Luftkvalitet: Tiltak trengs, også tidsdifferensierte bompenger (innlegg 1)

Ordfører,

Det er med stor glede at vi i Byluftlisten har lest protokollene fra komiteene i denne saken. Der finnes en god innstilling med forslag og flertallsmerknader knyttet til havn, veitrafikk, røykfri oppvarming og nye målestasjoner for luftkvalitet. Og Byluftlisten har ikke fremmet noen av disse forslagene eller merknadene. For oss er det en stor og viktig seier.

Dessverre gjentar representanten Mæhle det feilaktige i at tidsdifferensiering ikke betyr at forurenser betaler. Men som jeg sa tidligere i dag, Hvis vi vil at forurenser skal betale, er det derfor nettopp i rushet at det skal betales mest. Og tilsvarende mindre utenfor rushet.

For kø i seg selv er noe som skaper luftforurensning. Lastebiler som stamper i kø slipper ut ekstra mye svevestøv. Start og stopp betyr økt forurensning, og dessuten mye tapt tid, stress og høy puls.

Men tilbake til luftkvalitetsrapporten. Selve rapporten er fremdeles særdeles problematisk. La oss ta s. 3. Der står det, sitat: «dataene har vist at episoder med høy luftforurensning ikke har medført registrerbar økt akutt sykelighet i form av flere konsultasjoner/ sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken, eller økt uttak av medisiner for akutte/kroniske lungesykdommer.»

Disse påstandene er ikke basert på fagfellevurdert publisert forskning. Det er ikke nok til å si at folk ikke ble sykere ved høyrere forurensningsnivåer. Besøk hos fastlege er ikke egnet til å måle dette. De akutte effektene på lunger og bihuler utløser kanskje ikke en konsultasjon, men folk er kanskje lenger borte fra jobb/skole og barnehage, kan ikke ha gym, kan ikke være ute.

Det er mye som påvirker folks helse som ikke gjenspeiles direkte i fastlegebesøk. Det bør ikke bagatelliseres for det. Etaten kan si at de ikke har registrert høyrere sykelighet gjennom tilgjengelige måleredskaper, men vi vil hevde at måleredskapene ikke er gode nok til å registrere høyrere sykelighet.

Dessuten har forfatterne glemt det som har med hjerte og karsykdommer å gjøre. Arrytmier, slag og infarkt. Det er vanskelig å måle, men de fleste forskere mener at akutt høyere nivå av luftforurensning også påvirker slik sykelighet og dødelighet.

Du kan si det sånn: Hadde luftforurensning vært et legemiddel som skulle prøves ut på folk hadde det ikke blitt godkjent.

Når en ser på fargekartene i rapporten er det også viktig å tenke på hvor mange det egentlig gjelder. Forekomsten av astma blant personer under 20 år er opptil 20% (!), forekomsten hos de over 20 ca 10%. Allergi er det veldig mange som har, KOLS – ca 7% av Hordalands befolkning over 40 år. Vi har ikke tall på hvor mange som har hatt hjerteinfarkt, hjertearrytmi, hjertesvikt, hjerneslag, lungefibrose osv, men det er mange. Det betyr at vi aksepterer at i 551 timer i året opptil 20 % av barna på Danmarksplass kan helseeffekter av å være ute. I hele 212 timer bør de samme barna være inne. Og dette er, ALLTID, dagtidstimer. Synes vi det er greit?

Og til slutt, på side 29 står det også at «Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnittseksponering for NO2». Med andre ord, all grunn til forsiktighet!!

Derfor trenger vi tiltak så fort som mulig, sammen med bedre målinger.

Takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s