje ut tilstrekkeleg infrastruktur til å forsyne skipa med landstraum. Kostnader og andre konsekvensar av eit fullskala landstraumanlegg bør difor vere del av konsekvensutgreiinga for alternativa som inkluderer indre Bergen havn.

 

På vegne av Byluftlisten,

Endre Tvinnereim

Gruppeleiar

Byluftlistens alternative budsjett: Landstrøm og mindre gjeld

Ordfører,

Byluftlisten følger opp fjorårets budsjett med en justering av byrådets forslag til budsjett for 2014. De nødvendige tiltakene for byluften koster i liten grad penger, men gjøres innenfor regulering av hva, hvor og hvordan en bygger i kommunen. Dessuten er Bergensprogrammet utenfor bybudsjett.

Byluftlistens budsjettforslag er kort, rimelig og målrettet. Største investering er 16,5 millioner kroner til landstrøm. Den nest største er 10 millioner kroner og går til Klima-, miljø- og energifondet, blant annet for røykfri oppvarming, altså oppvarming uten ved og olje. Ellers er det snakk om et begrenset antall rimelige, men målrettede tiltak.

Innkjøp av aktive målestasjoner er også en høyt prioritert investering, om enn ikke så dyr. Luftkvaliteten i Bergen er helseskadelig året rundt – det viser målingene av nitrogendioksid (NO2). Dersom Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets ekspertise skal lyttes til, har Bergen kommune også helseskadelige nivåer av svevestøv i årsgjennomsnitt, men dette måles altså knapt.

Foruten miljø- og byutviklingspolitikken, er det to ting som bekymrer Byluftlisten og som er viet stor plass i vårt budsjettforslag: Bergen kommunes gjeldsbyrde begynner å bli svært stor og skoleforfallet er omfattende. Byrådet legger opp til en økning i gjelden (17,5 mrd i 2017), som om få år er like stor som byens samlede budsjett (17,3 mrd for 2014). Vi foreslår derfor en justering i eiendomsskatten, sammen med Arbeiderpartiet og Venstre, den såkalte Rundholt-modellen. Vi gjeninnfører eiendomsskatt på private boliger, med et romslig bunnfradrag, samtidig som vi reduserer skatten på næringseiendom til samme sats.  Disse inntektene skal i all hovedsak, ca. ¾, brukes til å dempe de nye låneopptakene og til å finansiere nødvendige investeringer i Bergensskolens bygningsmasse. Vi har gode tider i Bergen og Norge i dag. I gode tider skal man betale ned gjeld, ikke legge seg opp ny gjeld.

Representanten Woldseth sa i sitt innlegg at det letteste som fins er å skrive ut nye skatter. Men det er feil. Det er nemlig er en ting som er enda lettere, det er å ta opp nye lån. Her velger flertallspartiene minste motstands vei.  Vårt forslag, derimot, reduserer gjelden og begynner å betale for skoleforfallet.

(Sak 282/2013: Byrådets forslag til budsjett 2014 og Økonomiplan 2014-2017)

Spørsmål om kommunens mulighet til å kontrollere og begrense utslipp fra Bergen havn

Svar på muntlig spørsmål nr.25 i KFIN 161013 fra repr. Endre M. Tvinnereim (BY) vedr kommunens mulighet til å kontrollere og begrense utslipp fra Bergen havn.

Foto: Per Lindberg, Bergens Tidende

Spørsmål:

1. Hvem har myndighet til å begrense tilgang til Bergen havn? Vi tenker da konkret på
de skipene som forurenser mest, og særlig når værforholdene gjør at luften ikke er i
bevegelse, slik som på søndag (inversjon).

2. Hvem kontrollerer utslippene fra havnen? I denne saken var det henvendelser fra
publikum som fikk havneinspektøren til å handle, og tilsynelatende ikke egen overvåkning av
utslippssituasjonen.

3. Har havnevesenet (eller Bergen kommune) myndighet til å kreve at skip reduserer
utslippene sine, slik havneinspektøren forsøkte, ved behov?

Svar til spørsmål 1:

Forurensning fra det enkelte fartøy/skip, er regulert i skipssikkerhetsloven og havneloven, jf.
forurensingsloven § 5 andre ledd. (Forurensning fra sammenhengende havn vurderes samlet
etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 7-4.)

Kommunen har myndighet som havnemyndighet havne- og farvannsloven (hfl) § 9, hvis ikke
i annet er fastsatt med hjemmel i loven. Kommunen har delegert sin myndighet til Bergen og
Omland Havnevesen (BOH) iht. hfl § 10 og kommuneloven kapittel 5.

BOH har som havnemyndighet en plikt til å ta imot fartøy med lovlig ærend, jf. hfl § 39 første
ledd. Plikten følger også av internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg å følge.

Fartøyet må gis adgang til å anløpe vedkommende havneinnretning og benytte
havneinnretningen, typisk ved å legge til kai, laste og losse, få forsyninger ombord, benytte
tilgang til vann og landstrøm osv., på samme måte som andre fartøyer og i samsvar med den
utrustning havnen har og de ytelser den kan tilby, jf. omtale i Havne- og farvannsloven med
kommentarer av Brynjar Østgård.

Det følger av hfl § 39 første ledd, andre punktum, at BOH kan begrense adgangen til å anløpe
havn bl.a. av hensyn til miljø. Med «miljø» siktes det i utgangspunktet til de mer akutte
miljøtrusler, typisk fare for oljeutslipp, strålingsfare mv., jf. Ot.prp. nr. 75 (2007-2008). Det er
lagt til grunn at den alminnelige og lovlige miljøbelastning som skipsfarten representerer,
ikke kan begrunne avvisning av fartøy, jf. B. Østgård.

Svar til spørsmål 2:

Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet. Det er kommunen som skal
overvåke luftforurensning ved havnen og som har ansvar for at det foretas målinger, jf.
forurensingsforskriften § 7-4. Kommunen kan pålegge anleggseiere som bidrar vesentlig (20
% eller mer) til forurensning å iverksette tiltak og dekke en forholdsmessig kostnad som følge
av dette.

Det er imidlertid anleggseier selv som avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes.
Kommunen kan ilegge tvangsmulkt til staten dersom anleggseier ikke etterkommer pålegg.,
jf. forurensingsloven § 73 første ledd, jf. forskrift 2003-12-05 nr. 1909.

I tillegg har BOH, som anleggseier av havnen, et selvstendig ansvar for å påse virksomheten
ikke bidrar vesentlig til at grenseverdier og målsettingsverdier for luftkvalitet overskrides,
medvirke ved måleberegninger og tiltaksutredninger, samt iverksette nødvendige tiltak for å
overholde grenseverdier jf. forurensingsforskriften § 7-3.

Svar til spørsmål 3:

Dersom havneanlegget BOH drifter, bidrar vesentlig (20 % eller mer) til overskridelsen av
grenseverdier eller målsettingsverdier for luftkvalitet i et område, har BOH en selvstendig
plikt og adgang til å iverksette nødvendige tiltak med hjemmel i forurensningsforskriften § 7-
3 første eller andre ledd, så lenge dette ikke gjøres på en måte som er i strid med plikter etter
hfl § 39. Dersom fartøy er avhengig av strøm for å drifte nødvendige funksjoner, laste og
losse mv., må alternativ energikilde være tilgjengelig for å ivareta dette.

Svar på spørsmål om landstrøm

Byluftlisten har mottatt svar på skriftlig spørsmål om landstrøm i Bergen havn. Svaret er tilgjengelig her: http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak/2013/SPM/KMBY/10009/SV-2013175147.pdf

Ti bud for bedre byluft

1. Bystyret erkjenner at ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet i Bergen.
2. Bystyret anmoder politiet om å innføre sambruksfelt i Fjøsangerveien mellom Danmarks plass og Nordåsvannet så snart som mulig.
3. Bystyret ber Hordaland fylkeskommune om å utelukke dieselbusser, og på sikt busser som går på fossilt brennstoff, fra alle fremtidige anbud for kollektivtrafikk som skal betjene Bergen.
4. Bystyret oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å øke satsningen på utslippsfrie busser, ved for eksempel å utvide trolleybussnettet til Fyllingsdalen og Sædalen, og ved å utrede bruk av elektriske busser.
5. Bystyret ønsker å fase ut bruk av ved- og oljefyring i Bergensdalen, Loddefjord, Arna, Åsane sentrum og andre områder utsatt for høy lokal luftforurensning. Nye reguleringsplaner i slike områder skal kun tillate røykfrie oppvarmingskilder.
6. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som lavutslippssoner fra 2020. Dette betyr at kun personbiler med utslipp lavere enn 60 mg NOx/km skal kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
7. Bystyret setter som målsetning at sentrumsområder i Bergen kommune skal etableres som eksosfrie fra 2025. Kun utslippsfrie kjøretøyer skal normalt kunne kjøre inn i sentrumsområdene.
8. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om miljødifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
9. Bystyret ber byrådet om å fremme en sak om tidsdifferensiering av satsene i bomringen i Bergen.
10. Bystyret ber om at statlige og regionale myndigheter prioriterer E39 utenom Bergensdalen øverst blant fremtidige veiprosjekter i kommunen

(Merknader fremmet i sak 113/2012 – Årsrapport om luftkvalitet i Bergen 2012)

Muntlig spørsmål om elektrifisering av havn

Tidligere i år har vi her i bystyret vedtatt landstrøm på Dokken, og byrådet har jobbet siden april i fjor med et prosjekt for å elektrifisere den delen av havnen. Byrådet har også vært i forhandlinger med rederiet Hurtigruten for å få på plass en løsning med elektrifisering. I mai kom dessuten den internasjonale maritime organisasjon, IMO, med en internasjonal standard for landstrøm.

Spørsmål:

Hva er status for elektrifisering av havn? Har forhandlingene med Hurtigruten konkludert, og er det signert kontrakt?