Skriftlig spørsmål til byrådet om ansatte som jobber med planlegging av sykkelvei i Bergen

Stilt i komite for miljø og byutvikling, 9. februar 2012

Endre Tvinnereim, Byluftlisten, 02.02.2012

I 2011 ble bare litt over halvparten av midler avsatt i Bergensprogrammet til sykkelvei brukt. En viktig begrensende faktor ser ut til å være at planleggingskapasiteten for bygging av sykkelveier i Bergen kommune er for lav. Kommunen klarer ikke bruke midlene som er satt av til dette formålet.

Da den nye bompengepakken ble foreslått 31. januar 2012, kom det frem at byrådet ønsket å sette av 1.239 millioner kroner til sykkelveier, kollektiv, miljøtiltak og trafikksikkerhet i 2012-17 og ytterligere 1.666 millioner i 2018-25. Dette er snakk om store investeringer og det fordrer en god planleggingskapasitet.

Det hadde derfor vært nyttig å få en oversikt, f.eks. i  tabellformat, over hvilke ansatte som per i dag arbeider med å planlegge utbygging av sykkelvei i Bergen kommune, inkludert reguleringsplaner, og hvor mange årsverk som er avsatt totalt til dette formålet.

 

Spørsmål: Hvem arbeider pr. dags dato med planlegging av sykkelveier i Bergen (navn)? Hvor stor del av hver stilling er avsatt til planlegging av sykkelveier innenfor Bergen kommune (i motsetning til andre oppgaver eller planlegging for andre kommuner)? I hvilke stillinger og i hvilke organisasjoner sitter disse personene?

1 tanke om “Skriftlig spørsmål til byrådet om ansatte som jobber med planlegging av sykkelvei i Bergen

  1. Byluftlisten

    Svar fra byråden (Filip Rygg)

    [Obs. skrivefeil som sammenslåing av ord og lignende kan oppstå i overgangen mellom forskjellige formater. Byluftlisten]

    For å forstå hvordan planlegging og utbygging av gang-/sykkelvegnettet og andre tiltak i Bergensprogrammet gjennomføres, er det viktig å kjenne premissene bak programmet, og hvordan det er organisert. I tillegg skal nevnes at infrastrukturen i Bergensprogrammet er i
    hovedsak finansiert gjennom følgende budsjettposter;
    * Fylkesvegmidler
    * Bompenger
    * Kommunal emidler.
    Planleggingsmidlene innenfor Bergensprogrammet tas fra den samme totale rammen som og finansierer infrastruktur, herunder gang- og sykkelveger.
    Bergen kommune produserer som hovedregel ikke selv planer for gang-/sykkelveitiltakene i Bergensprogrammet. Dette skyldes at de fleste tiltakene hovedsakelig gjelder tiltak på/langs det fylkeskommunale vegnettet. Dette vegnettet ble i forbindelse med forvaltningsreformen utvidet ved at store deler av det som ført kaltes «øvrig» riksvegnett (riksveger utenom stamvegnettet) ble overført til fylket.
    Det kommunale vegnettet har ikke vært finansiert av Bergensprogrammet. Et unntak er prioriteringer i perioden 2004-2008 da Bergen kommune hadde ansvaret for forvaltning av
    vegnettet under forvaltningsforsøket. Tiltak på det kommunale vegnettet gjennomføres av Bergen kommune, for egne midler, men for helhetens skyld rapporteres også disse tiltakene i
    Bergensprogrammets årsmelding (egen tiltaksgruppe).

    Hordaland fylkeskommune eier fylkesvegnettet, og er tiltakshaver. I praksis overlater fylkeskommunen rollen som tiltakshaver til statens vegvesen, siden etatene har s.k. «felles vegadministrasjon». Statens vegvesen er således den som i hovedsak gjennomfører det faktiske planleggingsarbeidet (vegeier.)

    Bergen kommune er planmyndighet, og har ansvar for saksgangen etter at planforslag er oversendt for behandling. Gjennom Bergensprogrammets organisering samarbeider Bergen kommune aktivt med Statens vegvesen for å få et best mulig resultat. Kommunen har ikke fremdriftsansvaret for den praktiske planforberedelse/planarbeidet. Planarbeidet gjøres delvis
    av Statens vegvesen sine egne ressurser, dels av konsulenter. Kommunen er ikke kontraktspart der konsulenter innleies av
    vegvesenet for å forestå planfremstilling mv. Kommunen ser
    at det kan være krevende å styre konsulentene, i et opphetet marked. Særlig gjelder dette på fremdrift.

    Erfaringen hittil har ført til økt fokus på gjennomføring av gang- og sykkelvegprosjektene. Statens vegvesen har gjort organisatoriske grep for å styrke fremdrift i både plansakene og prosjekteringen.
    Etat for plan og geodata har ressurser avsatt til å behandle plansaker knyttet til konkrete prosjekter der gang-/sykkelveg er hovedtema i planen, og andre planer der gang-/sykkelveger
    inngår for eksempel:
    – Plan for kollektivfelt i Fyllingsdalen,
    – Bybaneplanene,
    – E39 i Åsane og i Rådal,
    – Områdeplaner for Mindemyren, Wergeland og Paradis, etc.
    Når det gjelder Sykkelhandlingsplanens antydning av behov for 11 stillinger i 4 år for å planlegge og gjennomføre tiltakene, kan byråden opplyse at i det tallet inngår den innsatsen
    som allerede er i sving, f.eks 8 personer i sykkelgruppen i Bergensprogrammet. På dette punkt har bystyret konkludert slik i bystyresak 12/11 om handlingsplanen:
    «Samarbeidspartene i Bergensprogrammet må tilpasse og prioritere ressursbruken i tråd med prioriteringene i Sykkelstrategi for Bergen(2010-2019)og Handlingsplan (2010- 2013)».
    Både kommunen og Statens vegvesen har nå styrket seg ytterligere på dette feltet.

    Byråden kan ikke se at planavklaring for tiltak ut over Bergensprogrammets egen portefølge, og som finansieres over statlige riksvegbudsjett som Vegdirektoratet er ansvarlig for, skal skje ved bruk av planmidler over Bergensprogrammets budsjett.

    Filip Rygg
    Byråd

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s