Stikkordarkiv: elbil

Presentasjon av Byluftlistens alternative budsjett

Ordfører,
Mye av det Byluftlisten vil ha er budsjettnøytralt, altså det handler om reguleringer heller enn inntekter og utgifter. Vi snakker her om å regulere trafikk, skape tettere og mer urbane bydeler med mindre behov for transport, eller følge forurensningsloven.
Men vi har noen forslag som koster penger, til sammen opp mot 65m i vårt alternative budsjett. Det er tallet vi bruker, selv om vi ikke mener at kommunen skal betale alt.
Vi baserer oss på byrådets forslag som ligger i bordet og justerer det.
Vi legger til 1.1 promille-poeng til forslaget til byrådets eiendomsskatt på næringseiendom, det dekker både drift og investeringer. Pluss at vi støtter to av MDGs forslag om videokonferanser og piggdekkavgift, som kommer inn på plussiden.
Dessuten handler mye om bruk av midler fra andre kilder, for eksempel Bergensprogrammet og Transnova, så vi legger antagelig opp til langt høyere inntekter enn vi egentlig trenger.
La meg fremheve fem poster:
Ladepunkter for elbil (linje 10).
På forrige møte vedtok vi en uttalelse til KVUen ”Kjuagutt og stril- mindre bil.” Her var det et viktig poeng at vi må ha flere kjøretøyer med nullutslipp. Vi har en del ladepunkter på private og offentlige parkeringsplasser. Men vi trenger det også i boligstrøkene, og det er det vi foreslår her. Vi vil også ha flere hurtigladere i forbindelse med drosjeholdeplasser.
Til sammen 1,8 mill., Transnova vil betale 100% av det hurtigladerne koster.
Landstrøm (linje 13)
Vi har lagt inn en investering i landstrøm med 50 Hz til Dokken, først og fremst til Hurtigruten og Fjord Line, altså den nye danskebåten.
Vi regner ikke med å dekke hele havnen med en gang, ikke alle frekvenser, men har et helt realistisk og godt utredet tiltak. Vi har budsjettert med 20 mill., mye vil kunne dekkes av staten ved Transnova, av fylket, av rederiene som kan få hjelp av NOx-fondet. Jeg vet det er bred støtte for landstrøm i denne sal, så jeg ser frem til å jobbe videre med dette i 2012.
Sykkelveikontor (linje 19):
Kommunens egen oppfølging av sykkelplan for 2010-13, anbefaler 11 årsverk til å arbeide med infrastruktur.
Vi tror det er realistisk å besette 5 stillinger i 2012, 9 stillinger over perioden frem til 2015. I tillegg til 2 i Vegvesenet.
Bergensprogrammet skal dekke dette. Der er det ledige ubrukte midler. Det største problemet akkurat nå er ikke manglende penger. Problemet er nettopp at vi har midler som vi ikke får brukt på en fornuftig måte fordi vi sparer på planarbeidet.
Jeg kommer tilbake til dette i miljø- og byutviklingsdebatten.
Nye målestasjoner for luftkvalitet (linje 21). Investering: 750.000, og drift 540.000.
Vi vil ha nye målestasjoner i Rådalskrysset, Åsane sentrum, Arna, Fyllingsdalen, Laksevåg.
2 av dem bør settes opp i i 2012.
Antagelig minst en av disse i Fana – vi har i det siste lest urovekkende meldinger om dårlig luftkvalitet i Fanaposten.
Oslo har 11 aktive målestasjoner – Bergen har 2. Dette er et billig tiltak som vi skylder innbyggerne i det som tidvis er Europas mest forurensede by.
Klima-, miljø- og energifond (klima- og energihandlingsplan 2007). (linje 16)
Det vi ser for oss her er at deler av fondet bør brukes til røykfri oppvarming og etterisolering i private bygg. Og her har vi lånt en ide fra det føderale miljøverndepartementet i USA. Modellen vi vil ha er da at fondet gir rentefrie lån til røykfri oppvarming og etterisolering i private bygg. Dette lånet betales da over tid tilbake over kommunale avgifter. Da unngår vi det kjente problemet at huseiere unngår å iverksette lønnsomme effektiviseringstiltak fordi de kanskje skal flytte om noen få år.
Et slikt fond ville også kunne reddet Sollien barnehage, som skulle hatt passivhusstandard og oppfylt den klimaplanen som ble vedtatt i denne sal i fjor: «Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden.». Vi leser i dag i BT at byrådet har ”skrotet” denne barnehagen, og at vi skal få en ekstra billig, konvensjonell barnehage i stedet.


Ordfører, som sagt, inntektene er nok en god del høyere enn det vi egentlig trenger. Overskuddet ser vi for oss kan brukes til økning av disposisjonsfondet eller klima- energi- og miljøfondet; til flere ladepunkter for elbil; eller til å betale ned på kommunens gjeld. Konklusjon: God byluft er ikke en stor budsjettmessig utfordring. Det som kreves er konsentrasjon og vilje til å prioritere.
Takk.

Reklamer