Hva er god fortetting? Muntlig spørsmål i bystyret, med svar fra byråd Rygg

Bergen kommune har nettopp vunnet Statens bymiljøpris på grunn av fortetting langs Bybanen. Bybanens positive effekter på byutviklingen kan ikke understrekes nok, og alle bergensere bør glede seg over denne nødvendige transformasjonen av byen. Byluftlistens støtter den overordnede ideen om at Bergen kommune må fortettes for å løse dagens miljø- og klimaproblemer, samt for å være i stand til å møte den ventede befolkningsveksten. På samme tid er det ønskelig å skape gode byrom som gjør det attraktivt for alle å bo sentralt og tett, også for småbarnsfamilier.

Kommunen har iverksatt flere gode fortettingsprosjekter. Samtidig legger byrådet opp til bilbasert fortetting i en rekke utbyggingssaker. I tillegg vil veiprosjektene Hjellestadvegen og fergefri E39 trolig ha en byspredningseffekt som delvis motvirker byrådets egen fortettingspolitikk. Fortettingsbegrepet brukes på mange forskjellige måter, og byrådets politikk er heller ikke entydig.
Hvilke konkrete elementer mener byrådet inngår i en god fortettingspolitikk? Hvilke konkrete elementer vil motvirke en god fortetting?

(Sak 129-2013: Muntlige spørsmål til byrådet)

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:»Calibri»,»sans-serif»;}

Svar fra byråd Filip Rygg

Bergen kommunes byutviklingspolitikk er beskrevet blant annet i kommuneplanens arealdel.

Et stort antall dokumenter gir føringer for hvilke forventninger regionale og statlige etater har til byens utvikling. Jeg vil også vise til Bergen kommunes søknad til Bymiljøprisen og juryens begrunnelse for at Bergen ble tildelt prisen for 2013. Her understeker juryen blant annet betydningen av en helhetlig og tydelig fortettingsstrategi, og det vektlegges at fortettingsprosjektene må fungere godt som møteplasser med hensyn til det sosiale livet i nærområdet.

St.prp. 75 (2004-2005) om Bergensprogrammet representerte sammen med kommuneplanen i 2007 et trendbrudd i Bergens byutvikling. Den tette koblingen mellom transportpolitikken og arealpolitikken danner grunnlaget for tildeling av Bymiljøprisen til Bergen. I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Det er derfor prisverdig at den langsiktige transportplanleggingen har fått gjennomslag i kommuneplanens arealdel, og at bybanen er tatt i bruk som verktøy og organiserende prinsipp for den videre urbaniseringen av Bergensdalen. Med bybanen som lineær struktur innenfor et tydelig avgrenset landskap, blir det mulig å lokalisere byvekst, fortetting og boligbygging ved stoppestedene.»

KPA 2007 hadde som mål at 60 % av boligbyggingen skulle skje som fortetting, mens KPA 2010 har som mål at 80 % av boligbyggingen skal skje som fortetting. En god fortettingspolitikk består av mange elementer og utgjør en viktig del av byens mål og strategier for byutvikling. I saksutredningen for bystyret 17. oktober 2011 om kommuneplanens arealdel, er hovedstrategiene for byutvikling oppsummert på følgende måte:

«Kommuneplanens arealdel forutsetter økt fortetting og fornyelse innenfor eksisterende byggesone, kombinert med sterkere satsing på kollektivtransport, gang og sykkelveger og videre utbygging av ringvegsystemet. De prioriterte fortettingsområdene omfatter det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og områdene rundt bybanestoppene. Videre legges det til rette for ny utvikling og omforming i en rekke næringsområder som i dag er for lavt utnyttet.»

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser viser at det kan ventes 75 000 flere innbyggere i Bergen om 30 år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 %. Denne veksten vil kreve 40 000 nye arbeidsplasser og 30 000 – 40 000 nye boliger, i snitt 1200- 1400 boliger pr år. Med denne høye veksten og med så stor vekt på fortetting, bli en stor og viktig oppgave å ta vare på de historiske tradisjonene og byens identitet.

Det er nødvendig innenfor byutviklingen å skille mellom et lokalt transportsystem (Bybanen) og E39 som skal betjene transportbehovet i hele landsdelen. Ny gang- og sykkelveg og bedre vegstandard på Hjellestadvegen fører ikke nødvendigvis til økt privatbilisme. Det viktigste er et godt matebussystem til Bybanen i Birkelandskrysset, og ved utbygging av B51 på Ådland blir det svært viktig med løsninger som fremmer både lav energibruk i boligene og miljøvennlig transport til og fra boligene (sykkel, gange og kollektiv). Avstanden til nærmeste bybanestopp er ikke mer enn én kilometer, og til lokalsenteret Blomsterdalen enda kortere.

Filip Rygg

Byråd for byutvikling, klima og miljø

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s